Nyheter

Årsmøte 2026

Tue, 21 Apr 2026 08:58:26 GMT

Norske leger mot atomvåpens årsmøte avholdes lørdag 26. september i Oslo sentrum.

Her vil det være anledning til å diskutere og vedta saker og vedtektsendringer, og å bidra i utformingen av organisasjonen vår. Alle medlemmer som har betalt medlemskontingent for inneværende år og senest fire uker før møtet har stemmerett. Støttemedlemmer har forslags- og talerett.

Hold av datoen, og følg med på våre nettsider for mer informasjon.

Vi gleder oss!

1. mai: Paroler for nedrustning

Fri, 17 Apr 2026 09:38:11 GMT

Lurer du på hvilken parole du vil gå under på arbeidernes kampdag 1. mai? Her gir vi tips til nedrustningsparoler!

Her kan du få oversikt over 1.mai-arrangementer i hele landet!

Nå er det bare to uker til arbeidernes kampdag, og mange er gang med å planlegge toget de vil gå i. Vi i Norske leger mot atomvåpen ønsker å tipse om at parolen “Nei til atomvåpen – stans rustningsvanviddet” vil være et alternativ i toget i Oslo . Også i Gjøvik og Raufoss vil det være mulig å gå under parolen "Nei til opprusting - Ja til dialog og fredskultur." Vi oppfordrer så mange som mulig til å stelle seg bak parolene. Sammen står vi sterkere!

Norske leger mot atomvåpen ønsker alle en god kampdag!

Helsevesenet i ekstreme situasjoner

Wed, 15 Apr 2026 09:33:29 GMT

Onsdag 22. april inviterer vi, i samarbeid med Norsk medisinstudentforening, til arrangement om helsevesenet i ekstreme situasjoner for studenter i Tromsø.

Les mer og meld din interesse her innen søndag 19. april!

Helsevesenet må alltid være forberedt på de verste tenkelige scenarioene. Forebygging er den viktigste responsen når konsekvensene er ubegrensede. Som leger og helsearbeidere ser vi hva krig gjør med mennesker, familier og lokalsamfunn, og vi ser våre kollegaer i andre land stå på under ekstreme og sårbare situasjoner der beskyttelsen av helsevesenet svikter.

Onsdag 22. april kl. 16:30 går arrangementet av stabelen på FINT kafé og bar, Tromsø.

Vårt eget styremedlem, Nasradin Abdosh holder en innledning om atomvåpen, og Anne Cecilie Tvedten kommer og forteller om sine erfaringer med flyktninger i Hellas. Deretter inviterer vi disse til en panelsamtale ledet av Amalie Johansen-Isaksen, arrangementansvarlig for Norsk medisinstudentforening Tromsø.

Det blir servert pizza!

Vi gleder oss! Ses vi?

Markering mot atomvåpen 17. april

Tue, 14 Apr 2026 09:30:07 GMT

Fredag kveld, 17. april 2026, arrangerer Nei til Atomvåpen markering på Youngstorget. Vi står opp mot nye atomvåpen i Europa, for å stoppe atomvåpenkappløpet, og for å styrke nedrustningsarbeidet. Bli med!

Vi oppfordrer de som kan og vil til å bli med på en høyst aktuell markering førstkommende fredag. Her blir det anledning til å vise og se at vi er mange som står opp for nedrustning, samt høre appeller og bli bedre kjent med nedrustningsbevegelsen.

Markeringen starter kl. 18.30 på Youngstorget i Oslo, ved Fredsmonumentet til minne om atomvåpen-ofrene i Hiroshima og Nagasaki.

Meld din interesse, les mer om arrangementet, og få fortløpende oppdateringer her.

Nuclear Weapons Ban Monitor 2026

Fri, 10 Apr 2026 09:23:21 GMT

Hvert år lanserer Norsk Folkehjelp Nuclear Weapons Ban Monitor. Rapporten analyserer situasjonen for atomvåpen i verden og utviklingen i staters atomvåpenpolitikk. Vi trekker frem noen av årets nøkkelfunn.

Nuclear Weapons Ban Monitor er et forskningsprosjekt ledet av Norsk Folkehjelp, med bidrag fra en rekke eksterne institusjoner og eksperter. Rapporten gir en samlet oversikt over utviklingen i arbeidet for å avskaffe atomvåpen globalt, og trekker frem aktiviteter som fremmer eller hindrer fremgangen. Som målestokk bruker rapporten først og fremst FNs atomvåpenforbud (Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons, TPNW). Dette gjør den til et nyttig verktøy for å forstå hvor enkeltland står i nedrustningsarbeidet.

Vi følger med på rapportene fordi de gir en spesielt god oversikt over hvert lands arbeid for atomvåpenforbudet, og et detaljert innblikk i nedrustningspolitikk både globalt og nasjonalt. Du kan laste ned og lese hele rapporten her .

Begreper
For å gjøre rapporten lettere å lese, er det nyttig å ha oversikt over noen sentrale begreper:
En atomstat eller atommakt er et land som eier atomvåpen. I 2026 finnes det ni slike stater: Russland, USA, Kina, India, Pakistan, Israel, Nord-Korea, Frankrike, og Storbritannia.
En atomparaply er et løfte fra en atomstat om å bruke sine atomvåpen i forsvar av land som ikke eier atomvåpen under bestemte omstendigheter .
En paraplysta t er en stat som har fått et slikt løfte, og som “står under” atomparaplyen til en atomstat.

Paraplystater
Av de 197 statene som omfattes av rapporten, er det så få som 42 stater som fortsetter å aktivt støtte atomvåpen som del av sikkerhetspolitikken sin, og dermed setter hele verden i fare. De 42 landene består av de ni atomstatene i tillegg til 33 paraplystater. Blant paraplystatene er kun Belarus under Russlands atomparaply, mens de resterende 32 er tilknyttet USA.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har støtten til kjernefysisk opprustning økt blant paraplystater. Flere deltar nå mer aktivt i militære øvelser, og bidrar med økte økonomiske ressurser. Atomvåpen har igjen fått en større rolle i sikkerhetspolitikken.

Atomstater
Hver av de ni atomstatene har uttrykt støtte til kjernefysisk nedrustning. Likevel er det lite som tyder på at dette følges opp i praksis. Atommaktene besitter til sammen 12 187 kjernefysiske stridshoder, ifølge rapporten. 2025 var det niende året på rad med økning i antallet operative, militære stridshoder, en utvikling som forventes å fortsette.

I 2026 har Frankrike annonsert at de vil øke sitt atomvåpenarsenal for første gang siden 1992. Samtidig vil de slutte å offentliggjøre detaljerte tall, og har åpnet for at flere stater kan slutte seg til en fransk atomparaply. Norsk Folkehjelp viser til stor bekymring rundt utviklingen. Økt opprustning øker sjansene for eskalering, miskalkulasjoner og uhell.

FNs atomvåpenforbud
Heldigvis finnes det tydelige motkrefter til opprustningen. Ved årsskiftet 2025-2026 hadde 99 stater tilsluttet seg FNs atomvåpenforbud, og det er grunn til å tro at flere vil følge etter. At over halvparten av verdens stater er med på forbudet sender et sterkt signal og legger press på atomstatene. Ser man også på land som i praksis handler i tråd med forbudet, gjelder dette hele 152 stater, tilsvarende 77 prosent av verdens befolkning.

Landene som har sluttet seg til avtalen, bruker varierte og mange strategier for å implementere deres obligasjoner til å oppmuntre andre stater til å signere og ratifisere forbudet, og arbeider aktivt for å styrke normene mot atomvåpen.

Støtten til atomvåpenforbudet er sterk i alle verdensdeler, med kun ett tydelig unntak. Europa skiller seg ut med lav oppslutning. Totalt er det 44 land som motsetter seg FN-forbudet, hvorav 33 er europeiske.

Norge
Norge har ikke sluttet seg til atomvåpenforbudet, og regnes som en paraplystat under USAs atomparaply gjennom NATO. I øvelsen Steadfast Noon deltok Norge blant annet med kampfly. 14. mars 2025 fraktet norske F-35-fly et atomvåpen over Oslo i uvanlig lav høyde. Samtidig valgte Norge å ikke sende noen delegasjon til statspartsmøtet for atomvåpenforbudet i 2025, til tross for tidligere deltakelse. I mars 2026 åpnet norske myndigheter dessuten for samtaler om en mulig fransk atomparaply.

På den mer positive siden har Norge, i samarbeid med Brasil, tatt en ledende rolle i opprettelsen av GSTE (Group of Scientific and Technical Experts). Gruppen arbeider i FN med å identifisere tekniske utfordringer og mulige løsninger knyttet til verifisering av atomnedrustning.

Rapporten peker på flere anbefalinger for Norge:

Norge bør ta avstand fra all besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på egne vegne, og fullstendig redusere atomvåpens rolle i egen sikkerhetspolitikk.
Norge bør overholde sine eksisterende forpliktelser under Ikkespredningsavtalen og føre reelle forhandlinger om nedrustning.
Norge bør snarest slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Inntil staten er i stand til å gjøre dette bør Norge ønske forbudet velkomment som et verdifult komponent i den globale nedrustnings- og ikkespredningsarkitekturen, samarbeide med traktatens statsparter om praktiske skritt mot nedrustning, og delta på statspartsmøtene som observatør.

Som medlem i Leger mot atomvåpen er du med på å legge press på regjeringen om å jobbe for nettopp disse stegene mot kjernefysisk nedrustning!

Her kan du lese Ban Monitors stats-profil for Norge, eller søke opp andre land .

Konklusjon
Årets rapport tegner et sammensatt bilde. På den ene siden vokser støtten til atomvåpenforbudet, og et flertall av verdens land arbeider for nedrustning. På den andre siden fortsetter et lite antall stater å ruste opp, og utvider sine atomparaplyer. Denne utviklingen gir grunn til bekymring. Økt opprustning øker risikoen for både ulykker og eskalering, og setter ikkesprednings-normen under press.

Samtidig minner Nuclear Weapons Ban Monitor oss om noe viktig: Motstanden mot atomvåpen er i dag global og omfattende. Når et stort flertall av verdens land trekker i samme retning, utgjør det en reell politisk kraft.

Alle faktaene presentert i denne teksten er fra side 8-11, 69, og 97 i årets rapport. Om du ønsker å lese mer, kan rapporten lastes ned og leses i sin helhet her .

Leger i krig og krise - se hele konferansen nå!

Thu, 02 Apr 2026 09:17:45 GMT

Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.

Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.

Kort oppsummert

Programmet for dagen bidro til å løfte medisinsk praksis, beredskap og helseprofesjonens ansvar i situasjoner som krig, folkerettsbrudd og annen konflikt. Herunder ble bruk og testing av atomvåpen diskutert. Du kan nå se hele konferansen her .

Gjennom en innsiktsfull dag fikk vi diskutert:

- Legers ansvar og engasjement i kriser og krig

- Konsekvensene av atomprøvesprengninger

- Beredskap og motstandskraft

- Folkerett og praksis

Her er noen refleksjoner fra de ulike bolkene. Klikk på overskriftene for å se de på YouTube.

Jobbe under ekstreme forhold

Med utgangspunkt i erfaringene fra USAs angrep mot Hiroshima og Nagasaki i 1945 ble det beskrevet hvordan helsepersonell sto overfor en umulig oppgave da sykehus ble ødelagt og titusenvis av mennesker hadde alvorlige skader. Dokumentasjon og vitnesbyrd var essensielle for å avdekke ødeleggelsene og utvikle humanitærretten. Etter krigen ble kjernevåpen et psykologisk, politisk og militært anker; for å avskaffe dem må vi også bekjempe nuklearismen.

Erik Fosse delte sine erfaringer fra Gaza, der helsevesenet lider under samfunnskollaps. Moderne kriger rammer i økende grad sivil infrastruktur som sykehus, strømnett og vannforsyning, og begrenser tilgang til mat, medisin og drivstoff. Mangel på ressurser kan bli en større utfordring enn fysiske skader, og krig bryter stadig oftere internasjonal humanitærrett ved å angripe helsepersonell og fasiliteter.

Diagnostikk: ansvar og engasjement

Panelsamtalen løftet frem legers betydning i offentligheten. Helsepersonell sitter ofte på unik kunnskap om konsekvensene av krig og kriser, og kan bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om sikkerhet, risiko og forebygging.

Observasjon: konsekvensene av atomprøvesprengninger

Hinamoeura Morgant-Cross delte erfaringer fra Fransk Polynesia, hvor Frankrike gjennomførte atomprøvesprengninger i flere tiår uten å gi lokalbefolkningen god nok forståelse av situasjonen til å motsette seg prøvesprengningene. Hun beskrev hvordan sykdom, helsekonsekvenser, miljøskader og sosial belastning fortsatt preger lokalsamfunn og familier.

Forebygge: beredskap og motstandskraft

Representanter fra beredskapsmiljøer og humanitære organisasjoner diskuterte hva helsevesenets evne til å håndtere ekstreme scenarioer. Samtalen viste hvor viktig realistisk planlegging, øvelse, tillit og internasjonalt samarbeid er for å styrke motstandsdyktigheten.

Respons: praksis i krig

Khamis Elessi viste gjennom sine erfaringer fra Gaza hvordan helsepersonell arbeider i et samfunn i kollaps, med mangel på strøm, vann og medisinsk utstyr. Behandling og omsorg finner sted til tross for enorme belastninger på helsearbeidere og deres familier.

Behandling: folkerett og praksis

Bolken diskuterte hvordan internasjonale regler skal beskytte helseinstitusjoner, men ofte brytes i moderne konflikter. Systemene svikter, angrep på helsepersonell øker, og den internasjonale responsen er svak. Norge støtter internasjonal folkerett og arbeid for at slike regler etterleves, men vi ser et økende behov for håndhevelse av reglene. Derfor er nødvendigheten av å dokumentere overgrep viktigere enn før, for å holde aktører ansvarlige.

I beste fall: helse driver handling

Are Breans avsluttende bolk illustrerte hvordan helsepersonell kan skape positiv forandring. Han viste til Bernard Lown og Jevgenij Tsjazov, som brukte medisinsk kunnskap mot atomvåpen på 1960-tallet, og understreket at helsepersonell kan påvirke samfunn og politikk ved å fremme krig, helse og menneskelig sikkerhet. Helsepersonell kan gjøre en global forskjell ved å snakke høyt om krig, helse og menneskelig sikkerhet.

Norske Leger mot Atomvåpen takker alle dagens bidragsytere

Ellen-Martine Gismervik, cellist.
Nicoline Krohn-Moland, fiolinist.
Are Brean, lege, spesialist i nevrologi og sjefredaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening.
Knut Mork Skagen, barne- og ungdomspsykiater og styreleder i Norske leger mot atomvåpen.
Erik Fosse, spesialist i generell kirurgi og i thoraxkirurgi og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Anne-Karin Rime, lege, spesialist i indremedisin og anestesiologi og president i Den norske legeforening.
Usman Mushtaq, lege og statssekretær for helse- og omsorgsministeren.
Anne Marte Skaland, medlem av Rådet til, og tidligere ansatt i, Norske leger mot atomvåpen.
Jeanett Myren, medisinstudent og leder av Medisinstudentenes Humanitæraksjon (MedHum).
Hinamoeura Morgant-Cross, Tahitisk aktivist, parlamentariker og overlevende etter prøvesprengningene i Fransk Polynesia.
Kaja Tank-Nielsen Heidar, enhetsleder politikk og påvirkning i Røde Kors
Øyvind Gjølme Selnæs, seksjonssjef ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Cecilie Daae, direktør for Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress
Grethe Østern, fungerende leder for Politikk og kommunikasjon i Norsk Folkehjelp
Signe Flottorp, lege, spesialist i allmennmedisin og styremedlem i Norske leger mot atomvåpen.
Khamis Elessi, lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, professor og leder for Avdeling for evidensbasert medisin ved Det islamske universitet i Gaza.
Dina Hovland, jordmor og styreleder i Leger uten grenser.
Davina Kaur Patel, lege i spesialisering, stipendiat ved Universitetet i Oslo og frivillig ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.
Berit Reiss-Andersen, advokat og spesialrådgiver i Norges Røde Kors.
Amir Ghabayen, lege i spesialisering ved Stavanger universitetssjukehus.
Magnus Løvold, rådgiver i Lex International og prosjektleder ved Folkerettsinstituttet.
Oslo Medisinske Pikekor
VON Kommunikasjon

Vi sender også ut en stor takk til styret, sekretariatet og alle andre som bidro i forkant, underveis og etter programmet.

Webinar: Nedrustningsbevegelsens svar på europeiske atomvåpen

Tue, 24 Mar 2026 14:01:58 GMT

IPPNW og ICAN inviterer til webinar torsdag 26. mars kl. 19:00–20:30 om Europas rolle i kjernefysisk avskrekking og nedrustningsbevegelsens respons.

Les mer om webinaret og meld deg på her.

De siste ukene har debatten om europeisk kjernefysisk avskrekking tiltatt. Flere land tar til orde for at atomvåpen skal spille en større rolle, og Frankrike har igjen åpnet for å utvide sin atomparaply til europeiske allierte. Norge har foreløpig vært avventende, men regjeringen har samtidig signalisert at de vil delta i samtaler med Frankrike om mulig samarbeid.

Webinaret Nuclear Deterrence and the Eurobomb: the Disarmament Community’s Response tar for seg disse utviklingene og diskuterer forslagene som nå fremmes for å gjøre Europa mindre avhengig av USAs atomvåpen. Hva innebærer egentlig disse alternativene, og hvilke konsekvenser kan de få? Vi får høre fra en interessant rekke forskere, diplomater og parlamentarikere, og deres tanker rundt hva som kan gjøres for å nedskalere spenningene, motsette oss økninger i atomvåpenarsenaler, og redusere troen på kjernefysisk avskrekking.

Det blir en gjennomgang av ulike lands posisjoner og roller i utviklingen, med bidrag fra sentrale stemmer i nedrustningsbevegelsen i blant annet Belgia, Frankrike, Spania og Sverige. De vil dele erfaringer fra arbeidet sitt og hvilke strategier de ser for veien videre.

Webinaret foregår på engelsk over Zoom, og arrangeres i regi av ICAN (Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen) og IPPNW (Den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen).

Tematikken, tidspunktet og panelet i webinaret er svært aktuelt. Det vil gi god innsikt i det politiske landskapet som danner grunnlaget for arbeidet for en tryggere verden uten atomvåpen.

Les mer om webinaret og meld deg på her.

Spørsmål & Svar: Europeiske atomvåpen

Fri, 20 Mar 2026 13:59:44 GMT

De siste ukene har det blitt debattert hvorvidt en burde satse på en utvidelse av de europeiske atomvåpenarsenalene, om dette er noe den norske regjeringen ønsker å stelle seg bak, og hva utviklingen vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål og svar, i tillegg til våre motargumenter.

Hvem har atomvåpen i Europa i dag?
Frankrike har 290 atomvåpen. Storbritannia har 225 atomvåpen, men leaser missilene for utskytning fra USA. Til sammen tilsvarer atomvåpnene til Storbritannia og Frankrike 3493 Hiroshima-bomber i estimert sprengkraft.

Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen på sitt territorium.
Fra det vi vet har også Belarus utplassert russiske atomvåpen på sitt territorium.

Hva handler det egentlig om, når det diskuteres fransk eller britisk atomparaply, eller nordisk atomallianse?
En atomparaply betyr at en stat som besitter atomvåpen er villig til å bruke disse våpnene på vegne av andre stater, og at disse statene godtar dette. Emmanuel Macron, Frankrikes president, har fremmet forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike.

Flere europeiske ledere har uttrykt støtte til en europeisk “atomparaply”:

Friedrich Merz, Tysklands kansler, har oppfordret til et tettere samarbeid med Frankrike og Storbritannia om atomvåpen.
Ledere i Belgia, Polen og Finland har uttrykt interesse for en felles europeisk "atomparaply" eller for å stasjonere atomvåpen på eget territorium.

I Norge og Sverige har vi sett enkeltstemmer som har foreslått å utvikle nordiske eller norske atomvåpen.

Motargumenter

Det må stilles spørsmål til hvorvidt atomvåpentrusler er troverdige . Det har flere ganger blitt stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen. Er USA virkelig villig til å ofre Washington for Paris? Det har lenge blitt ansett som lite sannsynlig at en amerikansk president ville være villig til dette. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo.

Vil Emmanuel Macron – eller hans etterfølger – la seg trekke inn i en atomkrig mot Russland, på vegne av Norge?

Atomvåpen i Europa er ment å bli brukt i Europa . Diskusjoner om å opprette en fransk eller britisk atomparaply ignorerer ofte den mest åpenbare realiteten: disse våpnene er designet for å bli utplassert og detonert på europeisk jord. Ledere som vurderer å være vertskap for atomvåpen, vurderer i realiteten å gjøre sine egne land til mål for bruk av atomvåpen. Dette handler ikke om abstrakt avskrekking; det handler om reelle risikoer for millioner av sivile.

Ønsker vi å gjøre Norge til et mål for bruk av atomvåpen?

Forslagene tar ikke hensyn til den praktiske betydningen . Ingen av utspillene som har tatt til orde for europeiske / nordiske / norske atomvåpen har forklart eller tatt opp hva et økt antall eller en bredere utplassering av atomvåpen på det europeiske kontinentet vil bety for europeisk sikkerhet. Verken risikoen for bruk av atomvåpen, eller i det hele tatt konsekvensene av en utilsiktet detonasjon, har blitt tatt med i diskusjonen. Det diskuteres ikke hva disse konsekvensene vil innebære for befolkningen i nærområdene. Selv om Europa skulle støtte opprustning av atomvåpen vil det ta år med stabil politisk vilje, enorme økonomiske investeringer og teknologisk utvikling.

Hvor mange atomvåpen er nok for å gjøre oss trygge(re)?
Ønsker vi å bidra til å finansiere de enorme kostnadene atomvåpenarsenal har?
Ønsker vi å få atomvåpen utplassert i Norge, og gjøre oss selv sårbare og ansvarlige om noe skulle gått galt?

Kjernefysisk avskrekking ignorerer muligheten for feil . De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å 1) se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil og misforståelser. Disse finnes det flere av opp gjennom historien, hvor flaks har vært hovedingrediensen i forhindringene av katastrofene. 2) de velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten disse våpnene påstås å ha. Atomvåpenstater blir angrepet og trukket inn i krig og konflikter på lik linje med alle andre - om ikke litt oftere. Og 3) man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten, naturen og planeten vår.

Vil vi fortsette å godta den enorme risikoen atomvåpen innebærer?
Er vi sikre på at det aldri vil skje en ulykke, en teknisk feil, eller en misforståelse?

Kjernefysisk avskrekking belager seg på rasjonelle aktører . Mennesker er ikke rasjonelle, og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer: spesielt i kaoset og uoversiktligheten krig medfører.

Vil ledere, som Donald Trump, Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu, Kim Jong-Un, til enhver tid opptre rasjonelt og forutsigbart, selv i en presset og kaotisk situasjon?

Atomvåpenstater deltar i krig . Atomvåpen skaper ikke stabilitet og hindrer ikke grusomme lidelser for sivile. Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Flere atomvåpenstater er til og med involvert i ulovlige og brutale kriger. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USA sine skip har blitt angrepet i Rødehavet. Atomvåpenstatene Pakistan og India har vært i væpnet konflikt med hverandre over Kashmir. Avskrekking er dermed langt fra en vanntett strategi.

Vil vi fortsette å legitimere atomvåpen, med den risikoen det innebærer, til tross for at atomvåpen ikke skaper stabilitet eller forhindrer angrep?

Norge må opprettholde sine forpliktelser . 191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). En fransk atomparaply som inkluderer utplassering av atomvåpen, vil bety brudd på Ikkespredningsavtalen og bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet.

Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Det vil bidra til en rettferdiggjørelse og normalisering av at flere stater utvikler egne atomvåpen. Norge vil i tillegg sannsynligvis bli sanksjonert av andre land, noe som vil få store konsekvenser for økonomien vår. Nord-Korea er det eneste landet som har vært med i avtalen, og senere trukket seg for å begynne å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, i tillegg til atomstatene India, Pakistan og Israel, er land som aldri har vært del av avtalen.

Ønsker vi å sende positive signaler om at flere (alle) land skal kunne skaffe seg egne atomvåpen?
Hva ønsker Norge at andre stater som ikke har atomvåpen skal gjøre, som f.eks. Cuba og Venezuela? Mener vi at de bør følge vårt eksempel, og i så fall: hvilket eksempel ønsker vi å sette?

Avskrekking innebærer at vi er villige til å bruke atomvåpen . Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer. En diskusjon om hvorvidt Norge i større grad skal basere seg på kjernefysisk avskrekking er nødt til å innebære en vurdering av hvilke konsekvenser truslene om, og bruken av, atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne og vilje til å bruke disse våpnene. For at våpen skal være avskrekkende må “motstandere” tro på at vi er villige til å bruke disse våpnene og vi må derfor kunne svare på i hvilke scenarioer vi mener det er legitimt å bruke atomvåpen.

I hvilke situasjoner syns vi det er greit at atomvåpen brukes, gitt at det vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker, natur, byer og samfunn?
Er vi villige til å godta at staten begår massedrap av sivile i et annet land, ved bruk av atomvåpen?
Hvor syns vi det er greit at disse atomvåpnene brukes? På norsk territorium? På russisk territorium?

Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser . Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Bruk av atomvåpen vil være en internasjonal katastrofe, men konsekvensene vil først og fremst være lokale. Det har befolkningen i de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki smertelig fått erfare, i tillegg til byer, øyer og lokalsamfunn bosatt i nærheten av steder der atomvåpenstatene har drevet med prøvesprengninger, som for eksempel Semej i Kasakhstan, Marshalløyene og atollene Mururoa og Fangataufa. En fullskala atomkrig vil påvirke oss alle i form av stråling, atomvinter og sammenbrudd i matproduksjon, og kan mulig ødelegge planeten vår.

Er vi villige til å utsette sivile for risikoen for bruk av atomvåpen?
Hvilken beredskap har vi for bruk av atomvåpen? Dette spørsmålet har vi imidlertid svaret på: det er umulig å ha tilstrekkelig med beredskap.

Pressemelding: Frankrike øker atomvåpenarsenalet, Norge takket nei til å bli nevnt

Tue, 03 Mar 2026 13:55:32 GMT

Foto: Faces Of The World, Flickr.com

Mandag 2 mars 2026 kunngjorde president Macron at Frankrike vil øke sitt atomvåpenarsenal og “åpne for midlertidig utplassering av elementer fra strategiske luftstyrker til allierte land", samtidig som han understreket at kontrollen over våpnene vil forbli i franske hender.

Frankrike har i dag 290 atomvåpen i sitt arsenal. I sin tale annonserte Macron at landet nå vil øke antallet atomvåpen. Samtidig skal det heller ikke rapporteres utad hvor mange atomvåpen landet har, noe Frankrike har gjort i flere tiår. Det åpnes også for at Frankrikes atomvåpen vil kunne utstasjoneres i Europa.

Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen advarer om at vi ikke blir tryggere av økt antall atomvåpen og kjernefysisk avskrekking.

- Vi er bekymret over at Frankrike senker terskelen for å benytte atomvåpen så kraftig. Det finnes ingen scenarioer hvor bruk av atomvåpen ikke leder til videre atomvåpeneskalering. Dette understreker bare at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

- Når nedrustningen uteblir og atomvåpen normaliseres gjennom nye doktriner, sender det et farlig signal til resten av verden. Det gjør det vanskeligere å argumentere for at andre land skal avstå fra å utvikle egne atomvåpen, fortsetter Gudbrandsen-Farsjø.

Tirsdag 3. mars ble det klart at Norge vil diskutere en partnerskapsavtale med Frankrike.

- Norge takket nei til å bli nevnt i Macrons tale. Under videre samtaler må Norge fortsette å være tydelige på at normalisering og spredning av atomvåpen ikke er en konstruktiv vei å gå. Det er et akutt behov for å styrke normen mot atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot Atomvåpen.

- Forestillingen om atomvåpen skaper trygghet og at et atomangrep kan være «begrenset» er en farlig illusjon. Ethvert bruk av atomvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser og øker risikoen for eskalering vi ikke kan kontrollere, avslutter Thompson.

Vi fordømmer angrepene på Iran

Mon, 02 Mar 2026 13:52:07 GMT

Foto: Emir Kenter, Pexels.com

Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USAs og Israels angrep mot Iran.

Tidlig lørdag morgen, 28. februar 2026, gikk USA og Israel til militære angrep mot Iran, med henvisning til det påståtte iranske atomvåpenprogrammet. Angrepene skjer til tross for at USA har påstått at atomprogrammet ble ødelagt etter at de samme landene angrep atomfasilitetene i 2025, og samtidig som diplomatiske forhandlinger pågikk. Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USA og Israels militære angrep.

- Dette er en farlig eskalering. Militær makt rammer alltid sivile hardest og setter helsepersonell, sykehus og kritisk infrastruktur i stor fare. Nå må det internasjonale samfunnet stå samlet for å hindre ytterligere eskalering, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Regimet i Iran har i lang tid undertrykt befolkningen, slått ned fredelige demonstrasjoner og brukt uakseptabel og grusom vold mot sivile. Samtidig viser uavhengige vurderinger, inkludert fra IAEA (det internasjonale atombyrået) at Iran ikke har et aktivt atomvåpenprogram. Militære angrep mot landet kan ikke løse utfordringen med spredning av atomvåpen, og eskaleringen truer ytterligere liv og stabilitet i regionen.

Israel er den eneste atomvåpenstaten i Midtøsten og er ikke en del av Ikkespredningsavtalen (NPT). Nå har to atomvåpenstater angrepet en ikke-atomvåpenstat, noe som svekker tilliten til internasjonale avtaler og regelverk.

- Når to atomvåpenstater angriper en ikke-atomvåpenstat, undergraver det grunnlaget for en regelstyrt verdensorden, sier Thompson.

Internasjonale avtaler som Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud (TPNW) er avgjørende for å forhindre spredning, beskytte sivile og helsepersonell, og sikre at atomvåpen aldri brukes. Alle parter, inkludert USA, Israel og Iran, må umiddelbart trekke seg tilbake, gjenoppta samarbeid med IAEA og prioritere multilaterale, diplomatiske løsninger.

- Når spenningen er høy og faren for eskalering stor, må vi samle oss rundt internasjonale avtaler og styrke normen mot atomvåpen, blant annet gjennom å støtte opp om FNs atomvåpenforbud, avslutter Thompson.

Strømmes digitalt: I verste fall: leger i krig og krise

Mon, 02 Mar 2026 13:49:37 GMT

Følg konferansen 6. mars digitalt.

Norske leger mot atomvåpen inviterer leger, medisinstudenter, helsearbeidere, beredskapsaktører, eksperter og sivilsamfunn til å utforske hvordan konflikt og folkerettsbrudd påvirker medisinsk praksis, beredskap og helseprofesjonens ansvar.

Har du ikke mulighet til å delta fysisk?

Følg med på stream her .

Program start: 08:55
Program slutt: 16:00

Se programmet her .

Global Classroom: IPPNW lanserer nytt kurs

Mon, 23 Feb 2026 13:43:58 GMT

Den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen (IPPNW) inviterer medisinstudenter og helsepersonell til å delta i sitt nye program for å styrke forståelsen for globale humanitære og klimamessige konsekvenser av atomvåpen, hvilke risikoer atomvåpen utgjør i dag, og hvordan individer kan bidra til å forby atomvåpen.

Atomvåpentrusselen er større enn noen gang, og det er kritisk at vi står sammen og deler verktøy og kunnskap om hvordan man kan gjøre en forskjell. Dette er bakgrunnen for det nylanserte, internasjonale kurset Global Classroom, der man blir kjent med en rekke spennende temaer!

Kurset vil foregå i form av 10 digitale økter i perioden mellom februar og november 2026. Hver økt vil bli tatt opp og gjort tilgjengelig online.

Personer som allerede er engasjert i fredsarbeid, helsearbeid og nedrustning vil prioriteres, men alle er velkomne til å søke om plass - det er ingen krav til forkunnskaper!

Alle som deltar på alle 10 økter vil blant annet bli tildelt et offisielt sertifikat, samt få flere spennende muligheter i etterkant av kurset!

Kurset vil foregå på engelsk, og her er noen av temaene som vil bli tatt opp i løpet av kurset:

What makes nuclear weapons different from other weaponry?
What are countries discussing at the UN this month? A brief on the NPT
Is any medical community able to respond to a single nuclear detonation?
What does radiation do to the body?
How do nuclear weapons affect mental health?

Les mer om kurset og registrer deg her .

I verste fall: leger i krig og krise

Wed, 14 Jan 2026 13:40:16 GMT

Velkommen til konferanse på Ingensteds i Oslo 6. mars. Se programmet og meld deg på her.

I verste fall: leger i krig og krise

Sted: Ingensteds, Brenneriveien 9, 0182 Oslo
Tid: 09:00-16:00 (Dørene åpner 08:15).

Helsevesenet må alltid planlegge for “verste fall”. Beredskap handler om å kunne redde liv når kriser rammer, men også om å forebygge at katastrofer skjer. Dette gjelder også atomvåpen: når konsekvensene er ubegrensede, er forebygging den viktigste responsen.

Som leger og helsearbeidere ser vi hva krig gjør med mennesker, familier og lokalsamfunn. Erfaringene fra dagens konflikter viser hvordan helsevesen må prestere i ekstreme situasjoner, og hvor sårbare sivile er når beskyttelsen svikter. Denne kunnskapen er avgjørende både for å håndtere kriser, og for å forebygge de mest ekstreme scenarioene.

Se programmet her.

Se oversikt over innledere og panelister he r.

TEMA FOR PROGRAMMET:

I verste fall: Jobbe under ekstreme forhold
Diagnostikk: Legers ansvar og engasjement
Observasjon: Konsekvensene av atomprøvespregninger
Forebygge: Beredskap og motstandskraft
Respons: Praksis i krig (på engelsk)
Behandling: folkerett og praksis
I beste fall: helse driver handling

Dørene åpner kl. 08:15, og programmet begynner kl. 09:00.

Vi inviterer deltakere til Atomøl på kvelden for de som ønsker.

Meld deg på her .

Bor du utenfor Oslo? Få reisestøtte til å delta her: https://forms.gle/noGg8Aw6aLsRPmxn7

Bakgrunn for konferansen:
Vi lever i en tid der ekstreme scenarioer ikke er fjerne eller hypotetiske situasjoner, men kriser vi får livestreamet gjennom sosiale medier og et kaotisk nyhetsbilde. Folkeretten utfordres, kriger og væpnede konflikter rammer sivile samfunn, og helsevesen og humanitær hjelp presses, angripes eller brukes som virkemidler i krigføring.

Samtidig er risikoen for bruk av atomvåpen høyere enn på flere tiår. Én misforståelse, teknisk svikt eller ulykke er nok til å utløse atomkatastrofen. Konsekvensene vil i verste fall være katastrofale langt utover det noe helsevesen kan håndtere.

Sikkerhetspolitikk diskuteres ofte på et strategisk og militært nivå, langt fra menneskene som rammes. Helseperspektivet trekker diskusjonen ned på bakken: Hva skjer med barn, eldre og syke når samfunn kollapser? Hva skjer når sykehus ikke fungerer? Hvordan påvirkes liv og helse når krig rammer? Når helsevesenet belyser de humanitære konsekvensene av krig og konflikt, blir sikkerhetspolitikken konkret og menneskelig.

Konferansen setter søkelys på flere sentrale spørsmål:

Erfaring i krig og krise: Hva erfarer helsearbeidere som jobber under ekstreme forhold, og hvordan kan denne kunnskapen brukes til å forebygge fremtidige katastrofer?
Beredskap og resiliens: Hvordan kan helsevesenet styrkes til å håndtere kriser, samtidig som erfaringene brukes til å redusere risikoen for nye kriser?
Juss og helse: Hvordan kan dokumentasjon, folkerett og medisinsk kunnskap bidra til å beskytte sivile og styrke internasjonale normer når de presses?
Fra kunnskap til forebygging: Hvordan kan helsepersonell bruke sin erfaring og troverdighet til å påvirke politikk og redusere risikoen for nye katastrofer?

I en tid preget av opprustning, krig og press på internasjonale normer er leger, helsearbeidere og helsevesenets rolle viktigere enn noensinne: å beskytte liv, styrke respekten for folkeretten og bidra til å forebygge katastrofer før de rammer. Velkommen til I verste fall: leger i krig og krise.

Høydepunkt i kampen mot atomvåpen i 2025

Fri, 12 Dec 2025 13:36:01 GMT

Stand på 6. august-markering i Oslo. Foto: © Jan Khür / Abrakadabra Studio 2024

Vi legger snart bak oss et år med økende globale spenninger, aggressiv atomvåpenretorikk og politiske ledere som gambler med verdens sikkerhet, men også et år med en enda sterkere og mer samstemt internasjonal mobilisering mot verdens mest ødeleggende våpen. I 2025 fikk kampen mot atomvåpen tydelige gjennomslag!

Til tross for økende globale spenninger, aggressiv atomvåpenretorikk og politiske ledere som gambler med verdens sikkerhet, fortsetter atomvåpenmedskyldige stater som Norge å legitimere masseødeleggelsesvåpen.

Likevel møtte vi dette med en enda sterkere og mer samstemt internasjonal mobilisering mot verdens mest ødeleggende våpen. I 2025 fikk kampen mot atomvåpen tydelige gjennomslag. Sammen kan vi avskaffe atomvåpen!

Under kan du lese mer om disse høydepunktene:

Flertallet av FNs medlemsland har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud
Flere norske organisasjoner tar avstand fra atomvåpen
6. august markerte hele verden at atomvåpen aldri må brukes igjen
Byer og kommuner verden over ber sine nasjonale myndigheter ratifisere FNs atomvåpenforbud
Spareskillingsbanken styrket sine etiske retningslinjer
Historisk resolusjon: Verdens helseorganisasjon skal vurdere konsekvensene av atomkrig og atomvåpen
FNs atomvåpenforbud viste vei i en usikker sikkerhetspolitisk tid

Flertallet av FNs medlemsland har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud

Flertall av verdens land har i løpet av 2025 sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Under høynivåuka i FNs generalforsamling og på FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen, 26. september, valgte Ghana å ratifisere forbudet mens Kirgisistan signerte traktaten, med det nådde forbudet flertall!

“Dette er et historisk øyeblikk. I en spent sikkerhetspolitisk situasjon, sender verdenssamfunnet en sterk melding om at atomvåpen er uakseptable og at det ikke kan forsvares å true andre med massedrap”, sa Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Flere norske organisasjoner er med på å ta avstand fra atomvåpen

Bevegelsen mot atomvåpen blir stadig større, også her i Norge. I 2025 ble Åpen Folkekirke, Marin Recovery, WePlanet Norge og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) med på laget sammen med Norske Leger mot atomvåpen og resten av partnerne i ICAN Norge.

Se alle partnerorganisasjonene i ICAN Norge her.

6. august markerte hele verden at atomvåpen aldri må brukes igjen

Over hele verden samlet lokalsamfunn, aktivister og andre seg for å sammen markere aldri mer Hiroshima og Nagasaki. I over 80 år har vi levd under den eksistensielle atomtrusselen, og budskapet er tydelig: Vi minnes ofrene med handling, atomvåpen må avskaffes!

Se bilder fra markeringene i Oslo , og les pressemeldingen fra den norske delegasjonen som deltok på markeringen i Hiroshima.

Byer og kommuner verden over ber sine nasjonale myndigheter ratifisere FNs atomvåpenforbud

Over halvparten av Norges befolkning bor nå i en by eller kommune som har sluttet seg til ICAN Cities Appeal og bedt regjeringen ta Norge inn i FNs atomvåpenforbud. Lokalpolitikere tar ansvar når nasjonale politikere svikter.

Vi ser det samme i andre land; i Australia, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg og Spania oppfordret byer sine regjeringer til å slutte seg til forbudet og krever at atomvåpen avskaffes.

Her kan du se om din kommune er med, og hvordan du kan oppfordre lokalpolitikerne dine til å støtte ICAN Cities Appeal.

Spareskillingsbanken styrket sine etiske retningslinjer

Spareskillingsbanken tydeliggjorde egne etiske retningslinjer slik at de spesifikt nevner at banken ikke skal investere i atomvåpen:

“Spareskillingsbanken skal ikke investere i bedrifter som utvikler eller produserer kjemiske våpen, biologiske våpen, atomvåpen og/eller sentrale komponenter til produksjon av disse”

Spareskillingsbanken gjorde dette etter forespørsel fra Leger mot atomvåpen. Her håper vi flere følger etter og sjekker at banken de bruker er tydelige på at investeringer i atomvåpen er uakseptabelt.

Historisk resolusjon: Verdens helseorganisasjon skal vurdere konsekvensene av atomkrig og atomvåpen

Verdens helseorganisasjon (WHO) skal oppdatere sin vurdering av hva helsekonsekvensene av atomkrig og prøvesprengninger vil være. Det er første gang WHO skal vurdere konsekvensene av atomvåpen siden 1990-tallet.

Resolusjonen ble vedtatt av Verdens helseforsamling den 27. mai 2025, etter diplomatisk innsats fra flere stater og til tross for motstand fra atomvåpenstatene.

Les mer om WHO sitt arbeid på atomvåpen her.

FNs atomvåpenforbud viser vei i en usikker sikkerhetspolitisk tid

I mars møttes statene som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud i FN for å diskutere avtalen og jobbe sammen for å oppnå formålet en verden uten atomvåpen. Møtet ble avsluttet med en en kraftfull politisk erklæring som fordømmer atomvåpen, utfordrer ideen om kjernefysisk avskrekking og understreker at atomvåpen utgjør en sikkerhetstrussel for alle, inkludert statene som ikke selv støtter opp om disse våpnene. Statspartene vedtok også en rekke beslutninger som styrker traktatens prosess.

Støtt innsatsen mot atomvåpen i 2026

Arbeidet mot atomvåpen er dessverre viktigere enn noen gang. Uansvarlige ledere i atomvåpenstatene og deres eskalerende retorikk dytter verden i feil retning. Folket er uenig. Det finnes ingen trygge hender for atomvåpen og verden over støtter innbyggere FNs atomvåpenforbud og krever at atomvåpen avskaffes.

Vi gleder oss til å fortsette denne kampen sammen med alle våre medlemmer og venner i det neste året!

Gi et bidrag til NLA i julegave!

Mon, 08 Dec 2025 13:29:59 GMT

I år kan du støtte Norske leger mot atomvåpen og samtidig gi en meningsfull julegave!

Doner en valgfri sum på vegne av noen du er glad i, så sender vi deg et fint brev til å legge under treet og en av våre fine gensere. En varm påminnelse om at du bidrar til en framtid uten atomvåpen!

Sammen kan vi bidra til en tryggere verden uten atomvåpen.

Gi en gave til Norske leger mot atomvåpen her og vi tar kontakt via e-post for å sende

deg brev du kan legge under treet og en genser!

Ny rapport viser hvordan barn rammes hardest av atomvåpen

Tue, 18 Nov 2025 13:25:48 GMT

Statssekretær Mushtaq mottar rapporten fra daglig leder Maja Fjellvær Thompson. Foto: Olav Helland

Rapporten "Atomvåpens konsekvenser for barn" dokumenterer hvordan atomvåpen rammer barn hardest, både i øyeblikket de brukes og i tiårene som følger.

– Barns rett til beskyttelse i krig er absolutt. Likevel viser historien at barn alltid rammes hardest når atomvåpen brukes. Norge har et humanitært ansvar for å stå opp for barns rettigheter og arbeide for en verden fri for atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Hver dag blir barn drept eller skadet i væpnede konflikter rundt om i verden. Tusenvis av barn, inkludert mange spedbarn, er nå talt opp blant de døde i de pågående krigene på Gaza og i Ukraina.

I begge tilfeller er hovedansvarlige for volden mot barn stater bevæpnet med kjernevåpen; og i enhver krig som involverer én eller flere slike stater, finnes det en iboende risiko for en kjernefysisk katastrofe.

Rapporten viser at konsekvensene av atomvåpenbruk og prøvesprengninger påfører barn livslange helseplager, psykiske traumer og økt risiko for tidlig død.

Krever politisk handling

Rapporten retter en tydelig oppfordring til norske myndigheter: Norge må signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud, og bidra aktivt til internasjonal avskaffelse av atomvåpen.

– Norge har vært og er en forkjemper for barns rettigheter og humanitær nedrustning. Når det kommer til atomvåpen er Norge derimot en brems som legitimerer disse masseødeleggelsesvåpnene og skjermer atomvåpenstatene for press om nedrustning. Regjeringen må ta et klart standpunkt mot atomvåpen, det mest inhumane våpenet som finnes, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge

Et spørsmål om sikkerhet

Rapporten understreker at barn, som aldri har hatt noen rolle i utviklingen av atomvåpen, likevel er de som vil lide mest dersom slike våpen brukes igjen. Norske leger mot atomvåpen, Redd Barna og ICAN Norge ber derfor regjeringen om å føre en politikk som beskytter barn mot denne trusselen, både nasjonalt og internasjonalt.

- Vi kan ikke skille sikkerhetspolitikk fra atomvåpens konsekvenser. Norge må øke innsatsen for å beskytte oss alle fra den grusomme risikoen atomvåpen innebærer, avslutter Fjellvær Thompson.

Rapportlanseringen

Rapporten ble lansert på Legenes hus den 18. november 2025. På lanseringen deltok Usman Mushtaq, statssekretær for Helse- og omsorgsministeren, som mottok funnene i rapporten.

I den påfølgende panelsamtalen deltok Gunvor Knag Fylkesnes fra Redd Barna, Nina Pedersen fra Røde kors og Maja Fjellvær Thompson fra Leger mot atomvåpen. Samtalen om hvordan vi kan beskytte barn mot de katastrofale virkningene av atomvåpen ble ledet av Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Hovedfunn i rapporten

Atomvåpens konsekvenser for barn bygger på vitnesbyrd fra overlevende, nedskrevne fortellinger, forskning og arkivmateriale fra områder utsatt for bruk av atomvåpen og prøvesprengninger. Materialet viser hvordan barns små og sårbare kropper tåler trykk, stråling og varme dårligere enn andre.

Prøvesprengninger, blant annet på Marshalløyene, Fransk Polynesia og i Kasakhstan har påført barn alvorlige sykdommer.
Barn er betydelig mer utsatt for varme, trykkbølge og stråling ved et atomangrep enn voksne.
Fostre og små barn har langt høyere risiko for dødelige og livsvarige skader etter stråling.
Psykiske traumer, fattigdom, sult og tap av foreldre rammer barn hardest i etterkant av atomvåpenbruk.

Vi takker alle som møtte opp på lanseringen eller fulgte med på stream! Rapporten kan leses her.

Pressemelding: Norge må fordømme Trumps atomvåpenutspill

Thu, 30 Oct 2025 12:14:00 GMT

- Norge har nettopp deltatt på en atomvåpenøvelse der vi trente på å bruke atomvåpenene USA har utplassert i Europa. Dette gjør vi altså i samarbeid med en atomvåpenstat som nå vil detonere atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Atomvåpen utgjør en fare for oss alle. Vi legger våre liv i hendene til Trump og de andre statslederne som besitter atomvåpen. Når Norge støtter amerikanske atomvåpen godtar vi denne uholdbare risikoen, fortsetter Thompson.

Prøvesprengninger er detonasjoner av atomvåpen, men ikke et angrep på en annen stat eller befolkningsgruppe. Slike detonasjoner har likevel store konsekvenser. Atomvåpentatene har gjennomført over 2000 prøvesprengninger i verden, ofte i områder befolket av urbefokning og andre marginaliserte grupper. Konsekvensene har vært dødsfall, sykdommer fra radioaktiv stråling og områder som har blitt ubeboelige.

- Norge legitimerer i dag amerikanske atomvåpen. Vi kjenner godt til hvilke enorme konsekvenser prøvespregninger har, med død, sykdommer og ubeboelige områder. Norge må fordømme Trumps planer og være tydelige på at prøvespregninger er uakseptable, uansett hvem som gjennomfører dem, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

- Kjernefysisk avskrekking bygger på troverdigheten til faktisk bruk av atomvåpen. Nå bidrar dette til en kjernefysisk eskalering, og viser akkurat hvorfor kjernefysisk avskrekking ikke gir oss trygghet, men gjør verden farligere, sier Widskjold.

- De over 2000 prøvesprengningene atomvåpenstatene har gjennomført har hatt grusomme konsekvenser for urbefolkning, marginaliserte samfunn og miljø. Vi snakker om brannskader, kreft, fosterskader og mennesker som har dødd som følge av spregningene. Men også fisk som ikke kan spises, jord som ikke kan dyrkes og ubeboelige lokalsamfunn, legger Thompson til.

Risikoen for bruk av atomvåpen øker. Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler, og bruker store summer på disse våpnene, samtidig som de argumenterer for at kjernefysisk avskrekking er nødvendig for deres og alliertes sikkerhet.

- Avskrekking med atomvåpen legger til grunn at statsledere til enhver tid vil opptre rasjonelt, og at det aldri vil skje ulykker eller misforståelser. Dette er en illusjon, og skaper ikke trygghet, sier Widskjold.

Flertallet av verdens land sier at atomvåpen er uakseptable og må avskaffes, gjennom FNs atomvåpenforbud. Atomvåpenstatene og deres allierte motarbeider dette arbeidet. Norge må ta steg for å bli med i avtalen og slik bidra til å styrke normen mot atomvåpen, avslutter Widskjold.

Det meste i posten til Trump er feil. USA har ikke flest atomvåpen, det er det Russland som har. Det er lite som tyder på at Kina hverken ønsker eller har kapasitet til å ha like mange atomvåpen som USA i løpet av 5 år. Det er ingen andre land som fortsatt prøvesprenger atomvåpen, så å detonere atomvåpen på “lik linje” som andre gir ingen mening. Det er heller ikke Forsvarsdepartementet som har ansvar for testing, det er Energidepartmentet.

Norske leger mot atomvåpen er nå en apartheidfri sone

Tue, 28 Oct 2025 13:48:00 GMT

Som helsearbeidere er vi opptatt av å forebygge lidelse, og vi vet at de største humanitære katastrofene oppstår når folkeretten brytes. Å bevare og styrke folkeretten er avgjørende for å beskytte sivile, for å hindre nye krigsforbrytelser og for å redusere risikoen atomvåpen utgjør.

Når en atomvåpenstat som Israel gjentatte ganger bryter folkeretten, undergraves hele det internasjonale rammeverket som også er ment å forhindre bruk og spredning av atomvåpen. Det gjør arbeidet vårt for å styrke normene mot atomvåpen enda mer presserende.

Kampanjen for apartheidfrie soner er en del av oppropet for boikott, deinvesteringer og sanksjoner (BDS) som i 2005 kom fra over 170 palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. En apartheidfri sone erklærer seg fri for israelske varer og tjenester helt til Israel retter seg etter folkeretten og avslutter sin okkupasjon og sitt apartheidregime.

Med vår deltakelse i kampanjen markerer vi tydelig avstand fra Israels krigsforbrytelser og massive angrep på folkeretten og menneskerettighetene. Samtidig ønsker vi å bidra til økt bevissthet og solidaritet med det palestinske folk, som lever under okkupasjon, blokade og systematisk undertrykkelse.

