Nobelarrangementene 2009
Jeg var så heldig å få representere Leger mot atomvåpen under årets Nobelutdeling og –bankett. Dette sammen med en av IPNNWs ringrever og ildsjeler, Dr. Ira Helfand fra Massachusetts, USA. Han var blant prisvinnerne da IPPNW mottok Nobels fredspris i 1985, men hadde den gang ikke anledning til å delta under utdelingen i Oslo. Det var derfor en stor ære å ledsage ham under begivenhetene i 2009.
Foto: Obama og Lundestad. Tatt av Mari Jetlund
Sammen med et tusentall andre tilhørere overvar vi Nobelprisutdelingen i Oslo Rådhus. Først ut var Torbjørn Jagland, som i en god tale begrunnet tildelingen med bakgrunn i Alfred Nobels testamente. Man kan mene forskjellig om årets valg av fredsprisvinner, men mange er nok enig med meg i at Jaglands ”forsvarstale” var grundig og uangripelig.
Men herfra ble jeg nok noe skuffet over fortsettelsen. Barack Obamas 35 minutter lange tale inneholdt knapt to setninger om nedrustning, dette til tross for at Nobelkomiteen i sin begrunnelse for tildelingen vektla Obamas visjoner om og arbeid for en verden uten atomvåpen. I stedet ble vi presentert en tale om amerikanernes behov for beskyttelse og nødvendigheten av krig, elegant dandert med store ord om fred og menneskerettigheter. Og selv for skeptiske representanter for fredsbevegelsen var det skammelig lett å la seg rive med av kanskje verdens mest karismatiske taler og salens sitrende forventninger.
”En forelesning om krig og fred” var likevel vår konklusjon etterpå, og begge erkjente vi at den først og fremst var myntet på presidentens eget folk som et strategisk ledd i kampen om amerikanske velgere.
På kveldstid måtte tale være tale - nå skulle man hengi seg til storstilt eleganse og fornemt selskap under Nobelbanketten på Grand hotell. Og uavhengig av politisk overbevisning - det er ikke hver dag man får være blant de 250 gjestene som får spise femretters middag i speilsalen i selskap med verdens mektigste mann, kongefamilien og deler av Norges politiske ledelse. Jeg var ”starstruck“ og skrekkslagen! Men selvfølgelig også svært stolt av selv å kunne representere en tidligere fredsprisvinner.
Den nydelige maten var supplert med dyre viner og gode taler. Særlig nestleder i Nobelkomiteen, Kaci Kullman Five, holdt en ypperlig tale om forventningene knyttet til årets prisvinner og hvilke håp vi har for fremtiden – det hele med et morsomt, elegant og feministisk tilsnitt. Også Obama holdt en kort, uformell og humoristisk tale, og stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) takket for maten med å lære presidentparet å skåle (!) på norsk. Hele arrangementet var i det hele tatt både hyggeligere og langt løsere i snippen enn jeg hadde forventet. Det gjaldt ikke minst den tunge tradisjonen med livlig dans ut i de små timer.
Innen sømmelig tid smatt jeg fra festlighetene og ut i desembernatten – med stjerner i øynene og brusende blod i årene – ruset på dagens inntrykk og begivenheter. Jeg hadde riktignok ikke fått hilse på hedersgjesten, ei heller servert mine alvorsord om fred, nedrustning og miljøansvar. Men hva gjorde vel det når selveste landsmoder Gro hadde bifalt kjolen, Will Smith var foreviget på bilde og jeg hadde hatt Berge Furre til bords.
Av Mari Jetlund - 03.01.2010