Å være en apartheidfri sone betyr at vi forplikter oss til:

å ikke kjøpe varer eller tjenester fra selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og folkerettsbrudd,
å unngå samarbeid med institusjoner som medvirker til apartheidregimet,
å støtte opp om det palestinske sivilsamfunnets oppfordring til boikott, deinvesteringer og sanksjoner (BDS).

Ved å bli en apartheidfri sone stiller vi oss skulder ved skulder med over 250 andre organisasjoner, bedrifter og institusjoner i Norge

Pressemelding: Regjeringen gjør voldsomme kutt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning

Wed, 15 Oct 2025 10:29:00 GMT

Regjeringen struper nedrustningsdebatten

“ Å strupe organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning er en dårlig forsvarsstrategi ”, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

Regjeringen skriver at “Norge fremmer arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen, og tiltak for å redusere risiko for bruk av kjernevåpen”. Tallene i budsjettet forteller en annen historie. I forslaget til statsbudsjett for 2026 kutter regjeringen hele støtten på 15 millioner til initiativ om humanitære konsekvenser, støtten på 10 millioner til organisasjoner som jobber med fred- og folkerett kuttes og støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen reduseres fra 10 til 4 millioner kroner.

Summen på 10 millioner kroner har siden 2022 blitt tildelt Leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp. Kuttet representerer en stor kilde til usikkerhet for organisasjonene.

“ Kuttet regjeringen foreslår vil kunne bety at flere av organisasjonene må legge ned sitt arbeid ”, sier Widskjold

Det siste året har debatten om atomvåpen i Norge spisset seg, samtidig støtter Norge i større grad enn tidligere opp om amerikanske atomvåpen. Akkurat nå deltar vi for første gang i atomvåpenøvelsen Steadfast Noon med kampfly.

“ Norge tar en større del i atomsignaliseringen, samtidig som informasjonsarbeidet rundt konsekvensene svekkes. For å kunne muliggjøre meningsfylt deltagelse i diskusjoner om norsk atomvåpenpolitikk, må støtten opprettholdes ,” sier Gunnar Johnsen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Kontrollavtaler faller, atomvåpenstatene ruster opp sine arsenaler og utplasserer atomvåpen i flere land. De siste årene har flere av atomvåpenstatene truet med å bruke atomvåpen.

"Vi blir ikke tryggere av å kutte støtten til de som jobber for å informere om de katastrofale, humanitære konsekvensene av atomvåpen. Regjeringen må reversere disse kuttene ", avslutter Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Kontakt:

Sigrid Bjerke, tlf: 940 72 963, sigrid@legermotatomvapen.no .

Norge deltar i atomvåpenøvelse

Tue, 14 Oct 2025 13:53:00 GMT

De siste årene har Norge hvert år tatt steg som involverer oss dypere i amerikanske atomvåpen enn tidligere. Norge observerte Steadfast Noon for første gang i 2023 og deltok med stabsoffiserer i 2024.

Senest 14. mai 2024 sa daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram til NRK at “bare det å rasle med atomvåpnene er særdeles alvorlig og noe vi selvfølgelig tar sterkt avstand fra”.

- Å øve på å bruke atomvåpen med norske fly på baser i Nederland, Danmark og Belgia, er å rasle med atomsablene. Deltagelsen føyer seg inn i en farlig utvikling og tydelig endring i norsk atomvåpenpolitikk der vi mer aktivt truer med å bruke atomvåpen , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- Dette normaliserer bruken av atomvåpen, og er ikke forenelig med Norges mål om nedrustning. Budskapet har alltid vært at atomvåpen ikke kan brukes igjen. Denne øvelsen sikrer kun det omvendte , sier Daniel Gudbrandsen Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

I regjeringens pressemelding sier forsvarsminister Tore O. Sandvik at “vi deltar i øvelsen fordi vi mener det er viktig å bidra til alliert samhold”.

Vi gjør ikke verden tryggere eller samholdet med våre allierte bedre ved å bryte egne prinsipper om at masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

I Stadfast Noon øver statene på å bruke amerikanske atomvåpen utplassert i europeiske land. Atomvåpen er et våpen laget for å legge byer i ruiner og drepe hundretusener av sivile på få minutter.

- Vi snakker om verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Å delta i Steadfast Noon betyr å øve på massedrap av sivile. Vi vet at atomvåpen ikke kan brukes i tråd med folkeretten, og ikke skiller mellom sivile og stridende, sier Gudbrandsen-Farsjø, fra Nei til Atomvåpen.

- Har regjeringen vurdert hva eventuell bruk av atomvåpen vil ha å si for Norge? En tydeligere støtte til atomvåpen krever at vi godtar denne uakseptable risikoen. Regjeringen må kunne forklare hvordan trusler om bruk av atomvåpen gjør oss tryggere, sier Charlie Dougherty, daglig leder i Norges Fredsråd.

Så lenge atomvåpen finnes, kan de bli brukt. Den eneste måten vi kan være sikre på å avverge katastrofen er ved å avskaffe disse våpnene.

- Norge bør støtte flertallet av verdens stater i dette arbeidet ved å slutte seg til FNs atomvåpenforbud , avslutter Widskjold.

Vil du bidra til å bygge en sterkere norm mot atomvåpen?

Fri, 03 Oct 2025 05:18:00 GMT

Er du vår nye kommunikasjonsrådgiver? Søk her .

Norske leger mot atomvåpen (NLA) er en medlemsorganisasjon som sprer kunnskap om de medisinske og humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeider for å avskaffe slike våpen. NLA er ansvarlig for ICANs arbeid i Norge, og sammen jobber vi for at Norge skal signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Tydelig og engasjerende kommunikasjon er nøkkelen til å bygge forståelse og engasjement for vårt arbeid.

Om stillingen
Som kommunikasjonsrådgiver i 60 % engasjement får du mulighet til å jobbe i et spennende og aktuelt felt, med direkte påvirkning i en viktig sak. Du inngår i et lite team som arbeider for å redusere faren for atomkrig og for å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Er du kreativ og nysgjerrig, og har evne til å formidle komplekse temaer på en enkel og engasjerende måte? Behersker du tekst, grafikk, foto og video, og følger med på digitale trender? Da er dette stillingen for deg.

Stillingen krever at du jobber selvstendig og er proaktivt, og samtidig samarbeider både med kollegaer, medlemmer og samarbeidspartnere. Den gir stort rom for å tenke strategisk rundt hvordan bruke sosiale medier for å oppnå organisasjonens mål.

Arbeidsoppgaver inkluderer:

Skape og produsere engasjerende innhold til sosiale medier for Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge
Følge med på trender, analysere innsikt og tilpasse innhold for størst mulig gjennomslag
Delta i planlegging og gjennomføring av kampanjer og arrangementer
Være med på å utvikle organisasjonens stemme, kommunikasjonsstrategi og visuelle profil

Ønskede kvalifikasjoner:

Erfaring med ekstern kommunikasjon og innholdsproduksjon
God forståelse for sosiale medier og digitale kanaler
Evne til å formidle komplekse temaer på en forståelig og engasjerende måte
God teknisk og digital kompetanse
Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner på norsk og engelsk
Erfaring med bruk av bildebehandlingsverktøy er en fordel
Erfaring med målrettet påvirkning eller kampanjearbeid er en fordel

Ønskede personlige egenskaper:

Gode evner til å samarbeide, bygge nettverk og å engasjere andre
Interesse for atomvåpenspørsmål, kjernefysisk nedrustning og humanitært arbeid
God arbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig

Vi kan tilby:

60 % midlertidig engasjement til 30. juni 2026
En variert arbeidshverdag
Meningsfullt arbeid om viktige samfunnsspørsmål
Samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
Gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
Flotte kontorlokaler på Sentralen i Oslo sentrum
Konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

Ønsket oppstart er så snart som mulig. Stillingsprosenten kan tilpasses etter avtale.

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med: Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, tlf: 464 25 762, eller Tuva Krogh Widskjold, koordinator for ICAN Norge, tlf: 480 56 660.

Nytt Vitenskapspanel i FN om atomvåpens konsekvenser

Thu, 25 Sep 2025 07:39:00 GMT

I juli 2025 ble det kjent hvilke forskere som er utnevnt til å delta i panelet. Forskerne vil sammen se nærmere på hvilke konsekvenser atomkrig har for mennesker, samfunn og miljø, både lokalt, regionalt og globalt.

Arbeidet vil resultere i en rapport som skal behandles av FNs generalforsamling i 2027.

Det er 35 år siden sist det ble gjort en så omfattende oppdatering. Kunnskapen om konsekvensene av atomvåpen har utviklet seg betydelig de siste tiårene, både gjennom nye vitenskapelige metoder og økt forståelse av komplekse samspill mellom helse, miljø og samfunn. Den nye studien vil derfor gi mulighet til en oppdatert og grundigere forståelse av hvordan en atomkrig vil påvirke verden.

I FNs pressemelding skriver de at “Panelet vil engasjere et bredest mulig spekter av interessenter, inkludert internasjonale og regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, sivilsamfunnet, berørte lokalsamfunn og folk fra hele verden, for å forstå lokale, regionale og globale perspektiver på konsekvensene av atomkrig.”

Norge ga tidlig sin støtte til resolusjonen under FNs generalforsamling i 2024, og har vært blant de landene som fremhever behovet for et solid vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av atomvåpen. Norge støtter panelets arbeid økonomisk.

Slik kunnskap er avgjørende for å kunne føre en ansvarlig sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Finn listen over forskerne som skal sitte i panelet her.

Faglig seminar: Barn, helse og atomvåpen

Wed, 10 Sep 2025 14:03:00 GMT

Barn rammes alltid hardt i krig. De mister trygghet, skole, tilgang til helsehjelp, og mange lever videre med traumer og helseskader i generasjoner. Atomvåpen forsterker denne brutaliteten på en ekstrem måte.

Norske leger mot atomvåpen, Fredsuka i Tromsø og ICAN Norge inviterer til faglig seminar hvor vi legger frem rapporten “Atomvåpens konsekvenser for barn”, med påfølgende panelsamtale om hvilke innvirkninger det bør ha for vår helsepolitikk.

I panelet:
Jon-Håkon Schultz, professor i pedagogisk psykologi ved UiT

Tuva Krogh Widskjold, koordinator for ICAN Norge

Helene Kolstad Skovdahl, styremedlem i NLA

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Leger mot atomvåpen, leder samtalen.

Rapporten gir et innblikk i hvordan barn ble rammet av atomvåpenangrepene mot på Hiroshima og Nagasaki, og hvordan konsekvensene fortsatt preger liv i dag.

Hvordan sikrer vi barns rett til beskyttelse når atomvåpen finnes? Hvilket ansvar har helsevesenet og politiske myndigheter i møte med denne trusselen? Hva kan vi gjøre for å hindre at nye generasjoner barn rammes?

Kunnskap om atomvåpens virkninger på barn er avgjørende for politikken vi fører, og for hvordan vi som samfunn forholder oss til trusselen om atomvåpen i dag.

Finn facebook-arrangementet her!

Velkommen til vårt årsmøte

Tue, 02 Sep 2025 09:27:00 GMT

Her finner du sakspapirer til årsmøte , inkludert dagsporden, forretningsorden og innstillinger til valg.

Alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent for inneværende år og senest fire uker før møtet, har stemmerett. Støttemedlemmer har forslags- og talerett.

Påmeldingsfrist har gått ut. Om du fortsatt ønsker å delta, send en epost til maja@legermotatomvapen.no.

Program for dagen:

12:00-13:15 Faglig seminar: Barn, helse og atomvåpen , v/Tromsø Bibliotek (åpent for alle)
14:00-15:00 Lunsj (for medlemmer)
15:00-17:00 Årsmøte
19:00 Middag (for medlemmer)

Vi ser fram til et godt årsmøte!

Hva mener partiene om FNs atomvåpenforbud?

Tue, 19 Aug 2025 14:34:00 GMT

I denne vurderingen betyr Grønt at programmet støtter norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud og legger dermed til rette for at vi kan ta de nødvendige stegene for nedrustning. Gult betyr at programmet delvis støtter norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud, men med betingelser. Rødt betyr at programmet ikke støtter norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud

Rødt - GRØNT LYS

Rødt viderefører sin sterke støtte til FNs atomvåpenforbud, og har i programmet vedtatt at de:

- Ønsker seg en verden helt uten atomvåpen og krever at Norge umiddelbart signerer den internasjonale avtalen om forbud mot atomvåpen. Partiet vil også forby kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og autonome våpen.

Sosialistisk Venstreparti - GRØNT LYS

SV viderefører sin sterke støtte til FNs atomvåpenforbud, og har i programmet vedtatt:

- At Norge signerer atomvåpenforbudet, at NATO går bort fra førstebruk av atomvåpen og at Norge forblir atomvåpenfri sone.

Kristelig Folkeparti - GRØNT LYS

KrF viderefører sin sterke støtte til FNs atomvåpenforbud. Under landsmøtet ble det vedtatt at

de vil støtte internasjonale avtaler som fremmer nedrustning og forhindrer spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. I det nye partiprogrammet vil Krf:

- Støtte FNs arbeid med nedrustning og jobbe for at Norge signerer atomvåpenforbudet.

Miljøpartiet de Grønne - GULT LYS

MDG har i sitt nye program videreført sitt engasjement for global nedrustning, inkludert kjernefysisk nedrustning, som en del av et bredere arbeid for folkerettslige forpliktelser på tvers av flere våpenkategorier. Den spesifikke formuleringen om at Norge skal tilslutte seg FNs atomvåpenforbud har dessverre falt ut, men partiet er tydelige på at politikken ikke har endret seg og at de fortsatt støtter norsk tilslutning til forbudet. Så selv om partiprogrammet er gult, er politikken fortsatt grønn.

De Grønne vil:

- Arbeide for folkerettslig forpliktende og balansert global nedrustning, herunder atomnedrustning, arbeid mot klasevåpen, landminer og kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen, samt sikring av menneskelig kontroll over autonome våpensystemer

Arbeiderpartiet - GULT LYS

I inneværende periode har Norge, ledet av Arbeiderpartiet i regjering, deltatt som observatør på 2 av 3 av statspartsmøtene til forbudstraktaten, uten å legge opp til en politisk prosess for norsk tilslutning.

Arbeiderpartiet slår i sitt nye partiprogram fast at det bør være et mål for Norge å signere FNs atomvåpenforbud. Traktaten omtales som et godt initiativ som bidrar til å øke stigmaet rundt atomvåpen. På tross av dette får de kun gult lyst da det i programmet påstås at det ikke er mulig å slutte seg til i dagens sikkerhetspolitiske situasjon . I APs partiprogram står dette:

- Arbeiderpartiets mål er en atomvåpenfri verden. Dette målet nås først når land som har atomvåpen, forplikter seg til gjensidig nedrustning. Norge skal engasjere seg for atomnedrustning i FN, NATO og overfor likesinnede land i og utenfor NATO. Den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne, uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. Det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet.

Senterpartiet - GRØNT LYS

Senterpartiet har som mål at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen. Selv om formuleringen er noe mer forbeholden enn forrige periode, signaliserer partiet fortsatt støtte til et forbud mot atomvåpen. Vedtaket i Senterpartiets program er som følger:

- Senterpartiet vil hegne om og styrke Ikke-spredningsavtalen (NPT). Norge skal være i front, bygge kunnskap og bidra til konsensus i FN om effektive tiltak for å verifisere fremtidig kjernefysisk nedrustning. Det er et mål på sikt at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen, noe som forutsetter at vi lykkes med gjensidige og verifiserbare avtaler om nedrustning.

Venstre - GULT LYS

I det nye partiprogrammet slår Venstre fast at atomvåpen bør forbys på lik linje med kjemiske og biologiske våpen, og at målet på sikt bør være en forpliktende forbudsavtale som inkluderer alle dagens atommakter. Samtidig er den eksplisitte støtten til FNs atomvåpenforbud tatt ut av programmet, som markerer et skifte fra forrige periode. Selv om punktet nå er tatt ut, står mange i partiet fortsatt bak forbudet og deltok aktivt i debatten på landsmøtet. Venstre signaliserer at de vil være en viktig stemme i arbeidet for å delegitimere atomvåpen og styrke normene mot dem, men får gult lys da de under votering valgte å ta ut den spesifikke støtten til FNs atomvåpenforbud.. Venstres landsmøte vedtok av de vil:

- Redusere antall atomstridshoder i verden og bidra til mer sikkerhet rundt eksisterende våpensystemer. Vi vil prioritere Norges innsats for å styrke eksisterende avtaler der atomvåpenstatene også er parter. Vi mener at atomvåpen bør forbys på lik linje med kjemiske og biologiske våpen. Målet på sikt bør være en forpliktende forbudsavtale som inkluderer alle dagens atommakter.

Høyre - RØDT LYS

Høyre nevner ikke FNs atomvåpenforbud i sitt partiprogram, men har vært konsekvent negative til forbudet i uttalelser og stemmegivning i Stortinget. I partiprogrammet skriver de at de ønsker å:

-Arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid for gjensidig kjernefysisk nedrustning og mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen

På tross av dette har Høyre aktivt jobbet for, inkludert i det nye partiprogrammet, at Statens Pensjonsfond Utlandet (SPU) skal kunne investere i børsnotert forsvarsindustri som er viktig for norsk og alliert sikkerhet. I sin argumentasjon i media har de vært tydelige på at dette betyr at Oljefondet skal kunne investere i atomvåpen.

Fremskrittspartiet - RØDT LYS

FrP nevner hverken atomvåpen eller FNs atomvåpenforbud i sitt partiprogram. De har alltid vært negative til forbudet i uttalelser og stemmegivning i Stortinget.

FrP har våren 2025 foreslått at Stortinget skal be regjeringen oppheve tidligere begrensning om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen. FrP ønsker altså at Oljefondet skal kunne investere i atomvåpen.

Pressemelding: 80 år siden Hiroshima og Nagasaki: Norske leger krever handling

Wed, 06 Aug 2025 04:52:00 GMT

Den 6. august er det 80 år siden USA angrep Hiroshima med atomvåpen. Den 9. August markerer vi bombingen av Nagasaki. I løpet av sekunder ble hele byer lagt i ruiner. Over 210 000 mennesker døde innen året var omme.

- Som helsepersonell markerer vi denne dagen med dyp respekt for de overlevende og deres vitnesbyrd. De minner oss om at atomvåpen ikke er politikk, men mennesker; døde, sårede og traumatiserte , sier Knut Mork Skagen, styreleder i Norske leger mot atomvåpen.

- Atomvåpen er skapt for å drepe flest mulig på kortest mulig tid, og det finnes ikke noe scenario der bruk av atomvåpen kan forsvares , fortsetter Skagen.

- Har du noen gang hørt en overlevende fra Hiroshima eller Nagasaki fortelle hva som skjedde? Det gjør noe med deg. Etter det er det umulig å forsvare atomvåpen , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Bruken av atomvåpen i 1945 etterlot ufattelige humanitære og medisinske konsekvenser: knusnings- og brannskader, akutt strålingssyke, kollaps av helsevesenet og omfattende psykiske traumer. I dag er de fleste overlevende over 80 år. Det haster å lytte mens vi ennå har muligheten.

- Hibakushaene, de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, formidler en erfaring man ikke kan lese seg til i medisinske oppslagsverk. Deres stemmer har vært avgjørende for å forstå hva atomvåpen faktisk gjør mot kropper, samfunn og fremtid. Det er kunnskap verden ikke har råd til å ignorere , sier Skagen.

- Det er knapt å fatte omfanget og arten av traumer som ble påført voksne og barn i Hiroshima og Nagasaki. Forskning forteller oss at det er traumer som ikke bare påvirker livene til de overlevende, men at de også preger familier over generasjoner. Atomvåpen er våpen for masseødeleggelse, og rammer sivile hardest. Det kan aldri under noen omstendighet forsvares , fortsetter Skagen.

Norge støtter i dag atomvåpen og godtar at USA bruker atomvåpen på Norges vegne. Dette til tross for at flertallet av verdens stater har tatt avstand fra slike våpen, og halvparten allerede har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud.

- 80 år etter Hiroshima og Nagasaki står vi i solidaritet med de overlevende og krever handling. Å lytte til de overlevende uten å endre kurs, er et svik. Norge må slutte seg til FNs atomvåpenforbud , avslutter Thompson.

Kontakt:

Knut Mork Skagen, styreleder. +47 408 00 015
Maja Fjellvær Thompson, daglig leder. +47 464 25 762

80 år etter Hiroshima og Nagasaki: Norsk delegasjon til Japan for å minnes ofrene og kreve handling

Mon, 04 Aug 2025 11:53:00 GMT

I forbindelse med markeringene av at er 80 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen, reiser ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen til Japan for å delta på offisielle markeringer, møte overlevende hibakusha og løfte kravet om norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

– Vi står sammen med de overlevende og minnes ofrene med handling. Norge må ta avstand fra atomvåpen og slutte seg til FNs atomvåpenforbud , sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Norge er ett av få land i verden som fortsatt bygger sin forsvarsstrategi på mulig bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Flertallet av verdens stater tar avstand fra atomvåpen og støtter opp om internasjonalt lovverk som FNs atomvåpenforbud.

– Leger vet at det ikke finnes noen beredskap for et atomvåpenangrep. Å forebygge bruk er vårt eneste alternativ. Derfor markerer vi disse dagene ikke bare med sorg, men med et tydelig krav: Norge må være på riktig side av historien , sier Maja Fjellvær, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

6. og 9. august markeres over hele verden som minnedager for ofrene for de to bombene. Over 210 000 mennesker ble drept i Hiroshima og Nagasaki i 1945 av de to bombene. I tillegg levde mange med skader og traumer i årene som fulgte.

– Hibakushaene, som fikk Nobels Fredspris for sitt arbeid i 2024, har viet sine liv til å advare oss om konsekvensene av atomvåpen. De har igjen og igjen fortalt om de forferdelige opplevelsene. Å høre deres vitnesbyrd setter dype spor og det forplikter. Nå må regjeringen følge opp med konkret handling , sier Widskjold.

Fakta:

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen reiser til Japan for å delta på markeringene 6 og 9 august, og for å møte overlevende.
FNs atomvåpenforbud (TPNW) ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i 2017 og trådte i kraft i 2021. Traktaten forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen. Norge har så langt ikke signert eller ratifisert traktaten.

Kontakt for intervju:

Tuva Krogh Widskjold, ICAN Norge.
Tlf: 48056660, e-post: tuva@legermotatomvapen.no
Maja Fjellvær, Norske leger mot atomvåpen.
Tlf: 46425762, e-post: maja@legermotatomvapen.no

Årsmøte 2025

Thu, 31 Jul 2025 11:32:00 GMT

Lørdag 13. september arrangerer vi årsmøte i Tromsø kl 15:00-17:00. Meld deg på her!

Sakspapirer publiseres på www.legermotatomvapen.no senest to uker før møtet, og sendes også elektronisk til alle påmeldte. Har du forslag til saker eller vedtektsendringer, kan disse sendes til info@legermotatomvapen.no innen 16. august.

Alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent for inneværende år og senest fire uker før møtet, har stemmerett. Støttemedlemmer har forslags- og talerett.

Påmeldingsfrist er 1. september . Det er mulig å delta både fysisk og digitalt.

For dere som har anledning til å være til stede i Tromsø, arrangerer vi et faglig seminar på Tromsø bibliotek kl 12:00. Vi vil også legge opp til en hyggelig samling lørdag kveld. Følg med på våre nettsider for mer informasjon.

Meld deg på årsmøte, faglig seminar og andre deler av helgen her.

Hiroshimadagen 2025: Bli med på 80-årsmarkering

Wed, 30 Jul 2025 11:55:00 GMT

6. august 1945 bombet USA innbyggerne i Hiroshima med atomvåpen, og tre dager senere led innbyggerne i Nagasaki samme skjebne. Fem måneder etter angrepene hadde til sammen over 210000 mennesker blitt drept av de to bombene mot Hiroshima og Nagasaki, mange flere var skadet eller døde som resultat av strålingsrelaterte sykdommer i årene etter.

Norske leger mot atomvåpen bidrar til flere aktiviteter under Hiroshimadagen 2025. For en komplett oversikt over aktiviteter som foregår i Norge, se nettsidene til ICAN Norge.

I tillegg til aktivitetene som gjennomføres i Norge, deltar en delegasjon med politikere og sivilsamfunn fra Norge på 80-årsmarkeringene i Hiroshima og Nagasaki, i regi av Leger mot atomvåpen og ICAN Norge.

For mer informasjon, kontakt Maja Fjellvær Thompson +47 46425762

Bli med på 80-årsmarkering: Norge må signere FNs atomvåpenforbud.

Oslo - 6. august:

kl. 12:00 - 22:00: Fredsfestival utenfor Nobels Fredssenter

Kl. 12:00-18:00: Boder og aktiviteter.

Kl. 18:00-22:00: Program på scenen

kl. 16:00 - 17:00: Markering på Youngstorget

Bergen - 9. august:

Kl. 12:00 - 14:00: 80 år siden Nagasaki - aldri mer! på Folkebiblioteket i Bergen

Arrangører: Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen og Besteforeldrenes klimaaksjon

Tromsø - 6. august:

Kl. 14:00 - 17:00: Stand i Storgata, Erling Bangsunds plass

Trondheim - 6. august

Kl. 18:30: Hiroshima-markering ved Tordenskioldparken

Kl. 19.00 Åpen møte på Sellanraa Bok & Bar (Kongens gate 2)

Pressemelding: Militærmakt løser ikke atomvåpenutfordringen

Sun, 22 Jun 2025 10:34:00 GMT

- “Vi fordømmer angrepet på det sterkeste. Å bombe atomanlegg er ekstremt farlig: det setter sivile liv i fare, øker risikoen for radioaktive utslipp og kan føre til en ukontrollerbar eskalering. Nå må det internasjonale samfunnet samle seg rundt folkeretten, for å hindre ytterligere eskalering” , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- " Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, har vært tydelig på at Ikkespredningsavtalen er det viktigste verktøyet vi har for å hindre spredning av atomvåpen. Det er svært problematisk at USA velger å svekke fremforhandlede våpenavtaler, ved å bombe istedenfor å følge opp de politiske prosessene ,” sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

USA og Iran er begge parter i Ikkespredningsavtalen. Når en atomvåpenstat går til angrep på en stat uten atomvåpen, undergraver det den grunnleggende tilliten avtalen bygger på.

Ikkespredningsavtalen har tre pilarer; at atomvåpenstatene skal ruste ned sine kjernefysiske arsenaler, at ikke-atomvåpenstatene ikke skal skaffe seg atomvåpen og at alle skal kunne bruke atomteknologi til fredelige formål. De fem anerkjente atomvåpenstatene i avtalen er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia, som alle hadde prøvesprengt atomvåpen før 1967.

I tillegg besitter Israel, India, Pakistan og Nord-Korea atomvåpen. Disse landene er ikke med i Ikkespredningsavtalen.

- “ USAs angrep mot Iran svekker Ikkespredningsavtalen, som begge land er en del av. I stedet for å støtte opp under diplomati og kontrollmekanismer, sender USA et signal om at militærmakt er et virkemiddel mot spredning. Det svekker hele traktatens troverdighet,” sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Alle statene i Ikkespredningsavtalen skal få tilgang til atomteknologi til fredelige formål. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har formelt erklært at Iran har brutt sine internasjonale forpliktelser under avtalen ved å hindre inspeksjoner ved sine atomfasiliteter. Israel er ikke en del av Ikkespredningsavtalen og lar ikke IAEA inspisere alle sine atomfasiliteter.

Atomavtalen fra 2015 bidro til at Iran reduserte antall sentrifuger og reduserte anrikningen av uran, og i tillegg til å akseptere omfattende inspeksjoner.

- “ Det var først etter at USA trakk seg fra atomavtalen at Iran igjen økte aktiviteten. Det viser at det er diplomati og politiske verktøy som har hindret spredning av atomvåpen. Militære angrep mot Iran bidrar ikke til å løse bekymringene rundt Teherans atomprogram ,” sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

- “ Det er på sin plass å minne om at Israel i dag er den eneste atomvåpenstaten i Midtøsten, og at Israel ikke er med i Ikkespredningsavtalen. Nå har to atomvåpenstater bombet en ikke-atomvåpenstat. Dersom Iran hadde vært ansett som en alliert, ville vi reagert veldig annerledes. Skal vi verne om en regelstyrt verdensorden, er det viktigere enn noensinne at vi opprettholder samme standarder for samme type brudd på internasjonal rett ”, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Angrep mot sivile atomanlegg er et brudd på FN-pakten og internasjonal lov. En atomhendelse kan få store og alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen i Iran.

- “Angrep på atomanlegg er forbudt under folkeretten, og risikoen for radioaktive utslipp kan ha alvorlige konsekvenser for både helse og miljø” , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Det finnes i dag flere avtaler som regulerer atomvåpen. Flertallet av verdens stater mener atomvåpen er uakseptabelt, de har blitt enige om FNs atomvåpenforbud, en avtale som forbyr atomvåpen og alle aktiviteter relatert til disse masseødeleggelsesvåpnene.

- “ Når spenningen er høy og faren for eskalering stor, må vi samle oss rundt det internasjonale avtaleverket og styrke normen mot atomvåpen, blant annet ved å slutte oss til FNs atomvåpenforbud” , sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Kontakt:
Tuva Krogh Widskjold, ICAN Norge, tuva@legermotatomvapen.no, 48056660
Maja Fjellvær Thompson, Leger mot Atomvåpen, maja@legermotatomvapen.no, 46425762

Mellom håp og avmakt: Hva kan én gjøre?

Fri, 20 Jun 2025 08:35:00 GMT

Med noe ubestemt i tankene

Jeg ankom det tredje statspartsmøtet (3MSP) til Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) i New York, med ett spørsmål som tynget meg: Finnes det fortsatt noe jeg kan gjøre,
ikke av selv-tvil, men av en erkjennelse av de enorme og skiftende utfordringene i arbeidet for atomnedrustning.
Politiske landskap forandrer seg, finansiering blir knapp, og avskrekkingsteorien står fortsatt sterkt. Hva kan enkeltpersoner og sivilsamfunnet håpe å utrette under slike forhold?

De nøye utformede uttalelsene, medieoppmerksomheten og de diplomatiske formalitetene kan lett overskygge det arbeidet som pågår i kulissene. Men i de stillere øyeblikkene, over
kaffe og i hastige samtaler i korridorer, trådte arbeidets tyngde frem. Dette var ikke bare mine egne tanker, men innsikter samlet fra samtaler, ideer som traff meg, refleksjoner som formet min forståelse av hvor vi står og hvor vi må gå.

Veien mot et forbud mot atomvåpen

Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) er den første rettslig bindende internasjonale avtalen som forbyr atomvåpen fullt ut, med det endelige målet å avskaffe dem. Ikke-spredningsavtalen (NPT) har spilt en viktig rolle i å begrense spredningen av slike våpen, men tillater fem anerkjente stater å beholde sine arsenaler. Den har møtt vedvarende
kritikk for manglende fremgang på nedrustning.
I motsetning til dette forbyr TPNW utvikling, testing, produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. Traktaten ble vedtatt av 122 land i FN i 2017 og trådte i kraft i 2021, etter en
prosess ledet av stater og sivilsamfunnsorganisasjoner som fremhevet atomvåpens katastrofale konsekvenser.

På dette bakteppet ga 3MSP statspartene, sivilsamfunnsgrupper og andre aktører muligheten
til å vurdere gjennomføringen av traktaten og utvikle strategier for å styrke arbeidet mot en verden fri for atomvåpen. Utenfor de formelle sesjonene ble konferansen også en arena for å drøfte tilbakeslag, utforske muligheter og bekrefte forpliktelser på tross av globale utfordringer.

Å føre samtalen videre

Det geopolitiske landskapet forblir uforutsigbart, og mangel på finansiering truer mange sivilsamfunnsinitiativ. Flere deltakere understreket at inkludering i internasjonal rett og multilaterale prosesser ikke kan tas for gitt, men krever kontinuerlig årvåkenhet. Samtidig var det klart at håp alene ikke er nok. En gjennomgående bekymring var hvordan unge mennesker kan engasjeres mer fullt ut. Selv om unge ser fremover, kan de lett havne på sidelinjen i samtaler dominert av erfarne diplomater.
Historien viser at ungdomsaktivisme har vært drivkraften bak viktige sosiale og politiske endringer. Som en medarbeider i ICAN uttrykte det: samfunnsendring krever ikke at alle
overbevises, men at en kritisk masse endrer tankesett.
Denne endringen er allerede i gang, men å opprettholde fremdriften krever forpliktelse på tvers av generasjoner. Det handler ikke bare om å engasjere unge, men å bygge systemer som lar dem videreføre arbeidet som allerede er gjort.
Dette skal ikke forstås som en nedvurdering av unges energi. Men erfarne kampanjeledere minnet om hvor viktig det er å bygge videre på etablerte strategier, slik at ikke innsikt og
erfaring går tapt når generasjonsskifter skjer.

Skjør fremdrift, varig ansvar

Til tross for sterke forpliktelser er det fortsatt alvorlig bekymring for hvordan arbeidet for atomnedrustning skal bestå over tid. Flere sentrale aktører har måttet tilpasse seg krevende rammebetingelser. Ressurser kanaliseres i økende grad mot andre globale kriser, som klimaendringer. Denne utviklingen gjør kampen for stabile og varige finansieringskilder til en sentral utfordring, særlig for prosjekter drevet av unge. Mange bygger på frivillig innsats, og når nøkkelpersoner forlater bevegelsen, kan viktig kapasitet og erfaring gå tapt.
Sivilsamfunnet må derfor finne måter å bevare drivkraften på i en tid der politiske prioriteringer skifter raskt, og der andre globale utfordringer krever oppmerksomhet.

Stillheten som skaper rom

Som deltaker med norsk bakgrunn merket jeg meg at den norske delegasjonen, som opprinnelig hadde signalisert deltakelse, uteble da møtet åpnet. Selv om dette ikke innebar en direkte avvisning av traktaten, var fraværet tydelig. Samtidig
var det oppmuntrende å se unge norske politiske ledere delta, med et oppriktig engasjement for å lære og bidra.
Når offisielle representanter viser forsiktighet, kan sivilsamfunn og unge stemmer sørge for at arbeidet ikke stopper opp.

Fakta som forvitrer

Under 3MSP ble feilinformasjon trukket frem som en voksende utfordring, særlig i lys av den raske utviklingen innen kunstig intelligens (KI), som muliggjør bredere og mer overbevisende spredning av villedende fremstillinger. Det var særlig bekymringsfullt hvordan avanserte KI-systemer nå kan skjule eller forenkle sin egen beslutningsprosess, på måter selv utviklere kan ha vanskeligheter med å forstå. Dette
reiser alvorlige spørsmål om fremtidens atomvåpenstyring, hvor feiltolkninger og mistillit kan få katastrofale konsekvenser.
Feilinformasjon har aldri vært en perifer trussel. Gjennom historien har den påvirket opinion, politikk og diplomati. Med KI som forsterker rekkevidde og tempo, blir faren enda mer akutt.
Å bekjempe dette krever mer enn faktasjekking alene. Det fordrer aktivt engasjement, styrket mediekompetanse, og langsiktige strategier for å beskytte et sunt informasjonsøkosystem. Sannhet er selve grunnlaget for nedrustning og global stabilitet.

Når innsikt alene ikke er nok

I en av samtalene ble en kjent tankelek fra den kalde krigen nevnt. Ville Reagan og Gorbatsjov ha håndtert sine konflikter annerledes dersom de sto overfor en ytre trussel, som
en invasjon fra rommet? Spørsmålet er fantasifullt, men peker mot en dypere refleksjon: Hva om TPNW allerede
hadde eksistert på den tiden?

3MSP etterlot en uomtvistelig erkjennelse. Så lenge atomvåpen finnes, er det ikke et spørsmål om de vil bli brukt, men når.
Historien har vist hvor nær verden har vært utilsiktede detonasjoner og feilvurderinger. Neste gang vil konsekvensene være endelige, med mindre atomvåpnene avskaffes.
Tiden til å handle er begrenset. Våre handlinger, eller vår unnlatelse, vil forme fremtiden.

Det krevende håpet

Da jeg forlot 3MSP bar jeg med meg en dypere forståelse av kompleksiteten i arbeidet for atomnedrustning, og nødvendigheten av å fortsette. Håp deles ikke ut. Det bygges gjennom handling. Meningsfull handling er fortsatt mulig. Den krever at vi bygger menneskelige forbindelser,
utfordrer feilinformasjon, støtter dem som bærer arbeidet videre, og samarbeider på tvers av
generasjoner.

Jeg er takknemlig for UN House Scotland, for ICAN, og for alle dem som fortsatt bærer dette arbeidet fremover.
Veien hit har ikke vært uten tvil. Men håpet lever. Kanskje er vi flere enn vi tror.

Vi fordømmer Israels angrep på Iran

Fri, 13 Jun 2025 10:30:00 GMT

Natt til fredag 13. juni utførte Israel et massivt angrep inne i Iran. Over hundre mål er blitt angrepet av israelske jagerfly.

“Dette angrepet viser hvor farlig og absurd atomvåpen er. Vi våkner til et alvorlig angrep fra atomvåpenstaten Israel, begrunnet i frykt for at et annet land skal skaffe samme masseødeleggelsesvåpen som Israel selv besitter,” sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

“Igjen ser vi at atomvåpen ikke skaper stabilitet, men gjør allerede spente situasjoner mye farligere. Risikoen for kjernefysisk eskalering gjør situasjonen mellom Iran og Israel til en trussel for alle,” sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge

Israel som atomvåpenstat

Israel besitter i dag 90 atomvåpen og regnes som en atomvåpenstat, men har ikke selv bekreftet at de har atomvåpen. Likevel hevder israelske myndigheter at Irans mulige evne til å utvikle atomvåpen utgjør en eksistensiell trussel.

“Israels atomvåpenarsenal utgjør en estimert sprengkraft tilsvarende mer enn 160 Hiroshima-bomber. Det er uakseptabelt at atomvåpenstatene tviholder på denne grusomme og umenneskelige evnen til masseødeleggelse”, sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen

“Det sies ofte at atomvåpen i ansvarlige hender med rasjonelle aktører er en garanti for stabilitet. I dag ser vi hvor livsfarlig det narrativet er” , fortsetter Gudbrandsen-Farsjø.

Iran bryter internasjonale forpliktelser

Iran har brutt flere av sine forpliktelser under Ikkespredningsavtalen, og senest dagen før Israels angrep ble det kjent at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde vedtatt en resolusjon som erklærte at Iran hadde brutt sine internasjonale forpliktelser for å hindre utvikling av atomvåpen.

I 2015 inngikk Iran en atomavtale med de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, EU og Tyskland. Formålet var å hindre landet fra å utvikle atomvåpen. USA trakk seg fra avtalen i 2018, med støtte fra Israel. USA og Iran skulle møtes til forhandlinger nå på søndag, men det er nå uklart om forhandlingene vil finne sted.

“Iran har lenge hatt den tekniske evnen til å utvikle atomvåpen, men har av politiske grunner valgt å ikke gjøre det. Dette viser at politikk og normbygging fungerer, men da må andre stater, inkludert Israel, respektere folkeretten" , sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

“Skal vi hindre at flere stater får atomvåpen, må vi bruke politiske verktøy. Israels motarbeidelse av avtalen mellom USA og Iran gjør verden farligere for oss alle,” sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

En trussel mot menneskeheten krever at vi samarbeider om løsningen

Folkeretten og Genève-konvensjonene er grunnleggende vern for mennesker. De skal beskytte sivile, pasienter, helsearbeidere og medisinske fasiliteter. Når disse reglene brytes, rammes de mest sårbare først, og helsevesenet blir et mål, ikke en trygg havn.

“Vi vet hvor hardt krig rammer helsevesen” , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

“Leger, sykehus og nødhjelp blir ekstremt presset. En eskalering med bruk av atomvåpen ville utløse en humanitær krise som ingen land, organisasjon eller helsevesen har kapasitet til å håndtere,” avslutter Thompson.

Et stort antall land har gått sammen om å styrke normen mot atomvåpen og sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, som trådte i kraft i 2021. Traktaten forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen.

“Hvis vi skal hindre spredning av atomvåpen, må vi styrke folkeretten og det regelbaserte verdenssamfunnet. Heldigvis finnes det en sterk bevegelse av stater, sivilt samfunn og akademikere som jobber med nettopp dette gjennom FNs atomvåpenforbud,” sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen

“Jo flere land som slutter seg til FNs atomvåpenforbud, jo sterkere blir normen mot spredning av atomvåpen og mot våpenet i seg selv. 70 % av verdens stater støtter forbudet og tar ansvar for å gjøre oss alle tryggere”, avslutter Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

ICAN Spending rapport lansert

Fri, 13 Jun 2025 08:50:00 GMT

Siden 2023 har de ni atomvåpenstatenes kostnader til atomvåpenøkt med 11%, og med hele 47 % de siste 5 årene. USA brukte i 2024 mer enn alle de andre atomvåpenstatene til sammen: 56,8 milliarder dollar. Kina brukte nest mest med 12,5 milliarder dollar, mindre enn en fjerdedel av USAs atomvåpenutgifter.

“Det brukes ekstreme summer på atomvåpen. Det gjør oss ikke tryggere,” sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

“Dersom atomvåpen tas i bruk, kan verden slik vi kjenner den være historie. At atomvåpenstatene bruker over 100 milliarder på masseødeleggelsesvåpen som ikke skal brukes, er et hån mot menneskeheten. Dette er 100 milliarder dollar som kunne blitt brukt på faktisk forsvar, på å håndtere sikkerhetstrusler som følge av klimaendringer eller på å styrke grunnleggende offentlige tjenester som helsevesen,” fortsetter Widskjold.

Rapporten undersøker også kostnadene for land som har andres atomvåpen på sitt territorium. Et av hovedfunnene er at denne informasjonen i stor grad holdes skjult for både befolkning og folkevalgte. Tyskland, Italia, Belgia, Tyrkia og Nederland har amerikanske atomvåpen på sitt territorium. Russiske myndigheter sier de har utplassert atomvåpen i Belarus.

“Atomvåpen utplassert i Europe er til for å brukes i Europa. At informasjonen rundt disse masseødeleggelsesvåpnene og hvor mye det koster å huse dem hemmeligholdes, hindrer demokratisk kontroll. Dette er innbyggernes skattepenger” , sier Daniel Gudbrandsen Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

“Atomvåpenstatenes sløsing på atomvåpen viser at til tross for at verden hyllet fjorårets fredsprisvinner Nihon Hidankyo, har de ikke tatt seg bryet å lytte til de overlevendes advarsler om atomvåpenets grusomheter” , fortsetter Gudbrandesen-Farsjø.

FN lider av store budsjettkutt. Pengene de ni atomvåpenstatene brukte på atomvåpen i 2024, kunne ha dekket FNs budsjett nesten 28 ganger.

“I dagens sikkerhetspolitisk situasjon, må normen mot atomvåpen styrkes. Mens atomvåpenstatene ruster opp med støtte fra allierte, velger flertallet av verdens stater å gå i en annen retning. 98 stater, støttet av over 700 sivilsamfunnsorganisasjoner, har enten signert, ratifisert eller tilsluttet seg FNs atomvåpenforbud” , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Leger mot Atomvåpen.

*Dette tilsvarer 1009 milliarder norske kroner i dagens kronekurs (Kursen den 11. juni 2025: 1USD=10.75kr). Dermed ble det benyttet ca.1.9 millioner norske kroner per minutt til å bygge og opprettholde verdens 12 300 atomvåpenstridshoder.

Menneskelige konsekvenser av atomvåpen - åpent arrangement i Bergen

Thu, 12 Jun 2025 07:45:00 GMT

Tirsdag 17. juni inviterer ICAN Norge, Nei til Atomvåpen og FN-sambandet til et viktig arrangement på Bergen Kjøtt. Temaet er de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av atomvåpen – og hvorfor arbeidet for forbud og nedrustning haster.

På arrangementet vil man blant annet få høre fra Mr. ITO Masao, en hibakusha, som vil dele sitt vitnesbyrd fra den ufattelige tragedien han opplevde. Vi vil også få høre en fiolinfremføring av Hayato Naka, spilt på en fiolin som selv overlevde bombingen i Hiroshima – et sterkt symbol på både ødeleggelse og overlevelse.

I tillegg til dette vil et panel bestående av eksperter og samfunnsaktører diskutere hvorfor arbeidet for et atomvåpenfritt samfunn er viktigere enn noen gang. Ledet av Daniel Högsta, nestleder i ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), vil disse delta i samtalen:

Kjersti Fløgstad, direktør ved Nobels Fredssenter
Akira Kawasaki, styremedlem i Peace Boat
Saima Naz Akhtar, lege ved Haukeland universitetssykehus
Benjamin Jakobsen, Vestland Arbeiderparti

Dørene åpner kl. 16:00, og programmet starter kl. 16:30. Arrangementet er gratis og åpent for alle, og det er en unik mulighet til å møte overlevende av et av historiens mørkeste øyeblikk, og samtidig bidra til en lysere fremtid.

Verdenskongressen i Nagasaki

Mon, 02 Jun 2025 11:49:00 GMT

I oktober 2025 samles leger, medisinstudenter og helsearbeidere fra hele verden i Nagasaki, for å styrke innsatsen mot atomvåpen og for nedrustning.

Kongressen arrangeres 80 år etter atomvåpenangrepet mot Nagasaki. Byen danner en sterk og symbolsk ramme for årets møte. Under møtet vil det være særlig fokus på de humanitære og medisinske konsekvensene av atomvåpen, og hvordan leger, studenter og helsearbeidere bidrar til at atomvåpen avskaffes.

Programmet inkluderer foredrag, workshops og møteplasser for aktivister, forskere og studenter – og er åpent for både nye og erfarne medlemmer. I tilknytning til kongressen avholdes også møter i IPPNWs styrende organer og et eget møte for medisinstudenter.

Kongressen er en unik mulighet til å møte kolleger fra hele verden, utveksle kunnskap og styrke engasjementet for en verden uten atomvåpen.

Les mer om hvordan man kan delta her: https://www.congre.co.jp/ippnw2025/registration.html

Historisk resolusjon: WHO skal vurdere konsekvensene av atomkrig

Tue, 27 May 2025 09:21:00 GMT

Resolusjonen ble vedtatt av Verdens helseforsamling den 27. mai 2025 , etter diplomatisk innsats fra flere stater og til tross for motstand fra atomvåpenstatene.

Resolusjonen ble vedtatt med 86 stemmer. 14 land stemte imot og 28 land stemte avholdende. Rapportene som Verdens helseforsamling nå skal oppdatere, tydeliggjorde hvor katastrofal en atomkrig ville være fra et medisinsk perspektiv.

Historisk gjennombrudd

Vedtaket markerer et historisk gjennombrudd i det internasjonale arbeidet for nedrustning, og bygger opp under behovet for å forstå hvilke konsekvenser atomvåpen har for folkehelse. En rekke land fra det globale sør, inkludert Marshalløyene, Samoa, Algeria og Sør-Afrika, tok ordet under debatten for å fortelle om helseskadene deres befolkninger fortsatt lider under, som følge av prøvesprengninger med atomvåpen.

En seier for sivilsamfunnet

Initiativet har fått sterk støtte fra det helsefaglige miljøet. Mer enn 130 tidsskrifter publiserte en sjelden felles lederartikkel som oppfordret WHO til å fornye sitt fokus på atomvåpen.

ICAN (Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen) og IPPNW (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), som Norske leger mot atomvåpen er en del av, har lenge jobbet for å få WHO til å oppdatere sine rapporter fra 1980- og 90-tallet.

Norge avsto fra å stemme

Norge valgte å avstå fra å stemme, til tross for regjeringens fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Norske leger mot atomvåpen oppfordrer norske helsemyndigheter og regjeringen til å støtte opp om Verdens helseorganisasjon sitt arbeid med å oppdatere rapportene om atomvåpen.

Informasjonen i denne artikkelen hentet fra Health Policy Watch .

Gratis filmvisning og panelsamtale: JARA – Radioactive Patriarchy, 28. mai på Sentralen

Fri, 23 May 2025 10:27:00 GMT

Vi inviterer til en eksklusiv visning av dokumentarfilmen JARA – Radioactive Patriarchy: Women of Qazaqstan onsdag 28. Mai 17:00 på Sentralen. Det blir også lett servering av mat og drikke

JARA er en gripende, uavhengig dokumentar som avdekker de menneskelige og miljømessige konsekvensene av 40 år med sovjetiske atomprøvesprengninger. "Jara" betyr "sår" på kasakhisk, et tragisk symbol på de usynlige, men varige arrene som strålingen har etterlatt på mennesker, land og kommende generasjoner. Filmen retter søkelyset mot de ofte oversette kjønnsbaserte konsekvensene av atomvold, og viser hvordan kvinner og jenter har blitt uforholdsmessig rammet - fysisk, sosialt og kulturelt.

Gjennom seks kvinners stemmer utfordrer filmen de dominerende fortellingene og fremhever kvinners handlekraft i møte med systemisk undertrykkelse. Den er både et oppgjør og en hyllest til dem som fortsatt bærer byrden av kjernefysisk urettferdighet.

Etter visningen blir det en panelsamtale med Dr. Susanne Bauer fra UiO, Heidi Persdatter Greiner Haaker, Sametingskandidat (Ap), Aigerim Seitenova, filmregissør og Elise Skimmeland, leder av Norsk medisinstudentforening.

Påmelding kreves, registrer deg her

Arrangementet er i samarbeid med IPPNW Norge, Qazaq Nuclear Frontline Coalition, International Forum for Understanding og International Strategy Forum.

Vi håper å se deg der!

Ny vervepremie: NLA sin egne genser!

Thu, 22 May 2025 09:54:00 GMT

Vår gjennomslagskraft og aktivitet er avhengig av å ha mange med på laget. Nå trenger vi flere som kan bli med å spre medisinsk kunnskap for å styrke engasjementet mot atomvåpen. For mange av de som ikke er medlemmer handler det ikke om at de ikke er enige i saken - de har bare kanskje ikke blitt spurt om å bli med.

Derfor har vi nå nye gensere og ny kampanje: Hjelper du oss å verve bare 3 nye medlemmer, sender vi deg en utgave av vår flotte genser i posten!

De går fra størrelse small til xl. På bildet har de på seg medium.

Send navnene på de du har vervet til info@legermotatomvapen.no. Ta gjerne også kontakt ved spørsmål eller for mer informasjon!

Fredsprisvinnere skriver til presidentene Donald J. Trump og Vladimir V. Putin

Wed, 14 May 2025 10:02:00 GMT

Kjære presidentene Donald J. Trump og Vladimir V. Putin,

Vi skriver til dere som mottakere av Nobels fredspris, forpliktet til å arbeide for avskaffelse av atomvåpen. I dette øyeblikket med ekstrem kjernefysisk fare, oppfordrer vi dere til å ta umiddelbare grep for å redusere spenningene og engasjere dere i meningsfulle forhandlinger om atomnedrustning.

Dagens situasjon knyttet til atomvåpen er den mest ustabile på flere tiår. Vi ser med uro på at farlige ideer som hører hjemme i historiebøker om den kalde krigen gjennoppstår: radikale nye oppfordringer til spredning av atomvåpen og en utvidelse av praksisen med kjernefysisk avskrekking. Utvikling og utvidelse av atomvåpenarsenaler skaper ikke trygghet – det øker risikoen for at atomvåpen blir brukt, enten ved et uhell eller med hensikt. Den eneste bærekraftige sikkerhetsstrategien er å føre verden bort fra kanten av atomkatastrofe og prioritere nedrustning.

Som statene i FNs atomvåpenforbud erklærte under sitt nylige møte i New York:

Den langvarige arkitekturen for nedrustning og ikke-spredning er i ferd med å smuldre, våpenkontrollavtaler blir forlatt, og militære holdninger blir mer aggressive, noe som ytterligere svekker den eksisterende globale sikkerhetsstrukturen. Et anspent og stadig mer polarisert internasjonalt sikkerhetsmiljø, kombinert med mangel på tillit og kommunikasjon, forsterker de allerede eksisterende farene for bruk av atomvåpen. Det trengs akutt handling for å gjenopprette dialog, gjenreise tillit, forplikte seg til atomnedrustning og forhindre en tilbakevending til atomtrusler med katastrofale konsekvenser for hele menneskeheten.

Nylige uttalelser fra deres administrasjoner har inneholdt retorikk om ønsket om en verden uten atomvåpen og de enorme kostnadene knyttet til atomvåpen. Dette er midler som kunne blitt brukt langt bedre. Prat om nedrustning må følges opp med handling. Verden kan ikke fortsette å balansere på randen av katastrofe.

Hibakusha, overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki, samt overlevende etter atomvåpentesting rundt om i verden, bærer med seg de smertefulle minnene om hvilken grusom lidelse atomvåpen påfører mennesker. De vet, fra førstehåndserfaring, at ingen burde måtte gjennomgå den lidelsen disse våpnene forårsaker.

Den 21. juni i år ankommer en gruppe hibakusha Reykjavík om bord på Peace Boat, hvor de vil besøke Höfði-huset – stedet for et av de mest lovende øyeblikkene i historien om kjernefysisk nedrustning. Toppmøtet i 1986 mellom presidentene Reagan og Gorbatsjov i Reykjavík banet vei for betydelige reduksjoner i atomvåpenarsenalene. De var nær ved å oppnå et historisk gjennombrudd for total avskaffelse av atomvåpen. Det øyeblikket beviste at politisk vilje kan overvinne selv tilsynelatende uoverkommelige skiller. Dere har nå en mulighet til å gjenskape denne ånden – og gå enda lenger – for å oppnå det presidentene Reagan og Gorbatsjov ikke klarte: total avskaffelse av atomvåpen.

Som Nobels fredsprisvinnere oppfordrer vi dere til å møtes og komme til enighet om fullstendig atomnedrustning.

Som Jørgen Watne Frydnes, leder av den norske Nobelkomité, sa under utdelingen av Nobels fredspris i desember 2024:

Nedrustning krever modige og visjonære politiske ledere. Ingen av de ni landene som besitter atomvåpen – USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea – ser ut til å være interessert i atomnedrustning eller våpenkontroll i dag.

Dette er øyeblikket for å vise verden det motet og det lederskapet som kreves. Atomvåpen er ikke en uunngåelig naturlov vi må leve med. De ble laget av menneskehender, og de kan demonteres av menneskehender. Alt som kreves er politisk vilje. Det ligger i deres makt, som presidenter for verdens mektigste atomvåpenstater, å få slutt på atomvåpen – før de får slutt på oss. Som Dommedagsklokken viser, tiden er i ferd med å renne ut. Møt. Snakk. Avskaff atomvåpnene for godt.

Med største alvor og håp,

Terumi Tanaka, Shigemitsu Tanaka og Toshiyuki Mimaki, på vegne av Nihon Hidankyo, Nobels fredspris 2024
Melissa Parke og Akira Kawasaki, på vegne av ICAN, Nobels fredspris 2017
Michael Christ, på vegne av International Physicians for the Prevention of Nuclear War, Nobels fredspris 1985

Denne teksten er oversatt av Tuva Widskjold (ICAN Norge) og original tekst kan finnes her.

Verdens helseeksperter: Atomvåpen må avskaffes før de utsletter oss

Wed, 14 May 2025 08:18:00 GMT

80 år etter at den første atombomben ble testet i ørkenen i New Mexico, og senere sluppet over Hiroshima og Nagasaki, har trusselen på ny vokst dramatisk. Til tross for at antall atomvåpen globalt har sunket siden toppen i 1986, utgjør dagens våpenarsenal fortsatt en overveldende fare: tilsvarende over 146 000 Hiroshima-bomber.

Nå ber internasjonale helsetopper, inkludert redaktørene for BMJ, The Lancet, Medical Journal of Australia og Revista de Saúde Pública, om at Verdens helseorganisasjon (WHO) igjen tar en ledende rolle i å kartlegge og formidle helsekonsekvensene av atomkrig.

– Det er naivt å tro at vår sivilisasjon kan overleve en verdensorden hvor global sikkerhet er basert på atomvåpen, uttalte Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes under fredsprisutdelingen i 2024, hvor overlevende etter atombombene i Japan ble hedret.

En ny global studie er på vei

I desember i fjor vedtok FNs generalforsamling, med støtte fra blant annet Irland og New Zealand, å etablere en uavhengig vitenskapelig komité som skal gjennomføre en omfattende studie av konsekvensene av atomkrig. Rapporten skal være klar i 2027.

WHO er invitert til å bidra med ekspertise, data og faglige vurderinger, og et nytt forslag til Verdens helseforsamling (WHA) i mai tar sikte på å gjenopprette organisasjonens mandat på feltet, et mandat som har vært sovende siden 2020.

Blant initiativtakerne står Marshalløyene, Samoa og Vanuatu, støttet av organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW).

Et helseansvar

Forfatterne bak oppropet argumenterer for at helsearbeidere og forskere må bruke sin faglige autoritet til å informere, påvirke og presse myndigheter til handling. De trekker særlig frem tre umiddelbare tiltak som bør kreves av atomvåpenmaktene:

Forplikte seg til ikke å bruke atomvåpen først.
Fjerne våpnene fra "hårfin beredskap" (hair-trigger alert).
Avgi løfte om ikke å bruke atomvåpen i pågående konflikter.

De oppfordrer også alle stater til å tilslutte seg FNs traktat for forbud mot atomvåpen (TPNW).

Ingen tid å miste

– Vi har i årevis visst at en storskala atomkrig ville utløse et globalt klimakaos og hungersnød. Kun 2 % av dagens atomvåpenarsenal kunne føre til at to milliarder mennesker sulter, sier professor Tilman Ruff, medforfatter og tidligere IPPNW-president.

Verdens helseorganisasjon har tidligere hatt en viktig rolle i å kartlegge helserisikoen ved atomkrig. Nå ber ekspertene om at dette arbeidet reaktiveres - før det er for sent.

Dette er en oversettelse av artikkel fra Journal of Public Health Policy.

Uttalelse om eskalering mellom India og Pakistan

Wed, 07 May 2025 15:10:00 GMT

Atomvåpen skaper ikke stabilitet – de øker risikoen for katastrofal feilberegning og ukontrollerbar eskalering. En atomkrig mellom India og Pakistan ville ikke bare koste millioner av liv umiddelbart, men få dramatiske globale konsekvenser. Ifølge en studie publisert i Nature Food i 2022 , kan selv en såkalt «begrenset» atomkrig mellom de to landene forårsake en global atomvinter som svekker verdens matproduksjon og fører til hungersnød som kan ta livet av over to milliarder mennesker. Ingen land ville gå fri. Ingen helsevesen vil kunne håndtere konsekvensene.

Dette er grunnen til at atomvåpen må forbys og avskaffes. Vi slutter oss til ICANs oppfordring: Begge parter må vise ytterste tilbakeholdenhet og ta umiddelbare skritt for å deeskalere situasjonen. Det internasjonale samfunnet må stå samlet og styrke arbeidet for nedrustning gjennom FNs atomvåpenforbud. Den eneste varige garantien for at atomvåpen aldri blir brukt, er å avskaffe dem for godt.

Uttalelsen er utarbeidet i samarbeid av ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen, basert på ICANs originale uttalelse .

Ikke la atomvåpenstatene lede oss ned dødsstien

Wed, 30 Apr 2025 09:40:00 GMT

Den 30. april 2025, under FN-møte til Ikkspredningsavtalen, talte dr. Helfand på vegne av den internasjonale legebevegelsen.

Les uttalelsen nedenfor.

Jeg er ikke diplomat. Jeg er en akuttlege. I 50 år har jeg snakket med pasienter og deres familier.

Så jeg vil snakke til dere slik jeg ville snakket til familien til en pasient som ligger på intensiven med en sykdom hun ikke vil overleve, med mindre vi ikke gjør noe dramatisk annerledes enn det vi har gjort frem til nå.

Det er situasjonen vi alle står overfor.

Verden, den sivilisasjonen vi alle er del av og ansvarlige for, er alvorlig syk.

Den trues av ni nasjoner, hvorav fem er representert i dette rommet, som insisterer på deres påståtte rett til å bruke kjernefysiske våpen. Våpen som uunngåelig vil forårsake katastrofale ødeleggelser, og som sannsynligvis vil avslutte sivilisasjonen og forårsake menneskehetens utryddelse dersom de brukes i full skala.

Ingen andre nasjoner har slike rettigheter.

Ingen organisasjon, ingen institusjon, ingen stat har rett til å drepe meg og min familie, deg og din familie, milliarder av mennesker, for å forsvare sine egne politiske eller økonomiske interesser.

Og de ni statene som krever denne retten, har ingen intensjon om å gi den opp.

De fem anerkjente atomvåpenstatene til Ikkespredningsavtalen er juridisk forpliktet under artikkel VI i avtalen til å forhandle frem kjernefysisk nedrustning.

Men de unngår alle avvist å gjøre dette og har erklært at de vil forbli atomvåpenmakter inn i det uendelige.

De fire statene utenfor Ikkespredningsavtalen, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea, har nektet å bli med i avtalen og nektet å avslutte deres atomvåpenprogrammer.

Disse ni statene, og ingen andre, er ansvarlige for at vi står overfor trusselen om kjernefysisk krig.

Ingen av dem kan unnskylde sin handling ved å vise til de andres.

Og ingen av dem skal få diktere resten av menneskehetens skjebne.

Dersom disse statene ikke er villige til å ta de nødvendige skrittene for å eliminere deres atomvåpenprogrammer, må resten av verden, flertallet av verden, kreve at de gjør det.

Og vi må gjøre mer enn å snakke.

Vi må ta økonomiske og politiske skritt som gjør det klart at vi ikke lenger vil akseptere deres trussel mot vår felles fremtid.

Som sivilsamfunnsrepresentant ber jeg dere:

La oss ikke akseptere dette.

La oss forsvare vår rett til å leve.

La oss sikre vår felles fremtid.

Dette er en oversatt versjon fra originalen som kan finnes her.

Leger i front for fred: Medisinsk aktivisme mot atomvåpen

Tue, 29 Apr 2025 10:57:00 GMT

I 1961, midt under den kalde krigens spenninger, samlet en gruppe leger og medisinstudenter i Boston seg for å diskutere den reelle trusselen om atomkrig. Ledet av kardiologen og professoren Bernard Lown ved Harvard T.H. Chan School of Public Health, begynte de å undersøke de medisinske konsekvensene av et atomvåpenangrep på sivilbefolkningen og de langsiktige helseeffektene av stråling. Deres arbeid var med på å legge grunnlaget for en internasjonal bevegelse av leger mot atomkrig og opprettelsen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), som Norske Leger mot Atomvåpen er en del av.

I dag fortsetter arven fra disse pionerene å inspirere nye generasjoner av helsepersonell til å engasjere seg i kampen mot atomvåpen. Utstillingen "Prescriptions for Peace" ved Countway Library i Boston, som ble lansert i januar 2025, fremhever rollen til helsearbeidere i anti-atomvåpenbevegelsen. Utstillingen er et samarbeid mellom Center for the History of Medicine og Katie Blanton, som skrev sin bacheloroppgave om legers engasjement mot atomvåpen.

«Jeg var interessert i helsepersonells rolle i sosiale bevegelser, og spesielt hvordan leger kunne bruke sin profesjonelle status til å skape politisk endring,» sier Blanton, “engasjementet var ikke en ekstra aktivitet på siden av alt annet, men en kjernekomponent i legers identitet.”

Mumford og Blanton håper at utstillingen er en påminnelse om at trusselen om atomkrig ikke bare er et historisk fenomen. Blanton påpekte blant annet at ni land i dag har tilgang til mer enn 12 000 atomvåpen.

«I 2025 er anti-atomvåpenbevegelsen like viktig som noensinne,» sier Blanton. PSR og IPPNW, som på 1980-tallet utvidet sine oppdrag til også å inkludere miljøhelsearbeid, er fortsatt aktive.

De fortsetter å vise oss at land med og uten atomvåpen må holdes ansvarlige for å forhindre både en fullstendig atomkatastrofe og det legene kalte «den langsomme forgiftningen av vår verden» fra testing og produksjon av atomvåpen, sa Blanton.

Denne artikkelen er oversatt og noe endret versjon av den originale teksten fra https://hsph.harvard.edu/news/exploring-physician-anti-nuclear-war-activism/

Hold hodet kaldt! Ny podcast

Mon, 28 Apr 2025 12:43:00 GMT

Det har kommet forslag om at Oljefondet skal endre retningslinjene våre slik at man skal kunne investere våre felles sparepenger i atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Har hva vi anser som grunnleggende humanitære prinsipper endret seg, eller mener vi at prinsippene ikke er like viktige i dagens situasjon?

Vi må holde hodet kaldt og tenke over hvem vi er og hvem vi vil være.

Dette er tema i første episode av Hold hodet kaldt, med daglig leder Maja Fjellvær Thompson og ICAN-koordinator Tuva Krogh Widskjold, hør den på Spotify her: https://open.spotify.com/episode/534WnqrUbLeJk8BfwkkvxH?si=zAx4Nk4BQlajpRPYVhSffQ

Uttalelse: Internasjonalt sivilsamfunn advarer mot brudd med Minekonvensjonen

Thu, 10 Apr 2025 12:17:00 GMT

Som internasjonalt sivilsamfunn som jobber for å redusere de katastrofale konsekvensene av krig, gjennom humanitær nedrustning, uttrykker vi dyp bekymring over at forsvarsministrene i Estland, Latvia, Litauen og Polen har oppfordret sine land til å trekke seg fra Minekonvensjonen (Mine Ban Treaty). Ved å svekke konvensjonen øker risikoen for sivile dødsfall og skader fra et vilkårlig våpen med liten militær nytteverdi. Det vil også true flere tiår med fremgang innen nedrustning og internasjonal humanitær rett.

Minekonvensjonen la grunnlaget for “humanitær nedrustning”, som har som mål å redusere menneskelig lidelse og skader på miljø forårsaket av våpen. Traktaten har siden 1997, da den ble vedtatt, reddet mange tusen liv, forhindret titusener av skader, og bidratt til å lindre skadene som overlevende har blitt påført, gjennom forbud mot antipersonellminer samt forpliktelser til å destruere lagre, rydde minefelt og gi bistand til ofre. Minekonvensjonen har også inspirert til samarbeid for å etablere normer mot andre typer våpen. Stater, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner har samarbeidet for å adressere de humanitære konsekvensene av autonome våpensystemer, klaseammunisjon og atomvåpen, samt våpenhandel og bruk av eksplosive våpen i befolkede områder.

Selv om statene som vurderer å trekke seg fra Minekonvensjonen har legitime bekymringer for statenes sikkerhet, er det ikke løsningen å vende ryggen til en hjørnestein i folkeretten som beskytter sivile under og etter konflikt. I en tid med økt global konflikt og trusler mot multilateralisme, bør stater forplikte seg på nytt til traktatens tilnærming til humanitær nedrustning, som setter mennesker og internasjonalt samarbeid i sentrum. Alle stater bør stå samlet for å forsvare folkeretten de selv har vært med på å skape, og de humanitære prinsippene den representerer.

Her kan du lese den engelske versjonen av appellen, samt hvilke organisasjoner som har signert appellen.

Pressemelding: Høyre bryter med etablerte humanitære prinsipper

Fri, 21 Mar 2025 12:27:00 GMT

Dagens retningslinjer sier at Oljefondet “ ikke skal investere i våpen eller sentrale komponenter av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper ”. Høyre ønsker altså å åpne for å investere i våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

- Det er sjokkerende at Høyre vil åpne for å investere i selskaper som bryter med humanitære prinsipper, så lenge vi anser dem som våre allierte. Brudd på humanitære prinsipper blir ikke mer legitime ved at det gjennomføres av våre venner , sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

- Enhver åpning til å investere i atomvåpen bidrar til å gjøre verden med ustabil, og sender et helt feil signal til investorer verden over. Vi trenger mer enn noen gang at normen mot atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen styrkes , sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen

- Disse masseødeleggelsesvåpnene kan ikke brukes uten å bryte med krigens folkerett eller uten enorme sivile lidelser. Gode etiske retningslinjer gjør Norge tryggere, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- Det står ingenting i dagens retningslinjer om at vi ikke kan investere i våpen eller forsvarsindustri. Oljefondet står fritt til å investere i selskaper så lenge de ikke bryter med grunnleggende etiske prinsipper. Dette er en måte å holde selskapene ansvarlig på , fortsetter Fjellvær Thompson.

En ny rapport viser at til tross for disse etiske retningslinjene, investerer Oljefondet i 7 selskaper som er involvert i atomvåpenproduksjon. Den samlede summen for Oljefondets investeringer i disse selskapene er på svimlende 43,5 milliarder norske kroner.

- I en urolig verden må vi styrke etablerte humanitære prinsippene, ikke bidra til å rive dem ned. Masseødeleggelsvåpen har katastrofale konsekvenser for alle, og Oljefondet må derfor trekke sine investeringer i atomvåpen , avslutter Gudbrandsen-Farsjø.

Kontaktinformasjon:
Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762, maja@legermotatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen Farsjø, politisk rådgiver Nei til Atomvåpen
Tlf: 93282153 , daniel@neitilatomvapen.org

Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 48056660, tuva@legermotatomvapen.no

Minneord: Einar Kringlen

Fri, 21 Mar 2025 11:00:00 GMT

Tidligere professor i psykiatri Einar Kringlen døde 93 år gammel 14. mars 2025. Han var en samfunnsengasjert og humanistisk innstilt lege som evnet å se sitt fag i et videre perspektiv. Han var uredd og kunne noen ganger provosere både kolleger og allmennheten, men han sto støtt i strid og argumenterte godt for seg. Bak den noe barske fasaden var det en varm og humoristisk person.

Vi lærte ham å kjenne gjennom legebevegelsen mot atomvåpen. Han var eneste norske deltaker på den nystartede organisasjonen Internasjonale leger for forebyggelse av atomkrig (IPPNW) sin første verdenskongress i USA i 1981. Inspirert av dette tok han og andre kolleger initiativ til dannelsen av Norske leger mot atomkrig (NLA) i 1982, og han ble foreningens første leder. Allerede etter ett år hadde NLA mer enn 1000 medlemmer. Tilsvarende nasjonale foreninger ble dannet i både øst og vest, og i 1985 fikk IPPNW Nobels fredspris for sitt bidrag til å øke opinionspresset mot atomopprustningen og for fredssamarbeidet mellom leger fra Vesten og fra Sovjetunionen. Den påfølgende nedbyggingen av atomvåpenarsenalene etter enighet mellom Gorbatsjov og Reagan, var sterkt påvirket av de to lederne av IPPNW, kardiologene Bernhard Lown fra USA og Jevgenij Tsjasov fra Russland. Det fikk en til å håpe at verden ville bli et tryggere sted.

Kringlen var en dyktig og sterk leder for NLA i en tid da mange mistenkte at antiatomvåpenarbeid var styrt fra Moskva. Han kom tilbake som leder i1996 og beholdt sitt engasjement helt til det siste. Han brukte sin psykiatriske kompetanse til å peke på menneskers ufullkommenhet i å forholde seg til den eksistensielle trusselen som atomvåpnene utgjør. Dette gjelder både for folk flest og for dem som må ta avgjørende beslutninger om situasjonen kommer ut av kontroll. Han la stor vekt på legenes ansvar og skrev i NLAs første medlemsblad: «Det er i disse dager grunn til å minne om at det er 50 år siden Adolf Hitler kom til makten i Tyskland. Den gang sviktet leger og andre akademikere. De ville ikke skitne sine hender ved å ta del i politisk kamp. Resultatet kjenner vi. Leger, like lite som andre, kan i dag la være å ta stilling til den fare som truer alle. La oss gjøre noe før det er for sent».

FAQ: Europa og kjernefysisk avskrekking

Mon, 17 Mar 2025 12:28:00 GMT

Forslagene om at Norge, Norden og europeiske land enten skal knytte seg tettere til franske og britiske masseødeleggelsesvåpen eller til og med skaffe seg sine egne, har liten konsekvensforståelse og viser ufullstendige analyser av atomvåpen og hva det vil innebære.

Onsdag 8. mars 2025, la Emmanuel Macron, Frankrikes president, frem et forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal utvides til å også kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike. I tillegg har vi hørt forslag om å utvikle nordiske atomvåpen. Her kan du lese om hvorfor disse forslagene ikke vil gjøre deg tryggere.

Hva innebærer kjernefysisk avskrekking?

Ideen bak kjernefysisk avskrekking er å forhindre at andre angriper, ved å true dem med atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking fordrer rasjonelle aktører som tar rasjonelle valg, også i ekstremt pressede og uforutsigbare situasjoner.

I dag godtar Norge at Storbritannia og USA kan bruke atomvåpen på Norges vegne. Slik godtar vi at vår trygghet skal baseres på en evne til massedrap av sivile, enorme ødeleggelser og traumer som vil vare i generasjoner.

En fransk atomvåpenparaply vil innebære det samme.

Det har flere ganger vært stilt spørsmål om troverdigheten til den amerikanske atompapalypen. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo.

En diskusjon om hvorvidt Norge skal knytte seg tettere til en slik kjernefysisk avskrekking må innebære en vurdering av hvilke konsekvenser trusler om bruk og bruk av atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne til å bruke disse våpnene. Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer.

Hvorfor øker oppmerksomheten rundt ideen om kjernefysisk avskrekking?

I en urolig tid, med store usikkerhetsmomenter, er det økt oppmerksomhet om hva som kan senke spenningene og gjøre oss tryggere.

Til tross for at det lenge har vært stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen, har Donald Trumps andre periode som president i USA og hans uttalelser om europeisk sikkerhetspolitikk, tvunget diskusjonen til overflaten.

Hvorfor er en økt normalisering av kjernefysisk avskrekking farlig?

En utbredt misforståelse om kjernefysisk avskrekking er at det vil gjøre deg tryggere.

De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil eller misforståelser. Man velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten den påstås å ha. Og man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten. Ved bruk av ett våpen vil konsekvensene være katastrofale og lidelsene enorme. En atomkrig vil kunne gjøre hele verden slik vi kjenner den til historie.

Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USAs skip har blitt angrepet i Rødehavet.

Hvilke forpliktelser har Norge?

191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons - NPT). Avtalen har tre hovedpilarer. Atomvåpenstatene som er med i avtalen har forpliktet seg til å ruste ned, mot at land uten atomvåpen forplikter seg til å ikke skaffe seg atomvåpen og får tilgang til fredelig bruk av atomteknologi. Kun 5 av statene i Ikkespredningsavtalen har atomvåpen, det gjelder USA, Russland, Frankrike, Kina og Storbritannia. Norge har altså sammen med 186 andre stater forpliktet seg til å ikke utvikle atomvåpen.

Ved å gå i mot en slik avtale, ville Norge bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet og bidra til å rettferdiggjøre at også andre stater utvikler atomvåpen.

Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Norge vil mest sannsynlig bli sanksjonert av andre land, som i så fall vil ha store konsekvenser.

Nord-Korea er det eneste landet som ble med i avtalen, men som senere trakk seg og begynte å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, India, Pakistan og Israel har aldri vært del av avtalen.

Hvilke steg kan Norge ta for å heve terskelen for at atomvåpen brukes?

Atomvåpenstater, som de fleste andre stater, er avhengig av legitimitet i det bredere internasjonale samfunnet. Tap av legitimitet kan bety tap av internasjonal politisk støtte, noe som gjør det vanskeligere å forfølge nasjonale interesser, og i alvorlige tilfeller kan det føre til isolasjon, utstøtelse, sanksjoner og betydelige økonomiske konsekvenser.

Behovet for internasjonal støtte, ikke nødvendigvis fra oss i Norge, men fra stater, gjør at internasjonal lov har effekt. Det gir Norge muligheten til å bidra til å heve terskelen for atomvåpen.

Norge kan styrke normen mot atomvåpen ved å bidra til at disse våpnene blir illegitime ved å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

FNs atomvåpenforbud styrker den globale normen mot bruk og besittelse av atomvåpen og avviser ideen om at atomvåpen er akseptable for noen. Historien viser at globale forbud mot våpen bidrar til at de forbudte våpnene avskaffes. Forbudte våpen blir i stadig større grad sett på som illegitime, mister politisk status og, som en konsekvens, ressursene til utvikling og produksjon. Det blir vanskeligere for våpenselskaper å skaffe midler til arbeid med ulovlige våpen, og involveringen i industrien kommer med omdømmerisiko.

Norge kan videre styrke normen mot atomvåpen ved å slutte opp om initiativer som styrker normen mot atomvåpen.

Hvert år fremmes det en rekke resolusjoner som omhandler atomvåpen i førstekomiteen under generalforsamlingen i FN. Norge har de siste årene stemt avholdende til en resolusjon om at atomvåpen har humanitære konsekvenser. For å styrke normen mot atomvåpen bør Norge stemme for denne resolusjonen. Også i WHO er det nye initiativer som vil se på helsekonsekvensene av atomvåpen. Ved å støtte opp om initiativer i FN og WHO er Norge med stigmatisere atomvåpen, som er avgjørende for å oppnå målet om nedrustning.

Norge kan bidra til forskning på konsekvensene av atomvåpen.

Vi trenger en kunnskapsbasert debatt om atomvåpen. Forskning på konsekvensene av atomvåpen har vist at det er umulig å ha beredskap mot atomvåpen, at ett enkelt våpen kan drepe hundretusener og en atomkrig vil kunne gjøre verden slik vi kjenner den til historien. Norge kan bidra med midler til forskning på atomvåpen, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og på nedrustning.

FNs atomvåpenforbud viser vei i en usikker sikkerhetspolitisk tid

Sat, 08 Mar 2025 21:46:00 GMT

87 land deltok på møtet som statspart eller observatør. Den omfattende debatten gjennom uken resulterte i at statspartene vedtok en politisk erklæring og en rekke beslutninger som vil ha betydning for nedrustningsarbeid. Møtet samlet også aktiv deltakelse fra rundt 1000 representanter fra 163 sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert representanter for berørte samfunn, samt ni internasjonale organisasjoner og rundt 20 norske representanter. Over 70 arrangementer fant sted i tilknytning til statspartsmøte, både i FN og rundt om i byen under Nuclear Ban Week.

Ideen om kjernefysisk nedrustning

Statspartene knyttet atomnedrustning til globale sikkerhetsspørsmål og utfordrer ideen om kjernefysisk avskrekking. I en tid med økende ustabilitet og flere oppfordringer til kjernefysisk opprustning i Asia og Europa, viser statspartene til FNs atomvåpenforbud lederskap i arbeidet med å få slutt på trusselen som atomvåpen og kjernefysisk avskrekking utgjør for deres – og alles – sikkerhet.

80 år etter at atomvåpen først ble testet og brukt, vedtok statspartene at den beste måten å styrke global sikkerhet og redusere trusselen fra atomvåpen på, er å styrke normen mot atomvåpen gjennom å få flere land til å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Per dags dato har 94 stater signert og 73 stater ratifisert forbudet. Statspartene erklærte at "atomvåpen utgjør en trussel mot sikkerheten, og til syvende og sist eksistensen, til alle stater, uavhengig av om de besitter atomvåpen, støtter kjernefysisk avskrekking eller motsetter seg det."

Under møtet ble det lagt frem en rapport med detaljerte anbefalinger om hvordan statspartene kan utfordre eksisterende atomvåpendoktriner og vise hvordan disse doktrinene truer deres sikkerhet – både i FNs sikkerhetsråd, i mediene og i bilaterale samtaler med atomvåpenstater. Erklæringen påpeker at kjernefysisk avskrekking er en trussel mot statspartene, og utfordrer den økende avhengigheten atomvåpenstatene og andre atomvåpenmedskyldige stater, som Norge, har til kjernefysisk avskrekking. Erklæringen fastslår at: "Kjernefysisk avskrekking hviler på eksistensen av atomrisiko, som truer overlevelsen til alle." Dette er den sterkeste fordømmelsen av kjernefysisk avskrekking som noen gang er sett i en multilateral prosess.

Berørte samfunn krevde handling

Samfunn berørt av bruk av, og prøvesprengninger med, atomvåpen, inkludert urbefolkning, sto i sentrum under hele møtet. Deres vitnesbyrd bidro sterkt til arbeidet, og statspartene fikk høre uttalelser fra Nobels fredsprisvinnerne, Nihon Hidankyo, og representanter for berørte samfunn fra Yankunytjatjara-folket, Kasakhstan, Sør-Korea, Maohi Nui (Fransk Polynesia), Kiribati, Fiji, Navajo Nation og andre. Alle ga innspill til hvordan statspartene kan støtte de som er berørt gjennom implementeringen av FNs atomvåpenforbud.

Representanter for berørte samfunn var aktive og tydelige i sin oppfordring til at statspartene må adressere skadene og ødeleggelsene fra bruk og prøvespregninger av atomvåpen. I den politiske erklæringen som ble vedtatt, forpliktet statene seg til å "fortsette å samarbeide gjennom en inkluderende tilnærming med alle stater, internasjonale organisasjoner, parlamentarikere, sivilsamfunn, forskere, finansinstitusjoner, ungdom, samt samfunn og enkeltpersoner berørt av atomvåpen, inkludert urfolk."

Norge var ikke til stede

På første dag av statspartsmøtet ble det tydelig at Norge skulle avstå fra å delta på møtet. I en tid der atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler, produserer flere atomvåpen og skaper usikkerhet gjennom økt signalisering mot atomvåpen, valgte altså Norge å ekskludere seg selv fra et forum der stater diskuterte konkret innsats for nedrustning.

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen kommenterte Norges manglende deltakelse.

- Den regelstyrte verdensorden er under sterkt press. Å stå opp for internasjonale regler er i norsk kjerneinteresse. Derfor er det skuffende at Norge ignorerer innsatsen til alle statene som faktisk jobber for nedrustning , sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

- Vi kan ikke la statsledere som Trump, Putin, Kim Jong Un og Netanyahu holde en hel verden som gissel med sine atomvåpen. Nå møtes et stort antall stater for prøve å bryte denne trenden. Ved å ignorere denne innsatsen, bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene for press , avslutter Thompson.

En ambisiøs vei videre for FNs atomvåpenforbud

Statene ble enige om å fortsette arbeidet med handlingsplanen som ble vedtatt under det første statspartsmøte i 2022. Under den kommende tilsynskonferansen i 2026 vil statene se på fremgangen av handlingsplanen og vedta nye punkter

Tilsynskonferansen til FNs atomvåpenforbud vil bli holdt ved FNs hovedkvarter i New York i 30. november til 4. desember 2026, med Sør-Afrika som president.

*Denne saken er en oversatt og noe endret versjon av ICAN sin sak .

Pressemelding: FNs atomvåpenforbud er alternativet til atomopprustning

Fri, 07 Mar 2025 23:50:00 GMT

Statspartene kommer med den sterkeste fordømmelsen av kjernefysisk avskrekking som et multinasjonalt forum noen gang har kommet med. I den politiske erklæringen slår de fast: "Atomavskrekking er basert på selve eksistensen av risiko fra atomvåpen, som truer overlevelsen til alle."

Masako Wada, som overlevde bombingen av Nagasaki og er assisterende generalsekretær i Nihon Hidankyo – som ble tildelt Nobels fredspris i Oslo i desember i fjor – deltok på møtet og uttalte: "Det finnes land, inkludert Japan, som hevder at atomavskrekking forhindrer bruken av atomvåpen. Men det finnes ingen garanti for dette, og effektiviteten har aldri blitt bekreftet. Derimot er det oppmuntrende at dette møtet vedtok en erklæring som klart avviser atomavskrekking."

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, har observert møtet.

- Dette er ikke tiden for Norge og andre europeiske land til å øke sin avhengighet av atomvåpen , sier Thompson

- Vi må lytte til de overlevende når de deler sine vitnesbyrd, når de forteller om at atomvåpen har uakseptable konsekvenser og krever at de må avskaffes , fortsetter hun.

Mens statspartene har diskutert nedrustning i FN, ser vi stemmer i Europa som diskuterer om de skal akseptere Emanuel Macrons tilbud om å ligge inn under en fransk atomparaply, og til og med stemmer som snakker om nordiske atomvåpen. Disse forslagene vil undergrave Ikkespredningsavtalen og spekulasjonene bidrar til å sette hele ikkespredningsregimet i fare. EU-medlemmene Østerrike, Irland og Malta, har sammen med resten av statspartene i FNs atomvåpenforbud fastslått: "Den fortsatte avhengigheten av atomvåpen i enkelte staters militære og sikkerhetspolitiske konsepter, doktriner og strategier undergraver global sikkerhet og øker risikoen for eskalering og spredning."

Statspartene ble enige om at den beste måten å fremme sikkerhet på, er å styrke normen mot atomvåpen ved å få den andre halvparten av medlemslandene i FN til å ta avstand fra atomvåpen og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge, var i New York sammen med en delegasjon av representanter for ICAN Norges partnerorganisasjoner:

- Argumentene for kjernefysisk avskrekking holder ikke vann. Atomvåpenstatene og deres støttespillere, som Norge, tar en enorm risiko på min og dine vegne , sier Widskjold

- I en usikker tid må Norge hegne om internasjonalt samarbeid på nedrustningsfeltet. Vi må tørre å stå opp for humanitære prinsipper og være tilstede der diskusjoner om nedrustning foregår , fortsetter Widskjold.

- Det gir energi å se at andre stater tar ansvar i kampen mot atomvåpen og får til konkrete fremsteg , avslutter Widskjold.

Norge deltok ikke som observatør på møtet. Nei til Atomvåpen, som også har observert møtet i New York, ønsker Norge velkommen tilbake:

- Når statspartene møtes i 2026 gleder vi oss til å kunne forholde oss til Norge som en konstruktiv aktør, ikke en stat som ekskluderer seg selv fra viktige nedrustningsdiskusjoner , sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

Rundt 1000 representanter fra sivilsamfunn verden over var til stede i New York under statspartsmøtet.

- Den store deltakelsen fra sivilsamfunn viser at folket ønsker handling , nå må politikerene følge etter , avslutter Gudbrandsen-Farsjø.

Statspartene ble enige om at Sør-Afrika , som selv har kvittet seg med atomvåpnene de hadde under Apartheidregimet, skal lede tilsynskonferansen for FNs atomvåpenforbud 30. november til 4. desember 2026.

Kontakt:

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762, maja@legermotatomvapen.no

Legebevegelsen mot atomvåpen taler til FN

Wed, 05 Mar 2025 12:39:00 GMT

Les uttalelsen på engelsk her.

Kjære delegater, kolleger, gjester,

Vi er her i dag som styremedlemmer av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), et globalt nettverk av helsepersonell forent i vårt oppdrag om å forhindre atomkrig og beskytte menneskers og planetens helse. Vi er medisinstudenter og en del av den generasjonen som reiser seg mot den dødelige arven som er atomvåpen.

Når vi nå markerer 80 år i atomalderen, står vi overfor den alvorlige realiteten at vi er den siste generasjonen som får høre direkte fra Hibakusha, overlevende fra atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Mens trusselen om atomkrig vokser, minner Hibakusha oss på vårt ansvar for å handle og sikre at slike grusomheter aldri gjentas.

Bevisene er tydelige: Det finnes ingen meningsfull medisinsk respons etter bruk av atomvåpen. Selv en enkelt Hiroshima-lignende bombe, som i dag betraktes som et «taktisk» atomvåpen, ville forårsake umiddelbar, katastrofal ødeleggelse. De som befinner seg i nærheten av eksplosjonen ville bli fordampet, mens overlevende ville lide av tredjegradsforbrenninger, livstruende knusningsskader, plutselig døvhet og midlertidig blindhet. Overlevende ville måtte navigere i et ødelagt landskap, uten mulighet til å kontakte nødetater eller medisinsk personell, som selv ville være blant de døde og skadde. Sykehus og moderne livreddende utstyr ville bli ødelagt, og de få legene og sykepleierne som overlever, ville ha svært lite å tilby pasientene.

Dette tar ikke engang hensyn til de dødelige effektene av stråling, som ikke kjenner noen grenser. Akutt strålesyke kan være dødelig i løpet av timer, dager og uker. På lang sikt står overlevende overfor en forhøyet risiko for å utvikle kreft, fosterskader og andre livstruende komplikasjoner, med uforholdsmessig stor skade på kvinner og jenter. De miljømessige konsekvensene ville være like ødeleggende, med langvarig forurensning av luft, vann, jord og matressurser, samt genetiske mutasjoner og psykiske traumer.

Dette er virkningene av én eneste bombe.

Atomkrig truer alt liv på jorden. Selv en «begrenset» atomkonflikt, som involverer mindre enn 3 % av verdens atomarsenal, ville føre til over 100 millioner direkte dødsfall, en global temperaturreduksjon på gjennomsnittlig 1,3 grader Celsius, og drepe hver tredje person på jorden. Delegater, en atomkrig som starter i et hvilket som helst hjørne av verden – en som etterlater 97 % av verdens atomvåpen ubrukt – ville forårsake uopprettelig skade på mitt lokalsamfunn i Lusaka. En fullskala atomkrig mellom USA og Russland ville senke de globale temperaturene til nivåer under den siste istiden. Dette er definisjonen på galskap.

Vi har begge nylig avlagt en profesjonell ed om å forhindre skade, der det er mulig. Det er derfor vi er her ved dette tredje statspartsmøtet og hvorfor vi har sluttet oss til bevegelsen for å universalisere atomvåpenforbud. Atomkrig kan forhindres.

Vi avviser den fremtiden disse våpnene truer med å skape for våre pasienter, familier og lokalsamfunn. Det er en fremtid vi ikke kan tillate skal bli virkelighet. Trusselen om atomkrig er en høyst reell fare, forsterket av de voksende utfordringene vi står overfor, inkludert undergravingen av rettsstaten, den eskalerende klimakrisen og integreringen av kunstig intelligens i atomkommando- og kontrollsystemer. Disse faktorene øker bare risikoen for bruk av atomvåpen og understreker hvor presserende det er at vi sammen arbeider for å avskaffe dem.

Men det finnes en vei videre. Atomvåpenforbudet baner vei for en irreversibel eliminering av atomvåpen – vår resept for overlevelse. Vi står sammen med og takker hver statspart i TPNW for fremskrittene som er gjort så langt, men vi har ikke råd til å hvile.

Kjære delegater,

I lys av de katastrofale humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen, foreskriver vi følgende tiltak:

Vi oppfordrer alle FNs medlemsland til å slutte seg til halvparten av verdens nasjoner og signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Det er med stor skuffelse at vi må erkjenne at våre hjemland, Tyskland og Zambia, ennå ikke har sluttet seg til traktaten, og vi ber dem innstendig om å gjøre det så snart som mulig.
Vi oppfordrer alle statsparter til, under veiledning av den vitenskapelige rådgivningsgruppen, å fortsette å bidra til og styrke arbeidet med å oppdatere og spre informasjon om de katastrofale humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen. Blant flere tiltak bør alle statsparter støtte og vurdere å være sponsor for den foreslåtte Verdens helseforsamling-resolusjonen, «Effektene av atomvåpen og atomkrig på helse og helsetjenester», for å fornye WHOs 1987-rapport «Effektene av atomkrig på helse og helsetjenester» og 1993-rapporten «Helse- og miljøeffektene av atomvåpen». Vi støtter også full finansiering av oppdateringen av disse studiene, som WHO har estimert til en total kostnad på 540 000 dollar over fire år.

Vårt felles arbeid for å kvitte oss med disse vilkårlige masseødeleggelsesvåpnene vil ikke være lett. Det vil kreve vedvarende engasjement, samarbeid og handling. Men det er ikke umulig – vi begynner å gå tom for tid, men vi har fortsatt muligheter.

Sammen kan vi skape en verden fri for trusselen om atomvåpen – en verden der våre pasienter, der menneskeheten, ikke lenger lever under den konstante trusselen om at atommaktene kan utslette mesteparten av livet på jorden i løpet av minutter. Vi oppfordrer dere alle til å gjøre det rette, det moralske, det ansvarlige – og handle nå for å beskytte helsen, livet og sikkerheten til fremtidige generasjoner.

Takk.

Parlamentarikere for FNs atomvåpenforbud oppfordrer til handling

Tue, 04 Mar 2025 15:32:00 GMT

3. mars, under den første dagen av statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud, holdt parlamentarikere for TPNW, et nettverk av parlamentarikere til støtte for traktaten, en konferanse i FN i New York. Under møtet utvekslet deltakerne synspunkter, vurderte konkrete skritt for nedrustning og understreket deltakerne sin støtte til forbudet og deres ønske om å gjøre traktaten til en politisk prioritet i sine parlamenter. Folkevalgte fra 12 land deltok på konferansen. Møtet viste den avgjørende rollen beslutningstakere har i å fremme arbeidet under traktaten og i å styrke den globale innsatsen for atomnedrustning.

Parlamentarikerne ble enige om en felles uttalelse som understreker at atomvåpen ikke har noen plass i vår felles framtid. I sine uttalelser fremhevet parlamentarikerne de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen og målet om total avskaffelse av atomvåpen. FNs atomvåpenforbud er ledesnoren i dette arbeidet. De understreket behovet for å styrke støtten til forbudet og øke antall ratifikasjoner. De norske deltakerne på møtet, Hammer Hovda og Ramzan, uttrykket stor skuffelse over Norges manglende tilstedeværelse på statspartsmøtet i FN og hvordan de som ungdom jobber for å få Norge til å slutte seg til forbudet.

Bilde: Audun Hammer Hovda (SU) og Nimrah Ramzan (AUF) deltok på møte med parlamentarikere under statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud.

Den felles uttalelsen skal leses opp av Hinamoeura Morgant-Cross fra Fransk Polynesia som selv lever med konsekvensene av franske atomvåpentester. Både Morgant-Cross selv og flere av hennes familiemedlemmer har fått kreft.

Uttalelsen gratulerer Nihon Hidankyo med Nobels Fredspris og fremhever de overlevendes krav om at atomvåpen må avskaffes. Deres vitnesbyrd står i sentrum av arbeidet for nedrustning, og må være en ledetråd i dette arbeidet. Parlamentarikerne avviste forsøk på å legitimere kjernefysisk avskrekking og påpeker at universalisering av traktaten er avgjørende.

Som parlamentarikerne påpeker: “ Atomvåpen har ingen plass i vår felles fremtid. ”

Hele uttalelsen kan leses her .

Pressemelding: Norge ignorerer FN-møte om atomnedrustning

Mon, 03 Mar 2025 14:31:00 GMT

Norge har vært tydelig på hvor viktig det er å styrke internasjonal lov og samarbeid, i en tid preget av spenninger, lite tillit og polarisering mellom stater. ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner er til stede i New York for å følge møtet.

- Som et lite land mellom verdens to største atomvåpenstater, ledet av Trump og Putin, er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen mener det gjør oss tryggere å svekke normen mot atomvåpen som statene her i FN nå styrker , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- I møte med en usikker tid, bør Norge stå opp for humanitærrettslige prinsipper og vise en tryggere verden skapes ved å delta konstruktivt i internasjonale fora, ikke trekke seg ut og stille seg i opposisjon , sier Daniel Gudbrandsen-Farskjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

De siste ukene har vært preget av usikkerhet knyttet til Donald Trump og regjeringen i USAs uttalelser og politikk.

- Norge tviholder på at Trumps atomvåpen gjør oss tryggere. Det er en utdatert sikkerhetspolitisk forståelse som ikke stemmer overens med virkeligheten. Det som kan gjøre oss tryggere i møte med atomvåpentrusselen er å styrke normen mot disse våpnene og å avskaffe dem , sier Tuva Widskjold.

Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler, produserer flere atomvåpen og skaper usikkerhet gjennom økt signalisering mot atomvåpen. Dette står i strid med målet om en atomvåpenfri verden. I dag skjermer Norges politikk atomvåpenstatene for press.

Kontakt:

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762, maja@legermotatomvapen.no

Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 48056660, tuva@legermotatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen Farsjø, politisk rådgiver Nei til Atomvåpen
Tlf: 93282153 , daniel@neitilatomvapen.org

Engasjementkonferansene i Tromsø og Bergen: Inspirasjon for leger og studenter

Fri, 28 Feb 2025 12:02:00 GMT

Torsdag 20. Februar 2025 arrangerte Nmf Bergen, Norges Fredsråd og Norske leger mot atomvåpen Engasjementkonferansen i Bergen. Engasjementkonferansen i Tromsø ble gjennomført 24, februar, arrangert av Nmf Tromsø, Norske leger mot atomvåpen og Norges Fredsråd.

Her samlet vi medisinstudenter og andre interesserte for å diskutere viktige globale utfordringer og hvordan helsepersonell kan bidra til en tryggere verden. Målet var å skape en arena hvor medisinstudenter kunne diskutere hvorfor leger engasjerer seg i samfunnsproblemer, med særlig fokus på atomvåpensaken.

Innledere delte sterke erfaringer og inspirasjon

I Tromsø startet kvelden med et inspirerende foredrag av Anne Cecilie Tvedten, overlege i anestesi ved UNN Tromsø, som delte sine erfaringer fra arbeid med Leger uten grenser i Hellas og Afghanistan. Deretter holdt styremedlem Mathilde Hamre og rådgiver Sigrid Bjerke fra Norske leger mot atomvåpen et innlegg om atomvåpen og legers rolle i kampen mot dem.

I Bergen ble det også lagt stor vekt på samfunnsengasjement. Deltakerne fikk innsikt i hvordan leger jobber for å avskaffe atomvåpen, og hvorfor dette er et avgjørende helseanliggende. Konferansen inkluderte et inspirasjonsforedrag fra lege Bjørn Blomberg om sitt engasjement, inkludert spennende arbeid i WHO.

Studenter og helsepersonell mot atomvåpen

Stella Ziegler og Walusungu Mtonga,, medisinstudenter internasjonale studentrepresentanter i International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), holdt digitale innledningerom hvordan medisinstudenter kan engasjere seg i atomvåpensaken.

Workshop og diskusjoner

Deltakerne på engasjementkonferansene deltok også i en workshop ledet av rådgiver Daniel Evjebråten fra Norske leger mot atomvåpen, hvor de diskuterte hvordan helsepersonell kan ta en aktiv rolle i samfunnsdebatten og i kampen mot atomvåpen.

Avslutning og veien videre

Konferansene i både Tromsø og Bergen ble avsluttet med refleksjoner og evaluering. Mange uttrykte inspirasjon og et sterkt ønske om videre engasjement. Begge arrangementene viste tydelig at leger og medisinstudenter har en viktig stemme i samfunnsdebatten, og at deres innsats kan bidra til en tryggere og mer rettferdig verden.

Disse konferansene følges opp med Engasjementkonferansen i Oslo 17. Mars og Engasjementkonferansen i Trondheim 24. mars.

Vi ser frem til flere spennende samtaler med engasjerte medisinstudenter!

Statene som ønsker nedrustning møtes i New York!

Thu, 27 Feb 2025 12:22:00 GMT

Under det ukelange møtet kan vi forvente oppdateringer på den nyeste forskningen på konsekvensene av atomvåpen. I tillegg vil arbeidsgruppene som jobber mellom møtene rapportere på temaer som universialisering, likestilling, støtte til ofre og opprydning av forurensede områder, hvordan FNs atomvåpenforbud utfyller andre nedrustningsavtaler og verifikasjon. Statene skal også vedta en politisk erklæring.

I en tid med økt kjernefysisk risiko, vil disse statene ta avstand fra atomvåpen og øke fokuset på behovet for nedrustning.

Arbeidet med kjernefysisk avskrekking som en årsak til global ustabilitet og usikkerhet

Det er ekstra forventninger knyttet til hva som kommer ut av et helt nytt initiativ fra forrige gang statene møttes. Under det andre statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud, ble det vedtatt en avtale om å sammen utfordre de falske fortellingene om kjernefysisk avskrekking. Statspartene ga stater, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICAN og andre interessenter og eksperter mandat til:

«Å utfordre sikkerhetsparadigmet basert på kjernefysisk avskrekking ved å fremheve og fremme nye vitenskapelige bevis om de humanitære konsekvensene og risikoene ved atomvåpen og sette dette sammen med risikoene og forutsetningene som er iboende i kjernefysisk avskrekking.»

Østerrike ble valgt til å lede arbeidsgruppen. Siden det andre statspartsmøte har den “uformelle intersesjonelle gruppen” møttes 7 ganger for å diskutere kjernefysisk avskrekking.

Gruppen har lagt frem en rapport med argumenter og anbefalinger for hvordan statspartene kan utfordre ideen om kjernefysisk avskrekking og at atomvåpen gjør verden tryggere. Detaljene vil presenteres under statsmøtet.

FNs atomvåpenforbud adresserer de humanitære og miljømessige konsekvensene av prøvespregninger

De humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen er selve kjernen i hvorfor stater og andre ønsker å avskaffe disse våpnene. Under det andre statspartsmøte i november 2023, ble det lagt frem en rapport om arbeidet med å adressere konsekvensene av prøvespregninger. Det ble bestemt at arbeidsgruppen skal jobbe videre med diskusjonene startet på det første statsparstmøtet om et internasjonalt fond for bistand til ofre og miljøsanering.

Kasakhstan og Kiribati leder arbeidsgruppen som ser på bistand til ofre, miljøsanering, internasjonalt samarbeid og bistand. Disse er land som selv er utsatt for de katastrofale konsekvensene av prøvespregninger.

Arbeidsgruppen vil legge frem en rapport om arbeidet, med sikte om å presentere anbefalinger for å etablere et internasjonalt fond.

Nyeste forskningen på feltet

Under statspartsmøtet vil den nyeste forskningen om atomvåpensaken legges frem. I forkant av statspartsmøte har vitenskapspanelet, som er etablert under forbudet, publisert en rapport for statspartspartene. Rapporten ser blant annet på atomvåpenstatenes arsenaler, risikoen knyttet til atomvåpen, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og andre temaer relatert til nedrustning.

Hva med Norge?

Norge har hverken ratifisert eller signert FNs atomvåpenforbud, men har observert de to første statspartmøtene til FNs atomvåpenforbud. Vi forventer at Norge deltar som en konstruktiv observatør og bidrar til å skape bro mellom statene som er en del av forbudet og statene som står utenfor. Her kan du lese våre innspill til Norge.

Ungdom går foran

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen har med seg en delegasjon bestående av representanter fra AUF, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom og fagbevegelsen. Sammen er de tydelige på at Norge må ta større ansvar i arbeidet for nedrustning av atomvåpen og støtte opp om den internasjonale globale dugnaden for å delegitimere og avskaffe disse våpnene en gang for alle: nettopp FNs atomvåpenforbud.

Ny rapport: Oljefondet finansierer atomvåpenproduksjon

Wed, 19 Feb 2025 12:07:00 GMT

Denne uken ble rapporten “At Great Cost: The companies building nuclear weapons and their financiers” av ICAN og den nederlandske fredsorganisasjonen PAX, lansert. Rapporten gjennomgår hvilke de største atomvåpenprodusentene er, og hvem som har investert i disse.

Tallene i rapporten er hentet i august 2024. Oljefondet har etter dette solgt seg ut av General Dynamics og L3Harris grunnet selskapenes produksjon av atomvåpen. En gjennomgang av de nyeste tallene fra januar, viser likevel at Oljefondet, har investeringer i 7 selskaper PAX rapporten trekker frem som involvert i atomvåpenproduksjon. Den samlede summen for Oljefondets investeringer i disse selskapene er på svimlende 43,5 milliarder norske kroner.

“De etiske retningslinjene for oljefondet er tydelige: Vi skal ikke være investert i atomvåpen. Denne avsløringen er direkte skuffende, og vi må få en umiddelbar utestengelse av disse selskapene,” sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

“Don`t Bank on the Bomb” rapporten fjerner enhver tvil om hvordan disse selskapene knyttes til atomvåpen. Det finnes ingen gråsoner her. Driver man med atomvåpen, skal man utestenges fra fondet,” sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

“Nå brukes dine og mine sparepenger for eksempel til å sette sammen atomvåpenen Trump kan skyte ut. Dette skjer gjennom investeringene i Leidos. Vi snakker om verdens verste masseødeleggelsesvåpen, som ved bruk kan gjøre verden slik vi kjenner den til historie,” sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Oljefondet er per 31.12.2024 investert i RTX Corp (19 464 556 402 kr), Leidos (2 980 551 040 kr), Leonardo (2 341 628 574 kr), Thales (2 946 119 364 kr), Rolls Royce (15 219 866 891 kr), Bharat Dynamics (149 568 592 kr) og Babcock International (491 528 507 kr).

“For å sette det i kontekst. Tenk hva 43,5 milliarder norske kroner kunne ha vært brukt til. Tenk hvor mange sykepleiere, barnehager, ungdomsklubber og annet positivt vi kunne finansiert i stedet for å bygge opp andre lands masseødeleggelsesvåpen,” sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

Oljefondet er også investert i produksjon av indiske atomvåpen gjennom Oljefondets investeringer i Bharat Dynamics.

“Investeringene i indiske atomvåpen er ikke bare problematisk med tanke på at det bryter med de etiske retningslinjene for Oljefondet, det bryter også med Ikkespredningsavtalen” , der India er definert som en ikke atomvåpenstat, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Utlysning av FN-panel for konsekvensene av atomkrig

Thu, 13 Feb 2025 12:11:00 GMT

Panelet skal vurdere de fysiske og samfunnsmessige virkningene på lokalt, regionalt og globalt nivå, inkludert klimatiske, miljømessige og radiologiske effekter, samt påvirkningen på folkehelse, globale sosioøkonomiske systemer, landbruk og økosystemer i tiden etter en atomkrig.

Panelet vil bestå av 21 vitenskapelige eksperter med kompetanse innen følgende områder:

- Kjernefysiske og strålingsstudier

- Atmosfæriske vitenskaper og klima

- Geovitenskap og biovitenskap

- Miljø og miljøstudier

- Landbruk, biologi og biovitenskap

- Folkehelse og medisin

- Atferds- og samfunnsvitenskap samt anvendt økonomi

Ekspertene vil bli utnevnt av FNs generalsekretær basert på offentlige søknader og nominasjoner fra medlemsland. Panelet vil også involvere et bredt spekter av interessenter, inkludert internasjonale og regionale organisasjoner, sivilsamfunn og berørte lokalsamfunn, for å forstå ulike perspektiver på effektene av en atomkrig.

FNs kontor for nedrustningssaker har nå utlyst en offentlig invitasjon for kandidater til å delta i dette panelet. Søknadsfristen er 1. mars 2025. Kandidater må ha minst 10 års profesjonell eller akademisk erfaring og en doktorgrad innen et av de nevnte områdene, samt en merittliste med publiserte artikler i anerkjente fagfellevurderte tidsskrifter.

Å forstå konsekvensene av en atomkrig er avgjørende for å forhindre at en slik katastrofe noen gang skjer. Atomvåpen utgjør en eksistensiell trussel mot menneskeheten og planeten. Selv en begrenset atomkrig kan føre til global matmangel, kollaps av økosystemer og varige helsemessige skader på millioner av mennesker. Ved å samle den nyeste forskningen på dette feltet kan vi bedre informere beslutningstakere, styrke internasjonale avtaler og øke bevisstheten om nødvendigheten av atomnedrustning.

Norske leger mot atomvåpen oppfordrer kvalifiserte norske eksperter til å søke om deltakelse i dette viktige panelet. Deres bidrag vil være avgjørende for å forstå og formidle de omfattende konsekvensene av en atomkrig, noe som er essensielt for vårt arbeid med å fremme en verden fri for atomvåpen.

Vi ser frem til det viktige arbeidet panelet skal gjøre!

Les om utlysningen her .

Pressemelding: Vi er 89 sekunder fra midnatt

Tue, 28 Jan 2025 15:24:00 GMT

Flere blodige kriger, en teknologisk utvikling ute av kontroll og hyppig signalisering med atomvåpen, er blant utviklingene i 2024 som har lagt føringer for at klokken nå er 89 på midnatt.

- Dommedagsklokken er et tydelig varsel til våre ledere: Vi trenger endring og det haster! Norge kan være med å styrke normen mot atomvåpen ved å slutte opp om prinsippet at disse våpnene er uakseptable. Det kan vi gjøre ved å signere FNs atomvåpenforbud , sier Tuva Widskjold, koordintor i ICAN Norge.

– Vi er nærmere utslette oss selv enn vi noen gang har vært. Flere land fornyer og utvikler sine atomvåpenarsenaler. Kombinert med den galopperende teknologiske utviklingen, klimaendringer og økt konfliktnivå, ser fremtidsutsiktene mørke ut. Dette understreker behovet for ledere som tør å trekke i nødbremsen , sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

– Når vi ser rundt oss i verden i dag er det tydelig at atomvåpen ikke hindrer konflikt, men tvert imot heller gir mer utrygghet. Vi trenger at atomvåpenstatene og deres allierte, som Norge, tar konkrete grep for å hindre at atomvåpen blir brukt , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske Leger Mot Atomvåpen.

FNs atomvåpenforbud et lyspunkt i et ellers dystert bilde for kjernefysisk nedrustning. 22. Januar markerte 4-årsdagen for ikrafttredelsen av avtalen. Forbudet forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen, og styrker normen mot atomvåpen.

Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 48056660, tuva@legermotatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen Farsjø, politisk rådgiver Nei til Atomvåpen
Tlf: 93282153 , daniel@neitilatomvapen.org

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762, maja@legermotatomvapen.no

Verdens viktigste 4-åring!

Wed, 22 Jan 2025 14:26:00 GMT

Den 22. januar 2021 trådte FN-traktaten som forbyr atomvåpen i kraft, etter at 50 land hadde ratifisert avtalen. Traktaten er et banebrytende juridisk instrument som forbyr utvikling, testing, produksjon, lagring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen.

Siden den gang har traktaten vokst i styrke: 98 land støtter traktaten, og flere blir stadig med. Traktaten representerer et globalt ønske om å forby atomvåpen på linje med andre masseødeleggelsesvåpen, som kjemiske og biologiske våpen.

Økt støtte i en urolig verden

De siste årene har den globale sikkerhetssituasjonen gjort traktaten mer aktuell enn noensinne. Mens atomvåpenarsenaler rustes opp, har de humanitære og miljømessige truslene ved atomvåpen blitt stadig tydeligere. FN, frivillige organisasjoner og grasrotbevegelser over hele verden markerer derfor dette jubileet med å peke på behovet for å intensivere arbeidet for nedrustning nå. I dag støtter Norge aktivt opp om atomvåpen ved å godta at USA og Storbritannia kan bruke atomvåpen på våre vegne, og ved å delta på øvelser med atomvåpen.

Hva nå?

Selv om traktaten har sterk støtte i mange deler av verden, fortsetter vi kampen for at Norge må signere og ratifisere atomvåpenforbudet. I tråd med Hurdalsplattformen, deltar Norge som observatør på statspartsmøtene til traktaten. Det er et steg i riktig retning, men vi må gjøre mer..

Fremgangen til forbudet er uomtvistelig. Forbudet styrker normene mot atomvåpen og fortsetter å samle støtte.. Vi oppfordrer alle til å reflektere over betydningen av dette forbudet og innsatsen bak, og til å fortsette arbeidet for en tryggere verden uten atomvåpen!

Fredsprisdagene i Oslo

Fri, 20 Dec 2024 14:50:00 GMT

Tirsdag 10. desember ble Nobels Fredspris utdelt til organisasjonen Nihon Hidankyo i Oslo Rådhus. Nihon Hidankyo får prisen for innsatsen deres for at atomvåpen må avskaffes og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen . Under fredsprisdagene 9.-11. desember ble det gjennomført en rekke arrangementer i Oslo, som satt vitnesbyrdene og deres budskap om at atomvåpen må avskaffes, i sentrum. Her følger en oppsummering av arrangementene vi har vært involvert i. Se også bilder fra arrangementene her .

Fredsprisdagene var et samarbeid mellom flere organisasjoner, som gikk sammen for å sette søkelys på budskapet til Nihon Hindankyo .

Traner mot atomvåpen: Oppfordring til norsk lederskap

Stortinget, 9. desember kl 09:00

Fredprisuken startet med en markering utenfor Stortinget med utdeling av papirtraner, Nihon Hidankyos logo og et symbol på kampen mot atomvåpen.

Sammen med Hibakusha - overlevende etter atomvåpenengrepet mot Hiroshima og Nagasaki - møtte vi opp på Eidsvolls plass for å vise våre folkevalgte at atomvåpen må avskaffes. Beslutningstakere, sivilsamfunn og andre mottok papirtraner med budskapet om at Norge må signere FNs atomvåpenforbud.

En barneskoleklasse viste at yngre generasjoner tar de overlevendes fortellinger videre, de delte ut papirtraner til politikere og pyntet juletreet på Eidsvolls plass med Nihon Hidankyos symbol.

Under markeringen hørte vi nydelig sang fra Karoline Strømsrud, og appell fra Daniel Gudbrandsen, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

Sammen åpnet vi uken med et tydelig budskap til Stortinget om at atomvåpen må avskaffes.

Frø for fred

Botanisk hage, 9. desember kl 15:00

Hibakujumoko er det japanske ordet for trær som overlevde atombombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Frø fra disse trærne har blitt symboler for fred, og blitt sendt rundt om i verden, også til Botanisk hage på Tøyen. Naturhistorisk museum inviterte i forbindelse med årets fredsprisutdeling til en frøseremoni for fred.

Under frøseremonien, fikk Botanisk hage nye frø fra trærne som overlevde atomangrepet. Seremonien viste også fredstrærne som har vokst frem her i Oslo, siden det ble sådd frø i 2017, da ICAN fikk Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen. Tøyen orkester spilte vakker musikk under seremonien.

Vitnesbyrd og lysseremoni

Deichman Bjørvika, 9. desember kl 18:00

Kvelden før fredsprisutdelingen, var i overkant av 150 mennesker samlet til å høre fra en av de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki , 79 år etter at atombombene ble sluppet over Japan. Dette ble et sterkt møte med vitnesbyrd fra Hashizume Bun, overlevende fra Hiroshima. Hun var 14 år da bomben ble sluppet.

Arrangementet startet med den sterke filmen Hibakusha Testimonies, laget av Werner Anderson.

Etter vitnesbyrdet, ledet Susi Snyder i ICAN internasjonalt en panelsamtale med Marianne Borgen, tidligere ordfører i Oslo, og Knut Mork Skagen, styreleder i Norske leger mot atomvåpen, om hvordan vi som mennesker og samfunn kan engasjere oss for nedrustning og hvorfor det nytter.

Etter arrangementet, ble det arrangert en lysmarkering på Anne-Cath. Vestlys plass. Sammen med overlevende etter atomvåpenangrepene mot Hiroshima og Nagasaki, tente vi lys for fred og kampen for en verden uten atomvåpen. De overlevende ba Norge ta lederskap i innsatsen for avskaffelse av atomvåpen.

Charlie Dougherty, daglig leder i Norges Fredsråd, holdt appell og Det norske jentekor bidro med stemningsfull sang. Det var en sterk avslutning på den første dagen i årets fredsprisuke.

Stortingsseminar: Norge må styrke innsatsen for nedrustning

Stortinget, 10. desember kl 10:15

Dagen da Nobels Fredspris ble utdelt, åpnet med et stortingsseminar, arrangert av ICAN Norge i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Kunihiko Sakuma og Tamiko Nishimoto, begge overlevende fra Hiroshima delte sine vitnesbyrd.

For representantene som var tilstede, var det helt tydelig at atomvåpen har katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, byer og samfunn, og derfor må atomvåpen også avskaffes.

De overlevende tilstede var tydelige i sitt budskap om at Norge må ta lederskap i arbeidet mot atomvåpen og signere FNs atomvåpenforbud.

Visning av fredsprisutdelingen med de overlevende

Deichman Bjørvika, 10. Desember kl 13:00

Sammen med en gruppe overlevende, samlet de som ønsket det seg på Deichman Bjørvika, for å se utdelingen av Nobels Fredspris .

Det var et sterkt øyeblikk for alle til stede, da Terumi Tanaka, medleder i Nihon Hidankyo, holdt nobelforedraget under utdelingen. De overlevende har jobbet utrettelig for at atomvåpen må avskaffes, og dette var en viktig anerkjennelse av arbeidet deres for å få fremgang for nedrustning.

Det årlige fakkeltoget

Brynjulf Bulls plass, 10. desember 17:15

Fakkeltoget for Nihon Hidankyo begynte på en ny og betydningsfull startlokasjon: Brynjulf Bulls plass ved Nobels Fredssenter! Over 1000 mennesker var samlet for å feire vinnerne av Nobels Fredspris.

Under markeringen bidro Jonas Alaska med musikk og sang. Vi hørte også appeller fra Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Melissa Parke, leder i ICAN, Dag-Inge Ulstein, stortingsrepresentant for KrF og Gaute Børstad Skjervø, leder i AUF.

En gruppe hibakusha ledet så fakkeltoget bort til Grand Hotel, for å gratulere medlederne i Nihon Hidankyo.

Vitnesbyrd med ungdomspartiene

Deichman Bjørvika, 11. desember kl 08:15

Dagen etter utdelingen, samlet ungdomspolitikere seg for å høre vitnesbyrd fra overlevende.

Rumi Hanagaki, overlevende fra Hiroshima, og Shizuko Mitamura, overlevende fra Nagasaki delte begge sterke skildringer om hva som skjedde de grusomme dagene i 1945, og hvordan det har påvirket livene deres.

Representanter fra Unge Sentrum, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom og AUF var tilstede for å høre vitnesbyrdene.

Medisinske konsekvenser av atomvåpen

Legenes hus, 11. desember kl 17:00

Leger og helsepersonell møttes på Legenes Hus for å høre vitnesbyrd fra Dr. Masao Tomonaga, overlevende fra Nagasaki og tidligere direktør for Røde Kors-sykehuset i Nagasaki.

Dr. Tomonaga fortalte om hvordan et atomvåpen ødela byen Nagasaki, drepte over 900 leger, helsepersonell og medisinstudenter, og skapte en humanitær katastrofe hvor det ikke var mulig å yte tilstrekkelig medisinsk assistanse.

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, ønsket velkommen og Helene Skovdahl, styremedlem i Norske leger mot atomvåpen, ledet arrangementet.

Vitnesbyrd på Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo, 11. desember kl 18:00

Over 350 mennesker møttes på Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo, for å høre fra medlemmer av Nihon Hidankyo .

Hiroshi Kanamoto, Hideto Matsuura og Emiko Honma fortalte sine vitnesbyrd, og fortalte om de krevende, men også fine stundene gjennom deres liv. Hovedbudskapet var at atomvåpen må avskaffes!

I tillegg til de overlevende, deltok en delegasjon fra Hiroshima Nagasaki Peace Messengers. Organisasjonen består av skoleelever som jobber for å fortelle historiene til Hibakusha, og flere av elevene har selv besteforeldre og andre familiemedlemmer som opplevde de grusomme bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Natsuki Kai, Yuka Ohara, Haruna Shimazu og Rin Tsuda fortalte hvordan de jobber for å spre informasjon om de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Åse Gornitzka, pro-rektor ved Universitetet i Oslo ønsket velkommen. Samtalen ble ledet av Yoko Futani, fra Studenter uten Grenser. Filip Larsen fra Nei til Atomvåpen sitt studentlag i Oslo avsluttet arrangementet.

Fra Hiroshima til Gaza

Chateau Neuf, 11. desember kl 18:30

Vitnesbyrdene fra Hiroshima og Nasaki har vært avgjørende for å vise hvilke konsekvenser bruk av atomvåpen hadde for menneskene, byene og samfunn. Vitnesbyrd er like avgjørende for at vi skal forstå hva som foregår i den pågående krigen i Gaza.

Lex International, Aksjonsgruppa for Palestina, Palestinakomiteen i Norge, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge inviterte til en samtale mellom Motaz Azaiza, palestinsk journalist, og Rumi Hanagaki, overlevende fra Hiroshima. Samtalen ble ledet av Nosizwe Baqwa, og Beatrice Fihn ønsket velkommen.

Det var en sterk avslutning på fredsprisdagene, hvor det var tydelig hvorfor det er så viktig å flytte fokus fra strategiske militærplanlegging til hva krig og atomvåpen gjør med mennesker, byer og samfunn.

Vi vil takke for innsatsen under fredsprisdagene for å fremheve budskapet til Nihon Hidankyo og de overlevende om at atomvåpen må avskaffes. Vi står i solidaritet med de overlevende gjennom handling. Bli med på laget og krev at Norge tar avstand fra atomvåpen og signerer FNs atomvåpen.

Nobels Fredspris: De medisinske konsekvensene av atomvåpen

Tue, 03 Dec 2024 12:14:00 GMT

Tid: 11. desember, 17:00-19:00
Sted: Legenes hus i Oslo

Organisasjonen Nihon Hidankyo får i år Nobels Fredspris for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Historiene til Hibakusha, de overlevende etter bombingene, står i sentrum av legers innsats for å avskaffe atomvåpen.

Ved et atomvåpenangrep vil ingen stat eller organisasjon kunne yte tilstrekkelig medisinsk hjelp. Skadene vil være for store og strålingsfaren for høy. Leger vil ikke kunne utøve sin plikt til å hjelpe ved akutt nød. Derfor engasjerer leger over hele verden seg for å forebygge katastrofen, gjennom innsats for avskaffelse av atomvåpen.

Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforeningen, vil ønske velkommen.
Påfølgende samtale med dr. Masao Tomonaga, ledes av Helene Kolstad Skovdahl, styremedlem i Norske leger mot atomvåpen

Etter samtalen, blir det enkel servering og sosial samling for de som ønsker.

PÅMELDING
Arrangementet er fullsatt. Ta kontakt med info@legermotatomvapen.no med spørsmål.

Obs: Arrangementet er på engelsk.

------------------

Norwegian Physicians against Nuclear Weapons invites you to a meeting with Dr. Masao Tomonaga. Dr. Tomonaga is director emeritus of the Red Cross Hospital in Nagasaki and survivor of the atomic bombing of Nagasaki.

The organization Nihon Hidankyo is the laureate of this years Nobel Peace Prize for its efforts for a world free of nuclear weapons and for testifying why nuclear weapons must never be used again. The stories of the Hibakusha, the survivors of the bombings, are at the center of doctors and physicians efforts against nuclear weapons.

In the event of a nuclear attack, no state or organization will be able to provide adequate medical care. The damage will be too great and the radiation hazard too high. Doctors will not be able to exercise their duty to help in cases of acute need. That is why doctors all over the world are committed to preventing disasters through efforts to abolish nuclear weapons.

Anne-Karin Rime, President of the Norwegian Medical Association, will open the conversation.
The following conversation with Dr. Tomonaga is led by Helene Kolstad Skovdahl, boardmember of Norwegian Physicians against Nuclear Weapons.

After the discussion, there will be light refreshments and a social gathering for those who wish.

Time: 11th of December, 17:00-19:00
Place: Legenes hus in Oslo

Fredspris til Nihon Hidankyo; et sterkt budskap til norske politikere.

Mon, 28 Oct 2024 10:55:00 GMT

Kampen som de overlevende fra USAs atombomber over Hiroshima og Nagasaki i 1945 har kjempet i snart 80 år, har velfortjent fått sin Nobels fredspris.

Som daglig leder av Norske leger mot atomvåpen, Maja Fjellvær Thompson, sier, « er disse de ekte ekspertene på hva atomvåpen faktisk gjør med mennesker: Atomvåpen er uakseptabelt »!

USA har utplassert atomvåpen i fem europeiske land: Tyrkia, Italia, Tyskland, Belgia og Nederland. Putin truer med bruk av atomvåpen i sin krig mot Ukraina. Som medlem i NATO, er Norge med på å godta kjernefysisk avskrekking og førstebruk av atomvåpen. FN vedtok i 2017 Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW) som forbyr produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. 122 av FNs medlemsland stemte for. Norge deltok ikke i forhandlingene. Forbudet ble gjeldende internasjonal lov 22. januar 2021. Norge og andre NATO-land vil ikke skrive under forbudet. Det vil heller ikke de 9 atomvåpenstatene. Samme år som forbudet trådte i kraft, brukte atomvåpenstatene til sammen 815 milliarder norske kroner på utvikling av nye atomvåpen. Dette til tross for at de til sammen har ca. 12000 atomvåpen. Hva skal de med flere når et par hundre er nok til å forårsake en atomvinter med verdensomspennende hungersnød i tillegg til alle de lokale ødeleggelsene og den omfattende radioaktive forurensningen?

Mandag 14. oktober startet NATO sin årlige militærøvelse med atomvåpen som skal varer i to uker, Steadfast Noon. 60 fly fra 13 land og 2000 militært personell skal delta i flyvninger over Storbritannia, Nordsjøen, Belgia og Nederland. Norge deltar. Norge har godkjent en avtale der USA har suveren disposisjon over 12 baser i Norge. Norske myndigheter har ingen muligheter til å kontrollere om disse basene inngår i atomvåpenbruk. Dermed kan regjeringen ikke garantere gyldigheten av Norges vedtak fra 1957 om at atomvåpen ikke skal lagres på norsk jord i fredstid. Norge er med dette blitt et atomvåpenmål i en framtidig væpnet konflikt.

Årets nobelpris er en sterk utstrakt hånd til alle oss som mener disse våpnene ikke må tas i bruk, og da heller ikke produseres, lagres eller trenes på. Våre politikere må sørge for at Norge underskriver FNs atomvåpenforbud.

Fredsprisen mot atomvåpen

Mon, 14 Oct 2024 10:42:00 GMT

Ønsker du å komme i kontakt med Norske leger mot atomvåpen eller andre som jobber med nedrustning av atomvåpen i Norge?

Ta kontakt med pressekontakt her:

Sigrid Bjerke
+47 940 72 963

Fredsprisen går til arbeidet mot atomvåpen

Fri, 11 Oct 2024 07:36:00 GMT

- Dette er et veldig gledelig klapp på skulderen for alle som jobber for nedrustning. Samtidig er det et tydelig signal til verdens ledere, derunder Norges regjering for at man er nødt til å jobbe hardere og være tydeligere. Vi trenger mer handling og mer samarbeid for å få til dette , sier Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

- Dette er en viktig påminnelse fra Nobelkomiteen. Det de overlevende opplevde under bombingene av Hiroshima og Nagasaki var umenneskelig. De overlevende ber ikke om hevn, men om at atomvåpen aldri må brukes igjen. Nå må verdenes ledere høre på det utrettelige arbeidet Hibakusha gjør for å gjøre verden tryggere , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

-Gratulerer til Nihon Hidankyo, og tusen takk for den fantastiske innsatsen de har lagt ned i arbeidet for å avskaffe atomvåpen, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

- Norge har hatt en sentral rolle i arbeidet med å sette de humanitære konsekvensene av atomvåpen på agendaen, men de siste årene har Norge stemme vært fraværende. Nå må Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre igjen intensivere innsatsen og slutte seg til FNs atomvåpenforbud, avslutter Widskjold .

Støtten til nedrustningsorganisasjoner kuttes igjen

Mon, 07 Oct 2024 12:57:00 GMT

- Leger har hatt en avgjørende rolle i arbeidet for å forstå hvor katastrofale de medisinske og humanitære konsekvensene av atomvåpen er. Når regjeringen sier at de vil fremme slikt arbeid, er det vanskelig å forstå at de forsvarer kutt i støtten til organisasjoner som jobber med å spre informasjon om nettopp dette , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Når Putin truer med bruk av atomvåpen, kan ikke Norges svar være å kutte støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

- Regjeringen skriver at forslaget til budsjett er en “kraftfull forsvarssatsning”. Arbeidet for å redusere faren for bruk av atomvåpen og sikre faktisk kjernefysisk nedrustning er forsvar, og avgjørende for å trygge Norges befolkning , sier Widskjold.

- Regjeringen har selv uttalt at for å bidra til å opprettholde tabuet mot atomvåpen, er det er avgjørende å opprettholde kunnskapen om de altutslettende virkningene avdisse våpnene. Når regjeringen også prioriterer forsvar og samfunnsikkerhet høyt, er det vanskelig å forstå at arbeidet for å styrke tabuet mot atomvåpen ikke gjenspeiles i statsbudsjettet , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen at de skulle “øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen”. Og under FNs generalforsamling som foregår nå, er det å “være en pådriver for nedrustning” blant regjeringens hovedprioriteter.

Lovnadene er også gjentatt i budsjettdokumentet, der det heter “Norge vil fremme arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen og støtte opp om multilateralt samarbeid for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen”.

- Det henger ikke på greip å love alt dette, og samtidig kutte i støtten til nedrustningsorganisasjonene , sier Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

Organisasjonene har lenge håpet at støtten til nedrustningsarbeid kan øremerkes i kommende statsbudsjett.

- Sivilsamfunnet trenger forutsigbare rammevilkår for å kunne fortsette å utvikle kompetanse og spre kunnskap om atomvåpen. Dersom debatten skal være balansert, informert og demokratisk, kan ikke denne kunnskapen utelukkende utvikles i regjeringsapparatet. Vi håper videre forhandlinger om budsjettet kan legge til rette for en øremerking av midlene , sier Bédos Ulvin.

- Vi er helt enige med regjeringen om behovet for kunnskap om nedrustning og viktigheten av å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen. Fine ord er dessverre ikke nok. Dersom regjeringen mener alvor med det de selv skriver, må de opprettholde støtten til organisasjoner som jobber med nettopp dette , avslutter Fjellvær Thompson

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762
Epost: maja@legermotatomvapen.no

Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 48056660
Epost: tuva@legermotatomvapen.no

Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei Til Atomvåpen
Tlf: 46676268
Epost: philippe@neitilatomvapen.no

Uttalelse: Oppfordring til å forhindre atomkrig

Wed, 25 Sep 2024 10:57:00 GMT

Over 80 fremtredende ledere har signert uttalelsen, inkludert tidligere statsministre, ledere av helsefaglige organisasjoner og fremtredende leger, Nobels prisvinnere, pensjonerte generaler, medisinske tidskrifredatører m.fl.

Uttalelsen fremhever at all bruk av atomvåpen vil ha katastrofale, humanitære konsekvenser, oppfordrer statsledere til å bidra til å få fremgang i arbeid for nedrustning, sette i gang forhandlinger om en konkret plan for nedrustning og signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud.

Norske signaturer (i tilfeldig rekkefølge):

Kristoffer Andreas Haugen, Leader, Student Affiliate of the Norwegian Nurses Organisation (NNO)
Professor Tormod Heier, Former Lieutenant Colonel, Norwegian army
Thorbjorn Jagland, Former Norwegian Prime Minister
Raymond Johansen, Secretary General of Norwegians People's Aid
Robert Mood, Retired General Norwegian Army
Professor Edvard Moser, Scientific Director, Norwegian University of Science and Technology
Professor May-Britt Moser, Scientific Co-Director, Kavli Institute (KISN), NTNU, Norway
Annica Øygard, Secretary-General, Norwegian Public Health Association (NOPHA)
Dr. John-Arne Røttingen, CEO, Wellcome Trust
Lill Sverresdatter Larsen, President, Norwegian Nurses Organisation (NNO)
Gunbjørg Svineng, Dean of the Faculty of Health Sciences at the University of Tromsø

Les appellen og fullstendig oversikt over hvem som har signert her .

FN vedtar en pakt for fremtiden - et viktig skritt for nedrustning

Tue, 24 Sep 2024 13:25:00 GMT

Pakten inneholder aksjonspunkter som skal løse de store felles globale utfordringene menneskeheten står overfor. I tillegg til risikoen for atomkrig, skal pakten bidra til å møte utfordringer som som klimakrisen, matsikkerhet, og sosiale ulikheter.

- Det er første gang på ti år at så mange land i FN har gitt tydelig støtte til målet om en verden uten atomvåpen. I en tid preget av kaldkrigsmentalitet og opprustning er det uhyre viktig med slike enigheter. Alle verdens borgere har en felles interesse i at atomvåpen aldri blir brukt igjen, sier politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen, Philippe Bédos Ulvin.

- Vi håper dette oppsparket til resten av høynivåuka minner Generalforsamlingen på hvor avgjørende valgene de tar nå er, for troverdigheten til alt internasjonalt samarbeid fremover , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

Det er særlig to aksjonspunkt som handler om atomvåpen. Gjennom aksjonspunkt 25 lover FN-landene at “vi vil arbeide for en verden fri for atomvåpen”, og i aksjonspunkt 26 lover de at “vi vil overholde våre forpliktelser for nedrustning”.

Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen og ICAN Norge hadde på forhånd levert innspill til Norges delegasjon til Fremtidstoppmøtet. Der ba vi blant annet om å bevare den sterke ordlyden i punkter 25 og 26, samt belyse atomvåpens uakseptable humanitære konsekvenser og den eksistensielle risikoen våpnene utgjør.

- Det er positivt å se at FN-landene fastslår målet om en verden fri for atomvåpen. Det er tydelig at arbeidet som gjøres av de 93 landene som har signert FNs atomvåpenforbud har en effekt, og vi håper at dette betyr at antall statsparter bare vil fortsette å vokse , sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, koordinator for ICAN Norge.

- Det er viktig å bygge opp under lovnader om å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen, men det må følges opp med handling. Vi håper Norge vil følge opp Fremtidspakten under Generalforsamlingen ved å stemme for resolusjoner som setter søkelys på de katastrofale, humanitære konsekvensene av atomvåpen, sier Thompson.

Verdenssamfunnet har nå blitt enig om at de skal jobbe både for total avskaffelse av atomvåpen gjennom troverdig, irreversibel og internasjonal kontroll på lang sikt, samt å eliminere trusselen om atomkrig og forhindre et rustningskappløp på kort sikt.

Det betyr at arbeidet for å sikre nye bindende avtaler som begrenser atomarsenalene blir viktigere, samtidig som at FN-landene, derunder alle atomvåpenstatene, må avstå fra handlinger som øker faren for bruk av atomvåpen.

- Trusler om bruk av atomvåpen, øvelser med atomvåpen, prøvesprengninger eller generelt militære konfrontasjoner bør alle leses som risikoøkende handlinger. Vi håper Fremtidspaktens normative kraft vil påvirke verdensledernes beslutninger rundt slike handlinger, sier Bédos Ulvin.

- Det er fortsatt et stort behov for å sette mer fokus på atomnedrustning. Det kan Norge gjøre ved å signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud, sier Gudbrandsen-Farsjø

Pakten forplikter også medlemslandene til å respektere atomvåpenfrie soner, samt hindre forvitring av internasjonale normer mot bruk og besittelse av atomvåpen.

Pakten er et viktig signal fra det internasjonale samfunnet. Det er imidlertid sånn at en gjenetablering av staters forpliktelse til nedrustning ikke er tilstrekkelig i seg selv. Organisasjonene som jobber for avskaffelse håper nå at signalene følges opp av handling og konkrete tiltak.

Svar fra Utenriksministeren: Norges støtte til atomvåpenøvelsen 23. juni

Wed, 11 Sep 2024 12:23:00 GMT

Den 27. august sendte Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen brev om hvordan atomvåpenøvelsen den 23. juni samsvarer med norsk atomvåpenpolitikk.

Den 5. september fikk vi en inngående redegjørelse for brevet. Vi setter stor pris på Espen Barth Eides redegjørelse og forklaring av Norges posisjon.

Her er våre kommentarer til redegjørelsen:

Selv om det i redegjørelsen påpekes at dette er i tråd med norsk atomvåpenpolitikk, oppfatter vi det fremdeles som et taktskifte i norsk atomvåpenpolitikk. Så vidt vi vet, er dette første gang Norge gir offentlig støtte til en slik atomvåpenøvelse. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er det viktig å styrke normen mot bruk av atomvåpen og hindre utilsiktet eskalering.

Bjørn Arild Gram har tidligere uttalt at “ Bare det å rasle med atomvåpnene er særdeles alvorlig og noe vi selvfølgelig tar sterkt avstand fra ”. Å demonstrere at alliansen står sammen og er rede til å forsvare seg gjennom øvelser med atomvåpen, kan i stedet for å bidra til en krigsforebyggende terskel, øke spenningene i Norges nærområder og bidra til å normalisere atomvåpen. Samtidig er det også en fare for at vi bidrar til en dobbel standard om at NATOs avskrekking er berettiget, mens andres avskrekking er farlig sabelrasling. Faren ved oppfatninger av doble standarder er en problematikk Norge har vært prisverdig tydelig på i andre sammenhenger.

Det er meget positivt at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene for FNs atomvåpenforbud. Vi er uenige i at en norsk signatur av forbudet legger opp til ensidig nedrustning, men at det heller bidrar til å styrke normen mot atomvåpen. Denne normen er avgjørende for å skape rammene for gjensidig, irreversibel og verifiserbar nedrustning.

Det er også positivt at utenriksministeren understreker hvor viktig det er å diskutere disse utenrikspolitiske dilemmaene. Det skal vi fortsette å gjøre vår del av.

Nedenfor er utenriksminister Espen Barth Eides svar gjengitt i sin helhet.

Kjære

Daniel Gudbrandsen, Koordinator, ICAN Norge

Maja Fjellvær Thompson, Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen

Philippe Bédos Ulvin, Politisk rådgiver, Nei til Atomvåpen

Tusen takk for brev med spørsmål om et viktig tema!

Norge og Nato deler målet om en verden uten kjernevåpen. Norge, og jeg selv, bidro aktivt til å få denne formuleringen inn i NATOs strategiske konsept i 2010. Den linjen har blitt opprettholdt siden, også i senere konsepter og kommunikeer. Samtidig er alliansen som dere vet tydelig på at så lenge atomvåpen fortsatt eksisterer, kommer også NATO til å ha dem.

Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er svært krevende, fortsetter Norge og våre allierte å arbeide langsiktig med rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning. På mange måter er dette viktigere nå enn på svært lenge. Vi hegner om de multilaterale nedrustningsformatene som fortsatt eksisterer og søker å ta initiativ der vi ser muligheter. Vi jobber langsiktig og tverregionalt for å legge til rette for fremtidig nedrustning. Vi er tydelige i våre budskap om de ekstremt alvorlige humanitære konsekvensene ved enhver bruk eller test av kjernefysiske våpen.

Russland på sin side viser liten vilje til dialog og undergraver systematisk det multilaterale nedrustningssamarbeidet. Dette gjelder også langt på vei Kina. Nedrustning må være gjensidig, irreversibel og verifiserbar. Det er vår vurdering at ensidig nedrustning vil ikke gjøre verden tryggere.

Denne sommerens aktivitet i Norskehavet og ved Rygge flystasjon representerer ikke noe brudd med Norges kjernevåpenpolitikk slik denne ble definert i etterkrigstiden. Kjernevåpen skal ikke utplasseres på norsk jord i fredstid, og fra norsk side forutsettes at fartøyer som anløper norsk havn ikke medfører kjernevåpen om bord.

Den amerikanske strategiske missilubåten oppholdt seg i internasjonalt farvann og var ikke til kai i Norge. Flyet E-6B er en ubevæpnet plattform og en del av det amerikanske kommando og kontroll-kjeden for amerikanske kjernevåpenstyrker. Flyet oppholdt seg på Rygge i en kort periode, i full forståelse med norske myndigheter og helt i tråd med vår kjernevåpenpolitikk.

Norge er en integrert del av Natos avskrekkings- og forsvarsstrategi, inkludert den nukleære dimensjonen av denne. Det er ikke noe nytt at vi legger til rette for alliert aktivitet i norske nærområder. Det er i tråd med lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Alliert tilstedeværelse i Norge og i våre nærområder er en forutsetning for troverdig avskrekking og for støtte i tilfelle krise og krig. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever, er dette særlig viktig. Fra norsk og alliert side legger vi stor vekt på å opptre koordinert og forutsigbart for å redusere risiko for misforståelser og utilsiktet eskalering. Det at vi demonstrerer at alliansen står sammen og er rede til å forsvare seg, har som formål å virke som en krigsforebyggende terskel.

Samtidig deltar vi som ett av svært få Nato-land som observatører på statspartsmøtene til TPNW. Dette er en viktig posisjon for oss. Som dere er kjent med, mener vi at tilslutning til selve avtalen i dagens situasjon ikke er kompatibel med Natos avskrekkingsstrategi. Likevel mener vi at det er viktig at også Nato-land kan vise positiv interesse for arbeidet med en forbudstraktat som etter vårt syn ikke i seg selv vil ta oss til null, men som blir viktig den dagen verden har kommet dit at nedrustningen har funnet sted, for å forebygge nye atomvåpen-kappløp. I en slik situasjon vil ikke minst solid verifikasjon og sanksjoner mot brudd være ekstra viktige.

Dette er et felt fullt av krevende dilemmaer, og det er viktig at de også kan diskuteres i det offentlige rom. Jeg vil igjen takke for at dere kontakt og understreke at jeg ser arbeidet dere gjør som viktig. Det avgjørende at vi også i disse dager opprettholder kunnskapen om atomvåpnenes altutslettende virkninger, og om hvor uforberedt vi er som samfunn på selv begrenset bruk av slike våpen. Denne kunnskapen er viktig for å opprettholde det sterke tabuet for faktisk bruk av atomvåpen i krig som har eksistert siden Hiroshima og Nagasaki.

Vennlig hilsen

Espen Barth Eide

Seminar i Bergen: Nuclear Instability and the Middle East

Fri, 30 Aug 2024 12:44:00 GMT

The meeting will address the rising instability in the Middle East and the nuclear risks in the region, Iranian nuclear proliferation, how nuclear-complicit-states enable the status quo, the work for a nuclear weapon free zone in the Middle East, and how to strengthen the norm against nuclear weapons.

The seminar will start with two lectures from:

Pelle Valentin Olsen, Associate Professor of Middle East studies at the University of Bergen. He will give an introduction on the rising instability in the Middle East, focusing on the background for the ongoing war in Gaza.

Hebatalla Taha , Associate Senior Lecturer at Lund University's Centre for Advanced Middle Eastern Studies and the Department of Political Science. She will talk about how nuclear weapons pose heightened security concern amid the rising instability in the Middle East, including the nuclear rhetoric in Israel and the potential for Iran becoming a nuclear weapon state.

After the two lectures, there will be a panel discussion where Knut Mork Skagen, president of the board of IPPNW Norway, will participate together with Hebatalla Taha and Pelle Valentin Olsen.

Saima Naz Akhtar, former president of the board of IPPNW, will lead the discussion.

Time: 7th september, 15:00-17:00
Place: Olav H. Hauge room at Litteraturhuset in Bergen.

This event is free and open to all, and will be held in English.

Brev til utenriksministeren: Norges støtte til atomvåpenøvelsen 23. juni

Tue, 27 Aug 2024 11:48:00 GMT

Nedenfor er brevet sendt til utenriksminister Espen Barth Eide den 27. august 2024 gjengitt i sin helhet.

Spørsmål om Norges støtte til amerikansk atomvåpenøvelse den 23. juni 2024

Gjennom offentlig tilgjengelige kilder har det kommet fram at det den 23. juni ble gjennomført en atomvåpenøvelse med støtte fra Norge, i Norges umiddelbare nærområder. Øvelsen involverte en amerikansk ubåt, USS Tennessee, som kom opp til overflaten utenfor den norske kysten, og et amerikansk strategisk kommunikasjonsfly, E-6B Mercury, som lettet fra Rygge flyplass. Flyet kommuniserte med ubåten og øvde høyst sannsynlig på å sende utskytningskoder. Ballistiske missilubåter som USS Tennessee, bærer atomvåpen med en estimert sprengkraft tilsvarende 1266 Hiroshima-bomber.

Det norske forsvaret publiserte flere bilder av at de besøkte ubåten på X. I tillegg deltok personell fra det norske forsvars- og utenriksdepartementet på et besøk til kommunikasjonsflyet, inkludert statssekretær Eivind Vad Petersson.

Det er, så langt våre organisasjoner vet, første gang at norsk territorium har blitt brukt i en øvelse som involverer atomvåpen, og første gang amerikanske atomvåpen beviselig har vært så nære det norske fastlandet siden den kalde krigen.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære og medisinske konsekvenser, enten det er ved villet bruk, en ulykke eller teknisk svikt. I lys av risikoen atomvåpen utgjør for oss alle, vil ICAN Norge, Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen gjerne motta Utenriksministeren sin forståelse av hvordan øvelsen samsvarer med norsk atomvåpenpolitikk og målet om en verden uten atomvåpen. I den forbindelse har vi følgende spørsmål:

Hvilke vurderinger ligger bak beslutningene om å tilrettelegge for og gi offentlig støtte til øvelsen?
Hvordan samsvarer Norges støtte til øvelsen med arbeidet for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, som stadfestet i Hurdalsplattformen?
I hvilken grad påvirker øvelsen spenningene i Norges nærområder og risikoen for misforståelse og kjernefysisk eskalering?

Vennlig hilsen,

Maja Fjellvær Thompson
Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen

Daniel Gudbrandsen-Farsjø,
Koordinator for ICAN Norge

Philippe Bédos Ulvin
Politisk rådgiver, Nei til Atomvåpen

Pressemelding: Ny rapport viser at atomvåpen rammer barn uforholdsmessig mye hardere enn voksne

Fri, 09 Aug 2024 07:11:00 GMT

Her er kommentarene til Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen.

Rapporten viser at ved bruk av atomvåpen, har barn større risiko for å dø eller bli skadet av atomvåpen, gitt at barn er mer sårbare for skadene av våpenet: ekstrem varme, trykkbølge og radioaktiv stråling. I tillegg er barn avhengige av voksne for å overleve, som gjør at de er utsatt for større risiko etter en atomvåpendetonasjon.

- Det er hjerteskjærende å lese hva barna fra Hiroshima og Nagasaki, og de mange stedene som har blitt rammet av over 2000 prøvesprengninger, har opplevd. Rapporter som denne viser hvorfor det er så viktig å avskaffe atomvåpen. Norge må signere FNs atomvåpenforbud, forbudet som forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen , sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, koordinator for ICAN Norge.

Slik rapporten beskriver, ble mange barn i Hiroshima og Nagasaki øyeblikkelig gjort om til aske eller damp. I minuttene, timene, dagene og ukene etter angrepene opplevde barn smertefulle dødsfall på grunn av brannskader, trykkskader, andre skader fra eksplosjonene og akutt strålingsskader. Enda flere barn døde flere år og tiår senere av kreft og andre sykdommer forårsaket av den radioaktive strålingen. Leukemi – kreft i blodet – var spesielt utbredt blant unge.

- At Norge stiller seg bak et våpen som har så katastrofale konsekvenser for barn, er ubegripelig. I disse dagene der vi markerer at det er 79 år siden USA detonerte atomvåpen over Hiroshima og Nagasaki, er det enda viktigere at vi tar innover oss hva det faktisk betyr å støtte kjernefysisk avskrekking. Det betyr at dersom atomkrig bryter ut, så er vi delaktige i å myrde hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av barn , sier Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver for Nei til Atomvåpen.

Den 23. juni ble det gjennomført en atomvåpenøvelse i tilknytning til Norge, som involverte en amerikansk ubåt, som kom opp til overflaten utenfor den norske kysten, og et amerikansk “dommedagsfly” som lettet fra Rygge flyplass. Det norske forsvaret publiserte flere bilder av at de besøkte ubåten på X .

- Det er skremmende at det norske forsvaret for kort tid siden poserte på en ubåt som bærer atomvåpen med en estimert sprengkraft til rundt 1200 Hiroshima-bomber, særlig når vi vet hvilke grusomme lidelser barn er utsatt for etter en detonasjon. Gjennom politikken Norge fører og denne usmakelige “fotoshooten” er Norge med å legitimere slike våpen. Det er uholdbart når vi har verktøy for å avskaffe dette grusomme masseødeleggelsesvåpenet , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762
Epost: maja@legermotatomvapen.no

Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei Til Atomvåpen
Tlf: 46676268
Epost: philippe@neitilatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen Farsjø, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 93282153
Epost: daniel@legermotatomvapen.no

Årsmøte 2024

Tue, 06 Aug 2024 13:11:00 GMT

Her er sakspapirene til årsmøte.
Her er mer informasjon om helgen.

Alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent inneværende år og senest fire uker før årsmøtet har stemmerett. Støttemedlemmer har forslags- og talerett.

Påmeldingsfrist for årsmøtet er 27. august. Meld deg på her .

Følg med på hjemmesidene våre for mer informasjon.

Møte i Ikkespredningsavtalen

Mon, 05 Aug 2024 16:55:00 GMT

Norsk sivilsamfunn deltok da det andre forberedende møtet til Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i 2026, møttes 22. juli til 02. august i FN i Genève.

De fem statene som hadde prøvesprengt atomvåpen før 1967, regnes som legitime atomvåpenstater under Ikkespredningsavtalen. Det gjelder USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. Disse statene har under avtalen forpliktet seg til å inngå forhandlinger om nedrustning og avskaffelse av sine atomvåpnene, og å ikke spre atomvåpen til andre stater.

De andre statspartene i Ikkespredningsavtalen, inkludert Norge, har forpliktet seg til å ikke utvikle atomvåpen. Alle stater skal kunne bruke atomteknologi til fredelige formål.

Under den forberedende konferansen diskuterer statspartene fremgangen innenfor de tre hovedmålene. Dessverre er det lite fremgang. Atomvåpenstatene og deres allierte skylder på hverandre og viser liten vilje til å selv oppfylle sine forpliktelser. I stedet for å ta konkrete steg for nedrustning, fortsetter de å forsøke å rettferdiggjøre sine atomvåpen og ideen om kjernefysisk avskrekking.

Rettferdiggjøring og utvetydighet

Atomvåpenstatene og deres allierte forsøkte å rettferdiggjøre ideen om kjernefysisk avskrekking i deres uttalelser. Flere stater utfordret dette og uttrykte at kjernefysisk avskrekking ikke bidrar til sikkerhet eller nedrustning.

Som Brasil påpekte:

“Much to our bewilderment some even claim that nuclear disarmament might be detrimental to international peace and security. Not surprisingly, the vast majority of the international community rejects that logic, and unambiguously endorsed the notion that nuclear weapons are destined to share the fate of its chemical and biological siblings—prohibition and elimination. Such is the message conveyed by the adoption of the TPNW (Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons) in 2017.”

Flere stater, særlig medlemmer av Nato, gjentok at “nuclear sharing” - utplassering av atomvåpen på andre lands territorium - alltid har vært godtatt av statspartene under avtalen. Dette stemmer ikke. Under forhandlingene om utkastet til avtalen, fra 1959 til avtalen trådte i kraft i 1970, var det stor strid rundt slik utplassering og flere statsparter har bestridt denne praksisen siden da. Les mer om denne historikken på Reaching Critical Will sine nettsider.

Statspartene til FNs atomvåpenforbud

Selv om det er frustrerende at det er lite fremgang under Ikkespredningsavtalen, er det oppløftende å se at statene som er del av FNs atomvåpenforbud fortsetter å fordømme alle trusler om bruk av atomvåpen og utfordre ideen om at kjernefysisk avskrekking skaper sikkerhet. De deltar konstruktivt i diskusjonen og strekker ut hånden til statene som enda ikke har sluttet seg til forbudet.

I sin uttalelse til møtet, uttrykte disse statene bekymring for den økende rollen atomvåpen har i militære- og strategiske konsepter, doktriner og policy. Økt fokus på atomvåpen i sikkerhetsdoktriner er en direkte hindring for å oppnå målet om en atomvåpenfri verden.

Når det ikke kommer resultater under Ikkespredningsavtalen, er det enda viktigere å bruke energien der resultatene kommer. Norge må fordømme og ta avstand fra atomvåpen, og slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I påvente av tilslutning bør Norge være en konstruktiv partner med statspartene til FNs atomvåpenforbud.

Møtet avsluttet uten resultater

For andre år på rad avsluttet møtet uten at statspartene ble enige om et faktuelt sammendrag. Møteleder inkluderte utkastet til sammendrag som et notat (working paper) i prosedyrerapporten fra møtet, som er en liten forbedring fra fjorårets møte.

Dette er enda et nederlag for Ikkespredningsavtalen. Tilsynskonferansene i 2015 og i 2022 ble ikke enige om noen fremgang. Forpliktelsene fra handlingsplanen som ble vedtatt under Tilsynskonferansen i 2010, har ikke hatt fremgang siden da.

Beskyldninger og liten vilje til å følge opp forpliktelser, må byttes ut med konkrete steg for nedrustning. Fra årets møte er det tydelig at det er en bred støtte til FNs atomvåpenforbud, og det er på tide at stater som hindrer fremgang i arbeidet for å oppnå en atomvåpenfri verden, signerer og ratifiserer forbudet.

Norsk sivilsamfunn tilstede

Norsk sivilsamfunn var tilstede under møte for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, kreve konkret handling for å bli kvitt atomvåpen og følge Norges deltagelse

Sammen med ICAN Norge og Nei til atomvåpen leverte Norske leger mot atomvåpen våre innspill til den norske delegasjonen før møtet i den forberedende konferansen til Ikkespredninsgavtalen.

Her kan du lese uttalelsen fra ICAN internasjonalt og IPPNW under møtet.

FAQ: Norge støtter amerikansk atomvåpenøvelse utenfor Bergen

Wed, 17 Jul 2024 08:45:00 GMT

1. Hva skjedde søndag 23. Juni?

Søndag 23. juni lettet et amerikansk “dommedagsfly”, E6-B Mercury fra Rygge flyplass, og fløy vestover over Sør-Norge, til et punkt omtrent 35 kilometer fra den norske kysten. Der sendte flyet krypterte koder for utskytning av atomvåpen til ubåten USS Tennessee, som dukket opp fra havdypet. Det er, så langt vi vet, første gang at norsk territorium har blitt brukt i en øvelse som involverer atomvåpen, og første gang amerikanske atomvåpen beviselig har vært så nære det norske fastlandet siden den kalde krigen.

2. Kan det bekreftes at det var atomvåpen ombord i ubåten USS Tennessee?

Ifølge Hans Kristensen har Ohio-klassen ubåter, som USS Tennessee tilhører, en standard utrustning på 20 missiler som kan holde til sammen 90 atomstridshoder med en samlet sprengkraft på ca. 19 megatonn. Dette tilsvarer en estimert sprengkraft på 1266 Hiroshimabomber. Det er høyst usannsynlig at ubåten var ute på oppdrag uten disse missilene ombord, da det ville stride mot en amerikansk praksis som har vært etablert i rundt 70 år. Dessuten ville ubåten måtte avlastet missilene i USA, for så å utføre øvelsen utenfor Norge, og deretter returnert til USA for å hente missilene. Ubåten dro derimot til Storbritannia før og etter øvelsen 23. juni, der det ikke finnes noen avtale for å utstasjonere missiler til ubåter.

3. Var ubåten inne i norske territoriale farvann?

Nei. USS Tennessee befant seg omtrent 35 kilometer fra det norske fastlandet. Grensen for territoriale farvann er på 12 nautiske mil, altså 22 kilometer, fra kysten.

Ubåten var imidlertid innenfor det som kalles norsk tilstøtende sone, som strekker seg 12 nautiske mil ut fra det territoriale farvannets ytre grense. I den tilstøtende sonen har Norge blant annet retten til å arrestere fartøy som har brutt eller er på vei til å bryte norske lover innenfor territoriale farvann. Skipet var også innenfor norsk økonomisk sone og kontinental sokkel, som strekker seg flere hundre nautiske mil fra kysten og gir råderett over de ressurser som befinner seg der.

4. Hvilke konsekvenser har det for Norge at vi knyttes til en amerikansk atomvåpenøvelse?

Norge blir med dette sett på som en medskyldig stat av andre atomvåpenstater, som nabolandet Russland, og har nå vist at vi er deltagende i infrastrukturen som kreves for å bruke atomvåpen. Dette gjør at Norge etter all sannsynlighet regnes som et mål for russiske atomvåpen. Norges nærområder blir en arena for maktdemonstrasjoner med atomvåpen og eskalering som løper løpsk, noe som øker risikoen for et uhell eller en faktisk konfrontasjon. Selv hvis en konfrontasjon begrenses til én enkelt detonasjon av atomvåpen flere titalls kilometer fra fastlandet, noe som er usannsynlig, vil strålingen fra denne ramme den norske befolkningen, og ha negative konsekvenser for dyr, natur og miljø. Faktisk bruk av atomvåpen på norsk territorium vil ha katastrofale konsekvenser, og skape en umiddelbar humanitær krise det ikke finnes beredskap for.

5. Hva var Norges rolle i denne øvelsen?

Norge fasiliterte øvelsen ved å tillate at norsk jord, luftrom og tilstøtende havområder ble brukt av de amerikanske fartøyene. Norge gav også en tydelig symbolsk støtte, ved at det ble publisert bilder av militært personell fra det norske forsvaret som får en omvisning på USS Tennessee. Statssekretær i utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson deltok på omvisning på E6-B dommedagsflyet når dette stod på Rygge flystasjon. Det ble også posert for bilde på dekket av ubåten med norsk flagg for å markere øvelsen.

6. Hvordan muliggjør regjeringens politikk at Norge knyttes til slike øvelser?

I dag fører Norge en slags spagatpolitikk, der vi på den ene siden har et uttalt mål om total avskaffelse av atomvåpen og på den andre siden påberoper oss retten til at USA og Storbritannia kan bruke atomvåpen på våre vegne.

I stedet for å være med i det internasjonale arbeidet for å stigmatisere og avskaffe atomvåpen, bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene for press ved å bygge opp under ideen om kjernefysisk avskrekking.

Norge har tidligere tydelig fordømt Russlands trusler om bruk av atomvåpen, øvelser med atomvåpen og utplassering av atomvåpen i Belarus. Dobbeltstandarden blir tydelig når vi både knyttes til amerikansk atomvåpenøvelser, og unngår å ta avstand fra alliertes aktiviteter med atomvåpen.

Den eneste måten å unngå å knyttes til slike øvelser, er ved å ta tydelig avstand fra alle aktiviteter relatert til atomvåpen, og bygge opp under arbeidet som gjøres internasjonalt for total avskaffelse av atomvåpen.

7. Har myndighetene i Russland reagert på øvelsen utenfor Norge?

Russland har kommet med flere signaler både før og etter øvelsen, som tegner seg inn i den eskalerende dynamikken med USA. Få dager før øvelsen USS Tennessee deltok i, sendte Russland en atomubåt, Kazan, til Havanna på Cuba. Ubåten streifet amerikanske farvann da den passerte Florida. Episoden vekket minner fra Cubakrisen i 1962 da verden var svært nær en atomkrig.

Senere har Russland endret planene for atomubåten Tambov, som i stedet for å seile til St. Petersburg i anledning den årlige militærparaden der i august, har seilt nordover langs norskekysten, sannsynligvis for å dra til den russiske basen på Kolahalvøya. Ifølge The Barents Observer er det planlagt at den russiske marinen vil avholde en øvelse i farvannene rundt Skandinavia i starten av august.

Pressemelding: Norge brukes som base for amerikansk atomøvelse

Wed, 26 Jun 2024 17:24:00 GMT

90 amerikanske atomvåpen sneier Bergen: - Norge er nå en målskive for russiske atomvåpen

Nærmere forklaring av øvelsen følger helt nederst.

Søndag 23. juni var den amerikanske ubåten USS Tennessee rundt 35 kilometer fra det norske fastlandet. Standard utrusting på slike ubåter er rundt 20 Trident-II-missiler, som ifølge atomvåpeneksperten Hans Kristensen er utstyrt med 4-5 stridshoder hver. Skipet er dermed sannsynligvis utstyrt med 90 kjernefysiske stridshoder, og det er første gang et slikt skip kommer til overflaten i norsk økonomisk sone siden slutten på den kalde krigen.

- Nå øver USA aktivt med atomvåpen rett utenfor Norge, og kritiske deler av amerikansk atomvåpeninfrastruktur opererer fra militærbaser i Norge. Nå står vi midt i en apokalyptisk standoff som vekker minner fra Cubakrisen, hvor stormaktene bruker Norge som arena for å true med og demonstrere sine atomvåpen , sier Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.

- Denne øvelsen er et eksempel på hva som kan skje når vi ikke tar tydelig avstand fra kjernefysisk avskrekking, en politikk vi vet kan føre til uholdbar lidelse og ødeleggelse. Regjeringen må tydeliggjøre hva de syns om at Norge brukes i et kjernefysisk spill, med den norske befolkning som innsats, sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Maja Fjellvær Thompson.

- Norges politikk har vært forbud mot atomvåpen i Norge i fredstid, og at atomvåpenet aldri må benyttes igjen. Denne handlingen viser at man trenger sterkere politikk på feltet. Vi blir innblandet i aktiv avskrekking med atomvåpen allikevel , sier Daniel Gudbrandsen Farsjø, koordinator for ICAN Norge.

Øker risikoen for den norske befolkningen

USS Tennessee var sannsynligvis ikke inne i norske territorielle farvann, men innenfor norsk økonomisk sone. Allikevel bærer slike øvelser med seg betydelig risiko for den norske befolkningen. Det er for eksempel naturlig å anta at flybasen på Rygge vil bli et mål for russiske atomangrep i et krigsscenario.

- Godtar vi at Norge er med på en slik amerikansk “utstilling” av kjernefysisk makt, er vi også med på å legitimere masseødeleggelsvåpenet og de grusomme konsekvensene det fører med seg. Det må den norske regjeringen stå til ansvar for , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Det er sjokkerende at Norge brukes i en atomøvelse på denne måten. Vi kan ikke godta at Norge brukes som en brikke i et spill mellom verdens to største atomvåpenmakter. Konsekvensene av et atomvåpen, med den enorme ødeleggelsen som varmestrålingen, trykkbølgen og den radioaktiv strålingen fører med seg, krever at vi har en tydelig holdning til hva vi aksepterer og ikke , sier koordinator i ICAN Norge, Daniel Gudbrandsen Farsjø.

- Hvis det skjer en ulykke om bord på denne båten, noe som har hendt tidligere, kan det bety forurensing av norske havområder og i ytterste grad dødsfall i den norske befolkningen. Dersom en atomkrig bryter ut, er Norge et av de første stedene som vil bli rammet. Da vil dødsfallene telles i hundretusener, sier Bédos Ulvin.

Tydelig utvanning av norsk base-, anløps- og atomvåpenpolitikk

- Det var nettopp dette Nei til Atomvåpen advarte mot da vi sammen med en rekke andre organisasjoner ba Stortinget om å avvise regjeringens innstilling til å opprette amerikanske baser på norsk jord, først med 4 baser i 2021, og så 8 nye baser i 2024. Det betyr at Norge har blitt en målskive for russiske atomvåpen , sier Bédos Ulvin.

Flyet sendte en kodet beskjed til ubåten under flyvningen, som antyder at øvelsen gikk ut på å sende armeringskoder til ubåten.

At det amerikanske forsvaret selv har publisert bilder fra øvelsen, på utstilling for hele verden, er et tegn på at øvelsen er en del av amerikanske forsøk på å avskrekke Russland, og kan leses som et svar på de russiske atomubåten som la til kai i Havanna, Cuba, for to uker siden. Dette er en tydelig pekepinn på at spenningene mellom USA, NATO og Russland i Norden er i ferd med å øke raskt.

- Dette er første gang siden slutten på den kalde krigen at et kommando- og kontrollfly opererer fra en base i Norge, og det er første gang en amerikansk atomubåt kommer til overflaten i den norske økonomiske sonen. Det er et betydelig taktskifte, og viser til hvilken grad norsk base-, anløps- og basepolitikk har blitt vannet ut. Med mindre regjeringen tar grep, vil vi se mer av dette i fremtiden, og vi kan vente oss liknende handlinger fra russisk side , sier Bédos Ulvin.

Det er umulig å, sett utenfra, positivt verifisere at det befant seg atomvåpen om bord på USS Tennessee. Men selve formålet for disse ubåtenes eksistens er å bære med seg atomvåpen som kan overleve et førsteangrep fra en annen atomvåpenstat. Det oppdraget krever at atomubåtene er utstyrt med atomvåpen når de er operasjonelle, som nå er tilfellet med USS Tennessee. Det er dermed høyst sannsynlig at det er atomvåpen om bord.

Hva gikk øvelsen ut på?

Den amerikanske 6. flåten har publisert bilder fra øvelsen, der ubåten seiler ved overflaten, ledsaget av krysseren USS Normandy. På bildene kan man se et fly av typen E6-B, som er en flygende kommandosentral for amerikanske atomvåpenstyrker.

Flyvningshistorikk fra Flightradar viser at dette E6-B Mercury-flyet lettet og landet på Rygge flystasjon i Østfold. Det er også første gang at et slikt fly opererer fra norsk territorium siden slutten på den kalde krigen.

Flyet fløy høyt over det norske fastlandet og Jotunheimen, før det sirklet i en høyde på under 1000 meter i området der ubåten ble avbildet. Dette har også blitt bekreftet av det norske forsvaret til Moss Avis. Bildene viser at stedet der ubåten USS Tennessee kom til overflaten, samsvarer med stedet der E6-B flyet fløy lavt. Dette stedet er mellom 30 og 40 kilometer fra det norske fastlandet, og er altså godt innenfor norsk økonomisk sone.

Kontakt:

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762
Epost: maja@legermotatomvapen.no

Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei Til Atomvåpen
Tlf: 46676268
Epost: philippe@neitilatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen Farsjø, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 93282153
Epost: daniel@legermotatomvapen.no

Vedlagt følger bilder som dokumenterer hendelsen. De er også å finne på Hans Kristensen sin Twitter-konto.

Foto: Skjermdump fra Hans Kristensen delt på Twitter.

Globale utgifter til atomvåpen stiger til 91,4 milliarder dollar

Mon, 17 Jun 2024 12:18:00 GMT

Hvem brukte hva på deres atomvåpenarsenal i 2023?

I 2023 brukte Kina, Frankrike, India, Israel, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Storbritannia og USA til sammen 91,4 milliarder dollar på sine atomvåpen, som tilsvarer 18 millioner norske kroner per minutt, eller 31 000 kr i sekundet.

USAs brukte mer enn alle de andre atomvåpenstatene til sammen, totalt 51,5 milliarder dollar. USA står også for 80 % av økningen i atomvåpenutgifter i 2023. Kina brukte 11,8 milliarder dollar på atomvåpen mens Russland brukte 8,3 milliarder dollar. Storbritannias utgifter økte betydelig for andre år på rad med en økning på 17 % til 8,1 milliarder dollar.

"Surge" er den femte utgaven av ICANs globale atomvåpenutgiftsrapport. I løpet av de siste 5 årene har 387 milliarder dollar blitt brukt på atomvåpen. Det årlige forbruket har økt med 34 % fra 68,2 milliarder dollar til 91,4 milliarder dollar per år, ettersom alle atomvåpenstatene fortsetter å modernisere, og i flere tilfeller utvider, sine arsenaler.

“ Den kraftige økningen i finansieringen til disse umenneskelige og destruktive våpnene de siste fem årene gjør oss ikke tryggere, men utgjør en global trussel. ” sier Alicia Sanders-Zakre, medforfatter av rapporten.

Hvem tjener på denne økningen av penger til atomvåpen?

Globalt har atomvåpenstatene løpende kontrakter med selskaper om å produsere atomvåpen til en verdi av minst 387 milliarder dollar. Enkelte av disse kontraktene varer helt til år 2040. I 2023 mottok selskaper involvert i produksjon av atomvåpen nye kontrakter verdt i underkant av 7,9 milliarder dollar.

I tillegg bruker atomvåpenprodusenter store summer på å påvirke staters politikk og offentlige holdninger til atomvåpen gjennom å støtte tenketanker. I 2023 ble minst 123 millioner dollar brukt på å ansette over 540 lobbyister og skaffe finansiering til disse store tenketankene som påvirker debatten om atomvåpen.

At så store summer sløses bort på atomvåpen hvert år er en uakseptabel misbruk av offentlige midler. I stedet for å gi disse sårt tiltrengte midlene til viktige tjenester for sine innbyggere eller bidra til å løse eksistensielle globale kriser, driver atomvåpenstatene et hensynsløst kappløp med masseødeleggelsesvåpen.

ICAN inviterer derfor til en global aksjonsuke fra 16. til 22. september 2024. Aksjonsuken vil finne sted mens land rundt om i verden går sammen for å finne løsninger på vår tids største globale utfordringer på FNs «Summit of the Future». Ta kontakt med ICAN Norge for mer informasjon om hvordan du kan delta under aksjonsuken.

Verv 1 - få notatboken vår!

Sat, 01 Jun 2024 13:14:00 GMT

En stor medlemsmasse med medisinsk kompetanse gir budskapet vårt troverdighet og legitimitet. Verver du bare ett nytt medlem i løpet av mai og juni, får du vår fine og praktiske notatbok. Send oss navnet på den du verver til info@legermotatomvapen.no, så sender vi den til din postkasse.

Tar du utfordringen?

Bli vår organisasjonsrådgiver!

Thu, 16 May 2024 11:08:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen (NLA) er en medlemsorganisasjon som sprer kunnskap om medisinske og humanitære konsekvenser av atomvåpen og arbeider for å avskaffe slike våpen.

Norske leger mot atomvåpen er ansvarlig for ICANs arbeid i Norge. Sammen jobber vi for at Norge skal signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud.

Om stillingen

Som organisasjonsrådgiver i Norske leger mot atomvåpen får du mulighet til å jobbe i et spennende, aktuelt og givende felt. Du vil inngå i et lite team hvor du vil ha varierte og meningsfylte oppgaver i arbeidet for å redusere faren for atomkrig og for å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Stillingen krever at du liker å jobbe selvstendig og er proaktiv, og samtidig god til å samarbeide både med kollegaer, medlemmer og samarbeidspartnere. Arbeidet omfatter prosjekter som byr på variasjon, men også videreutvikling og oppfølging av rutiner og praksiser.

Arbeidsoppgaver inkluderer:

Informasjonsarbeid for og verving av medisinstudenter og leger
Redaksjon av medlemsbladet
Kommunikasjonsarbeid, inkludert nettside og sosiale medier
Bistå i gjennomføring av strategi, utvikling og drift av NLAs virksomheter
Bistå i politisk påvirkningsarbeid

Ønskede kvalifikasjoner:

Relevant utdanning
Erfaring med kampanje, informasjons- og påvirkningsarbeid
Erfaring med organisasjonsarbeid
God teknisk og digital kompetanse
Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner på norsk og engelsk

Ønskede personlige egenskaper:

Gode evner til å samarbeide, bygge nettverk og å engasjere andre
Interesse for atomvåpenspørsmål, kjernefysisk nedrustning og humanitært arbeid
God arbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig

Vi kan tilby:

100 % fast stilling
En variert arbeidshverdag
Meningsfullt arbeid om viktige samfunnsspørsmål
Samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
Gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
Flotte kontorlokaler på Sentralen i Oslo sentrum
Konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

Ønsket oppstart er så snart som mulig.

Søknad og CV sendes via Finn innen 5. juni 2024 .

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med: Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, tlf: 464 25 762, eller Knut Mork Skagen, styreleder i Norske leger mot atomvåpen, tlf: 408 00 015.

Pressemelding: Oljefondet trekker seg ut av L3 Harris Technologies

Thu, 16 May 2024 08:42:00 GMT

- Dette er meget gode nyheter, som vi har ventet på lenge. Det er uholdbart at Oljefondet skal finansiere folkerettsstridige masseødeleggelsesvåpen som bryter helt grunnleggende humanitære prinsipper , sier ICAN-koordinator Daniel Gudbrandsen Farsjø.

Per 31. Desember 2023 hadde Oljefondet 333 millioner dollar investert i aksjer i det amerikanske selskapet, ifølge ICAN og Pax-rapporten Don’t Bank on the Bomb.

L3 Harris produserer sentrale komponenter til det amerikanske atomvåpenarsenalet. Blant annet lager de rakettmotorene til de interkontinentale ballistiske missilene Trident II-D5, Minuteman III, og Sentinel.

Etikkrådet avga tilrådningen om utelukkelse 19. desember 2023. Norges Bank offentliggjorde sin beslutning om å utelukke selskapet 15. mai 2024. Utelukkelsen er den første som kommer på grunn av produksjon av kjernevåpen siden de etiske retningslinjene ble strammet inn i 2021 til å også gjelde leveringsplattformer for kjernevåpen.

Oljefondets etiske retningslinjer har vært tydelige i tre år. Allikevel er dette den første utelukkelsen på grunn av produksjon av kjernevåpen siden BAE Systems ble utelukket i 2018. Med dagens tempo, vil Oljefondet fortsette å være investert i kjernevåpenprodusenter i mange år fremover.

- Utelukkelsen av L3 er uforbeholdent positiv, og i dag er en dag for feiring. Når det er sagt, så er prossessen for treg. Nå tok det seks måneder fra Etikkrådet tilrådning, til Norges Bank utelukkelse. I mellomtiden finansierer vi tidenes rustningskappløp mellom atommaktene , sier politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen, Philippe Bédos Ulvin.

Oljefondet eier fremdeles aksjer i RTX Corp, General Dynamics, Leidos, Leonardo, Thales, Rolls Royce og Bharat Dynamics Limited, til en samlet verdi på 4,5 milliarder dollar.

- Nå er Oljefondet endelig ute av L3Harris Technologies, men er fortsatt investert i hele syv andre selskaper som produserer atomvåpen, et masseødeleggelsesvåpen som vi vet har grusomme, humanitære konsekvenser. Dette bør være starten på en total utelukkelse av alle selskaper som produserer atomvåpen , sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Maja Fjellvær Thompson.

Kontakt:

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
maja@legermotatomvapen.no, tlf 464 25 762

Daniel Gudbrandsen Farsjø, koordinator for ICAN Norge
daniel@legermotatomvapen.no, tlf 932 82 153

Philippe Bédos Ulvin, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen
philippe@neitilatomvapen.org, tlf 466 76 268

Leger mot atomvåpen på NukeExpo i Oslo

Mon, 29 Apr 2024 08:57:00 GMT

Hva skjer dersom et atomvåpen slippes over en norsk by? Hvilken risiko utgjør atomvåpen? Hvilke konsekvenser har atomvåpen for mennesker, utvikling og miljø? Finnes det beredskap for en atomvåpendetonasjon?

Under NukeExpo fikk vi svar på disse spørsmålene, og et unikt innblikk i atomvåpen og hvilke konsekvenser det har. Vårt budskap var at det ikke er mulig å yte tilstrekkelig medisinsk hjelp, og derfor må vi gjøre det vi kan for å forebygge katastrofen, og avskaffe atomvåpen.

Utenriksminister Espen Barth Eide tok bilde foran vår illustrasjon av hvordan Ullevål sykehus kan se ut etter en detonasjon. Hvis ett atomvåpen skulle detoneres over Stortinget i Oslo, vil over 180 000 mennesker vil umiddelbart ha behov for legetilsyn. Alt innenfor en radius på 3 km vil få enorme skader, inkludert Ullevål, Aker, Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus.

Det er ikke mulig å bygge nok beredskap. Derfor må vi gjøre det vi kan for å styrke normen mot atomvåpen.

Engasjementkonferansen 2024

Mon, 22 Apr 2024 09:00:00 GMT

Programmet inkluderte foredrag og workshops om tema som; hvorfor leger spiller en viktig rolle i nedrustningsarbeid, hvorfor og hvordan engasjere seg og bidra som lege, atomvåpenpolitikk i dagens kontekst, koblingen mellom klima og atomvåpen og inspirasjonsforedrag fra leger. Det ble presentert verktøy for hvordan medisinstudenter og leger, og vi som samfunn, kan bidra til å stigmatisere og avskaffe atomvåpen. Foredragsholdere inkluderte Katrin Glatz Brubakk, Knut Mork Skagen og Tuva Krogh Widskjold.

Takk til både innledere og deltakere! Vi håper og tror dette er starten på et livslangt engasjement i kampen mot atomvåpen. For det vi ikke kan kurere, må vi forebygge.

Dommedagsklokken viser 90 sekunder på midnatt

Tue, 23 Jan 2024 16:05:00 GMT

Det er en rekke internasjonale utviklinger i 2023 som påvirker dommedagsklokken. De blodige krigene i Ukraina og Gaza, og retorikken rundt atomvåpen øker risikoen for eskalering og misforståelser. Atomvåpenstatene bruker store summer på å modernisere og utvikle arsenalene sine. I tillegg viser forskerne til klimakrisen og 2023 som det varmeste året noensinne, genteknologier og den hurtige utviklingen innen KI-teknologi.

– Det må ikke feiltolkes: Å igjen sette klokken til 90 sekunder på midnatt er ingen indikasjon på at verden er stabil. Snarere tvert imot. Det haster at styresmakter og sivilsamfunn verden rundt tar grep , sier Rachel Bronson, direktør for The Bulletin.

– Vi er nærmere dommedag enn vi noen gang har vært, og det absurde er at det er menneskeskapte forhold som gjør det slik. Det er kritisk å få til irreversibel, verifiserbar og gjensidig nedrustning , sier Sofie Fjellblome Nordvik, talsperson i Nei til Atomvåpen.

– Det siste året har vist at atomvåpen ikke hindrer konflikt, men tvert imot forhindrer tillit og holder konflikter fastlåst. Situasjonen krever at atomvåpenstatene og deres allierte tar konkrete steg for å heve terskelen for bruk av atomvåpen. Dette gjelder også Norge , sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske Leger Mot Atomvåpen.

Til tross for at sikkerhetssituasjonen fremdeles er prekær, er FNs atomvåpenforbud et lyspunkt i arbeidet for nedrustning. 22. Januar markerte 3-årsdagen for ikrafttredelsen av avtalen. Forbudet forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen, og styrker normen mot atomvåpen. Til nå har 70 stater ratifisert og 93 stater signert avtalen. Norge er ikke blant dem.

– Selv når det kan virke som mye går feil vei, viser statene som har signert FNs atomvåpenforbud lederskap. Det er på tide at Norge tar forskningen på alvor, og aktivt tar avstand fra atomvåpen ved å signere FNs atomvåpenforbud , avslutter Daniel Gudbrandsen, koordinator for ICAN Norge.

Dommedagsklokken til Bulletin of the Atomic Scientists stilles årlig siden 1947. Den ble opprinnelig satt til 7 minutter på midnatt, og har siden blitt fremskyndet 25 ganger.

Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen
Tlf: 46425762, maja@legermotatomvapen.no

Daniel Gudbrandsen, koordinator for ICAN Norge
Tlf: 93282153, daniel@legermotatomvapen.no

Sofie Fjellblome Nordvik, talsperson for Nei til Atomvåpen
Tlf: 47820831, sofie@neitilatomvapen.org

Maja Fjellvær Thompson ny daglig leder

Wed, 10 Jan 2024 09:09:00 GMT

Hun har vært en del av Norske leger mot atomvåpens sekretariat siden 2019, og går fra stillingen som rådgiver. I tillegg til lang erfaring i organisasjonen har Maja en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, hvor hun skrev masteroppgave om norsk atomvåpenpolitikk.

Vi er glade for å ha Maja videre med på laget, og ser fram til fortsettelsen!

Kontakt:
Maja Fjellvær Thompson, maja@legermotatomvapen.no , tel: 464 25 762.

10 seire i kampen for en verden uten atomvåpen i 2023

Fri, 15 Dec 2023 21:33:00 GMT

1. FNs atomvåpenforbud er et lyspunkt for nedrustning

Under statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud, vedtok statspartene en banebrytende politisk erklæring , hvor de blant annet identifiserte atomvåpen som et sikkerhetsproblem. Selv når det kan virke som alt går feil vei, viser disse statene lederskap i et krevende internasjonalt miljø, og viser at en atomvåpenfri verden er mulig.

Noen av høydepunkt fra møtet:

Statspartene identifiserte kjernefysisk avskrekking som både et sikkerhetsproblem (i motsetning til løsningen atomvåpenstatene presenterer atomvåpen som) og et hinder for atomnedrustning.
Hele 94 stater deltok enten som statspart eller observatør
26 berørte samfunn adresserte møtet i en felles uttalelse : “ We have the right and responsibility to speak about what nuclear weapons really do. (...) We call on States Parties to the TPNW to push relentlessly for its universalisation ”.
Over 90 investorer, som til sammen representerer over 1 billion dollar, oppfordret stater til å samarbeide med finansmiljøet for ytterligere å styrke normene og målene i FNs atomvåpenforbud.
En delegasjon med 23 parlamentarikere fra 14 land, deriblant Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV, deltok på en parlamentarikerkonferanse og leverte en felles uttalelse der de ba regjeringer signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud.
Statspartene fikk presentert ny forskning, blant annet om atomvåpens effekt på matforsyninger, finanssystemet og energiforsyninger.
Norge deltok som observatør.

FNs atomvåpenforbud fortsetter å være lyspunktet i arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Les mer om statspartsmøtet . Daglige oppsummeringer fra statspartsmøtet i New York kan sees på MSP-TV .

2. Flere finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien!

Rapporten Moving Away from Mass Destruction viser at:

55 finansinstitusjoner utelukker all økonomisk kontakt med atomvåpenprodusenter. 5 av disse er norske: KLP, DNB, Storebrand, SpareBank 1 og Folketrygdfondet.
54 finansinstitusjoner har gjennomført tiltak for å begrense investeringer i atomvåpenindustrien, men har fortsatt smutthull som må endres. Der finner vi blant annet den norske Statens Pensjonsfond Utland.

3. 3 stater har signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud

Sri Lanka (tiltrådt), Bahamas (signert) og Djibouti (signert) har alle sluttet seg til FNs atomvåpenforbud i løpet av 2023. Normen mot atomvåpen blir stadig sterkere.

4. ICAN Act On It Forum - Stor internasjonal konferanse om atomvåpensaken i Norge

9. og 10. mars 2023 møttes over 200 deltakere; fra sivilsamfunn, journalister, parlamentarikere, diplomater, studenter, akademikere, religiøse ledere, leger og representanter fra berørte samfunn til ICAN Act On It Forum.

På forumet delte deltakerne kunnskap og erfaringer, argumenter og verktøy vi kan bruke for å fremme kjernefysisk nedrustning og kreve handling fra atomvåpenmedskyldige stater som Norge. Les mer om ICAN Act On It Forum her , eller se opptak fra sesjonene på hovedscenen her .

5. Parlamentarikere tar ansvar i kampen mot atomvåpen

Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre inviterte sammen med ICAN til parlamentarikerkonferanse på Stortinget i forbindelse med ICAN Act On It Forum 10. mars. 17 parlamentarikere fra 8 europeiske land møttes for å diskutere hvordan de kunne bidra til fremgang for kjernefysisk nedrustning og FNs atomvåpenforbud. Les mer om konferansen her .

6. 7 nye kommuner har sluttet seg til ICAN Cities Appeal

Flå, Tokke, Fjord, Hemsedal, Ål, Øvre Eiker og Ulstein har alle sluttet seg til ICAN Cities Appeal. Nå har hele 78 norske byer og kommuner sluttet seg til appellen.

7. Stort flertall av FNs medlemsland støtter arbeidet gjort under FNs atomvåpenforbud

Kasakhstan og Kiribati, som har ledet arbeidet med artikkel 6 og 7 i FNs atomvåpenforbud om støtte til ofre for atomvåpen, miljøsanering og internasjonalt samarbeid mellom statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud, fremmet under FNs generalforsamling en helt ny resolusjon. Resolusjonen Addressing the legacy of nuclear weapons: providing victim assistance and environmental remediation to Member States affected by the use or testing of nuclear weapons ble vedtatt med et overveldende flertall. Norge stemte for resolusjonen. Kun Russland, Nord-Korea, Frankrike og Storbritannia stemte mot resolusjonen.

8. De humanitære konsekvensene av atomvåpen settes på dagsorden

Norske leger mot atomvåpen har satt de humanitære konsekvensene av atomvåpen på agendaen i rapporten Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps . I rapporten beregnes konsekvensene dersom et atomvåpen på 100 Kt TNT skulle detoneres over enten Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø. Rapporten viser at tusenvis vil miste livet, enda flere vil bli skadet og helsevesenet vil bli fullstendig overbelastet.

Fokuset på, og anerkjennelse av, de faktisk konsekvensene av atomvåpen er viktig for å kunne gjøre noe med den trusselen atomvåpen utgjør.

9. Støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning opprettholdes

SV redder både pengene og øremerkingen til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning i statsbudsjettet for 2024. Etter at regjeringen foreslo å halvere støtten til Nei til Atomvåpen, Norsk Folkehjelp, Norges Fredsråd, Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norges arbeid for kjernefysisk nedrustning, har SV i budsjettenigheten fått forhandlet inn disse midlene. Støtten er helt essensiell for at vi skal kunne fortsette vårt arbeid.

10. Norske ungdomspartier tar tydelig avstand fra atomvåpen

Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF, Grønn Ungdom, Senterungdommen, Unge Sentrum, Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom tar alle avstand fra atomvåpen, er tydelige på at masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt og jobber for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

FNs atomvåpenforbud er lyspunktet i arbeidet for nedrustning

Tue, 05 Dec 2023 19:31:00 GMT

Hele 94 stater deltok på møtet i FNs hovedkvarter i New York som statspart eller observatør. Møtet ble avsluttet med en sterk politisk erklæring og en rekke nye beslutninger. Statene påpekte at kjernefysisk nedrustning er et sikkerhetsproblem og en trussel mot vår alles trygghet, som krever umiddelbar oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. Det ble uttrykket at det er behov for mer forskning på virkningene av atomvåpen, og at skadene forårsaket av atomvåpen, både bruk og prøvesprengninger, krever kontinuerlig oppmerksomhet. Under møtet har statspartene diskutert fremgangen under traktaten siden forrige statspartsmøte, og hvilke steg som kan tas for å styrke traktaten ytterligere.

Åpningen av statspartsmøtet

Det var en spent stemning i rommet da presidenten av statspartsmøte, Mr. Juan Ramón de la Fuente Ramírez fra Mexico, åpnet møtet.

Vi lever i en tid hvor militærutgifter øker, kjernefysiske arsenaler moderniseres og geopolitiske spenninger vokser. Som en følge av dette er risikoen for bevisst eller utilsiktet bruk av atomvåpen større enn noen gang tidligere.

Som presidenten påpekte “Det er derfor uakseptabelt for stater å tie i møte med stemmer som tar til orde for bevaring, trussel eller bruk av disse våpnene, som et instrument for tvang. [...] For å si det helt klart: Masseødeleggelsesvåpen garanterer ikke internasjonal sikkerhet, og det de egentlig gjør er å sette menneskehetens overlevelse i fare.”

Den første sesjonen åpnet med høy-nivå uttalelser fra FNs visegeneralsekretær og Høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, på vegne av FNs generalsekretær, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, og leder av ICAN, Melissa Parke. I sin uttalelse, viste Parke til betydningen traktaten har, og sa:

I likhet med andre masseødeleggelsesvåpen er atomvåpen nå internasjonalt forbudt. Og det i seg selv er et stort framskritt. Vår traktat har vært i kraft i mindre enn tre år, men allerede har den en tydelig effekt.

Les hele uttalelsen hennes her . Statspartene, observatørene og sivilt samfunn fikk også høre Mr. Sueichi Kido, generalsekretær i Nihon Hidankyo og overlevende fra da USA bombet Nagasaki i 1945, sin sterke uttalelse til statspartsmøte om de faktiske konsekvensene bruk av atomvåpen for mennesker og samfunnet rundt.

Kjernefysisk avskrekking er en årsak til global ustabilitet og usikkerhet

En av beslutningene statspartene vedtok inkluderte, for første gang noensinne, en avtale om å jobbe sammen for å utfordre de falske fortellingene om kjernefysisk avskrekking. Statspartene ga land, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICAN og andre interessenter og eksperter mandat til:

Det er fortsatt et informasjonsgap mellom hva som faktisk ville skje som et resultat av atomkrig og politikken til de atomvåpenstatene og deres allierte. Innsatsen for å bygge bro over dette gapet er hovedansvaret til de statene som baserer sin sikkerhetspolitikk på trusler om bruk av atomvåpen.

Nye bevis på virkningene av atomvåpen krever handling fra det globale samfunnet

Under møtet ble det også presentert ny forskning, inkludert forskning på effektene på matforsyninger, finanssystemet og energiforsyninger. Dette hjelper oss i å forutsi de sannsynlige konsekvensene av atomdetonasjoner.

Statspartene og forskerne som deltok var tydelige på at forskning alene ikke kan redusere risikoen for bruk av atomvåpen, men at forskning kan informere publikum og beslutningstakere om skaden deres arsenaler og sikkerhetsdoktriner kan forårsake.

I tillegg presenterte Scientific Advisory Group (SAG), en gruppe med ekstperter under atomvåpenforbudet, forskningsresultater som viser at avskaffelse av atomvåpen er mulig, at det finnes måter å oppnå konvertering av anlegg til sivil bruk, og at det finnes måter å utvikle prosesser for våpenkontroll, som våpentelling og stridshoderautentisering.

SAG ba også om en ny FN-studie om konsekvensene av atomkrig, gitt at de siste omfattende studiene ble gjort på slutten av 1980-tallet.

Berørte samfunn i sentrum

Statene hørte vitnesbyrd fra medlemmer av lokalsamfunn som er berørt av bruk, prøvesprengninger og utvikling av atomvåpen, og hørte deres oppfordringer om anerkjennelse av skadene våpnene medfører og har hatt på mennesker, spesielt urfolk.

De hørte også om innsatsen som er gjort så langt for å reparere skadene forårsaket på mennesker og land, samt å åpne offisielle journaler og forske mer på helseeffekter og miljøkonsekvenser av atomvåpen.

Representanter fra berørte samfunn, støttet av et bredere sivilsamfunn, ba om opprydding og sanering av landområder - gjennom artikkel 6 og 7 under forbudet - at urfolk må involveres som de tradisjonelle eierne, og at behovet for forskning på atomvåpens konsekvenser for immateriell kulturarv.

En felles uttalelse fra 26 organisasjoner fra berørte samfunn , og støttet av ytterligere 45 allierte organisasjoner inkludert Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge, ble levert av Benetick Maddison, som erklærte:

"We are people bound together by what nuclear weapons have inflicted. Our lives, our lands, our waters, and our communities were permanently changed by the development, testing and use of nuclear weapons. Our struggles against radioactive violence have continued for many decades, throughout the generations. We have the right and responsibility to speak about what nuclear weapons really do… We call on States Parties to the TPNW to push relentlessly for its universalisation."

Andre aktører

En delegasjon på 23 parlamentarikere fra 14 land, hovedsakelig fra land som ennå ikke har undertegnet traktaten, møttes under statspartsmøtet . Denne gruppen av parlamentarikere ble enige om en en uttalelse, levert til statspartene av Guillaume Defossé (fra det belgiske parlamentet), som fordømte trusler om bruk av atomvåpen, samt oppfordret regjeringer til å undertegne og ratifisere traktaten snarest.

Finansmiljøet var også til stede, og leverte en felles uttalelse fra mer enn 90 investorer som til sammen representerte over 1 billion dollar. I uttalelsen ble stater oppfordret til å samarbeide med finansmiljøet for ytterligere å styrke normene og målene i traktaten, inkludert ved å trekke investeringer ut av atomvåpenindustrien.

I løpet av uken ble det holdt mer enn 65 arrangementer, inkludert kunstutstillinger, konserter, paneldiskusjoner, prisutdelinger og mer i forbindelse med møtet.

Norges deltagelse

Under generaldebatten leverte også Norge sin uttalelse til møtet . Det er bra at Norge er tilstede der samtaler om nedrustning foregår og går i dialog med statene som er part i avtalen. Det er en viktig anerkjennelse av FNs atomvåpenforbud og det arbeidet som gjøres under traktaten, men det er ikke nok. Norge tok ikke avstand fra atomvåpen, men støttet i stedet indirekte trusler om massedrap av sivile gjennom å støtte opp om ideen om kjernefysisk avskrekking, og utplasserte amerikanske atomvåpen i Europa.

Regjeringen har vært tydelige på at russisk utplassering av atomvåpen i Belarus er en uansvarlig eskalering. Når regjeringen i sin uttalelse til møtet eksplisitt velger å støtte USAs utplassering av atomvåpen i fem europeiske stater, blir dobbeltmoralen og dobbeltstandaren svært påtagelig. Støtten til utplassering av atomvåpen er malplassert. I en tid der normen om ikke-spredning svekkes, må Norge bidra til å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for utplassering av atomvåpen.

Norge må ta avstand fra verdens verste masseødeleggelsesvåpen og slutte seg til de statene som jobber for å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for bruk gjennom å slutte oss til FNs atomvåpenforbud.

Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge var tilstede

Det var meningsfullt og inspirerende å være tilstede da et stort antall stater samlet seg for å vise sin motstand mot atomvåpen, og ta aktive grep for å få framgang for kjernefysisk nedrustning. Se gjerne våre kanaler i sosiale medier ( Facebook og Instagram ) for korte videooppdateringer fra møtet.

Det tredje møtet mellom partene i traktaten vil finne sted 3.–7. mars 2025 i New York, ledet av Kasakhstan.

Du kan se de daglige oppdateringene fra statspartsmøtet på MSP-TV .

Denne teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sine originale tekster om erklæringen og åpningen av møte .

Berørte samfunn under statspartsmøtet i New York

Mon, 04 Dec 2023 23:06:00 GMT

Berørte samfunn opplever fortsatt tap forårsaket av skaden fra disse våpnene, noen ganger generasjoner etter at den første skaden fant sted.

I sentrum av FNs atomvåpenforbud står anerkjennelsen av at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Under det andre statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i New York, sto berørte mennesker og samfunn i fokus, for det er nettopp disse som vet hva konsekvensene av atomvåpen innebærer.

Under generaldebatten ble en felles uttalelse godkjent av 26 organisasjoner , ledet av berørte samfunn, levert til statspartsmøtet.

"Nuclear weapons do harm every day. From the mining of uranium to the creation of the bomb and the everlasting radioactive waste, our planet carries the scars of so many nuclear sacrifice zones. Nuclear colonialism has disproportionately impacted Indigenous Peoples and marginalised communities. Indigenous Peoples lands were taken. Bodies were used, people were bombed."

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen støttet uttalelsen, som kan leses her.

Under møtet rapporterte Kasakhstan og Kiribati om framgang under artikkel 6 og 7 i traktaten, som omhandler støtte til ofre og miljøsanering. Under det første statspartsmøtet, året før, ble en handlingsplan vedtatt som etablerte ti handlinger dedikert til gjennomføringen av artiklene 6 og 7. Disse punktene inkluderte blant annet å etablere et internasjonalt fond for berørte stater, utvikling av et frivillig rapporteringsformat, og utvikling av nasjonale planer for implementering av disse artiklene.

Under møtet fortsatte statene å vise viktigheten av disse artiklene. Flere titalls stater fremhevet behovet for å adressere de pågående humanitære konsekvensene av bruk og prøvespregninger av atomvåpen. Statene understreket også behovet for å arbeide inkluderende med berørte samfunn og engasjere seg i sivilsamfunnet.

Atomvåpenforbudet er den eneste traktaten som tar opp spørsmål om konsekvensene i samfunn som er berørt av atomvåpen, og statene gjentok sin forpliktelse til å fortsette å sentrere disse samfunnene i arbeidet fremover.

Vitnesbyrd fra overlevende

Setsuko Thurlow var en 13 år gammel skolejente da USA slapp en atombombe over byen hennes, Hiroshima. Setsuko har reist verden rundt i flere tiår å oppfordret til avskaffelse av atomvåpen, og hun er en langvarig ambassadør for ICANs budskap. Hun ga en sterk oppfordring til det andre statspartsmøtet:

"Men mens vi må jobbe hardt på dette møtet for å styrke traktaten vår, bør vi også fortsette å feire den, for å spre de gode nyhetene, spesielt til unge mennesker, om at paradigmer kan endre seg: at en annen, ikke-kjernefysisk verden er mulig. ”

Denne teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sin originale tekst .

Pressemelding: Norges uttalelse på FN-møte om atomvåpen

Thu, 30 Nov 2023 12:10:00 GMT

Her er kommentarer fra ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen som er til stede i Wien under det andre statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud.

- Det er positivt at Norge er tilstede der det skjer reelle diskusjoner om hvordan vi kan få til nedrustning, det er en viktig anerkjennelse av FNs atomvåpenforbud og det arbeidet som gjøres undertraktaten, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

- Vi er glade for at Norge benytter muligheten til å peke på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og ønsker konstruktiv dialog velkommen, sier Maja Fjellvær Thompson, rådgiver i Norske leger mot atomvåpen.

I uttalelsen sier Norge at de stiller seg helt og fullt bak Natos kjernefysiske avskrekking, inkludert utplassering av atomvåpen (nuclear sharing).

- Regjeringen har vært krystallklare på at russisk utplassering av atomvåpen i Belarus er en uansvarlig eskalering. Når de samtidig eksplisitt velger å støtte USAs utplassering av atomvåpen i fem Europeiske stater, blir dobbeltmoralen og dobbeltstandaren svært tydelig, sier Widskjold.

- Støtten til utplassering av atomvåpen er malplassert. I en tid der normen om ikke-spredning svekkes, må Norge bidra til å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for utplassering av atomvåpen, ikke det motsatte, fortsetter Widskjold.

I Norges uttalelse til statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud påstår regjeringen at en norsk signering er uforenlig med våre NATO-forpliktelser.

- Det er ingen juridisk hindre for at Norge som NATO-medlem kan signere eller ratifisere FNs atomvåpenforbud. Det er et politisk valg, sier Fjellvær Thompson.

- Norge må svare på hvorfor de legitimerer atomvåpen, med den støtten til indirekte trusler om bruk og i verste fall bruk av masseødeleggelsesvåpen det innebærer, fortsetter Fjellvær Thompson.

Halvveis ut i statspartsmøtet har statspartene vært svært tydelige i sine uttalelser. De har fordømt alle trusler om bruk av atomvåpen, og gitt uttrykk for at kjernefysisk nedrustning er viktigere enn noensinne.

- Selv når det virker som alt går feil vei og faren for bruk av atomvåpen øker, så viser FNs atomvåpenforbud at det er mulig å få framgang for kjernefysisk nedrustning. Statspartene har tatt et tydelig standpunkt om hva de mener er akseptabelt under internasjonal lov. Det er på tide at Norge bidrar til å styrke normen mot atomvåpen, støtter opp om internasjonal lov og slutter å basere seg på bruk av masseødeleggelsesvåpen, avslutter Fjellvær Thompson.

Parlamentarikere for FNs atomvåpenforbud møttes i New York under statspartsmøte

Tue, 28 Nov 2023 14:22:00 GMT

Under møtet understreket deltakerne sin støtte til forbudet og deres ønske om å gjøre traktaten til en politisk prioritet i sine parlamenter.

23 folkevalgte fra 14 land deltok på konferansen “Parliamentarians for TPNW” den 27. november for å utveksle synspunkter, og utforme og vurdere konkrete skritt for nedrustning.

I sine uttalelser fremhevet parlamentarikerne de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen og målet om total avskaffelse av atomvåpen. De oppfordret også sine regjeringer til å observere statspartsmøtene som et skritt mot å bli del av traktaten.

Under møtet ble det vedtatt en erklæring som blir lest opp under generaldebatten på statspartsmøtet. Erklæringen fordømmer utvetydig alle trusler om bruk av atomvåpen og atomvåpenstatenes utplassering av atomvåpen i andre land (nuclear sharing). Den tar avstand fra den farlige ideen om kjernefysisk avskrekking, den økende rollen atomvåpen har i militære doktriner og allianser, og hvordan det hindrer fremgang for kjernefysisk nedrustning. Erklæringen påpekte at Russland har trukket ratifikasjonen fra prøvestansavtalen minner oss om hvor viktig det er å opprettholde og styrke de tydelige forbudene mot prøvesprengninger i prøvestansavtalen og FNs atomvåpenforbud. Erklæringen berømmer også statspartene for deres dedikasjon til å implementere FNs atomvåpenforbud.

Parlamentarikerne avslutter sin erklæring med å vise til følelsen mange av oss sitter med i en tid med store utfordringer. “I dette bildet har målet om en verden fri for atomvåpen, som er institusjonalisert gjennom FNs atomvåpenforbud, stor relevans. La oss fortsette å samarbeide for en fremtid der menneskeheten lever i en verden fri fra den skremmende skyggen av atomvåpen.

Denne saken er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sin nettsak .

Foto: ICAN | Darren Ornitz

Statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud: Hva har vi fått til siden Wien?

Mon, 27 Nov 2023 02:51:00 GMT

Her skal statene sikre framgang for forbudet, de skal lytte til overlevende, til ofre for prøvespregninger og til sivilt samfunn. De skal få oppdateringer på den nyeste forskningen på konsekvensene av atomvåpen, og arbedisgruppene som ble satt ned på forrige statspartsmøte skal rapportere tilbake på temaer som universialisering, likestilling, støtte til ofre og opprydning av forurensede områder. Statene skal også vedta en politisk erklæring.

Hva har egentlig skjedd siden forrige statspartsmøte i Wien?

Statspartene har implementert forpliktelser fra FNs atomvåpenforbud

På det første statspartemøtet ble statene enige om en handlingsplan med 50 konkrete steg for å sikre fremgang for FNs atomvåpenforbud. Rett etter møtet satte partene igang implementeringen av tiltak innenfor områder som verifisering av kjernefysisk nedrustning, systemer for å sikre bistand til ofre for atomvåpen og miljøsanering i forurendese områder.

Arbeidet har foregått i uformelle arbeidsgrupper knyttet til verifikasjon av kjernefysisk nedrustning (artikkel 4), bistand til ofre, miljøsanering og internasjonalt samarbeid og bistand (artikkel 6 og 7) og universialisering (artikkel 12). Arbeidet har også inkludert tiltak på kjønnsperspektivet og fokus på hvordan FNs atomvåpenforbud komplementerer andre rustningskontroll- og nedrustningsavtaler.

Du kan lese mer om hva som har skjedd i arbeidsgruppene hos ICAN internasjonalt her .

FNs atomvåpenforbud har endret normen for atomvåpentrusler og kjernefysisk avskrekking

Erklæringen fra det første statspartsmøtet inkluderte den sterkeste fordømmelsenav alle former for trusler med atomvåpen i FN-forum noensinne. Erklæringen understreket at enhver bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er uakseptabel, unansett omstendighet.

Dette var et kraftig signal til Russland som truet med bruk av atomvåpen i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Samtidig la erklæringen press på andre stater til å ta avstand fra slike trusler og hevet terskelen for at andre atomvåpenstater kunne svare med like trusler.

Som et resultat av erklæringen, svarte til og med G20-landene, inkludert flere atomvåpenstater og deres nærmeste allierte, med en tydelig fordømmelse av atomvåpentrusler. Også ledere som Kinas president Xi Jinping og Tysklands kansler Olaf Scholz kom med tydlige fordømmelser. Slik bidrar FNs atomvåpenforbud til en sterkere, stigmatiserende norm.

ICAN oppfordrer statene i FNs atomvåpenforbud til å bygge videre på normen mot atomvåpen ved å fordømme kjernefysisk avskrekking og risikoen dette innebærer for katastrofale konsekvenser på tvers av landegrenser. I tillegg oppfordres statene til å være tydelige på at den farlige og uansvarlige praksisen med å utplassere atomvåpen i andre land (nuclear sharing) er forbudt i henhold til FNs atomvåpenforbud.

Flere og flere støtter FNs atomvåpenforbud

FNs atomvåpenforbud er en relativt ny internasjonal traktat og det beste alternativet i internasjonal lov til å avskaffe atomvåpen. Siden statspartene møttes i Wien har 7 nye land signert forbudet (Bahamas, Barbados, Burkina Faso, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Haiti, Sierra Leone) og 4 stater har blitt fullverdige statsparter til forbudet (Den demokratiske republikken Kongo, Den Dominikanske Republikk, Malawi og Sri Lanka).

Mange stater har også gjort framgang i sine nasjonale prosesser for å slutte seg til forbudet. Til sammen har nesten hlavparten av alle stater enten undertegnet, ratifisert eller sluttet seg til FNs atomvåpenforbud! Så sent som 20. november i år, godkjente det indonesiske parlamentet en lov for å ratifisere FNs atomvåpenforbud. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land, og vil når de ratifiserer bli statsparten med størst befolkning. Etter hvert som flere stater slutter seg til forbudet, styrkes den internasjonale normen mot atomvåpen.

FNs atomvåpenforbud har etablert den første internasjonale strukturen som skal adressere de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen

FNs atomvåpenforbud oppstod fra anerkjennlsen av de katastrofale humanitære konsekvensene atomvåpen har. Handlingsplanen fra det første statspartsmøtet tok dette på alvor og den inneholder spesifikke forpliktelser for stater om å konsultere tett med berørte samfunn. I tillegg inneholder planen14 tiltak om forpliktelser til å yte bistand til ofre for prøvespregninger og bruk av atomvåpen, og om sanering av fourensede områder.

Handlinsgsplanen har blitt fulgt opp i arbeidsgruppen ledet av Kasakhstan og Kiribati, og på nasjonalt nivå av mange stater. På det kommende statspartsmøtet skal statene som er berørt av prøvesprengnnger presentere sine nasjonale analyser av konsekvensene og nasjonale planer for hvordan de skal håndtere disse konsekvensene. Arbeidsgruppen skal rapportere på fremdriften og presentere sine forslag for å bringe arbeidet videre.

FNs atomvåpenforbud påvirker allerede diskusjoner utenfor forbudet. Nylige vedtok statene i FNs generalforsamlings første komité en reolusjon om støtte til mennesker som er berørt av bruk av atomvåpen og prøvesprengninger. Resolusjonen ble vedtatt med et overveldende flertall, hele 171 stater stemte for, deriblant Norge. Bare 4 stater stemte mot og 6 stater stemte avholdende. Dette viser hvordan forbudet og arbeidet for å sikre bistand til ofre for atomvåpen har en effekt utenfor FNs atomvåpenforbud.

På det andre statspartsmøtet forventer ICAN at stater som deltar, lytter til de overlevende som har sett hvilke konsekvenser disse våpnene kan forårsake, og følger opp oppfordringene om bistand, miljøsanering og avskaffelse av disse masseødeleggelsesvåpnene.

Forskere er formelt involvert i FNs atomvåpenforbud

Det første statspartsmøtet vedtok å opprette en rådgivende vitenskapelig gruppe med 15 medlemmer. Gruppens medlemmer har stor geografisk spredning og også spredning innenfor relevante akademiske felt. På det andre statspartsmøtet vil gruppen rapportere på status og utvikling på atomvåpenfeltet, risikoen atomvåpen utgjør, de humanitære konsekvensene, kjernefysisk nedrustning og andre relaterte spørsmål. Gruppen skal også identifisere og engasjere vitenskapelige og tekniske institusjoner i statene som er med i FNs atomvåpenforbud og etablere et nettverk av eksperter for å støtte FNs atomvåpenforbuds mål.

FNs atomvåpenforbud flytter penger

Atomvåpenindustrien trenger kapital for å skaffe seg og beholde atomvåpenrelaterte kontrakter. Heldigvis ser investorer på mer enn bunnlinjen når de velger hvor de skal plassere pengene sine. Atomvåpen er laget for å forårsake enorm, vilkårlig skade, bryte menneskerettighetene og forurense miljøet. Siden FNs atomvåpenforbud trådte i kraft har banker, pensjonsfond og kapitalforvaltere styrket normen mot atomvåpen, og i økende grad ekskludert selskaper som er involvert i atomvåpenindustrien.

På det første statspartsmøtet var investorer direkte representert. Dette var første gang på et statspartsmøte i en humanitær nedrustningsavtale. De ba statene anvende forbudet mot alle former for økonomisk bistand fra akører, inkludert private, som opererer innenfor deres jurisdiksjon. Siden investorenes uttalelse i Wien, har 93 investorer - som representerer 1 billion dollar i forvaltningskapital - støttet uttalelsen.

Denne saken er oversatt og noe endret av ICAN Norge fra ICAN internasjonalt sin sak om hva som har skjedd siden forrige statspartsmøte .

Uttalelse fra Norske leger mot atomvåpen om krigen i Gaza

Tue, 21 Nov 2023 16:13:00 GMT

Vi ser med avsky på den brutale volden som utspiller seg i disse dager, som i all hovedsak rammer sivile, med en overveldende stor andel barn. Vi fordømmer Hamas sine grusomme angrep på israelske sivile og Israels uforholdsmessige og brutale angrep på palestinske sivile.

Israels blokade av okkuperte palestinske områder utspiller seg nå i en humanitær katastrofe. Den må opphøre og det må umiddelbart gjenopprettes tilførsel av livsnødvendige forsyninger til befolkningen, samt åpnes for nødhjelp, for å forhindre ytterligere tap av menneskeliv. Samtidig må gislene tatt av Hamas frigis.

Norske leger mot atomvåpen står i solidaritet med helsepersonell som risikerer egne liv og egen helse for å yte helsehjelp. At sykehus brukes som slagmark og helsepersonell angripes er en krigsforbrytelse. Det er sjokkerende at elektrisitet, drivstoff, vann, utstyr og medisiner som er nødvendig for å yte helsehjelp forhindres i å komme fram til sykehusene der det behøves mest.

Å true befolkningen i regionen og verdens befolkning med bruk av atomvåpen slik en Israelsk minister har gjort, er helt uakseptabelt. Slike uttalelser fører til økt spenning og bidrar til å redusere terskelen for bruk av atomvåpen.

Vi oppfordrer alle involverte parter til å gjøre alt som er mulig for å stanse krigshandlingene i regionen. Dette må følges opp av forhandlinger om varig fred mellom Israel og Palestina, med nedrustning som en vesentlig komponent.

Regjeringen halverer støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen

Fri, 06 Oct 2023 19:46:00 GMT

I forslag til statsbudsjett for 2023 har regjeringen valgt å kutte i støtten til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning.

– Atomvåpen er masseødeleggelsesvåpen skapt for å drepe hundretusenvis av mennesker. Den økte spenningen mellom atomvåpenstatene fordrer at flere land nå presser for nedrustning. Da blir det feil å kutte i støtten til organisasjonene som jobber for å internasjonalt forbud mot atomvåpen , sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Erik Martiniussen.

Koordinator i ICAN-Norge, Tuva Widskjold, er enig.

– I en tid der faren for bruk av atomvåpen regnes som høyere enn noensinne tidligere, er det uforsvarlig av regjeringen å nedprioritere arbeidet med kjernefysisk nedrustning , sier hun.

– Dersom regjeringen halverer støtten fører det til kraftige kutt i organisasjonenes innsats, som igjen vil føre til at regjeringen slipper unna å bli holdt ansvarlig for nedrustningpolitikken de fører , legger Widskjold til.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal “Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen”. Og under FNs generalforsamling som foregår nå, er de å være en pådriver for nedrustning blant regjeringens hovedprioriteter.

Også i fjor forsøkte regjeringen å kutte støtten til nedrustningsarbeidet, før de offentlig snudde og senere i forhandlinger med SV ble enige om å sette av en post på 10 millioner.

– Det er ikke nok med fine ord. Skal Norge være en troverdig aktør på nedrustning må regjeringen tørre å ta tak i de vanskelige spørsmålene kjernefysisk avskrekking medfører, og tørre å ha et aktivt sivilsamfunn som utfordrer etablert tenkning på atomvåpen , sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til atomvåpen.

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo regjeringen først å kutte all støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning, men snudde etter kritikk og ble senere enig med SV om øremerket støtte til Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp. Til sammen fikk organisasjonene 10 millioner. Nå er potten disse organisasjonene og andre kan søke på foreslått redusert til 5 millioner.

Ny rapport: Over 100 000 kan dø, dersom en atombombe sprenges over Oslo

Fri, 22 Sep 2023 19:48:00 GMT

Rapporten heter Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps. I rapporten viser Norske leger mot atomvåpen hvor mange som kan dø og bli såret, om et atomvåpen skulle sprenge over en stor norsk by. Lanseringen skjer på Litteraturhuset i Trondheim kl. 15:00.

Rapporten viser at over 100 000 mennesker nesten øyeblikkelig kan miste livet, om et atomvåpen på 100 kilotonn (kt) skulle sprenges over Stortinget i Oslo. (Last ned rapporten som pdf)

– Denne rapporten viser nok en gang at atomvåpen er et uakseptabelt masseødeleggelsesvåpen som må forbys, sier Knut Mork Skagen, som er styreleder i Norske leger mot atomvåpen (NLA).

I den nye rapporten har NLA beregnet konsekvensene dersom et atomvåpen på 100 kt skulle detoneres over enten Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø. Rapporten viser at helsevesenet vil bli fullstendig overbelastet om bare et eneste atomvåpen skulle detoneres over en norsk by.

– Vi snakker om en humanitær katastrofe av enorme dimensjoner. Som leger er vi forpliktet til å hjelpe de skadde. Men i tilfelle et atomvåpen detoneres over en norsk by, vil store deler av helsesektoren være satt ut av spill , sier Skagen i NLA.

Helsevesenet vil kollapse

fortsatt er operative etter en atomeksplosjon, noe som slett ikke er sikkert.

Leger og sykepleiere rammes like hardt av atomvåpen som andre. Før USA slapp atombomben over Hiroshima hadde byen 300 leger. Etter eksplosjonen var det kun 30 igjen. De fleste sykehusene lå i ruiner og 93 prosent av byens 1780 sykepleiere var døde eller skadde.

Norge må ta avstand fra atomvåpen

Også i Norge ligger mange av våre største sykehus i sentrum av byene våre. Det gjelder eksempelvis Haukeland i Bergen og St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse kan bli jevnet med jorden av en atomvåpeneksplosjon.

Rapporten viser at ingen norske byer har i nærheten av nok sykehusplasser til å ta imot skadde mennesker i et scenario der en atombombe med sprengkraft på 100 kilotonn TNT detonerer over byen. Konklusjonen er at det norske helsevesenet ikke har mulighet til å håndtere de medisinske og humanitære konsekvensene av at et atomvåpen sprenges over norsk jord.

– Det vi ikke kan behandle, må vi forebygge. Derfor bør Norge slutte seg til FNs atomvåpenforbud , sier Skagen i NLA.

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt i 2017. Forbudet er en omfattende traktat som forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen. Både stater som har atomvåpen og stater som ikke har atomvåpen kan slutte seg til traktaten.

– Ved å stå utenfor FNs atomvåpenforbud er Norge med på å legitimere atomvåpen. Norge må ta avstand fra atomvåpen og bli med å stigmatisere dette masseødeleggelsesvåpenet, sier Skagen.

Her kan du laste ned rapporten.

Vi satt atomvåpen på dagsorden under Arendalsuka

Mon, 11 Sep 2023 19:49:00 GMT

Alt du (ikke) vil vite om hvordan atomvåpen påvirker klima og miljø

Vi inviterte til samtale om hvordan atomvåpen påvirker klima og miljø.
Etter en innledning fra Grethe Østern, redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor og spesialrådgiver i Norsk Folkehjelp, om de siste funnene i Ban Monitor, fikk vi høre fra Kim Scherrer, postdoktor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Kim Scherrer tegnet et skremmende bilde av hva vi kan forvente ved en atomkrig. Selv en begrenset atomkrig som foregår langt fra Norges grenser vil gjøre det vanskelig å produsere nok kalorier til Norges befolkning. Beregninger viser at dersom India og Pakistan går til krig mot hverandre og bruker “bare” en tredjedel av atomvåpnene sine, kan 3,6 millioner nordmenn miste livet. Ikke av stråling og den direkte effekten av eksplosjonene, men av sult.

Deretter fikk vi høre fra tidligere direktør i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) og nå leder av Lex International, Beatrice Fihn, om viktigheten av å stille spørsmål ved etablerte forestillinger om sikkerhet og kjernefysisk avskrekking – og behovet for å flytte fokuset, og pengene, til det grønne skiftet.
Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen, ledet samtalen.

Ungdom Debatterer: Hvordan kan Norge bidra til en verden fri for atomvåpen?

Med et stjernepanel bestående av lederen i AUF, Astrid Hoem, leder for internasjonalt utvalg i Senterungdommen, Torstein Buskaker, første nestleder i Unge Høyre, Håkon Snortheim, og første nestleder i FpU, Ole Jakob Warlo, diskuterte vi en av de største truslene vi står overfor, nemlig atomvåpen.

Debatten var preget av høy temperatur og stor uenighet i panelet. Flertallet i panelet var likevel enig om at Norge må bidra til kjernefysisk nedrustning.

ICAN-partnerne Senterungdommen og AUF, var krystallklare i sin støtte til internasjonal lov og FNs atomvåpenforbud. Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge, modererte debatten.

Bilde: Gunnar Johnsen

Melissa Parke er ny leder for ICAN

Mon, 11 Sep 2023 12:26:00 GMT

Melissa Parke er ny leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN). Parke har bakgrunn som sosialdemokratisk politiker i Australia, der hun blant annet har vært statsråd for internasjonal utvikling og ambassadør for ICAN Australia der hun har jobbet for FNs atomvåpenforbud siden 2017. Før hun ble politiker, jobbet hun flere år som menneskerettighetsadvokat for FN, blant annet i Kosovo, Gaza, New York og Libanon,

Tuva Widskjold, som er leder for ICAN Norge, er glad for at Parke er på plass på hovedkontoret i Geneve:

– Vi er veldig glade for at Melissa Parke tar på seg rollen som leder for ICAN, Med hennes brede politiske, juridiske og internasjonale erfaring, er vi sikre på at hun er rett person for jobben, sier hun.

Parke har gjennom flere tiår arbeidet for atomnedrusting blant annet som leder for en parlamentarisk arbeidsgruppe i Australia og som leder for den australske grenene av parlamentarikere for global handling .

– Jeg er beæret over å ta denne viktige rollen i den globale kampanjen for å avskaffe disse masseødeleggelsesvåpnene. Disse våpnenes blotte eksistens, for ikke snake om testing og bruk, er en moralsk skade på planeten. Den eneste effektive behandlingen mot en atomvåpenkatastrofe er forebygging, sier hun i en pressemelding.

Melissa Parke trådte inn i den nye rollen 1. september. Norske leger mot atomvåpen ser fram til å jobbe videre med Melissa Parke, ICAN internasjonalt og ICAN Norge for fullstendig avskaffelse av alle verdens atomvåpen.

Norske leger mot atomvåpen deltok på FN-møte i Wien

Mon, 14 Aug 2023 17:28:00 GMT

Stillstand under NPT

Ikkespredningsavtalen (NPT) ble vedtatt i 1968 og trådte i kraft i 1970. Avtalen har tre hovedmål: Nedrustning og ikkespredning av atomvåpen og fredelig bruk av atomteknologi.

Land som har undertegnet avtalen forplikter seg til ikke å utvikle atomvåpen. Til gjengjeld har atomvåpenmaktene USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Russland forpliktet seg, gjennom artikkel 6 i avtalen, til å inngå forhandlinger om nedrustning og avskaffelse av sine atomvåpen.

Under den forberedende konferansen til Ikkespredningskonferansen diskuterer de fremgangen innenfor de tre hovedmålene. Dessverre avsluttet møtet uten resultater. Russlands brutale og ulovlige invasjon av Ukraina preget forhandlingene og landene klarte ikke å bli enige om et faktuelt sammendrag fra møtet. Vanligvis, når statspartene ikke blir enige, vil møteleder utstede sammendraget som et notat (working paper), men heller ikke det var mulig ved årets møte. Sammendraget slettes derfor fra det offisielle FN-arkivet. Dokumentet er tilgjengelig på Reaching Critical Will sine nettsider.

FNs atomvåpenforbud

Under møtet i Wien tok de statene som har undertegnet FNs atomvåpenforbud til orde for at FNs atomvåpenforbud bør tjene som en ledesnor for å få avviklet verdens atomvåpen .

Norske leger mot atomvåpen og vår internasjonale paraplyorganisasjon, IPPNW, jobber for at flere land skal signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Slik kan vi styrke normen mot bruk av atomvåpen, og bidra til å legge press på atomvåpenstatene om å komme til enighet om en avskaffelse av atomvåpen. Så langt har 92 stater signert, og 68 stater ratifisert atomvåpenforbudet. Når det ikke kommer resultater under Ikkespredningsavtalen, er det enda viktigere å bruke energien der resultatene kommer, og at flere land slutter opp om forbudet, som har sitt andre statspartsmøte i New York senere i år.

Norge må fordømme og ta avstand fra atomvåpen, og slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I påvente av tilslutning bør Norge være en konstruktiv partner med statspartene til FNs atomvåpenforbud.

Les gjerne Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) sin reaksjon på forhandlingene i Wien.

Sees vi Arendal?

Fri, 11 Aug 2023 15:16:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen skal delta på Arendalsuka. Er du i byen? Sjekk ut våre arrangementer om atomvåpen.

Alt Du (Ikke) Vil Vite Om Hvordan Atomvåpen Påvirker Klima Og Miljø
Når: Torsdag 17. august, kl 12:00 - 13:15
Hvor: Bar Barrique (Teaterplassen 1, 4836 Tyholmen)

Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge inviterer til samtale om hvordan atomvåpen påvirker klima og miljø. Les mer om arrangementet her .

I panelet:

Kim Scherrer, postdoktor i biovitenskap ved Universitetet i Bergen
Beatrice Fihn, tidligere direktør i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) og nå leder av Lex International
Grethe Østern, redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor og spesialrådgiver i Norsk Folkehjelp
Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen, moderator

Ungdom Debatterer: Hvordan Kan Norge Bidra Til En Verden Fri For Atomvåpen?
Når: Torsdag 17. august, kl 13:30 - 14:30
Hvor: Bar Barrique (Teaterplassen 1, 4836 Tyholmen)

Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge inviterer til ungdomspolitikerdebatt om Norge og atomvåpen. Les mer om arrangementet her .

I panelet:

Astrid Hoem, leder AUF
Andrine Hanssen-Seppola, leder Senterungdommen
Håkon Snortheim, 1. nestleder Unge Høyre
Ole Jakob Warlo, 1. nestleder FpU

Moderator: Magnus Løvold

Velkommen til årsmøte i Trondheim!

Thu, 10 Aug 2023 15:03:00 GMT

I år arrangerer vi årsmøte i Trondheim. Det finner sted på Kunnskapssenteret på St.Olav/NTNU , i seminarrom KS12. Oppmøte kl. 10:15.

Etter møtet serverer vi lunsj, med påfølgende faglig seminar som er åpent for alle.

Sakspapirer til årsmøtet kan lastes ned her . De sendes også elektronisk til alle påmeldte.

Alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent inneværende år og senest fire uker før årsmøtet har stemmerett. Støttemedlemmer har forslags- og talerett.

Frist for påmelding: 15. september

Vi kommer tilbake med mer informasjon i nyhetsbrev og på hjemmesiden.

Meld deg på årsmøte her .

Vi ser fram til et godt årsmøte. Sees i Trondheim!

Nye forhandlinger om nedrustning

Thu, 29 Jun 2023 12:03:00 GMT

De to første ukene i august møtes delegater fra verdens land til nye forhandlinger om atomnedrustning i Wien. Det dreier seg om FNs ikkespredningsavtale (NPT) som har vært en hjørnestein for å sikre ikkespredning av atomvåpen siden avtalen trådte i kraft i 1970.

Samtidig har forhandlingene under NPT lenge stått i stampe. Partene har ikke evnet å gjennomføre konkrete tiltak avtalt på tidligere tilsynskonferanser, deriblant reduksjon av atomvåpens rolle og betydning i militære doktriner og det utvetydige løftet om nedrustning av atomvåpen.

Onsdag 28. juni hadde Leger mot atomvåpen (NLA) møte med Utenriksdepartementet, sammen med Nei til Atomvåpen og ICAN-Norge, der vi snakket om hvilke saker Norge bør prioritere under forhandlingene.

NLA mener at Norge må vektlegge de humanitære konsekvensene av atomvåpen, under NPT-forhandlingene i Wien. Skulle et atomvåpen sprenge over en stor europeisk by, kan over en million mennesker miste livet på under ett sekund. Krigen i Ukraina er et bevis på at kjernefysisk avskrekking som sikkerhetsstrategi ikke er bærekraftig. Tilspisningen på Koreahalvøya beviser at å øke atomvåpens sikkerhetspolitiske rolle, bidrar til større grad av usikkerhet.

Videre mener NLA at Norge må signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud (TPNW), som utfyller NTP på flere områder. TPNW er den eneste FN-traktaten som eksplisitt forbyr atomvåpen og alle aktiviteter relatert til atomvåpen.

NTP-møtet i Wien er det første av en serie forberedende møter, før NTP-statspartskonferansen i 2026. NLA mener Norge må sette fokus på de katastrofale, humanitære konsekvensene enhver bruk av atomvåpen vil ha, ta aktivt avstand fra atomvåpen, og bidrar til å rette fokuset mot avskaffelse av atomvåpen.

NTP-møtet i Wien går av stabelen 31. juli til 11. august.

1 688 000 norske kroner brukt på atomvåpen i minuttet i 2022!

Fri, 16 Jun 2023 14:28:00 GMT

Rapporten « Wasted: 2022 Global Nuclear Weapons Spending » laget av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), viser at de ni atomvåpenstatene brukte 893,5 milliarder kroner på atomvåpen i 2022. Det tilsvarer mer enn 1 688 000 norske kroner i minuttet! Dette er en samlet økning på over 26 milliarder norske kroner sammenlignet med året før.

For tredje år på rad øker midlene brukt på atomvåpen. Atomvåpenstatene fortsetter å bruke store summer på å modernisere og utvide arsenalene sine, og private selskaper som produserer atomvåpen fortsetter å tjene penger på disse masseødeleggelsesvåpnene. Rapporten viser at det i 2022 ble tildelt nye kontrakter til produsenter av atomvåpen verdt minst 171,4 milliarder kroner. Selskapene som mottok disse kontraktene, brukte til gjengjeld 1,2 milliarder kroner på lobbyvirksomhet i USA og Frankrike alene.

I tillegg til penger brukt på lobbyvirksomhet og produksjon av atomvåpen, ser rapporten til ICAN på støtten gitt til tenketanker. Sammen ga atomvåpenprodusenter, atomvåpenstater og atomvåpenmedskyldige** stater mellom 221 og 379 millioner kroner i støtte til de ti største tenketankene som forsker på atomvåpen. Ved å finansiere tenketanker og lobbyister, fortsetter stater og produsenter å selge ideen om kjernefysisk avskrekking.***

Atomvåpenstatene fortsetter å bruke enorme summer og ressurser på et masseødeleggelsesvåpen som har katastrofale, humanitære konsekvenser. Leger vet at den eneste måten å forebygge katastrofen på er ved å avskaffe atomvåpen. Det er på tide at Norge tar avstand ved atomvåpen, ved å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

* Valutakurs 10.78. DNBs valutakurs 12.06.23, dagen rapporten ble lansert

** Atomvåpenmedskyldige stater som Norge har ikke egne atomvåpen, men muliggjør og gjenskaper dagens farlige situasjon ved å late som de er for kjernefysisk nedrustning, samtidig som de aktivt støtter og legitimerer atomvåpen i sin nasjonale sikkerhetspolitikk.

*** Egeland, Kjølv og Pelopidas, Benoît. No such thing as a free donation? Research funding and conflicts of interest in nuclear weapons policy analysis.

Teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICANs nyhetssak .

Debatten om atomvåpen må baseres på fakta

Tue, 30 May 2023 12:14:00 GMT

Sammen med Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og ICAN Norge, har Leger mot atomvåpen skrevet et innlegg i Dagsavisen om det amerikanske hangarskipet som nylig gjestet Oslofjorden.

Les innlegget her.

Ny daglig leder: Erik Martiniussen

Tue, 16 May 2023 12:32:00 GMT

Erik Martiniussen er 47 år, gift og har to barn, og er utdannet statsviter, med fordypning i sikkerhetspolitikk og energipolitikk.

Erik har erfaring med kampanje- og påvirkningsarbeid fra organisasjoner som Greenpeace, Zero og Bellona. Han har arbeidet for å stanse radioaktive utslipp fra Sellafield og har sittet i to offentlige utvalg som har vurdert hva som skal gjøres med norsk atomavfall. Han jobber i dag som journalist i Teknisk Ukeblad, og har tidligere skrevet for Klassekampen, Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Morgenbladet. Han interesserer seg for nedrustningsarbeid, og har god kjennskap til både Russland og Kina.

Erik har også forfattet to sakprosabøker. Noen av dere vil kjenne igjen navnet hans fra boken Krigen mot bakteriene, som tar for seg farene knyttet til antibiotikaresistens. Erik har med andre ord erfaring med globale trusler mot menneskeheten, og er således godt rustet til å ta fatt på kampen mot atomvåpen.

Vi ønsker Erik velkommen til organisasjonen!

Vellykket IPPNW-kongress i Mombasa

Tue, 16 May 2023 10:37:00 GMT

Tekst av Knut Mork Skagen, nestleder i styret til Norske leger mot atomvåpen og nytt styreleder i IPPNW

Under overskriften «Disarmament, Climate Crisis and Health» inviterte IPPNW Kenya et stort antall helsepersonell, studenter og aktivister til tre dager i Mombasa.

Kongressen bød på refleksjon over vår tids to store eksistensielle trusler, atomvåpen og klimaendringer, og de mange krysningspunkter der de påvirker og forsterker hverandre. «Atomnedrustning må bli en del av løsningen på klimakrisen,» sa IPPNWs ko-president Carlos Umaña under åpningssesjonen, og foredragene de følgende tre døgn ga solid støtte til påstanden.

Dette var den første verdenskongressen i Afrika, et atomvåpenfritt kontinent siden Pelindaba-avtalen trådte i kraft i 2019. Det kenyanske vertskapet sørget for et lokalt perspektiv, med sesjoner om det storpolitiske spillet om urandrift i Afrika der befolkningens helse er den tapende part, og om hvordan krigen i Ukraina påvirker matsikkerheten i en verdensdel som er svært avhengig av kornleveranser fra både Ukraina og Russland.

Det var gått seks år siden forrige verdenskongress i York i Storbritannia, og i Mombasa boblet det formelig av glede over at IPPNW-medlemmer fra alle verdens hjørner kunne samles igjen, selv om den geopolitiske sesjonen kaster lange skygger. For min del var det et ekstra høydepunkt å bli valgt til en plass i det internasjonale styret. Kongressprogrammet viste fullt ut hvor mye det er å ta tak i, men ga også inspirasjon og styrke til å sette i gang. La oss avskaffe atomvåpen!

Ny rapport: Støtten til atomvåpenforbudet øker

Thu, 27 Apr 2023 11:38:00 GMT

Hvert år lanseres Nuclear Weapons Ban Monitor . Rapporten analyserer situasjonen for atomvåpen i verden og utviklingen i staters atomvåpenpolitikk. I 2022 økte faren for bruk av atomvåpen, og for første gang på flere år økte også atomvåpenstatenes samlede antall atomstridshoder.

På den positive siden viser rapporten at støtten til atomvåpenforbudet også øker. Forbudet har nå 92 signaturer og 68 ratifiseringer.

I 2022 fikk rettighetene til ofre for bruk og testing av atomvåpen større internasjonal oppmerksomhet, og statspartene til atomvåpenforbudet tok de første skrittene for å begynne implementeringen av traktatens positive forpliktelsene (som for eksempel støtte til ofre for bruk og testing av atomvåpen og sanering av forurensede områder).

Norge er dessverre ikke blant statene som støtter FNs atomvåpenforbud. Med unntak av forbudet mot å assistere, oppmuntre eller indusere aktiviteter relatert til atomvåpen, respekterer Norge alle forbudene i traktaten. Likevel viser regjeringen liten vilje til å gjennomføre tiltak som kan bidra til nedrustning.

Som medlem i Leger mot atomvåpen er du med på å legge press på regjeringen om å jobbe for kjernefysisk nedrustning!

Du kan høre Grethe Østern, redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor, presentere funnene i Norsk Folkehjelp sin nye podkast Våpenpodden .

Pressemelding: Belarus og atomvåpen

Sun, 26 Mar 2023 23:19:00 GMT

25. mars kunngjorde Putin en avtale med presidenten i Belarus, Lukasjenko, om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.

- ICAN Norge fordømmer denne farlige eskaleringen. Dette øker faren for bruk av atomvåpen , sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Foreløpig har ikke Belarus fått overført kjernefysiske stridshoder, men Putin hevder at Russland allerede har gitt Belarus missiler som kan bære kjernefysiske stridshoder og at Russland neste uke vil begynne å gi belarusisk personell opplæring i bruk. Putin kunngjorde også at Russland ville fullføre byggingen av et lagringsanlegg for atomvåpen i Belarus innen juli.

- Putins stadige trusler om bruk av atomvåpen svekker atomtabuet og senker terskelen for bruk. Utplassering av atomvåpen i flere land gjør situasjonen enda farligere. Risikoen øker, både for intendert eskalering og for atomvåpenbruk som et resultat av en feil eller en misforståelse, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Leger mot atomvåpen.

Putins kunngjøring kommer i kjølvannet av Lukasjenkos endringer i den belarusiske grunnloven, som muliggjør utplassering av atomvåpen, og uttalelser fra Lukasjenko som ønsker russiske atomvåpen velkommen.

Å ha andre staters atomvåpen på eget territorium er eksplisitt forbudt under FNs atomvåpenforbud. Stater som allerede har andre staters atomvåpen stasjonert på deres territorium har 90 dager på seg til å fjerne dem etter at de har sluttet seg til forbudet.

- Atomvåpen setter oss alle i fare. Det finnes ingen som kan gi nødvendig hjelp ved bruk, til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Stater som mener alvor med ønsket om å redusere faren for bruk av atomvåpen må signere FNs atomvåpenforbud, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

USA har utplassert atomvåpen i Belgia, Tyskland, Nederland, Italia og Tyrkia. Putin siterte dette eksemplet i sin kunngjøring, og sa: «USA har gjort dette i flere tiår. De har for lenge siden utplassert sine taktiske atomvåpen på territoriet til sine allierte land, NATO-land, i Europa.»

- FNs atomvåpenforbud er et godt virkemiddel for hindre spredning av atomvåpen. Traktaten forbyr utplassering av atomvåpen. Dersom Belarus hadde sluttet seg til forbudet, ville ikke Russland kunne utplassere atomvåpen der, avslutter Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

Mer informasjon om Belarus og atomvåpen

Belarus og atomvåpen

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, var det tusenvis av tidligere sovjetiske atomvåpen og hundrevis av interkontinentale ballistiske missiler og bombefly igjen på territoriene som nå tilhørte Belarus , Ukraina og Kasakhstan . Alle tre landene bestemte seg for å tilbakeføre disse til Russland. Verken Belarus, Ukraina eller Kasakhstan hadde egne atomvåpenarsenal.

I 1992 undertegnet Belarus, Ukraina og Kasakhstan Lisboa-traktaten, og ble enige om å slutte seg til Ikkespredninsgavtalen (NPT) som ikke-atomvåpenstater så snart som mulig. Belarus sluttet seg til NPT i 1994.

I 1994 ble grunnloven til Belarus vedtatt, inkludert artikkel 18 som fastsatte landets atomvåpenfrie status: "The Republic of Belarus aims at making its territory a nuclear-free zone, and the state neutral."

Belarus fjernet status som atomvåpenfri

I november 2021, da den nye tyske koalisjonsregjeringen vurderte å fjerne amerikanske atomvåpen fra sitt territorium, foreslo NATOs generalsekretær Stoltenberg at disse våpnene i stedet kunne baseres lenger øst. Samme måned svarte presidenten i Belarus, Lukasjenko, i et intervju at han ville invitere Russland til å stasjonere atomvåpen i Belarus dersom amerikanske atomvåpen ble utplassert i Øst-Europa.

27. februar 2022 gjennomførte Lukasjenko en folkeavstemning om endringer i grunnloven, inkludert å fjerne landets forpliktelse som en nøytral og atomvåpenfri sone. Endringene ble gjennomført og åpnet muligheten for at russiske atomvåpen kunne stasjoneres i Belarus.

Parlamentarikere for FNs atomvåpenforbud

Tue, 14 Mar 2023 12:01:00 GMT

I forbindelse med ICAN Act On It Forum møttes 17 parlamentarikere fra åtte europeiske land for å diskutere kjernefysisk nedrustning og FNs atomvåpenforbud. Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti var medarrangører, sammen med ICAN.

Parlamentarikere spiller en avgjørende rolle i arbeidet for kjernefysisk nedrustning og har har en nøkkelposisjon i arbeidet for å fremme FNs atomvåpenforbud i alle land, og spesielt i land som ennå ikke har sluttet seg til, eller som aktivt motsetter seg forbudet. Her kan du lese et sammendrag fra konferansen:

We gathered here today, 17 parliamentarians from 9 European countries, to discuss promoting nuclear disarmament and the Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW) and our role as parliamentarians in achieving a world without nuclear weapons. We explored our national situations and positions and exchanged ideas on how to encourage bolder and more concrete actions towards nuclear disarmament. We also deliberated how to respond to Russian nuclear threats and what we as parliamentarians can do to strengthen the longstanding taboo against the use of nuclear weapons.

Ten years after Norway hosted the first conference on the humanitarian impact of nuclear weapons, we have a treaty that bans nuclear weapons under international law with 92 signatories and 68 states parties. The TPNW is an important reinforcement of the nuclear disarmament and nonproliferation regime in a time of heightened risks of nuclear use and the erosion of the nuclear taboo. The illegal and brutal war of aggression on Ukraine inflicted by the Russian regime's nuclear threats exposes the unbearable risks associated with nuclear weapons. We unequivocally condemn any and all nuclear threats and urge leaders and politicians to ensure that nuclear weapons will never be used again through complete global nuclear disarmament. We discussed the lack of transparency of nuclear policies, including on nuclear sharing arrangements. Complementary to the NPT, the TPNW is the most comprehensive legal tool for achieving this goal. We therefore call upon all governments to promote the universalization of the Treaty and support its implementation and to join the TPNW as soon as possible.

We welcome the entry into force of the Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and the successful first meeting of states parties in June 2022. At this meeting, states parties set out an ambitious plan on how to strengthen the disarmament regime, complementing their efforts as parties of the Non-Proliferation Treaty. As the only treaty to prohibit the threat of using nuclear weapons, and through the States Parties strong condemnation of any and all nuclear threats, the TPNW has set an example for the international community on how to strengthen the decades-old taboo through continuous and consistent condemnation of nuclear threats.

We also welcome the constructive engagement of states that have participated as observers in the meeting of states parties to the TPNW and encourage all other non-signatories to also observe the second meeting as an intermediate step towards the signature and ratification of the TPNW. We urge our governments to explore options to collaborate with states parties, particularly in the area of victim assistance and environmental remediation, as set out in Article 6 and 7 of the TPNW.

Complementary to stigmatising nuclear weapons and strengthening disarmament treaties such as the TPNW, concrete steps towards nuclear disarmament must be a priority for the year 2023. We therefore call on our governments to reduce the role of nuclear weapons in their security strategies, to continuously condemn nuclear threats and to encourage our allied partners in the G7 to make the 2023 G7 summit in the symbolic city of Hiroshima the starting point for nuclear disarmament negotiations.

Deltakere:

Ingrid Fiskaa, Norge
Dag-Inge Ulstein, Norge
Ola Elvestuen, Norge
Linda Merkesdal, Norge
Kristian Klinck, Tyskland
Guillaume Defossé, Belgia
Merle Spellerberg, Tyskland
Andrés Inge Jonsson, Island
Lotta Johnson Fornarve, Sverige
Sigrid Zurburchen Heiberg, Norge
Ole André Myhrvold, Norge
Birgit Oline Kjerstad, Norge
Bill Kidd, Skotland
Håkan Svenneling, Sverige
Tobias Lund, Norge
Trine Mach, Danmark
Miroslav Gregoric, Slovenia (observatør)

ICAN Act On It Forum

Tue, 14 Mar 2023 12:00:00 GMT

9. og 10. mars 2023 møttes sivilsamfunn, journalister, parlamentarikere, diplomater, studenter, akademikere, religiøse ledere, leger og representanter fra berørte samfunn til ICAN Act On It Forum.

Se video fra forumet her , og bilder her !

På forumet delte deltakerne kunnskap og erfaringer, argumenter og verktøy vi kan bruke for å fremme kjernefysisk nedrustning og kreve handling fra atomvåpenmedskyldige stater som Norge.

I en tid der risikoen for bruk av atomvåpen er større enn på flere tiår, er det viktig at bevegelsen mot atomvåpen vokser og blir sterkere. Vi ser at stater, byer, parlamentarikere, sivilsamfunn, overlevende og sivilsamfunn hever stemmen: atomvåpen må elimineres. På ICAN Act on It Forum kom mennesker fra hele verden sammen for å bygge videre på hverandres arbeid.

De to dagene på Sentralen var fylt med over 50 innledere, 2000 kopper kaffe, workshops, panelsamtaler og utallige diskusjoner om hvordan vi kan avskaffe atomvåpen.

Atomvåpenmedskyldige stater som Norge har ikke egne atomvåpen, men muliggjør og gjenskaper dagens farlige situasjon ved å late som de er for kjernefysisk nedrustning, samtidig som de aktivt støtter og legitimerer atomvåpen i sin nasjonale sikkerhetspolitikk.

Vi er klare for å for å endre Norges utdaterte posisjon.

Skrevet av Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

Stilling ledig: Daglig leder

Fri, 03 Mar 2023 13:40:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen er en medlemsorganisasjon som sprer kunnskap om medisinske og humanitære konsekvenser av atomvåpen og arbeider for å avskaffe slike våpen.

Vi er en del av den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen (International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW), og partner i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, ICAN).

Norske leger mot atomvåpen er ansvarlig for ICANs arbeid i Norge. Sammen jobber vi for at Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Vi søker en daglig leder som kan styrke organisasjonens oppslutning og politiske slagkraft ytterligere.

Arbeidsoppgaver:

Ha et overordnet ansvar for økonomistyring, organisasjons- og personalutvikling og strategisk ledelse av Norske leger mot atomvåpen
Delta i ordskiftet om atomvåpennedrustning og bidra til å løfte atomvåpenspørsmål i den offentlige debatten
Politisk påvirkningsarbeid
Samarbeid med andre organisasjoner i ICAN-nettverket, nasjonalt og internasjonalt, og ha det overordnede ansvaret for ICANs arbeid i Norge
Ha løpende kontakt med samarbeidspartnere internasjonalt og delta på internasjonale konferanser og møter i regi av ICAN og IPPNW

Ønskede kvalifikasjoner:

Erfaring med kampanje, informasjons- og påvirkningsarbeid
God skriftlig og muntlig framstillingsevne
Erfaring med mediearbeid
Interesse for atomvåpenspørsmål, nedrustning og humanitært arbeid
Evne til å håndtere flere oppgaver samtidig og beholde oversikt i en hektisk arbeidshverdag
Høy arbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig
Gode samarbeidsevner

Vi kan tilby:

En variert arbeidshverdag
Meningsfullt arbeid om viktige samfunnsspørsmål
Samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
Gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
Flotte kontorlokaler på Sentralen i Oslo sentrum
Konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

Stillingen er fast, med prøvetid på seks måneder. Ønsket oppstart er så snart som mulig.

Søknad og CV sendes anja@legermotatomvapen.no innen 24. mars 2023 .

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med: Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, tlf: 950 79 791.

Ett år siden Russlands invasjon av Ukraina

Thu, 23 Feb 2023 17:02:00 GMT

24. februar 2023 er det ett år siden Russland startet sitt brutale angrep på Ukraina. I løpet av dette året har vi sett en farlig normalisering av trusler om bruk av atomvåpen.

– Det siste året har Putin har gjentatte ganger truet med bruk av atomvåpen. Slike trusler er totalt uakseptable. Vi vet at enhver bruk av atomvåpen over et befolket område vil føre til en humanitær katastrofe, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Vi kan ikke svare på trusselen fra atomvåpen ved å tviholde på den feilslåtte ideen om kjernefysisk avskrekking, istedet må vi fordømme enhver trussel om bruk av atomvåpen, og vi må slutte oss til FNs atomvåpenforbud. Det vil styrke tabuet, stigmatisere atomvåpen og bidra på veien til gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Tidligere denne uka annonserte president Putin at Russland “suspenderer sin deltakelse” i New START, den eneste gjenværende avtalen mellom USA og Russland om kontroll av atomvåpen. Under den kalde krigen var de to atommaktene enige om at rustningskontroll var et gode. Nå er verden på vei til å bli en helt annen.

– Nyheten om New START er nok et steg i feil retning. For hver dag som går uten at verdens atommakter blir enige om nedrustning, samtidig som gamle avtaler forvitrer, øker faren for at atomvåpen brukes. Verdens stater må rette fokuset mot avskaffelse, sier Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Dommedagsklokken: 90 sekunder på midnatt

Tue, 24 Jan 2023 16:40:00 GMT

Dommedagsklokken stilles hvert år av et panel av forskere, satt sammen av the Bulletin of the Atomic Scientist. Klokken er et symbol på hvor nære vi er å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag gjennom menneskeskapte teknologier.

- At klokken stilles så nær midnatt er dramatisk, og et varsku fra forskerne. Behovet for å heve terskelen for bruk av atomvåpen og styrke innsatsen for nedrustning er akutt , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Forskerpanelet som stiller Dommedagsklokken peker på atomvåpen og klimaendringer som de to største eksistensielle truslene. De viser også til krigen i Ukraina når de stiller klokken i år. De siste 10 årene har verden beveget seg stadig nærmere midnatt og dommedag.

Russland truer med bruk av atomvåpen, Nord-Korea tester stadig nye missiler og Kina har iverksatt en storstilt opprustning. Samtidig blusser konflikten mellom atomvåpenstatene India og Pakistan. Under Donald Trump trakk USA seg fra flere viktige avtaler, som Iranavtalen og INF-avtalen, og for første gang siden den kalde krigen forventer forskere om en økning i antall atomvåpen.

- Et nytt kjernefysisk våpenkappløp er i full gang. Det vi har gjort hittil for å møte atomvåpentrusselen er utilstrekkelig. Det er kritisk å øke presset på atomvåpenstatene for å forhandle om gjensidig, verifiserbar og irreversibel nedrustning , sier Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Men det finnes også håp. I 2021 trådte FN-traktaten som forbyr atomvåpen i kraft, og stadig flere stater slutter seg til forbudet. Atomvåpenforbudet forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen, og styrker normen mot atomvåpen. Norge støtter ikke forbudet.

- Nå må norske politikere lytte til advarslene fra forskerne. Det er på høy tid at Norge tar avstand fra atomvåpen og bidrar til å heve terskelen for bruk. Det kan vi gjøre ved å slutte oss til FNs atomvåpenforbud , sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Atomvåpen har vært forbudt i to år!

Sat, 21 Jan 2023 22:34:00 GMT

Det skjedde etter at 50 stater hadde ratifisert forbudet.

FNs atomvåpenforbud forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og styrker normen mot disse masseødeleggelsesvåpnene. Traktaten er vårt kraftigste verktøy for å presse atomvåpenstatene til forhandlinger om gjensidig nedrustning.

FNs atomvåpenforbud holder alle ansvarlige. Norge, som en atomvåpenmedskyldig stat, kan ikke lenger føre en spagatpolitikk der vi på den ene siden krever å bli beskyttet av atomvåpen og på den andre siden sier vi ønsker en verden fri for disse våpnene. Ved å stå utenfor FNs atomvåpenforbud legitimerer Norge atomvåpen, i sterk kontrast til de 92 statene som har signert forbudet.

Vi ser allerede at forbudet har effekt, blant annet trekker finansinstitusjoner seg ut av atomvåpenindustrien.

I juni møttes alle statspartene til FNs atomvåpenforbud i Wien for å sikre traktatens framgang. Statene kom med en krystallklar fordømmelse av alle trusler med atomvåpen og er dermed med på å styrke tabuet mot disse våpnene. Videre ble statspartene enige om en plan med konkrete steg og handlingspunkter for å nå målet om en verden uten atomvåpen, og å sikre støtte til ofre for atomvåpen og miljøsanering av forurensede områder.

I en tid der faren for bruk av atomvåpen øker, må vi svare med fordømmelse , og være tydelige på at masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt. Det gjør statene som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, og det bør Norge bli med på.

ICAN Act On It Forum i Oslo

Thu, 05 Jan 2023 16:38:00 GMT

I mars 2023 er det 10 år siden Norge arrangerte den første mellomstatlige konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser i Oslo. Konferansen konkluderte at ingen nasjonal eller internasjonal beredskap ville kunne hjelpe eller lindre de menneskelige lidelsene som følger bruk av atomvåpen. Konferansen ble starten på det humanitære initiativet, som ledet til at 122 stater vedtok FN-traktaten som forbyr atomvåpen i 2017.

Norges initiativ skapte ny dynamikk i arbeidet for kjernefysisk nedrustning, og nå trengs slike initiativ mer enn noen gang. Dagens spente sikkerhetspolitiske situasjon krever at vi må gjøre det vi kan for å styrke tabuet mot bruk av atomvåpen, og fordømme alle trusler om bruk. Etter at Hurdalsplattformen ble vedtatt, har vi sett lite initiativ fra regjeringen til å følge opp lovnaden om å øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

Dette må vi gjøre noe med! Norge må ta aktiv avstand fra atomvåpen.

ICAN Act on it Forum

Vi planlegger derfor en internasjonal konferanse i Oslo 9. og 10. mars 2023 for å vise den norske regjeringen, og andre regjeringer i land som er allierte med atomvåpenstater, at vi er mange som ønsker en verden fri for atomvåpen! Skal vi lykkes med å redusere risikoen for bruk av atomvåpen trenger vi kunnskap og engasjement, i Norge og på tvers av landegrenser.

10-årsjubileet for den mellomstatlige konferansen i 2013 er en unik mulighet til å igjen sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansen i 2023 vil presentere verktøy for hvordan vi som enkeltindivider, organisasjoner og samfunn kan bidra til å stigmatisere og avskaffe disse våpnene. Sivilsamfunn, akademikere, parlamentarikere og andre interesserte er invitert til å delta! Arrangementet vil foregå på Sentralen i Oslo og ha en mindre registreringsavgift.

Følg med på www.icannorway.no for informasjon om konferansen og hvordan du kan melde deg på.

Vi sees i Oslo i mars!

10 atomvåpenseire i 2022

Tue, 03 Jan 2023 11:11:00 GMT

1. Historisk FN-møte staker ut veien for nedrustning

I juni møttes statene som har ratifisert FNs atomvåpenforbud i Wien til det første statspartsmøtet til forbudstraktaten. Der sendte statene et tydelig signal til alle som fortsatt tviholder på retten til å ha atomvåpen i sin sikkerhetsstrategi gjennom en sterk politisk erklæring og en konkret og ambisiøs handlingsplan .

2. 12 stater har ratifisert FNs atomvåpenforbud

Peru, Guinea-Bissau, Mongolia, Elfenbenkysten, Republikken Kongo, Grenada, Øst-Timor, Kapp Verde, Guatemala, Malawi, Den dominikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo har alle ratifisert FNs atomvåpenforbud i løpet av 2022. Normen mot atomvåpen blir stadig sterkere.

3. 8 nye kommuner har sluttet seg til ICAN Cities Appeal

Brønnøy, Vevelstad, Fauske, Kvænangen, Vågan, Hvaler, Våler og Kragerø har i løpet av 2022 sluttet seg til ICAN Cities Appeal og bedt regjeringen ta Norge inn i FNs atomvåpenforbud. Nå har hele 70 norske kommuner sluttet seg til appellen.

4. LOs kongress gjør historisk vedtak mot atomvåpen

1. juni vedtok LO at de vil arbeide for at Norge signerer og ratifiserer FNs atomvåpenforbud.

LO vil:

- At Norge, sammen med de andre nordiske landene, må arbeide for at NATO integrerer FN-traktaten som forbyr atomvåpen i alliansens nedrustningsstrategi.

- Arbeide for at Norge jobber for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og avskaffelse av biologiske og kjemiske våpen, og signerer og ratifiserer det internasjonale forbudet mot atomvåpen.

5. Ungdomspolitikere i Norge ønsker norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud

AUF, Senterungdommen, KrFU, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom, Rød Ungdom og Unge Sentrum sendte en klar beskjed til regjeringen .

“Norge må ta sterk avstand fra atomvåpen og være tydelige på at målet er norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud og total avskaffelse av atomvåpen.”

6. Støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning reddes

Både i revidert statsbudsjett for 2022 og statsbudsjettet for 2023 har SV forhandlet inn økonomisk støtte til organisasjoner som jobber for nedrustning av atomvåpen og norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

7. Finansinstitusjoner har 451 millioner kroner mindre i langsiktige investeringer i atomvåpenindustrien

I følge PAX og ICAN sin rapport Risky Returns viker långivere unna lån og garantier til selskapene som er involvert i produksjon av atomvåpen.

8. Den norske forsvarssjefen unnskyldte

“ Jeg må be om unnskyldning til ungene mine ”, sa Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen om vår manglende innsats for kjernefysisk nedrustning, og anerkjente at atomvåpen utgjør en eksistensiell trussel. Du kan se hele forsvarssjefens innledning her .

9. Australia endret holdning til FNs atomvåpenforbud

I oktober skiftet Australia posisjon etter fem år med motstand mot FNs atomvåpenforbud. I stedet for å stemme mot en resolusjon i FNs generalforsamling som oppfordrer alle stater til å slutte seg til traktaten, stemte Australia avholdende for første gang. Dette er et " lite, men viktig skritt fremover ". Norge stemte mot resolusjonen.

10. Kirkenes Verdensråd oppfordrer alle stater til å ratifisere FNs atomvåpenforbud

I en uttalelse fra generalforsamlingen kom Kirkenes Verdensråd med en sterk oppfordring til alle stater, og spesielt atomvåpenstater og atomvåpenmedskyldige stater som Norge, om å ratifisere FNs atomvåpenforbud.

Vi er et stort lag som jobber for en verden mot atomvåpen. Takk til alle som har bidratt, til alle som har delt bilder og tekster i sosiale medier, som har snakket med familie og venner om atomvåpensaken, som har løftet saken i kommunestyrer og i organisasjoner, eller som har støttet arbeidet økonomisk.

Sammen kan vi skape en verden fri for atomvåpen!

Teksten er skrevet av Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Statens pensjonsfond utland (SPU) investerer i atomvåpen

Fri, 16 Dec 2022 16:24:00 GMT

SPU har investert 25,9 milliarder NOK i syv selskaper som produserer varer eller tjenester som spesifikt bidrar til utvikling, testing, produksjon, besittelse, lagring eller bruk av atomvåpen. Det avslører den nye rapporten Risky Returns, Nuclear weapon producers and their financiers , av The international campaign to abolish nuclear weapons (ICAN) og den nederlandske organisasjonen PAX.

I lys av Russlands ulovlige invasjon av Ukraina og eksplisitte trusler med atomvåpen, er det viktigere enn noen gang å heve terskelen for bruk av atomvåpen og å prioritere nedrustning.

Rapporten viser at SPU har investeringer i Bharat Dynamics Limited (India), General Dynamics (USA), L3 Harris Technologies (USA), Leidos (USA), Leonardo (Italia), Raytheon Technologies Corporation (USA) og Thales (Frankrike).

Investeringene skjer til tross for at retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU fastslår at fondet ikke skal være investert i selskaper som “utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper”. Videre nevner retningslinjen at dette inkluderer kjernevåpen.

- Det er uakseptabelt at SPU investere store summer i masseødeleggelsesvåpen. Dette er våpen som ikke kan skille mellom sivile og stridende, og som ved bruk vil kunne legge byer i grus på sekunder , sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

- I en tid der den globale spenningen stiger og faren for bruk av atomvåpen øker, bidrar SPU med disse investeringene til det kjernefysiske våpenkappløpet vi nå ser utspille seg , fortsetter Widskjold.

Blant selskapene SPU er investert i, finner vi det indiske Bharat Dynamics Limited (BDL).

BDL er det det viktigste selskapet i det indiske Integrated Guided Missile Development Programme, og er involvert i flere programmer for kjernefysiske missiler, deriblant Prithvi- og Agni-systemene.

- India er ikke en del av Ikkespredningsavtalen. At Norge bidrar til indiske atomvåpen er sterkt kritikkverdig og et brudd på prinsippet om ikkespredning , avslutter widskjold.

Kontakt:

Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge, på 48056660 eller tuva@legermotatomvapen.no .

Norge støttet ikke FN-vedtak om at atomvåpen aldri må brukes

Wed, 02 Nov 2022 14:59:00 GMT

Hvert år voteres det over en rekke resolusjoner under førstekomiteen i FNs generalforsamling. Førstekomiteen behandler spørsmål om nedrustning og sikkerhetspolitikk. En av resolusjonene som fremmes sier at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser, og at «av hensyn til menneskehetens overlevelse må atomvåpen aldri igjen bli brukt, under noen omstendighet». 141 land, inkludert to NATO-land, stemte ja til resolusjonen fredag 28. oktober. 12 land stemte nei. 31 land, inkludert Norge, stemte avholdende.

Da en tilsvarende uttalelse ble lagt frem under Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i august, stilte 147 land seg bak den. Norge trakk også der sin støtte. Eivind Vad Petterson, statssekretær i Utenriksdepartementet, sa den gang at Norge stod inne for innholdet, men ikke kunne støtte uttalelsen som eneste Natoland. Petterson påstod også at Norge jobbet hardt for få med seg andre Natoland for å sammen kunne støtte uttalelsen.

Norske leger mot atomvåpen var til stede på deler av FNs generalforsamling i oktober, sammen med blant andre Nei til Atomvåpen, Norsk Folkehjelp og ICAN. I våre samtaler med norske og utenlandske diplomater var det ingenting som tydet på at Norge jobbet for å få andre allierte til å stemme for resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, til tross for at regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å sette fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser.

I dagens spente sikkerhetspolitiske situasjon, der Putin truer med bruk av atomvåpen, må vi gjøre det vi kan for å styrke tabuet mot bruk. Skal vi fordømme Putins atomtrusler, må vi kunne si klart og tydelig det er i menneskehetens interesse at atomvåpen aldri blir brukt igjen. Det er derfor svært skuffende at Norge ikke ville støtte denne FN-resolusjonen.

Mens Norge stemte avholdende til den humanitære resolusjonen, stemte de mot resolusjonen om FNs atomvåpenforbud. Denne resolusjonen ønsker forbudet velkomment, og oppfordrer stater til å slutte seg til.

40-årsmarkering og årsmøte

Wed, 26 Oct 2022 15:30:00 GMT

Tradisjonen tro markerte vi jubileet ved Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor vi også arrangerte 20- og 30-årsmarkering.

Årsmøte 2022

Det var 26 stemmeberettigede og seks med talerett til stede på årsmøtet. Ordstyrer for møtet var Saima Naz Akhtar. Styreleder Signe Flottorp ønsket velkommen. Hun takket for oppmøtet, og sa det var hyggelig å kunne møtes fysisk, etter flere år med smittevernrestriksjoner etter koronapandemien. Forrige årsmøte ble avholdt i kombinasjon av fysisk og digitalt oppmøte.

Styreleder gratulerte medlemmene med 40-års innsats, men minnet om at det egentlig ikke var så mye å feire. Helst ville hun sett at vi i 2022 var kommet så langt at atomvåpen var avskaffet og at organisasjonen vår var irrelevant. Slik er det dessverre ikke. Årsmøtet ble gjennomført i en alvorspreget tid. Russland har gått til angrep på Ukraina, og ved flere anledninger truet med bruk av atomvåpen.

Styret forela årsmøtet årsmelding og økonomirapport fra 2021, gav en statusoppdatering for 2022, og presenterte planer for 2023. Styret tok dokumentene til etterretning uten videre diskusjon. Årsmøtet vedtok også noen mindre endringer i vedtektene. På forhånd var det meldt inn to forslag til endring av formålsparagraf. Ingen av disse fikk det nødvendige 2/3 flertall, og begge falt. Dermed ble eksisterende formålsparagraf stående.

Faglig seminar

Etter en bedre lunsj, fortsatte vi med faglig seminar. Nå var vi blitt 60 deltakere. I tillegg til medlemmer i Leger mot atomvåpen, hadde vi også invitert flere samarbeidspartnere, som Nei til atomvåpen, Norsk folkehjelp, Røde Kors og Folkehelseforeningen. Det var også representanter til stede fra våre søsterorganisasjoner i Finland og Sverige. Konferansier på seminaret var styremedlem Helene Skovdahl. Hun veiledet oss trygt og godt gjennom to interessante og inspirerende timer.

Først ut med en hilsningstale var Åsmund Aukrust, fraksjonsleder for Arbeiderpartiet på Stortinget. I sitt innlegg gratulerte Aukrust medlemmene i Leger mot atomvåpen med 40-års viktig innsats for kjernefysisk nedrustning. Han startet innlegget med å si at vi nå befinner oss i den farligste situasjonen siden andre verdenskrig. Aukrust mente at betydningen av legers engasjement var særlig viktig nå, og pekte på den medisinske kompetansen som avgjørende. Han understrekte rollen NLA har i å minne oss på hva kampen mot atomvåpen faktisk handler om, nemlig folk. Det handler om helsen vår, og det handler om livene våre.

Hovedinnlegget ble holdt av forsker Kjølv Egeland, ekspert på atomvåpen og nedrustningspolitikk. Egeland er forsker ved Science-Po i Paris, og er tilknyttet det norske Folkerettsinstituttet. Sammen med kollegaer på Folkerettsinstituttet har Egeland skrevet flere rapporter og utredninger på oppdrag fra Leger mot atomvåpen, og disse har vært svært nyttige i vårt arbeid.

I innlegget sitt tok Egeland utgangspunkt i hans siste vitenskapelige artikkel om atomvåpen og legitimering. Han viste hvor viktig det var for atomvåpenstatene at våpnene deres anerkjennes ved å dokumentere ulike varianter av legitimeringstiltak. Disse tiltakene varierer fra utplassering av amerikanske atomvåpen i Europa, til våpenprodusenten Raytheons markedsføring av sitt «samarbeid» og økonomiske støtte til barnespeideren i USA. I Russland har den katolske kirke fått en viktig rolle i legitimeringsarbeidet. Prestene velsigner nye våpen, og atomvåpnene har til og med fått sin egen skytshelgen. Et viktig poeng i Egelands innlegg var at når legitimitet er så viktig for atomvåpenstatene og -produsentene, er det også av stor betydning å arbeide for delegitimering og stigmatisering av atomvåpen.

Egeland avsluttet med en optimistisk påminnelse. Selv når det ser som mørkest ut, kan kriser resultere i politisk endring, og det kan skje raskt. Han minnet om at det bare var få år mellom den kalde krigen var på sitt verste, og Reagan og Gorbachev møttes i Reykjavik til nedrustningssamtaler. Dette møtet ble starten på en betydelig reduksjon i antall atomvåpen i både Russland og USA.

Så var det tid for en kaffepause i programmet, men beklageligvis ble denne gjennomført uten kaffe! Det skyltes en misforståelse som undertegnende daglig leder påtar seg det hele og fulle ansvar for. Heldigvis tok våre kjære medlemmer kaffemangelen med godt humør.

Etter lunsj fikk vi en hilsningstale fra Carlos Umaña, co-president i vår moderorganisasjon IPPNW. Umaña gratulerte med dagen, og sa at IPPNWs styre satte stor pris på det når de nasjonale organisasjonene er så aktive som Norske leger mot atomvåpen er. Umaña er opprinnelig fra Costa Rica, men bor for tiden i Spania. Han tok turen ens ærend for å være med på 40-årsmarkeringa.

Neste høydepunkt i programmet var John Gunnar Mæland sin presentasjon av arbeidet med å dokumentere organisasjons arbeid gjennom 40 år. Dokumentasjonen av organisasjonens aktivitet er gjort i samarbeid med flere tidligere styre- og studentmedlemmer, og resulterte i en flott historiebok som Mæland er redaktør for. I sin presentasjon gjorde Mæland et artig retorisk grep, og illustrerte Leger mot atomvåpens historie ved hjelp av utdrag fra Beethovens skjebnesymfoni. Alle som var tilstede på seminaret fikk utdelt et eksemplar av boka. Vi har fortsatt flere, og skulle du være interessert kan du skrive til anja@legermotatomvapen.no

Seminaret på Videnskaps-Akademiet ble avsluttet med et humoristisk innlegg fra sekretariatets Maja Fjellvær Thompson. Med tittelen «En enkel trønders betraktninger om atomvåpenstøttespillernes argumenter for atomvåpen og hvorfor jeg ikke er enig» fikk Thompson fram det absurde i atomvåpenpolitikken og ideen om at kjernefysisk avskrekking gjør oss trygge. Klimakset kom da hun viste til likheten mellom atomvåpen og hjemmebrent-apparat: «Vi setter pris på energien og selvtilliten de gir oss, og så håper vi bare at de ikke eksploderer».

Dagen ble avsluttet med middag og fest på Sentralen i Oslo, hvor sekretariatet har kontor. Her hadde den strålende festkomiteen dekket på to langbord, og vi var godt over 50 til bords. Maten var god og festen var hyggelig. Festkomiteen solgte lodd, og samlet slik inn over 12 000 kroner. Penger som kommer godt med i organisasjonens arbeid.

Det var riktig fint å se så mange engasjerte medlemmer, og vi håper og tror at dagen bidro til både fornyet og forlenget engasjement. Vi skal vinne kampen mot atomvåpnene!

FN: Atomvåpen må aldri brukes igjen

Wed, 26 Oct 2022 12:43:00 GMT

Hvert år legges det frem en resolusjon i FNs generalforsamling som sier at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser og at det er i menneskehetens interesse at atomvåpen aldri brukes igjen under noen omstendigheter. Avstemming i førstekomitéen, der dette vedtaket ligger, starter fredag den 28. oktober.

Norge valgte å trekke seg da en tilsvarende uttalelse ble lagt frem under Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i august. 147 land stod bak uttalelsen. Eivind Vad Petterson, statssekretær i Utenriksdepartementet, sa den gang at Norge står inne for innholdet, men kan ikke støtte den som eneste Natoland. Petterson påstod også at Norge jobbet hardt for få med andre Natoland.

Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norsk Folkehjelp var i førstekomité av FNs generalforsamling forrige uke. I våre samtaler med norske og utenlandske diplomater er det ingenting som tyder på at Norge jobber for å få likesinnede til å stemme for resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, til tross for lovnader om økt satsing i Hurdalsplattformen. I 2021 stemte Natolandene Hellas og Nord-Makedonia for, det samme gjorde Sverige og Finland.

UD bruker viktigheten av samhold i Nato som unnskyldning. Vi er enige i at Natosamhold er viktig, men tviler på at Nato er en såpass skjør allianse at samholdet skulle bli utfordra av at Norge støtter en slik resolusjon. Vi har også indikasjoner fra våre samarbeidspartnere i Tyskland om at de antakelig vil følge etter om Norge går foran, akkurat som deltakelse som observatør på statspartsmøtet i juni. Jens Stoltenberg har selv nylig uttalt atomvåpenbruk i Ukraina er uakseptabelt.

Høringsinnspill til statsbudsjett 2023

Wed, 26 Oct 2022 12:21:00 GMT

Dette innspillet er utarbeidet av Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til Atomvåpen.

Høringsinnspill til utenriks- og forsvarskomiteen.

Faren for atomkrig har ikke vært høyere siden Cubakrisen. I denne situasjonen må Norge intensivere arbeidet for nedrustning, ta grep for å stigmatisere atomvåpentrusler og styrke normen mot bruk av atomvåpen.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel foreslår de å kutte bevilgningene til kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og ikke utlyse midler under tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i 2023. En konsekvens er at norske organisasjoner som jobber med nedrustning står uten muligheter for statlig støtte. Valget om å ikke utlyse midler vil få negative konsekvenser for den offentlige debatten rundt sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål.

Vi foreslår at:

Den øremerkede organisasjonsstøtten til de norske nedrustningsorganisasjonene må videreføres på samme nivå som i 2022.
Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet bør opprettholdes på minst samme nivå som i 2022 (15 millioner), og det må lyses ut midler med åpning for både norske og internasjonale søknader.
Det bør opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen.
Midler til arbeid for kjernefysisk nedrustning tildeles utenfor bistandsbudsjettet, da slike prosjekter ikke møter ODA-kriteriene.

Støtte til sivilt samfunn

Gjennom flere år har Utenriksdepartementet foreslått reduksjon i støtten til organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning. Støtten er så blitt “reddet” i budsjettforhandlinger på Stortinget. Vårt samarbeid med UD er utfordrende. Søknader til tilskuddsordningen avslås eller innvilges støtte på lavt nivå med høy grad av detaljstyring og begrensninger på hvilke aktiviteter som kan støttes, selv om disse er innenfor støtteordningens formål.
Dette er grunnen til at vi ber om øremerket organisasjonsstøtte til Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Norges fredsråd og prosjektstøtte til Norsk Folkehjelps årlige rapport Nuclear Weapons Ban Monitor.
Forslaget om å ikke tildele støtte til de norske organisasjonene (ved å ikke utlyse midler på tilskuddsordningen) skjer til tross at regjeringen i budsjettrapporten sier at “[s]tøtten til Norske leger mot atomvåpen/ICAN Norge, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.

Det humanitære initiativet videreutvikles i ny post på kapittel 118

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en alternativ diskurs; en diskurs om risiko og om atomvåpens humanitære konsekvenser. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial.

Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer etablert tenkning på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også:

Atomvåpens konsekvenser for miljø og menneskers helse, herunder assistanse til ofre og miljøutbedring etter prøvesprengninger av atomvåpen.
Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og bærekraftig utvikling.
Sammenhengen mellom kjernefysisk nedrustning og klimakutt.
Begrensninger og risiko ved kjernefysisk avskrekking.
Hvordan atomvåpenstatene kan bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og fokusere på kjernefysisk nedrustning.

Dette kan bidra til sårt trengt fremdrift innen alle relevante multilaterale fora for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

Natos atomøvelse Steadfast Noon

Fri, 21 Oct 2022 09:11:00 GMT

Natos atomvåpenøvelser er en årlig begivenhet. Det er timingen som gjør dette spesielt i år.

Atomvåpenøvelser under en pågående krig er en dårlig ide. Krigen trappes opp, spenningen stiger og retorikken inkluderer trusler om atomvåpenbruk. I en slik situasjon risikerer atomvåpenøvelser å bidra til ytterligere eskalering. Dette skriver Hans M. Kristensen ved Federation of American Scientists i et innlegg på Russia Matters .

Kristensen mener situasjonen er et typisk eksempel på hva som kan skje i spente kriser når begge sider eskalerer for å tydeliggjøre at de mener alvor med avskrekkingen. Ingen vil de-eskalere i frykt for å framstå som svake.

Når Nato ikke vil avlyse, ikke engang utsette, atomvåpenøvelsen Steadfast Noon, står Nato i fare for å gi inntrykk av at begge sider driver med kjernefysisk sabelrasling midt i en pågående alvorlig krig. Dette kan underminere Natos muligheter til å stigmatisere Russlands farlige og uansvarlige atomvåpentrusler.

Leger mot atomvåpen mener øvelsen burde avlyses, og at Nato må tydeliggjøre at det ikke er aktuelt å bruke atomvåpen i den pågående krigen i Ukraina. Slik kan faren for eskalering reduseres.

Ikke beroliget

Thu, 13 Oct 2022 18:50:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og ICAN Norge er ikke beroliget over uttalelsen fra Utenriksdepartementet (UD) til Klassekampen 13. oktober 2022. Her er det ingen konkrete løfter, og måten statssekretær Eivind Vad Petterson uttaler seg på lover ikke godt.

Vi ber nå UD bekrefte at de ikke kutter i potten til nedrustningarbeid, og viderefører øremerket organisasjonsstøtte til de norske nedrustningsorganisasjonene på samme nivå som i 2022.

Det er erfaringene med UD håndtering av støtteordningen til sivilsamfunnsorganisasjoner gjennom flere år som gjør at vi ikke føler oss trygge.

I fjor økte potten sivilsamfunnsorganisasjoner kunne søke fra, men likevel gjennomførte Utenriksdepartementet drastiske kutt i støtten. UD avslo søknader fra blant andre Norsk Folkehjelp og ICAN internasjonalt. Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, Norges fredsråd og ICAN Norge fikk alle store kutt. Vi fikk også detaljerte føringer om hvordan pengene kunne brukes og ikke. Derfor fikk SV forhandlet inn øremerket organisasjonsstøtte i revidert budsjett i 2022. Det er denne øremerkingen vi nå ønsker at videreføres slik at vi får forutsigbare rammer for vårt arbeid.

Samtidig oppfordrer vi regjeringen til å opprettholde og på sikt øke budsjettet til nedrustningsarbeid nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved å lage en egen post på statsbudsjettet til gjenoppretting og videreutvikling av det humanitære initiativet. Regjeringen har sagt i Hurdalsplattformen at de vil øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning. Da må det nye initiativer og mer midler til. I dagens situasjon trengs det mer enn noensinne.

Kontakt:
Anja Lillegraven
Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen
Telefon: 950 79 791

Eller

Nina Sofie Pedersen
Daglig leder, Nei til Atomvåpen
Telefon: 942 89 403

Regjeringen kutter all støtte til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning

Thu, 06 Oct 2022 12:37:00 GMT

- Det er uforståelig og svært alvorlig at regjeringen kutter støtten til nedrustning i dagens situasjon. Dette er fullstendig løftebrudd fra Hurdalsplattformen der regjeringen sier de skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning , sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven.

- Når faren for atomkrig stiger, burde regjeringen styrke nedrustningsarbeidet, ikke motsatt , understreker daglig leder i Nei til Atomvåpen, Nina Pedersen.

Likevel trakk Norge seg i august fra en uttalelse i FN om nettopp de humanitære konsekvensene, og nå kutter regjeringen all støtte til organisasjoner som jobber med temaet. Det er ingen tiltak for å følge løftene fra Hurdalsplattformen.

I statsbudsjettet kutter regjeringen arbeidet med kjernefysisk nedrustning med 20 millioner og fjerner den søkbare bevilgningen for organisasjoner som jobber med kjernefysisk nedrustning.

I fjor ble bevilgningen først redusert, men så økt i revidert budsjett. I 2023 er hele den søkbare bevilgningen borte. Det betyr at det ikke finnes noe offentlig støtte til organisasjoner som ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og Norges fredsråd.

- Det finnes ingen troverdighet i regjeringens løfter om styrket innsats på nedrustning. Vi kan ikke akseptere at regjeringen fraskriver seg dette ansvaret i den farlige tiden vi lever i nå , sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Nina Pedersen.

Fjerning av den søknadsbaserte ordningen skjer til tross at regjeringen sier at “[s]tøtten til Norske leger mot atomvåpen/ICAN Norge, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd
bidro bl.a. til økt kunnskap i den norske befolkningen om masseødeleggelsesvåpens medisinske og humanitære konsekvenser. Videre bidro denne støtten til økt offentlig debatt gjennom kronikker, møter og rapporter om nedrustning, samt økt kunnskap om og engasjement for atomvåpensaken i befolkningen”.

Flere land slutter seg til FNs atomvåpenforbud

Thu, 22 Sep 2022 21:13:00 GMT

Fem stater signerte og to stater ratifiserte i dag FNs atomvåpenforbud i en høytidelig seremoni under FNs generalforsamling i New York.

Barbados, Burkina Faso, Ekvatorial-Guinea, Haiti and Sierra Leone signerte atomvåpenforbudet, mens Den dominikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo ratifiserte forbudet.

Den voksende støtten til FNs atomvåpenforbud viser hvor bekymret det internasjonale samfunnet er over den eksistensielle trusselen atomvåpen utgjør. Nå øker presset på stater som baserer sin sikkerhetsstrategi på atomvåpen, slik som Norge.

- Under ledelse av Utenriksminister Anniken Huitfeldt har Norge forspilt en rekke muligheter til å heve terskelen for bruk gjennom delegitimering av atomvåpen. Utenriksministeren bruker enhver anledning til å rakke ned på atomvåpenforbudet som ble framforhandlet av et stort flertall av FNs medlemsland, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- Norge ville heller ikke stille seg bak en uttalelse i FN i august om atomvåpens humanitære konsekvenser. På denne måten undergraver Norge de kreftene som jobber for å stigmatisere atomvåpen. I dagens situasjon er det en svært farlig strategi , sier Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

I juni møttes landene som er parter i atomvåpenforbudet til det første statspartsmøtet i Wien. Der erklærte de: «Vi skal ikke hvile før den siste stat har sluttet seg til forbudet, og det siste atomstridshodet er demontert»

På møtet i Wien ble det også enighet om en handlingsplan som inkluderer forpliktelser til å støtte ofre fra Hiroshima og Nagasaki og de mer enn 2000 prøvesprengningene som har funnet sted over store deler av verden. Dette er en viktig påminnelse om skadene atomvåpen stadig påfører mennesker og miljø, selv om de ikke har blitt brukt i konflikt siden andre verdenskrig.

Beatrice Fihn leder Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), og var til stede under dagens signeringsseremoni i New York. Hun gratulerte statene som nå har tilsluttet seg, og sier dette er et viktig skritt:

- Etter hvert som antall stater som signerer og ratifiserer FNs atomvåpenforbud vokser, øker presset på de ni atomvåpenstatene og deres støttespillere. Støtten til forbudet er særlig velkomment i dagens situasjon, når krigen raser i Ukraina og verdens største atomvåpenstat nylig har kommet med dårlig skjulte trusler om bruk av atomvåpen, med all den død og ødeleggelse det ville medføre , uttaler Fihn.

FNs atomvåpenforbud forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen, samt assistanse og oppmuntring til andre stater om å engasjere seg i disse aktivitetene.

Å signere FNs atomvåpenforbud er det første skrittet i prosessen mot tilslutning, og medfører en forpliktelse til å ikke undergrave traktaten. Det endelige skrittet er ratifisering, når et land blir statspart eller medlem i traktaten.

Velkommen til årsmøte

Fri, 09 Sep 2022 17:02:00 GMT

Vi inviterer til årsmøte og etterfølgende markering av at det i høst er 40 år siden Norske leger mot atomvåpen ble stiftet. Årsmøtet vil avholdes på Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78 i Oslo.

Årsmøtepapirene kan lastes ned her .

Påmeldingsfristen gikk ut 5. september. Påmeldte deltakere bes møte opp kl 10:15.

Velkommen!

Ingen enighet på Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse

Thu, 08 Sep 2022 09:08:00 GMT

Etter fire ukers forhandlinger mislyktes den tiende tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) i å bli enige om et sluttdokument. Utkastet til sluttdokument ble betydelig svekket gjennom forhandlingene. Likevel nektet Russland å godta den endelige versjonen, og konferansen ble avsluttet uten enighet.

Det var Russland som blokkerte konsensus, men det er atomvåpenstatenes manglende vilje til å følge opp sine forpliktelser om nedrustning som er hovedproblemet i forhandlingene. Utkastet til sluttdokument var derfor ikke særlig sterkt.

Utkastet inneholdt ingen konkrete tiltak som vil fremme nedrustning, og konferansen fordømte ikke Russlands atomvåpentrusler i den pågående invasjonen i Ukraina.

Den manglende fremgangen under NPTs tilsynskonferansen står i sterk kontrast til det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud, som ble avholdt i Wien i juni. Der forpliktet statspartene seg til 50 konkrete tiltak som fremmer atomnedrustning, støtter ofre for bruk og prøvesprengninger av atomvåpen, og sikrer inkluderende prosesser.

Stilt overfor en uakseptabel og farlig global situasjon, gjorde statspartene til FNs atomvåpenforbud på tre dager det statspartene til NPT ikke klarte på én måned: å vedta en troverdig plan som fremmer nedrustning, støtter ofre for bruk og prøvesprengninger, og fordømmer alle trusler om å bruk av atomvåpen.

Denne teksten er delvis hentet fra ICAN internasjonalt sine nettsider.

Norge skuffer igjen

Wed, 24 Aug 2022 07:06:00 GMT

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 24.08.22

Onsdag 22. august 2022 ble det lagt fram en fellesuttalelse i FN om atomvåpens humanitære konsekvenser. I uttalelsen erklærte de 144 landene som stilte seg bak den, at atomvåpen aldri igjen må brukes. Norge trakk seg fra uttalelsen fordi de ikke støttet denne setningen: «for menneskehetens overlevelse er det i vår interesse at atomvåpen aldri blir brukt, under noen omstendigheter».

Dette er oppsiktsvekkende. Det burde være en selvfølge at Norge stilte seg bak en slik uttalelse, når regjeringen i Hurdalsplattformen sier de vil sette fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser.

Norge var med på en nesten identisk uttalelse om atomvåpens humanitære konsekvenser i 2015. Hva skjedde? Er løftene i Hurdsalsplattformen bare tomme ord?

Fellesuttalelsen ble lagt fram av Costa Rica under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen. I innledningen til konferansen stod FNs generalsekretær Antonio Guterres på talerstolen og advarte om at atomvåpentrusselen ikke har vært høyere siden den kalde krigen. Menneskeheten er i dag bare en misforståelse eller feiltakelse unna kjernefysisk utslettelse, sa Guterres.

Samme uke la Leger mot atomkrig (IPPNW) fram en rapport som viser konsekvensene av atomkrig for global matproduksjon og næringsinntak. En «liten» atomkrig mellom India og Pakistan kan drepe to av tre nordmenn, stadfestet rapporten.

De humanitære konsekvensene av atomvåpen er godt dokumentert. I hvilke scenario er det Norge mener det kan være legitimt å bruke dette masseødeleggelsesvåpenet?

Av Anja Lillegraven
Daglig leder
Norske leger mot atomvåpen

Ny rapport viser at en begrenset atomkrig kan gi global hungersnød

Sat, 20 Aug 2022 16:36:00 GMT

Det er vel etablert at en omfattende atomkrig vil ende verden slik vi kjenner den. Men hva med en «begrenset» atomkrig – en konflikt begrenset til én region eller som bare involverer en liten brøkdel av verdens atomvåpenarsenaler?

Global hungersnød

Den nye rapporten " Nuclear Famine ," publisert av IPPNW, den Internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen, er basert på 21 fagfellevurderte studier. Rapporten viser at en såkalt "begrenset" eller "regional" atomkrig verken vil være begrenset eller regional. Tvert imot vil det føre til en global katastrofe. I en krig der mindre enn 5 prosent av verdens atomvåpen blir brukt, vil klimaet bli ødelagt og de globale matforsyningskjedene vil bryte sammen.

Hungersnød og uro vil drepe hundrevis av millioner, kanskje til og med milliarder.

“Nuclear Winter”

Når et atomvåpen detoneres skapes en ildkule varmere enn solen. Den setter fyr på alt i nærheten og disse brannene skaper aske. Denne asken vil stige opp i stratosfæren og legge seg som et teppe over jorden. Asketeppet blokkerer sollys og bidrar til nedkjøling av jorda.

Det er ikke nytt at en begrenset atomkrig vil kunne nedkjøle jorda. Det som er nytt er i hvilken grad det vil påvirke oss alle. Ifølge rapporten vil nedkjølingen og askeskyene føre til sultkatastrofer uten sidestykke.

Norge er et av de mest utsatte landene. I de fire scenarioene rapporten skildrer med flest brukte atomvåpen, kan 96 prosent av den norske befolkningen dø av sult.

– Norge er spesielt sårbart for slike endringer i klimaet fordi landet ligger langt i nord og allerede har et kaldt klima. Dersom man får en nedkjøling på for eksempel fem grader vil det bli utrolig vanskelig å dyrke noe som helst, sier Kim Scherrer, forsker ved Universitetet i Bergen, til NRK .

Askeskyene vil svekke det ozonlaget i atmosfæren. Ozonlaget er med på å beskytte oss fra skadelig stråling. I rapporten står det at en begrenset atomkrig kan føre til at 25 prosent av ozonet i ozonlaget forsvinner, enda mer i den nordlige delen av verden. Inntil 70 prosent av ozonet over Norge kan forsvinne. Det betyr at vi blir mer utsatt for UV-stråling som igjen fører til hudkreft, grå stær og nedsatt immunforsvar.

Å bruke atomvåpen er ulovlig

Atomvåpenpolitikk må baseres på fakta om humanitære konsekvenser. Den internasjonale domstolen (ICJ) har utredet lovligheten av bruk av atomvåpen og konkluderer at atomvåpen kun er lovlig dersom det ikke bryter med folkeretten. Det er ikke mulig å forene bruk av atomvåpen med folkeretten, hverken internasjonal miljørett med Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget eller humanitærretten med Genève-konvensjonene. Bruk av atomvåpen er både en miljø- og krigsforbrytelse.

Norge må være en pådriver for at de humanitære konsekvensene står i sentrum. Norske politikere og diplomater ønsker å hegne om en regelbasert internasjonal orden. Det er på tide at Norge styrker normen mot atomvåpen og tiltrer FNs atomvåpenforbud.

Årsmøte og 40-årsmarkering

Fri, 19 Aug 2022 16:58:00 GMT

I høst er det 40 år siden Norske leger mot atomvåpen ble etablert. Dette vil vi markere med et fagleg seminar og middag med påfølgende fest 24. september 2022.

Alle betalende medlemmer er invitert.

Seminaret blir arrangert på Det Norske Videnskaps-Akademi i Drammensveien 78, Oslo. Hovedtaler er Kjølv Egeland. Egeland er en av Norges fremste eksperter på atomvåpenpolitikk og nedrustningsavtaler. Han er for tiden forsker ved Science-Po i Paris, og tilknyttet Folkerettsinstituttet i Oslo.

På seminaret vil vi også lansere en fersk historiebok om NLA. John Gunnar Mæland vil holde en innledning om arbeidet med å dokumentere organisasjonens utvikling.

Seminaret åpnes av Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet.

På kvelden blir det middag og fest kl 19:00 på Sentralen i Øvre Slottsgate 3, Oslo.

Program:

Kl 10:30 - 12:30 Årsmøte
Kl 13:00 - 14:15 Lunsj
Kl 14:30 - 16:30 Faglig seminar
Kl 19:00 og utover Middag og fest

Ønsker du å delta? Fyll inn påmeldingsskjema her . Påmeldingsfrist 27. august.

Utlysning: Vil du drive vårt arbeid med sosiale medier?

Thu, 11 Aug 2022 11:38:00 GMT

Søknadsfrist: mandag 22. august

Norske leger mot atomvåpen er en medlemsorganisasjon for leger og medisinstudenter som jobber for å spre informasjon om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Vårt overordnede mål er total avskaffelse av atomvåpen.

Leger mot atomvåpen er partnerorganisasjon i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN). Leger mot atomvåpen drifter ICAN i Norge, og sammen med nesten 60 andre norske organisasjoner jobber vi for at Norge skal signere FNs atomvåpenforbud.

Som digital kommunikasjonsrådgiver vil du i hovedsak jobbe med innholdsproduksjon og publisering på Leger mot atomvåpens og ICAN Norges sosiale medier, inkludert produksjon av delebilder, stories, reels og andre poster til sosiale medier. Vi ønsker at du skal hjelpe oss med å videreutvikle arbeidet vårt med sosiale medier og jobbe strategisk for at vi når målgruppene i de ulike kanalene.

Høsten 2022 ønsker vi å starte en ny instagram-konto for Leger mot atomvåpen. Som kommunikasjonsrådgiver vil du lede denne prosessen fra planlegging til gjennomføring.

Det kan også være aktuelt å bidra inn i andre kommunikasjonsfaglige oppgaver i organisasjonen, som for eksempel produksjon og publisering på nettsider og kontakt med journalister. Arbeidet inneholder noe koordinering med den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen og ICAN internasjonalt, samt med ICAN Norges mest aktive partnerorganisasjoner.

Arbeidsoppgaver:

Produsere og publisere innhold til sosiale medier
Fotografering og bildebehandling
Lede prosessen med oppstart av ny Instagram-konto
Jobbe strategisk med sosiale medier for å nå målgruppene våre
Være oppdatert på trender og kommunikasjonsverktøy
Bidra til andre kommunikasjonsfaglige oppgaver

Ønskede kvalifikasjoner:

Gode digitale ferdigheter og erfaring med publisering og innholdsproduksjon i sosiale medier
Erfaring med fotografering, bildebehandling og enkel videoredigering.
Kreativ, fleksibel og selvstendig
God til å kommunisere både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk
Gode samarbeidsevner, humor og stå-på-vilje

Vi kan tilby:

Meningsfullt arbeid med et av vår tids viktigste samfunnsspørsmål
Samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
Kreativt ansvar for oppstart av en Instagram-konto
Fleksible arbeidstider og gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
Godt arbeidsmiljø og flotte kontorlokaler på SoCentral på Sentralen i Oslo

Stillingen er et 30 % engasjement fra september 2022 – mars 2023. Du inngår i et team på fire personer og rapporterer til daglig leder i Leger mot atomvåpen.

Søknad med CV og referanser sendes til anja@legermotatomvapen.no innen 22. august 2022 .

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med: Anja Lillegraven, daglig leder i Leger mot atomvåpen, tlf: 950 79 791

Hiroshimadagen 2022

Fri, 05 Aug 2022 09:16:00 GMT

Før utgangen av 1945 hadde over 210 000 mennesker mistet livet på grunn av atombombene. Byene lå i ruiner og de menneskelige lidelsene var enorme. De snikende sykdommene fra radioaktive stråling rammer ofrene i generasjoner.

6. august minnes vi ofrene med handling, og står sammen med de overlevende når de ber alle verdens stater slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Ingen skal måtte oppleve det de opplevde.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har satt atomvåpensaken på dagsorden. Vladimir Putin har ved flere anledninger truet med atomvåpen. Atomvåpenstatene ruster opp og investerer enorme summer i disse masseødeleggelsesvåpnene. Når faren for bruk øker, er det viktigere enn noen gang å bli med på å stigmatisere atomvåpen.

Hiroshimadagen minner oss på hva atomvåpen er, grusomme masseødeleggelsesvåpen laget for å drepe sivile og legge byer i ruiner. Vitnesbyrd fra de overlevende tar saken ned på bakken, vekk fra abstrakte teorier om sikkerhet og ned til de faktiske konsekvensene. Ved bruk av atomvåpen kan ingen gi nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy.

Den eneste måten vi kan sikre at atomvåpen ikke brukes, er ved å forby og avskaffe disse våpnene.

Mulige handlingsalternativer dersom du vil ha med det:

Sammen kan vi øke presset for at Norge skal ta avstand fra atomvåpen. Vi trenger flere med på laget - verv et medlem til Leger mot atomvåpen.
Bli med på markering av Hiroshimadagen i Oslo eller Kristiansand .
Marker Hiroshimadagen på sosiale medier med ett av disse bildene .
Få din kommune til å ta avstand fra atomvåpen ved å slutte seg til ICAN Cities Appeal .

Historisk FN-møte staker ut veien for nedrustning

Fri, 24 Jun 2022 16:03:00 GMT

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt i 2017, og trådte i kraft i 2021. Denne uka har statene som har tilsluttet seg avtalen (statspartene) gjennomført sitt første møte i FN-bygningen i Wien.

I Wien har de statene som mener alvor med nedrustning vist politisk vilje og lederskap. Det har vært en inkluderende prosess der overlevende og berørte samfunn står i sentrum, der sivilsamfunn tas på alvor og parlamentarikere og ungdom har blitt hørt. Sterke uttalelser med fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen har preget debatten.

Som svar på Russlands atomtrusler og de økende faren for bruk av atomvåpen, fordømte statspartene utvetydig «any and all nuclear threats, whether they be explicit or implicit and irrespective of the circumstances». Dette er den sterkeste fordømmelsen av atomtrusler fra en multilateral FN-konferanse.

I den vedtatte handlingsplanen ble statspartene enige om konkrete tiltak for å forhindre bruk av atomvåpen og sikre framgang i arbeidet for å avskaffe disse våpnene. Det ble satt en tidsfrist på 10 år for statsparter med atomvåpen til å avskaffe disse. Statspartene skal sikre støtte til ofre for atomvåpen og miljøutbedring blant annet ved å etablere et støttefond. De skal arbeide med universalisering av FNs atomvåpenforbud, og igjen understreket statspartene hvordan FNs atomvåpenforbud komplementerer allerede vedtatte internasjonale avtaler som omhandler atomvåpen, som Ikkespredningsavtalen og Prøvestansavtalen.

Det var med en følelse av ærefrykt vi observerte denne siste dagen av det første statspartsmøtet. Det ble besluttet at neste møte skal avholdes i New York høsten 2023. Nå er veien staket ut, og arbeidet kan begynne.

Som statspartene konkluderte med i den politiske erklæringen:
“We have no illusions about the challenges and obstacles that lie before us in realizing the aims of this Treaty. But we move ahead with optimism and resolve. In the face of the catastrophic risks posed by nuclear weapons and in the interest of the very survival of humanity, we cannot do otherwise. We will take every path that is open to us, and work persistently to open those that are still closed. We will not rest until the last state has joined the Treaty, the last warhead has been dismantled and destroyed and nuclear weapons have been totally eliminated from the Earth.”

Norge på FN-møte om atomvåpen

Wed, 22 Jun 2022 19:34:00 GMT

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i 2017, og trådte i kraft i januar 2021. Under Erna Solberg sin ledelse, boikottet Norge forhandlingene i FN, og har så langt verken signert eller ratifisert avtalen. Likevel har Norge besluttet å delta som observatør på det første statspartsmøtet til atomvåpenforbudet.

Norge og FNs atomvåpenforbud

FNs atomvåpenforbud kom i stand etter at den forrige rødgrønne regjeringen iverksatte Det humanitære initiativet , som satte fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser. Den første humanitære konferansen ble holdt i Oslo i 2013, etterfulgt av konferanser i Mexico og Østerrike. Under konferansen i Østerrike ble deltakerne enige om å starte arbeidet for et forbud mot atomvåpen, basert på en erkjennelse av disse våpnenes grusomme humanitære konsekvenser. På det tidspunkt hadde Norge fått en ny regjering, og trakk seg ut av den videre prosessen.

I åtte år har Norges nedrustningsarbeid vært skuffende. Det var derfor store forventninger til den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de tiltrådte høsten 2021. I regjeringsplattformen gikk ikke Norge inn for å signere atomvåpenforbudet, men sa de vil styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og sette fokus på de humanitære konsekvensene. Regjeringen besluttet også, som første Natomedlem, å delta på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

Norge fikk kritikk fra Nato på grunn av denne beslutningen, men ikke lenge etter besluttet også Tyskland å observere møtet. Og uken før møtet, bekreftet også Natolandene Nederland og Belgia sin deltakelse. Fra før hadde Sverige og Finland sagt at de ville observere.

Den norske regjeringen har vært tydelig på at det å observere møtet ikke er et første skritt mot tilslutning, og utenriksminister Anniken Huitfeldt har flere ganger uttalt seg kritisk til forbudet.

Norges uttalelse

På statspartsmøtets andre dag var det tid for observatørenes uttalselser. Først ut var Sverige. Det gikk et gisp gjennom salen da den svenske delegaten kom med påstand etter påstand om angivelige mangler i traktaten, og tydelig understreket at denne trakten ikke var et positivt tilskudd til arbeidet for nedrustning.

Kontrasten kunne ikke vært større da neste taler, som representerte “Organizing Committee of Nagasaki Global Citizens Assembly for the Elimination of Nuclear Weapons” fikk ordet. Han talte på vegne av hibakushaer som overlevde atombombene over Hiroshima og Nagasaki, og ba alle verdens stater om å “ta våre liv seriøst”, og snarest mulig slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Så var det Norges tur. Norge var representert ved spesialrepresentant Jørn Osmundsen fra Utenriksdepartementet. Norge valgte å starte med å understreke at vi alle deler målet om en verden fri for atomvåpen, og anerkjenne risikoen disse våpnene utgjør - med referanse til Russlands atomvåpen på Kola-halvøya. Deretter presiserte Norge at det å delta som observatør ikke var et første skritt mot signering av avtalen, fordi det ville være i strid med våre Natoforpliktelser. Igjen bekreftet Norge at de står fullt og helt bak Natos kjernefysiske avskrekkingspolitikk.

Deretter anerkjente Norge at forbudet nå eksisterer, og er signert av 86 stater. Norge presiserte at de ønsker en konstruktiv dialog med alle stater for å oppnå nedrustning, og unngå polarisering. Videre anerkjente Norge atomvåpens humanitære konsekvenser og behovet for oppdatert kunnskap og fakta-basert forståelse av effektene av en atomeksplosjon.

Det norske innlegget var langt mer positivt enn Sveriges. Norge unnlot å kritisere forbudet, som de har gjort ved flere anledninger tidligere, og valgte heller å fokusere på samarbeid, dialog og atomvåpens humanitære konsekvenser.

Sivilsamfunnets reaksjon

Vi er glade for at Norge faktisk deltar i på statspartsmøtet, og mener det norske innlegget viser at den nye regjeringen er mer konstruktiv og interessert i nedrustning enn den forrige. Likevel finner vi det trist at ikke Norge tydeligere kan ta avstand fra atomvåpen, og skissere en prosess mot tilslutning til atomvåpenforbudet.

Under møtene i Wien har vi hørt fra ofre for prøvesprengninger og fra Hiroshima og Nagasaki, og vi har hørt fra eksperter. Alle advarer de om de forferdelige konsekvensene, og minner oss om risikoen for at det kan gå galt. Vi kan ikke fortsette å basere oss på flaks. Avskaffer vi ikke disse våpnene, kommer det en dag til å gå galt. Vi har ikke råd til å vente på “det rette øyeblikket”, eller til at debattklimaet er bedre. Arbeidet med å avskaffe atomvåpen må starte nå, og Norge burde støtte fullt opp om dette.

Her er noen kommentarer fra norske organisasjoner til stede i FN-bygningen i Wien, der møtet finner sted.

Vi er veldig glade for at Norge er tilstede og slik anerkjenner viktigheten av FNs atomvåpenforbud og det stigmaet mot atomvåpen forbudet skaper, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.
I sitt innlegg gjentok Norge formuleringen fra Hurdalserklæringen, der de skriver at de vil øke fokuset på atomvåpens humanitære konsekvenser, men så langt har vi ikke sett noen nye initiativer i denne retning. Det er på tide at Norge nå konkretiserer disse forpliktelsene, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.
Norge kaller Russlands retorikk om atomvåpen hensynsløs og farlig. Det er bra, men dersom vi fortsetter å basere vår sikkerhet på enkeltlederes velvilje til å ikke bruke atomvåpen, vil vi havne i lignende situasjoner igjen. Norge må ta avstand fra atomvåpen, uansett hvem det er som besitter disse masseødeleggelsesvåpnene, fortsetter Widskjold.

Å slutte seg til forbudet vil være uforenelig med vårt Natomedlemskap, sa Jørn Osmundsen i sitt innlegg.

Norge må slutte å gjemme seg bak Nato. Det er mulig å slutte seg til forbudet som medlem av Nato. Det krever bare politisk mot. Etter å ha hørt en tredjedel av alle verdens stater forplikte seg til å avskaffe atomvåpen, håper vi Norge snart vil finne frem motet og ta konkrete steg frem mot signering og ratifisering av FNs atomvåpenforbud, sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.
Dersom Norge går foran i Nato og signerer forbudet, er jeg sikker på at flere Natoland vil følge etter. Vi så det da Norge besluttet å observere statspartsmøtet. Først fikk de kritikk, men det tok ikke lang tid før andre medlemsland i Nato fulgte etter, sier Anja Lillegraven.
Vi er glade for at den nye regjeringen viser at de ønsker mer enn den forrige når det kommer til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Det er likevel fortsatt en vei å gå dersom Norge faktisk ønsker å gjøre alvor av målet om en verden uten atomvåpen. Vi ser fram til samarbeid for å nå det målet, sier Tuva Widskjold.

Pressemelding: Norges uttalelse på FN-møtet om atomvåpen

Wed, 22 Jun 2022 19:30:00 GMT

Her er kommentarer fra Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til atomvåpen, som alle er til stedet i Wien under det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud.

- Vi er veldig glade for at Norge er tilstede og slik anerkjenner viktigheten av FNs atomvåpenforbud og det stigmaet mot atomvåpen forbudet skaper, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

20. juni arrangerte Østerrike en humanitær konferanse med fokus på konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen. Norge la i sin uttalelse vekt på behovet for mer forskning om atomvåpens langsiktige humanitære og miljømessige konsekvenser.

- I sitt innlegg gjentok Norge formuleringen fra Hurdalserklæringen, der de skriver at de vil øke fokuset på atomvåpens humanitære konsekvenser, men så langt har vi ikke sett noen nye initiativer i denne retning. Det er på tide at Norge nå konkretiserer disse forpliktelsene , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Norge kaller Russlands retorikk om atomvåpen hensynsløs og farlig. Det er bra, men dersom vi fortsetter å basere vår sikkerhet på enkeltlederes velvilje til å ikke bruke atomvåpen , vil vi havne i lignende situasjoner igjen. Norge må ta avstand fra atomvåpen, uansett hvem det er som besitter disse masseødeleggelsesvåpnene, fortsetter Widskjold.

Å slutte seg til forbudet vil være uforenelig med vårt Natomedlemskap, sa Jørn Osmundsen i sitt innlegg.

Norge må slutte å gjemme seg bak Nato. Det er mulig å slutte seg til forbudet som medlem av Nato. Det krever bare politisk mot. Etter å ha hørt en tredjedel av alle verdens stater forplikte seg til å avskaffe atomvåpen, håper vi Norge snart vil finne frem motet og ta konkrete steg frem mot signering og ratifisering av FNs atomvåpenforbud, sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

På møtet i Wien er Nato-medlemmene Tyskland, Nederland og Belgia observatører, i tillegg til Norge.

Dersom Norge går foran i Nato, er jeg sikker på at flere vil følge etter. Vi så det da Norge besluttet å observere dette statspartsmøtet. Først fikk de kritikk, men det tok ikke lang tid før andre medlemsland i Nato fulgte etter, legger Lillegraven til.

- Vi er glade for at den nye regjeringen viser at de ønsker mer enn den forrige når det kommer til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Det er likevel fortsatt en vei å gå dersom Norge faktisk ønsker å gjøre alvor av målet om en verden uten atomvåpen. Vi ser fram til samarbeid for å nå det målet, avslutter Widskjold.

Nuclear Ban Week i Wien

Sat, 18 Jun 2022 16:14:00 GMT

Nuclear Ban Week: ein introduksjon

No skjer det! Denne veka møtes mange av verdas stater og ei rekke organisasjoner i Wien for å diskutere nedrusting og avskaffelse av atomvåpen. Østerrike er vert for det første statspartsmøtet under FN-trakaten som forbyr atomvåpen. I tre dagar, frå 21-23 juni, skal dei 62 landa som så langt har ratifisert avtalen møtast for å diskutere gjennomføringa av atomvåpenforbodet.

Norge skal observere møtet, representert av UD sin spesialrepresentant for nedrusting, Jørn Osmundsen. Norge var det første Natolandet som bekrefta observatørstatus. Like etter vart Tyskland med. Sverige og Finland, som står på trappene til Natomedlemskap, er også på plass som observatører.

Dagen før statspartsmøtet arrangerer Østerrike ein humanitær konferanse om atomvåpens humanitære konsekvenser. Laurdag og søndag er det ICAN Nuclear Ban Forum som samlar rundt 600 aktivistar frå ei rekke organisasjonar verda over. Leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og ICAN Norge har med seg ein delegasjon med norske ungdomsparti. Saman skal me kjempe for nedrusting og avskaffing av atomvåpen. The Ban is the plan!

Under veka i Wien vil me legge ut daglige rapporter på denne nettsida. Følg med vidare!

Dag 1: lørdag 18. juni 2022 - Ban Forum

I dag startet ICANs Campaigners Forum med over 600 deltakere fra hele verden. Fellesnevneren er at alle arbeider for nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.

Vi kan endelig møtes for å diskutere nedrustning av atomvåpen etter to år med restriksjoner på grunn av pandemi. Å redusere risiko for bruk og få farten på nedrustning av atomvåpen er viktigere enn noensinne.

Krigen i Ukraina og den økte faren for bruk av atomvåpen var et gjennomgående tema. Det viser et presserende behov for å bli enige om konkrete tiltak for å redusere risiko og ruste ned atomvåpen. Kjernefysisk avskrekking forhindrer ikke krig, men gjør krig farligere.

En sterk innledning fra Sueichi Kido, en av de overlevende etter atombomben som ble sluppet over Nagasaki, minnet oss alle på betydningen av arbeidet. Vi må sørge for at atomvåpen aldri blir brukt igjen.

Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge, delte norske erfaringer med ICAN Cities Appeal. Norge er blant landene som har flest byer og kommuner med i den globale kampanjen. 69 norske byer og kommuner har signert og bedt regjeringen om å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Andre ting som ble diskutert var blant annet: atomvåpenfrie soner, atomvinter og begrensningene ved avskrekking.

Underveis i den første dagen det også annonsert at både Australia og Nederland, sammen med Norge, Tyskland, Sverige og Finland, skal delta som observatører på statspartsmøtet. Det er viktig at flere land alliert med atomvåpenstater deltar på statspartsmøtet. Det bidrar til å styrke dialogen mellom paraplystater og land som allerede støtter forbudet.

Du kan se alle dagens paneler og diskusjoner i opptak her . Vi anbefaler særlig:

A little bit deterred
In the Zone: The TPNW and the Middle East
Debating deterrence, the discussion

Dag 2: søndag 19. juni 2022 - Ban Forum

Dag to av Nuclear Ban Week startet med en inspirerende hilsen fra New Zealands statsminister Jacinda Arden. Hun var tydelig i sitt budskap: Vi må stanse Mutually Assured Destruction og jobbe for Mutually Assured Disarmament.

Betydningen av internasjonal rett for arbeidet med nedrustning ble løftet i flere sesjoner i dag. Atomvåpenforbudet fyller et tomrom i internasjonal rett. Før FNs atomvåpenforbud ble vedtatt, var atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke var forbudt.

Et viktig mål for Nuclear Ban Forum er å styrke arbeidet for nedrustning og avskaffelse for å unngå en fremtidig humanitær katastrofe, men også å erkjenne og håndtere de humanitære og miljømessige konsekvensene av tidligere bruk av atomvåpen, inkludert de, inkludert de over 2000 prøvesprengningene somsom har blitt blitt gjennomført.

Ofre for prøvesprengninger av atomvåpen fra Marshalløyene og Fransk Polynesia og ofrene for produksjon av atomvåpen i Navajo fortalte om de konsekvensene av atomvåpen som de fremdeles lever med. En viktig del av FNs atomvåpenforbud er anerkjennelse av disse konsekvensene og å forplikte partene til å bistå berørte lokalsamfunn.

I sesjonen “Preparing for the MSP” fikk vi en gjennomgang av de planlagte diskusjonene på statspartsmøtet som begynner på tirsdag. Et viktig punkt er tidsfrister, for eksempel hvor lang tid atomvåperstater som tilslutter seg forbudet har til å ruste ned disse. ICANs anbefaling er 10 år. Et annet punkt er universialisering. Alle statspartene har forpliktet seg til å arbeide for at flere stater skal slutte seg til forbudet. Så langt har 62 stater ratifisert og 86 signert. Det ble også fokusert på observatørenes rolle. Tim Wright fra ICAN var tydelig: å være observatør kan ikke være noen sovepute. Å observere statspartsmøtet betyr at man sitter på gjerdet – og det kan man ikke gjøre i en sak som omhandler vår alles trygghet. Det eneste riktige er å slutte seg til forbudet og arbeide aktivt for faktisk nedrustning.

Dagens anbefalinger (i opptak her ):

My story is more than my picture
Imputies hides behind nuclear weapons
Preparing for the MSP

Dag 3: mandag 20. juni 2022 - Humanitær konferanse

I dag deltok vi på Østerrikes konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Konferansen føyer seg inn i rekken av humanitære konferanser som i 2013–14 satte i gang det humanitære initiativet. Det har ikke vært arrangert en slik konferanse siden 2014.

Det hele startet med Oslo-konferansen i 2013 der diplomater og sivilsamfunn ønsket å fokusere på hvilke grusomme konsekvenser som følger bruk av atomvåpen. Etter Oslo-konferansen arrangerte Mexico og Østerrike oppfølgingskonferanser i 2014. Vi er glade for at Østerrike nå tar dette viktige arbeidet videre.

Tidligere generalsekretær for IAEA Mohamed Elbaradei talte i åpningssesjonen. Han refererte til Mahatma Gandhi, som kalte atomvåpen for “the ultimate expression of the philosophy of terrorism, holding humanity hostage to the presumed security needs of a few”.

Atomvåpnene er unike i sin destruktive kraft, i de ubeskrivelige menneskelige lidelser de forårsaker, i det umulige i å kontrollere deres virkninger i tid og rom, i risikoen for eskalering og i trusselen mot miljø, kommende generasjoner og, faktisk, menneskehetens overlevelse.

“Atomic bombs does not allow us to live or die as human beings”, sa Kido Suechi som overlevde katastrofen da USA bombet Nagasaki med atomvåpen 9. august 1945. Vi hørte om opplevelser fra ofre etter prøvesprengningene i Stillehavet. Historier fra de overlevende og ofrene for testing og produksjon av atomvåpen viser de katastrofale humanitære konsekvenser av atomvåpen.

Forskeren Mary Olsen fortalte oss at kvinner har dobbelt så høy risiko for å utvikle kreft etter å ha blitt utsatt for ioniserende stråling, og barn er mer utsatt enn voksne.

Det humanitære perspektivet har gitt en ny forståelse av atomvåpenspørsmålet og behovet for nedrustning, men det trengs fremdeles mer forskning på omfanget av konsekvensene av testing, produksjon og bruk av atomvåpen.

Du kan lese oppsummeringen fra konferansens leder her .

Dag 4: tirsdag 21. juni 2022 - Første dag av statspartsmøtet

I dag startet det første startspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien, Østerrike. Møtet er historisk! Endelig er atomvåpen forbudt, og diplomater, representanter, politikere og eksperter fra hele verden var tilstede for å sette igang arbeidet med å lage et rammeverk og en plan for å ruste ned og avskaffe atomvåpen.

Statspartene og støttespillerne av atomvåpenforbudet vet at forbudet er et viktig verktøy for å møte den økte risikoen fra atomvåpen og ta konkrete steg i retningen av en verden fri for atomvåpen. Atomvåpenstatene truer med bruk av atomvåpen, ruster opp og bruker milliarder av kroner på å modernisere sine atomvåpenarsenaler.

Leder for møtet, den østerrikske diplomaten Alexander Kmentt sa i sin innledning at forbudet representerer et lysglimt. Stadig flere stater og støttespillere støtter opp om forbudet. Tre nye land ratifiserte avtalen i dag og flere kommer.

FNs generalsekretær Antonio Guterres var tydelig i sin tale til forsamlingen: Atomvåpen skaper en falsk følelse av sikkerhet og avskrekking.

Nesten førti delegasjoner delte sine betraktninger om det første statspartsmøtet i generaldebatten på møtets første dag. Omtrent samtlige delegasjoner påpekte de humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen og mange refererte til de sterke historiene til de overlevende og ofrene for atomvåpen.

Innleggene fra delegatene tok lang tid, og det var flere som ikke hadde talt da møteleder Kmentt måtte runde av for dagen. Generaldebatten fortsetter på dag to av møtet, da skal også observatører som Norge holde innlegg. Det er vi spente på.

Dag 5: onsdag 22. juni 2022 - Andre dag av statspartsmøtet

Generaldebatten fortsatte på dag to av statspartsmøte. Da alle statspartene, og observatørerene som ønsket det, hadde holdt sine innlegg, var det tid for diskusjoner om avtalens ulike artikler. Partene diskuterte universialisering (hvordan de skal få flere og til slutt alle stater til å støtte opp om atomvåpenforbudet), tidsfrist for nedrustning, assistanse til ofre etter bruk av atomvåpen og prøvesprengninger, og miljøutbedringer av forurensede områder. Statspartsmøtet ble enige om en ti års frist for nedrustning for atomvåpenstater som slutter seg til.

I diskusjonene var det tydelig at partene har stor samarbeidsvilje og jobber konstruktivt for å bli enige om konkrete beslutninger og handlingspunkter.

Norge og de andre statene som står utenfor avtalen, men var tilstede for å observere, holdt også innlegg i generaldebatten.

I sitt innlegg var Norge tydelig på at deres beslutning om å observere møtet ikke er et steg på vei til tiltredelse. Norge påstod at norsk tilslutning til atomvåpenforbudet vil stride med våre Nato-forpliktelser, og erklærte at Norge står støtt bak Natos atomvåpenpolitikk. Det er skuffende at Norge gjemmer seg bak Nato på denne måten. Skal man nå målet om en verden fri for atomvåpen, som Norge innledet med, må noen våge å gå først. Vi har ikke råd til å vente.

Allikevel hadde Norges innlegg en tydelig mer positiv tone om forbudet enn vi har hørt tidligere, og det ble vektlagt at Norge ved å observere ønsker en konstruktiv dialog mellom alle stater som ønsker å jobbe for kjernefysisk nedrustning, i og utenfor forbudet. Norge var også tydelig på atomvåpnenes humanitære konsekvenser og betydningen av å støtte ofre for atomvåpen og rydde opp i miljøkonsekvensene av atomvåpen.

Sveriges innlegg var derimot utelukkende negativ. Sverige brukte anledningen til å kritisere forbudet, særlig for at atomvåpenstatene ikke deltar og at forbudet dermed ikke vil være effektivt. Om Sverige er kritiske til at atomvåpenstatene ignorerer forbudet bør de kritisere atomvåpenstatene, ikke avtalens som forsøker å få disse statene til å ruste ned.

Observatørene Sverige, Norge og Nederland fokuserte på betydningen av å styrke ikke-spredningsavtalen (NPT). Det er et fint mål, men det er dessverre lite som tyder på at det vil komme nevneverdige resultater under den kommende tilsynskonferansen. Skal Norge og de andre medlemmene i Nato ha noen troverdighet på sine ønsker om nedrustning, må de bli med og ta tydelig avstand fra kjernefysisk avskrekking og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Dag 6: torsdag 23. juni 2022 - Siste dag på statspartsmøtet

I dag har vi vært med på noe helt historisk. Det tredager lange statspartsmøtet avsluttet med å vedta en sterk politisk erklæring og en konkret og ambisiøs handlingsplan.

Atomvåpen utgjør den største, umiddelbare trusselen mot menneskers helse og sikkerhet

Thu, 16 Jun 2022 08:35:00 GMT

Vi representerer leger, sykepleiere, helsepersonell og medisinstudenter over hele verden og snakker med en samlet stemme om det akutte behovet for å eliminere atomvåpen for global helse og overlevelse. Oppdatert informasjon om de katastrofale konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen, den akutte og økende faren ved bruken av dem, og umuligheten av noen effektiv humanitær og helsemessig reaksjon etter atomeksplosjoner på befolkninger, bør underbygge arbeidet til det kommende statspartsmøtet til FN-traktaten som forbyr atomvåpen (TPNW).

Atomvåpenforbudet er basert på en samling udiskutable bevis, dokumentert av forskere, helsepersonell og eksperter innen krisehåndtering og beredskap, på at konsekvensene av bruk av atomvåpen er katastrofale og globale, og ikke mulig å ha beredskap for. Traktaten stadfester – og vi er enige – at forbud og eliminering av atomvåpen er den eneste ansvarlige handlingen i møte med slike konsekvenser.

En atomvåpeneksplosjon produserer brennende varme, kraftige sjokkbølger og overtrykk, ioniserende stråling, en intens elektromagnetisk puls og enorme mengder røyk og sot som kan endre jordens klima. I motsetning til konvensjonelle våpen eller andre masseødeleggelsesvåpen, utsletter atomvåpen øyeblikkelig hele befolkninger, jevner ut byer og ødelegger miljøet. Atomvåpen produserer radioaktiv forurensning som forblir aktiv i årtusener, som forårsaker kreft og andre sykdommer som kan vedvare gjennom generasjoner. Dessuten kan miljøkonsekvensene av atomkrig, inkludert alvorlige klimaforstyrrelser, føre til global hungersnød og i det mest ekstreme tilfellet menneskelig utryddelse. Det finns ingen meningsfull medisinsk respons eller katastrofehjelp etter bruk av atomvåpen.

Siden atomvåpenforbudet ble vedtatt har det blitt publisert nye data om klimaeffekter som dokumenterer virkningene fra både begrensede og store atomkonflikter. IPPNW har sendt inn et innspill til statspartsmøtet som oppsummerer eksplosjons-, varme- og strålingseffektene av atomvåpen, samt de globale virkningene av atomkrig på klima, ernæring og matsikkerhet. Disse bevisene bør fortsette å drive prosessen med å implementere traktaten, dens forbud og dens positive forpliktelser.

Verden har ikke vært så nær atomkrig siden Cubakrisen i 1962. Hvis konflikten i Ukraina skulle eskalere til bruk av atomvåpen, ville konsekvensene med høy sannsynlighet bli globale og katastrofale. Diplomati er nødvendig for å redusere faren for kjernefysisk eskalering i den nåværende krisen. Dette må utvikle seg til forhandlinger mellom alle atomvåpenstater for å eliminere deres atomarsenaler under streng verifisering og strenge tidslinjer.

Som Verdens helseorganisasjon har uttalt, utgjør atomvåpen den største umiddelbare trusselen mot menneskers helse og sikkerhet. Eliminering av atomvåpen er den eneste måten å få slutt på denne uakseptable trusselen.

Mens medlems- og observatørstater forbereder seg på å møtes i Wien for det første statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud, ber vi om rask og universell ratifisering og implementering av FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Våre organisasjoner:

International Council of Nurses (ICN)
International Federation of Medical Student Associations (IFMSA)
International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW)
World Federation of Public Health Associations (WFPHA)
World Medical Association (WMA)

SV sikrer penger til nedrustningsarbeidet

Tue, 14 Jun 2022 10:43:00 GMT

- SVs innsats for å sikre penger til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen er avgjørende for en åpen offentlig debatt om Norges rolle i internajsonalt nedrustningsarbeid , sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

- Skal vi lykkes med å redusere risikoen knyttet til atomvåpen, er det vesentlig at temaet er på agendaen og debatteres. Sivilsamfunnsorganisasjonene spiller en viktig rolle i å løfte disse problemstillingene i offentligheten , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

I revidert nasjonalbudsjett øremerkes det støtte til organisasjonene Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN i Norge), Nei til atomvåpen, Norsk Folkehjelp og Norges Fredsråd.

- Vi er svært glade for at SV fikk gjennomslag for sitt krav om å styrke arbeidet med nedrustning. SV viser at de tar atomtrusselen på alvor. Med denne støtten kan vi styrke innsatsen for nedrustning og avskaffelse av atomvåpen , sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

- For første gang på flere tiår truer en atomvåpenstat med bruk av atomvåpen og samtlige atomvåpenstater ruster opp. Faren for bruk av atomvåpen øker. Det må møtes med større, ikke mindre innsats for nedrustning , fortsetter Pedersen.

Om én uke møtes verdens ledere til et FN-toppmøte i Wien for å diskutere nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Norge skal observere statspartsmøtet i Wien.

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt i 2017, og trådte i kraft i 2021. Traktaten forbyr alle aktiviteter knyttet til atomvåpen for statene som har tilsluttet seg. Så langt har 62 land sluttet seg til, senest ut var Guatemala som ratifiserte forbudet i går Atomvåpenforbudet bidrar til å legge press på atomvåpenstatene for å få til nedrustning.

- Det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud kunne ikke kommet på et mer passende tidspunkt. Når faren for bruk øker, må verden svare med å ta avstand fra atomvåpen, stigmatisere disse masseødeleggelsesvåpene og jobbe for nedrustnin g, sier Widskjold.

- Nå ser vi frem til å samarbeide med regjeringen for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og få fart på nedrustningsarbeidet , sier Lillegraven.

Dette står i avtalen mellom SV og regjeringspartiene ( enighet om verbalforslag ):
Stortinget ber regjeringen sikre støtte til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning
og bidrar til offentlig debatt om atomvåpen i Norge ved å øremerke organisasjonsstøtte på 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (som også administrerer ICAN i Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 1,6 mill. kroner i
prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp.

Verden møtes i Wien

Mon, 06 Jun 2022 18:55:00 GMT

Tekst av Tuva Widskjold, koordinator for ICAN i Norge

Det haster å skape ny dynamikk i et fastlåst internasjonalt nedrustningsregime for å få til reell nedrustning. FNs atomvåpenforbud setter de humanitære konsekvensene av atomvåpen i sentrum. På møtet i juni skal statspartene bli enige om konkrete tiltak for å gjennomføre forpliktelser i FNs atomvåpenforbud. Blant temaene på agendaen er forpliktelsene til å yte hjelp til ofre for bruk og testing av atomvåpen (Artikkel 6), miljøutbedringer av forurensede områder (Artikkel 6) og til å universalisere forbudet (Artikkel 12). Statene skal også diskutere noen av forbudets tekniske detaljer, for eksempel skal de sette en frist for total nedrustning av atomvåpen for atomvåpenstater som tilslutter seg forbudet (Artikkel 4).

Stater som ikke har ratifisert forbudet, som Norge, er invitert til å delta på møtet som observatører. Arbeiderpartiet og Senterpartiet bestemte allerede i Hurdalsplattformen at Norge skal delta som observatør. Jørn Osmundsen, Utenriksdepartementets spesialrepresentant for nedrustning, har fått det ærefulle oppdraget å representere Norge.

Også relevante FN-organer, internasjonale organisasjoner eller institusjoner, regionale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne føderasjonen og frivillige organisasjoner kan delta som observatører på møtet.

Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge er godt representert

Norske leger mot atomvåpen skal delta både med styremedlemmer og som del av delegasjonen til ICAN Norge, som i tillegg til Norske leger mot atomvåpen består av representanter fra ungdomspartiene og Nei til Atomvåpen.

I Wien skal vi vise norske myndigheter at vi følger med på hva de gjør, at vi forventer at Norge deltar som en konstruktiv aktør. Norge skal både observere statspartsmøtet og delta på en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen arrangert av Østerrike i forkant av statspartsmøtet. Den humanitære konferansen er et godt utgangspunkt for møtet. Kunnskapen vi har om de forferdelige lidelsene for ofre for bruk av atomvåpen og prøvesprengninger, viser oss det akutte behovet for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen.

Utover statspartsmøtet og den humanitære konferansen arrangerer ICAN internasjonalt et sivilsamfunnsforum, og en rekke sivilsamfunnsaktører har planlagt markeringer og seminarer. Det er duket for en uke der vi står sammen på tvers av grenser, posisjoner, religion og politisk ståsted for å sette fokus på og finne løsninger for den akutte, eksistensielle trusselen fra atomvåpen.

Russlands invasjon av, og krigføring i, Ukraina viser at atomvåpen ikke skaper fred, stabilitet og sikkerhet, men er et verktøy for terror og utpressing. Vi trenger en realistisk plan for å avskaffe verdens atomvåpen, og det er på tide at Norge blir med på denne planen. Derfor møtes vi i Wien.

Statspartsmøte:
Et møte der statene som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud og dermed regnes som statsparter, møtes for å diskutere forbudet og sikre at partene opprettholder sine forpliktelser i traktaten, det gjelder både både forbud og positive forpliktelser.

LO med historisk vedtak mot atomvåpen

Fri, 03 Jun 2022 16:46:00 GMT

Vi gratulerer LO med et særdeles viktig vedtak!

LO sender med dette et tydelig signal til regjeringen om at Norge må styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og støtte FNs atomvåpenforbud. Vedtaket gjenspeiler folkets vilje: 4 av 5 ønsker at atomvåpen skal være forbudt.

LO vil:

At Norge, sammen med de andre nordiske landene, må arbeide for at NATO integrerer FN-traktaten som forbyr atomvåpen i alliansens nedrustningsstrategi.
Arbeide for at Norge jobber for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og avskaffelse av biologiske og kjemiske våpen, og signerer og ratifiserer det internasjonale forbudet mot atomvåpen.

Forrige gang LO-kongressen ble arrangert, i 2017, ble det også vedtatt støtte til et internasjonalt forbud mot atomvåpen, men dette var før FNs atomvåpenforbud var vedtatt. Dette er altså første gangen LO-kongressen har hatt mulighet til å vedta støtte i sitt handlingsprogram til traktaten som forbyr atomvåpen, som trådte i kraft og ble internasjonal lov i januar 2021.

FNs atomvåpenforbud er drevet frem av en rekke organisasjoner, stater, og mennesker som har organisert seg for å si et tydelig nei til atomvåpen. Fagbevegelsen har lenge hatt en viktig og tydelig stemme i kampen mot atomvåpen, en kamp mot maktstrukturer som tar en sikkerhetsstrategi som baserer seg på massedrap av sivile for gitt.

På Stortinget har Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Miljøpartiet de Grønne vedtatt at de ønsker at Norge skal signere FNs atomvåpenforbud. Arbeiderpartiet har vedtatt at det bør være et mål på sikt. 67 kommuner har nå blitt en del av appellen som oppfordrer regjeringen til å bli del av atomvåpenforbudet. 8 av 10 nordmenn mener at atomvåpen bør være forbudt. LOs vedtak er enda en bekreftelse på at det er stor støtte til å avskaffe atomvåpen i Norge.

Mennesker lever under en eksistensiell trussel som det er mulig å gjøre noe med, og LO, sammen med flertallet av den norske befolkning, har et ønske om å gjøre noe med det. Det bør ikke være kontroversielt å forby verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Regjeringen har nå mulighet til å følge LOs eksempel og ta reelle skritt mot total nedrustning av atomvåpen.

Regjeringen nedprioriterer kjernefysisk nedrustning

Thu, 19 May 2022 07:34:00 GMT

Krigen raser i Ukraina og verdens største atomvåpenstat truer med bruk av atomvåpen. Sjelden har det vært viktigere å prioritere kjernefysisk nedrustning og avspenning. Den norske regjeringen har nå valgt å gjøre det motsatte: De kutter i støtten til norske organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.

- Nei til Atomvåpen er ekstremt skuffet over at arbeid for kjernefysisk nedrustning nedprioriteres i en så farlig tid, til tross for løfter om det motsatte. Vi krever at regjeringen innfrir sine løfter, tar atomvåpentrusselen på alvor og øker bevilgningene til arbeidet for kjernefysisk nedrustning , sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til atomvåpen.

I Hurdalsplattformen lovte regjeringen å styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og i høst ble SV og regjeringspartiene enige om å øke potten til organisasjoner som jobber med dette. Likevel kutter nå UD støtten til organisasjonene og svekker et allerede tynt finansiert sivilsamfunn.

Støtten til Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen reduseres kraftig. Støtten til ICAN i Norge reduseres til den grad at det vil bli umulig å videreføre kampanjen. Norsk Folkehjelp har fått avslag på sin søknad om støtte til en rapport som overvåker implementeringen av FNs atomvåpenforbud. UD begrunner avslaget med at Norge ikke støtter atomvåpenforbudet, og at “prosjektet kan bidra til en ytterligere polarisering i nedrustningsdebatten”.

- UD detaljstyrer støtten og kutter målrettet i aktiviteter som handler om FNs atomvåpenforbud. Det kan virke som om politisk ledelse i UD prøver å kneble en debatt de er redde for å ta , sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN i Norge.

Den AP-ledede regjeringen gir enda mindre støtte til de norske organisasjonene som jobber for kjernefysisk nedrustning enn det Høyre-regjeringen gjorde. Og dette i en tid der Europa er i krig, Russland truer med atomvåpen og risikoen for atomkrig er høyere enn på lenge.

Nei til atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge håper nå på øremerket støtte i revidert nasjonalbudsjett.

- Vi er i utgangspunktet positive til søkbare støtteordninger, men dersom søknadsbehandlingen blir politisk og brukes til å kneble viktige sikkerhetspolitiske debatter, er øremerking eneste mulighet , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

Finland og Sverige inn i Nato

Mon, 16 May 2022 15:47:00 GMT

Det er tydelig at det finnes et før og etter 24. februar, sa statsminister Magdalena Andersson da Socialdemokraterna nylig besluttet å støtte svensk Natomedlemskap.

Krigen i Ukraina har på ingen måte gått slik Putin hadde planlagt. I stedet for å begrense Natos ekspansjon, har krigen styrket samholdet i Nato-alliansen, og nå har både Sverige og Finland bestemt seg for å sende inn søknader om medlemskap.

Våre søsterorganisasjoner i Sverige og Finland er opptatt av hva dette betyr for atomvåpensaken.

Kati Juva i PSR-Finland ser muligheter for en felles nordisk tilnærming, hvor Norge, Sverige og Finland sammen kan fremme en nordisk atomvåpenfri sone og støtte til FNs atomvåpenforbud:

In the future NATO will likely have five Nordic countries without nuclear weapons. Many of these countries have a history on promoting nuclear disarmament. We could try to create a nuclear-free Nordic zone within NATO and, at least with Norway and Sweden, begin to promote the TPNW and the possibility to join it despite NATO membership. If keeping the NATO option has been the main reason for Finland not to sign, that argument will lose validity if we become members. I doubt NATO would expel us if we sign TPNW. Of course there will be tremendous pressure from the US, but Finns are known to keep their own mind even when pressured by a great power.

Også Svenske leger mot atomvåpen er opptatt av hvordan Natomedlemskapet påvirker Sveriges forhold til atomvåpenforbudet. De skriver:

Genom att ansluta Sverige till FN:s konvention om förbud mot kärnvapen överkommer man effektivt många av de orosmoment som civilsamhälle, allmänhet, politiker och experter har uppmärksammat i debatten kring svenskt Natomedlemskap. Detta kan vara ett sätt att också blidka den opposition som finns emot Natomedlemskap i Sverige och överbrygga den oro som finns. Sverige måste också förbehålla sig rätten att inte stå bakom Natos uttalanden om kritik mot FN:s konvention om förbud mot kärnvapen. Förutom en anslutning till konventionen bör nedanstående aspekter beaktas och implementeras, genom lagstiftning, formellt uttalad policy etc.

Du kan lese hele den finske teksten her og den svenske her .

Kronikk: Hva kan vi gjøre for å hindre bruk av atomvåpen?

Tue, 03 May 2022 14:09:00 GMT

Les artikkelen i Adressa .

Trusselen om atomkrig har dessverre blitt mer aktuell enn noen gang tidligere. Hvis noe går galt eller noen i en presset situasjon velger å bruke atomvåpen kan hele vår sivilisasjon bli utslettet på noen timer, hvilken dag som helst. Situasjonen er akutt, ytterst farlig og viser klart at atomvåpen utgjør en helt uakseptabel risiko. De skulle vært avskaffet for lengst. Med krig i Europa der verdens to største atomvåpenstater står mot hverandre blir vi helt handlingslammet fordi faren for atomkrig er så overhengende.

Situasjonen viser tydelig at arbeidet må fortsette for at flest mulig land, også atomvåpenstatene og NATO-land, må slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men uansett vil den endelige avskaffelsen av atomvåpen dessverre ennå ta tid. Derfor må vi, med den akutte faren for at atomvåpen kan bli brukt, også ta noen andre grep.

Russlands atomvåpendoktrine sier at de ikke under noen omstendighet vil være de første til å bruke atomvåpen, med mindre selve statens eksistens oppleves som truet. Når oppleves den som det og av hvem? USA og NATO har derimot ennå i sine doktriner at vi i en gitt situasjon kan være de første til å bruke atomvåpen. I den aktuelle situasjonen synes terskelen for bruk av atomvåpen, på begge sider, å være lavere enn noen gang. For å minske faren er det derfor et aktuelt krav for at alle som har livet kjært at alle atomvåpenstater og alle atomvåpenallianser erklærer at de aldri i noen sammenheng vil være de første til å bruke atomvåpen. Det ville heve terskelen for bruk.

Et annet krav som kan gi økt trygghet for mange er at atomvåpenstatene erklærer at de aldri vil bruke atomvåpen mot stater som selv ikke har atomvåpen og heller ikke har andres atomvåpen utplassert, en såkalt negativ sikkerhetsgaranti. I Europa har Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia amerikanske atomvåpen utplassert. Det gjør dem mindre trygge. Norge har til nå hatt som politikk at vi i fredstid ikke tillater atomvåpen på norsk jord eller i norske farvann. I en krigstid, og med regjeringens planer om å tillate amerikanske baser på norsk jord, blir denne politikken undergravet og også vi blir mindre trygge.

Et siste poeng kan være at atomvåpen tas ut av alarmberedskap. I dag har lederne for atomvåpenstatene kun få minutter på seg når de skal bestemme om de skal trykke på knappen. Dessuten er det skummelt at avgjørelsen, både i USA og i Russland, er overlatt til en person alene. Begge sitter i dag bokstavelig talt med fingeren på avtrekkeren og det er så avgjort ikke betryggende.

Norge må gå foran i NATO i arbeidet for at ingen av atomvåpenstatene skal være de første til å bruke atomvåpen, at ingen land uten atomvåpen blir angrepet med atomvåpen, og at alle atomvåpen tas ut av alarmberedskap. Det kan i den akutte situasjonen heve terskelen for bruk noe. Den norske regjeringen har mulighet til å spille en positiv rolle når Norge deltar på det første statspartsmøtet for FNs atomvåpenforbud i Wien i juni, på NATOs toppmøte i Madrid litt senere i juni, og under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen i New York i august.

Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen er at de i tråd med FNs atomvåpenforbud avskaffes en gang for alle. På veien dit er det nå akutt behov for noen konkrete tiltak for å minske faren. Da kan kanskje verden bli litt tryggere.

Appell: Vi fordømmer krig og atomvåpen

Wed, 20 Apr 2022 14:53:00 GMT

Signer appellen mot krigen i Ukraina og trusler om atomvåpen!

Appellen er et samarbeidsprosjekt mellom vår moderorganisasjon IPPNW, WILPF og Avaaz. Per 20. april 2022 har over en million mennesker signert appellen, i tillegg til de 16 fredsprisvinnerne. Appellen ble overlevert til FNs hovedkvarter 13. april.

Her er en norsk oversettelse av appellen:

Vi fordømmer krig og atomvåpen. Vi oppfordrer alle våre verdensmedborgere til å bli med oss for å beskytte planeten vår fra de som truer med å ødelegge den.

Invasjonen av Ukraina har skapt en humanitær katastrofe. Verden står overfor den største trusselen i historien: en fullskala atomkrig, som er i stand til å ødelegge sivilisasjonen vår og forårsake enorme ødeleggelser over hele jorden.

Vi ber om en umiddelbar våpenhvile og tilbaketrekning av alle russiske militærstyrker fra Ukraina. Innsatsen må styrkes for dialog for å forhindre den ultimate katastrofen.

Vi oppfordrer Russland og NATO til å eksplisitt gi avkall på all bruk av atomvåpen i denne konflikten, og vi oppfordrer alle land til å støtte FNs atomvåpenforbud for å sikre at vi aldri igjen står overfor en slik trussel.

Tiden for å forby og eliminere atomvåpen er nå. Det er den eneste måten å garantere at mennesker vil være trygge fra denne eksistensielle trusselen.

Det er enten slutten på atomvåpen, eller slutten på oss.

Vi fordømmer styresett basert på tvang og trusler, og vi tar til orde for dialog, sameksistens og rettferdighet.

En verden uten atomvåpen er nødvendig og mulig, og sammen kan vi skape den. Vi må gi freden en sjanse.

Signert av de følgende vinnere av Nobels fredspris:

Hans Høyhet Dalai Lama (1989)
International Physicians for the Prevention of Nuclear War (1985)
International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (2017)
Juan Manuel Santos (2016)
Kailash Satyarthi (2014)
Leymah Gbowee (2011)
Tawakkul Karman (2011)
Muhammad Yunus (2006)
David Trimble (1998)
Jody Williams (1997)
Jose Ramos-Horta (1996)
Pugwash Conference on Science and World Affairs (1995)
Óscar Arias Sánchez (1987)
Lech Walesa (1983)
American Friends Service Committee (1947)
International Peace Bureau (1910)

Appell: Stans krigen i Ukraina og unngå kjernefysisk eskalering

Thu, 24 Mar 2022 11:04:00 GMT

Teksten ble først publisert på Nettavisen den 24.03.22 og kan leses her . Appellen er signert av Den norske legeforening, Folkehelseforeningen, Norske leger mot atomvåpen, Norsk medisinstudentforening (Nmf), Norsk Sykepleierforbund, NSF Student og Yngre legers forening.

Vi representerer leger, sykepleiere, medisin- og sykepleierstudenter og folkehelsearbeidere i Norge. Vi oppfordrer til umiddelbar våpenhvile, tilbaketrekking av alle invasjons- og okkupasjonsstyrker, og en raskt fremforhandlet slutt på krigen i Ukraina.

Vi må stoppe den faretruende og økende risikoen for kjernefysisk eskalering og forhindre atomkrig ved snarest mulig å avskaffe atomvåpen.

En voksende humanitær katastrofe

Krigen har sluppet løs en voksende humanitær katastrofe. Sivile lider mest i krig, både umiddelbart og ved de langvarige skadene som krigen forårsaker.

Vi er svært uroet over de pålitelige rapportene om angrep på helsepersonell og sykehus i Ukraina. Slike angrep er overgrep mot vår felles humanitet. Forpliktelsen til å beskytte helsepersonell og helseinstitusjoner er nedfelt i Genèvekonvensjonene og internasjonal rett som er akseptert av alle stater. Vi insisterer på at alle parter i konflikten må respektere helsepersonells nøytralitet, for at helsepersonell kan etterleve den grunnleggende yrkesetiske forpliktelsen det er å beskytte liv og gi behandling og omsorg til alle etter behov, uten frykt og uten å favorisere. Enhver som er skadet og hjelpetrengende må få tilgang til helsehjelp.

Hver enkelt av Ukrainas 15 atomreaktorer som fortsatt er i drift, og det radioaktive avfallet som lagres nær disse, inneholder store mengder ekstremt farlig og langlivet radioaktivt materiale.

Direkte angrep, cyberangrep eller fysisk skade som rammer driften av atomreaktorene, som forstyrrelser i tilgangen på strøm og vann til kjøling av reaktorer og avfallsdammer, medfører fare for branner og eksplosjoner som kan resultere i en radioaktiv katastrofe i hele Eurasia. Alle parter må sørge for at de kjernefysiske anleggene kan driftes på en trygg måte, og slike anlegg må ikke være mål for krigshandlinger.

Eneste måten å forebygge på

Som Verdens helseorganisasjon har uttalt, utgjør atomvåpen den største umiddelbare risikoen for menneskelig helse og velferd. De er klargjort for å slippe løs en siste epidemi som vi ikke har noen effektiv behandling mot.

Russiske og andre statsledere med atomvåpen bekreftet så sent som i januar at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. Selv en begrenset atomkrig i én region kan bli en global katastrofe. Russland og NATO må eksplisitt gi avkall på bruk av atomvåpen i den pågående krigen i Ukraina.

Til syvende og sist kan vi bare forebygge en slik katastrofe ved å avskaffe atomvåpen. Alle stater bør derfor slutte seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund
Edel Marlèn Taraldsen, leder i NSF Student
Anne-Karin Rime, president i Den norske legeforening
Maja Elisabeth Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening
Jorid Grimeland, styreleder i Folkehelseforeningen
Signe Flottorp, styreleder i Norske leger mot atomvåpen
Kristin Kornelia Utne, styreleder i Yngre legers forening

Leger mot atomvåpen i Ukraina og Russland

Thu, 17 Mar 2022 11:35:00 GMT

Uttalelsen frå Leger mot atomvåpen i Ukraina og Russland kan leses her .

Fakkelvandring for fred

Wed, 16 Mar 2022 12:42:00 GMT

FAKKELVANDRING FOR FRED - til inntekt for Norske leger mot atomvåpen og Flyktninghjelpen.

I lys av verdenssituasjonen og krigen i Ukraina organiserer Roseslottet en fakkelvandring for fred fredag den 18. mars klokken 19.00.

Markeringen vil bli organisert i samarbeid med Leger mot atomvåpen og Flyktninghjelpen. Billettinntektene vil i sin helhet gå til disse to organisasjonene.

Det vil bli holdt appeller av representanter fra organisasjonene. Kvindelige Studenters Sangforening bidrar med musikalske innslag.

Velkommen til lysvandring, fellesskap og ettertanke i Roseslottet.

HVOR: På Roseslottet, rett ved endestasjonen på T-bane linje 1 mot Frognerseteren
NÅR: Kl 19:00-20:00
BILLETTPRIS: 200 kr (barn under 12 går gratis)

Billetten inkluderer en fakkel som blir utdelt ved oppmøte utenfor Roseslottets inngang.

Kjøp billett her: https://roseslottet.woow.no/#!/match/concert/258

Vi fordømmer Putins atomvåpentrusler

Tue, 01 Mar 2022 13:22:00 GMT

Våre tanker går nå til det ukrainske folk som er gjenstand for en forferdelig krigssituasjon.

Forrige uke adresserte Putin vestlige ledere. Han sa “Den som prøver å stoppe oss, og fortsetter å true landet, og folket vårt, bør vite at Russland vil reagere på dette umiddelbart, og det vil bli konsekvenser man aldri før har sett.”

Nå har Putin gitt ordre om at atomvåpenarsenalet skal settes i kampberedskap, og Hviterussland har besluttet å tillate utplassering av atomvåpen på sin jord. Dette er en svært farlig utvikling.

Krig medfører alltid uakseptable humanitære lidelser, men dersom atomvåpen blir brukt, snakker vi om en katastrofe av ukjente dimensjoner.

Nå er vårt arbeid viktigere enn noensinne. Tusen takk for at du bidrar!

Støtt vårt arbeid her .

Vi fordømmer Russlands angrep på Ukraina

Fri, 25 Feb 2022 16:38:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen (NLA) og Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge fordømmer på det sterkeste den russiske invasjonen av Ukraina og Putins trussel om å bruke atomvåpen. Krig er aldri akseptabelt, og det russiske angrepet på Ukraina vil få store humanitære konsekvenser for sivile. Skulle atomvåpen bli brukt, snakker vi om en katastrofe av ukjente dimensjoner.

Det internasjonale samfunnet må stå samlet for å sikre at vi beskytter og støtter sivile.

Mens alle kriger er uakseptable, advarer vi om at krigen kan eskalere til en konflikt som involverer atomvåpen. I midten av februar gjennomførte Russland en strategisk atomvåpenøvelse hvor de øvde på å slippe masseødeleggelsesvåpen på sivile ved bruk av interkontinentale ballistiske missiler, ubåtavfyrte missiler og bombefly.

Enda mer bekymringsfullt er Putins uttalelse 24. februar: «Uansett hvem som prøver å stå i veien for oss... Russland vil reagere umiddelbart, og konsekvensene vil være slike som du aldri har sett i hele din historie». Dette er en lite tilslørt trussel om bruk av atomvåpen. Å true med bruk av atomvåpen er forbudt i henhold til FNs atomvåpenforbud.

Samtidig vurderer Hviterussland å gå tilbake på den grunnlovsfestede bestemmelsen om å være et atomvåpenfritt land.

Det fremgår av Putins ord og handlinger at bruk av atomvåpen ikke er utelukket, men det er også fare for at atomvåpen kan bli brukt som et resultat av en misforståelse eller feilberegning. Når spenningen stiger, øker faren for bruk av atomvåpen.

Denne konflikten er allerede katastrofal for sivilbefolkningen i Ukraina, og de omfattende sanksjonene vil vanskeliggjøre livene til uskyldige russere. Å legge til trusler om bruk av verdens verste masseødeleggelsesvåpen beskytter ingen. Derimot øker det risikoen for en enorm humanitær katastrofe.

Vi oppfordrer Russland, Hviterussland og alle andre stater til å ikke engasjere seg i militære aktiviteter som involverer atomvåpen, slik som atomvåpenøvelser og andre mulige utplasseringer av atomvåpen.

Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å legge sterkt press på Russland for å delta i dialog og diplomati. FN-pakten, internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene må respekteres.

Vi oppfordrer alle parter til å slutte seg til relevante traktater for å redusere risikoen for bruk av atomvåpen, inkludert FNs atomvåpenforbud.

Webinar: Krig i Øst-Europa - på randen av en humanitær katastrofe

Mon, 21 Feb 2022 17:05:00 GMT

Om en krig som involverer noen av verdens atomvåpenstater bryter ut i Ukraina, kan det bli en regional og global humanitær katastrofe.

IPPNW sin "emergency briefing" omhandlet tre tema:

Konvensjonell krig – Mulige direkte og indirekte konsekvenser av en konvensjonell krig i Ukraina på helse, menneskerettigheter og miljø. Presentert av Barry Levy .
Skader på atomkraftreaktorer – Risikoen for store radioaktive utslipp fra en eller flere av de 15 atomkraftreaktorene i Ukraina. Atomkraftverkene er sårbare for bevisst eller utilsiktet ødeleggelse, eller nedsmeltninger på grunn av tap av strøm, mangel på arbeidere, eller gjennom cyberangrep. Presentert av Linda Pentz Gunter .
Eskalering til atomkrig – De katastrofale regionale og globale konsekvenser bruk av atomvåpen vil medføre, enten de brukes med vilje, eller som et resultat av et uhell eller en misforståelse. Presentert av Ira Helfand .

Webinaret kan sees her .

Medisinsk appell: Ingen krig i Europa!

Thu, 10 Feb 2022 17:21:00 GMT

Det trengs diplomati for å unngå ein humanitær katastrofe.

Leger og anna helsepersonell i Europa tar ansvaret for livreddande, førebyggjande arbeid på største alvor. Koronapandemien har vist kor langt helsepersonell er villig til å strekke seg for å redde liv. No varslar me om ei anna føreståande medisinsk krise i Europa. Ei krise som kan forhindrast, om rette tiltak blir sett i gang. Å velje diplomati framfor opprusting kan forhindre krig i Europa, og den humanitære katastrofen ein krig nødvendigvis vil medføre.

Russland er ein del av det europeiske kontinentet og europeisk kultur. Den kalde krigens slutt og Warszawapaktens oppløysing vekte håp om eit samla Europa. Men Nato vart ikkje oppløyst, og forholdet mellom Russland på den eine sida, og Nato og EU på den andre, har gradvis forverra seg dei siste 20 åra. Graden av uvennskap dei seinaste åra er svært urovekkjande.

Eit samanbrot i tillit og rustningskontroll, og uttrekking av inngåtte avtalar, som i tilfellet Ukraina, har forverra situasjonen. Ekspansjonen av Nato austover, og tvungne endringar av Ukrainas grenser, har ikkje auka sjansen for å oppnå delt tryggleik eller fred. Å oppretthalde militære styrkar og rustningskappløp kostar både Europa og Russland dyrt – og det i ein situasjon der alle ressursar burde brukast på å kjempe mot klimaendringar og pandemi.

Konfronterande politikk driv oss mot kanten av stupet. Begge sider skuldar den andre for å eskalere situasjonen. Det er kontraproduktivt når Nato og Russland heller bensin på bålet, og gjer haukane på begge sider ammunisjon til sine krav om ytterligare opprusting. Å sende militært personell og utstyr til begge sider av grensa aukar faren for fysisk konfrontasjon. Me kjenner igjen den farlige stillingskrigen frå krisene i Berlin i 1958 og Cuba i 1962. For 60 år sidan var verda svært nær atomkrig. Berre heroiske individ, uredde avgjersler og flaks redda oss. La oss ikkje komme dit igjen.

Det er på tide å ta eit skritt tilbake og sjå saka frå den andre sitt perspektiv. Det betyr ikkje at me skal akseptere meininga til den andre, men me må lytte til uttrykte behov og forsøke å forstå dei. La oss lære frå våre forgjengarar som i tilsvarande kriser fremma nedrusting og atomvåpenfrie sonar i Sentral-Europa.

Det fins ingen lettvinte løysingar, men svaret ligg i diplomati. Alternativet er utenkjeleg. Krig medfører død, øydelagt infrastruktur (inkludert risiko for nedsmelting av kjernekraftverk) og flyktningar. I tillegg kjem den altoverskyggande faren for bruk av atomvåpen. Dagens konflikt involverer verdas to største atomvåpenstatar – begge med politikk som tillèt førstebruk.

Me ber alle partar i konflikten om å

stanse trugslar og avstå frå militær eskalering
trekke tilbake tropper og militært utsyr på alle sider av Ukrainas grenser
forhindre at andre statar involverer seg i militær konflikt
diskutere tillitsbyggande tiltak og underliggande behov på begge sider, og korleis desse kan møtast
stanse anklagene om kven som har skuld i å starte konflikten
starte samtalar om kjernefysisk nedrusting med mål om fullstendig avskaffing av atomvåpen
starte førebuingane for å tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen

Me ber alle europeiske statar om å foreslå og applaudere deeskalerande tiltak som kan bidra til å forhindre krig og ein humanitær katastrofe.

Vår appell om diplomatiske forsøk på å løyse den politiske krisa betyr ikkje at me tar side i konflikten. Me ynskjer å forhindre ein potensielt ukontrollerbar konflikt som, i verste fall, kan eskalere til atomkrig.

Signer appellen her .

100 sekunder på dommedag!

Thu, 20 Jan 2022 16:46:00 GMT

Dommedagsklokken stilles hvert år av ekspertene i Bulletin of the Atomic Scientist . Klokken signaliserer hvor nære vi mennesker er å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag med teknologier vi selv har utviklet. De siste tre årene har klokken stått 100 sekunder på midnatt, den har aldri vært nærmere midnatt.

Ekspertene peker på atomvåpen og klimatrusselen som de to største eksistensielle truslene, som gjør at vi de siste 10 årene har beveget oss nærmere og nærmere midnatt.

- De siste årene har dommedagsklokken stått nærmere midnatt enn noensinne tidligere. Det haster at våre ledere tar grep. Norge kan gjøre en forskjell ved å løfte atomvåpendebatten innad i NATO, og initiere dialog med atomvåpenstatene for avspenning og gjensidig nedrustning, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- Atomvåpen er ingen naturlov. Det er et våpen mennesker har laget og et våpen mennesker kan avskaffe, sier Lars Egeland, nestleder i Nei til Atomvåpen.

- At dommedagsklokka nå står nærmere midnatt enn den gjorde gjennom hele den kalde krigen, er et uttrykk for hvor spent verdenssituasjonen er. Dette bør være en vekker for norske politikere om å ta både klimakrisen og atomvåpentrusselen på alvor, og handle før det er for sent, sier Lars Egeland, nestleder i Nei til Atomvåpen.

- Vi har hatt atomvåpenflaks i snart 80 år, én dag tar flaksen slutt. Atomvåpens historie vil ha en slutt. Heldigvis kan vi sammen være med å bestemme hvordan den slutten skal være, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Norge har ikke signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud, og var heller ikke med å vedta forbudet i 2017. Forbudet er en del av internasjonal lov og forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen.

- Ved å ikke ta avstand fra atomvåpen, skjermer Norge atomvåpenstatene for press om gjensidig nedrustning. Det er positivt at regjeringen skal delta som observatør på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud, men dette kan bare være første steg mot norsk tilslutning til forbudet, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN i Norge.

Kontakt:

Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen,
+47 95079791, anja@legermotatomvapen.no

Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen,
+47 94289403, ninasofie@neitilatmvapen.org

Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge,
+47 48056660, tuva@legermotatomvapen.no

Atomvåpen har vært forbudt i ett år!

Thu, 20 Jan 2022 10:47:00 GMT

FNs atomvåpenforbud forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen og har nå vært i kraft i ett år. Mens flere og flere stater slutter seg til det internasjonale forbudet, velger også flere finansinstitusjoner å trekke sine investeringer ut av atomvåpenindustrien.

- Vi ser at internasjonale normer fungerer. Selv om atomvåpenstatene viser liten vilje til å ruste ned, tar andre aktører nå ansvar. Finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien og begrunner det i et ønske om å støtte atomvåpenforbudet, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

- Atomvåpen er en trussel for oss alle og så lenge atomvåpen finnes, er det en fare for at de blir brukt. Det at atomvåpen har vært forbudt i et år nå, er et viktig steg i retning mot total avskaffelse av atomvåpen, sier Lars Egeland nestleder i Nei til Atomvåpen.

- Det er gledelig å se at denne regjeringen vil øke fokuset på nedrustning. Vi har store forventninger til hvilken rolle Norge kan spille som brobygger mellom medlemslandene i NATO og statspartene til FNs atomvåpenforbud de neste årene, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Norge og atomvåpenstatene har ikke signert eller ratifisert forbudet, men resultatene har ikke latt vente på seg.

Norge må ta avstand fra atomvåpen. Det er positivt at regjeringen skal delta som observatør på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud, men dette kan bare være første steg mot norsk tilslutning til forbudet, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN i Norge.

Fakta om FNs atomvåpenforbud:

122 stater vedtok i FN i 2017 et forbud mot atomvåpen. Forbudet trådte i kraft 22. januar 2022 etter at tilstrekkelig antall stater hadde ratifisert forbudet.
Atomvåpenforbudet er en omfattende traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Både stater som har atomvåpen og stater som ikke har atomvåpen kan slutte seg til traktaten.
Norge deltok ikke i forhandlingene og har verken signert eller ratifisert forbudet, men skal delta som obesrvatør på det første statspartsmøtet i mars 2022.

Kontakt:

Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge,
+47 48056660, tuva@legermotatomvapen.no

Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen,
+47 95079791, anja@legermotatomvapen.no

Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen,
+47 94289403, ninasofie@neitilatmvapen.org

Ett år siden FNs atomvåpenforbud trådte i kraft!

Wed, 19 Jan 2022 14:42:00 GMT

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt av 122 land i FN i 2017 og fikk de nødvendige 50 ratifikasjonene til å trå i kraft i oktober 2020. 90 dager senere trådte forbudet i kraft og styrket den folkerettslige normen mot atomvåpen.

Til tross for at ingen av de 9 atomvåpenstatene har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud har forbudet allerede hatt effekt på flere måter:

Forbudet reiser en nødvendig debatt både i atomvåpenstater og atomvåpenmedskyldige stater som Norge

Norge har ikke signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud. På den ene siden sier Norge at vi støtter målet om en verden fri for atomvåpen, men på den andre siden tar vi ikke avstand fra atomvåpen og lar USA true med bruk av atomvåpen på våre vegne. Slik skjermer vi USA og andre atomvåpenstater for press om å inngå forhandlinger om nedrustning med hverandre.

FNs atomvåpenforbud gjør det umulig å fortsette med en slik spagatpolitikk. Hvis Norge virkelig ønsker å ta avstand fra verdens verste masseødeleggelsevåpen, bør vi støtte initiativene som bidrar til å stigmatisere og forby atomvåpen. Dette har gitt utslag i debatter og diskusjoner både i media og internt i partiene.

Norge skal nå delta som observatør på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud . Flertallet av befolkningen i de fleste medlemslandene i NATO ønsker at egne myndigheter skal ratifisere FNs atomvåpenforbud. Til tross for dette, var Norge det første medlemslandet i NATO som turte å bekrefte at de ønsket å delta som observatører på statspartsmøtene og understreket med det behovet for å være tilstede der diskusjoner om nedrustning foregår. Få uker senere fulgte Tyskland etter . Dette åpner opp for at Norge og Tyskland kan bygge bro mellom statspartene til FNs atomvåpenforbud og de landene i NATO som faktisk ønsker atomnedrustning.

Finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien

Vi ser at finansinstitusjoner ikke ønsker å være investert i forbudte våpen og flere og flere finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien. Våren 2021 ble de etiske retningslinjene for oljefondet strammet inn , i november 2021 meldte KLP at de trakk seg ut av en rekke selskaper involvert i atomvåpenindustrien og en rapport fra Don’t Bank on the Bomb viser at færre banker investerer i selskapene involvert i atomvåpen.

Bli med på feiring av FNs atomvåpenforbud

Bli med å feire FNs atomvåpenforbud 21. januar kl. 12:00 på Eidsvolls plass i Oslo. Les mer om feiringen her .

10 atomvåpenseire i 2021

Tue, 14 Dec 2021 16:21:00 GMT

I løpet av 2021 har FNs atomvåpenforbud trådt i kraft, og ved å bekrefte deltakelse på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud har Norge anerkjent forbudet. Det er et lite, men svært viktig steg i kampen for en verden fri for atomvåpen!

1. FNs atomvåpenforbud har trådt i kraft og alle aktiviteter relatert til atomvåpen er nå forbudt under internasjonal lov!
Les mer om hvordan ICAN Norges partnerorganisasjoner markerte at atomvåpen nå er forbudt!

2. Norge har bekreftet deltakelse på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud

Ved å delta på statspartsmøtene anerkjenner Norge FNs atomvåpenforbud og kan skape en bro mellom motstanderne av forbudet i NATO og de som ønsker å forby atomvåpen.

3. Tyskland har bekreftet at de skal delta på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud

Noen må gå foran og denne gangen var det Norge. Ved å bekrefte deltagelse som observatør på statspartsmøtet åpnet Norge døren for andre.Noen uker senere bekreftet Tyskland at de også skal delta på statspartsmøtene som observatør.

4. 8 stater har ratifisert FNs atomvåpenforbud!

Kambodsja, Komorene, Filippinene, Seychellene, Chile, Mongolia, Guinea-Bissau og Peru har alle ratifisert FNs atomvåpenforbud i løpet av 2021. Normen mot atomvåpen blir stadig sterkere.

5. Finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien

FNs atomvåpenforbud har allerede effekt og flere og flere finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien. I vår ble de etiske retningslinjene for oljefondet strammet inn , i november meldte KLP at de trakk seg ut av en rekke selskaper involvert i atomvåpenindustrien og en rapport fra Don’t Bank on the Bomb viser at færre banker investerer i selskapene involvert i atomvåpen.

6. 7 partier på Stortinget har vedtatt at det bør være et mål for Norge å signere FNs atomvåpenforbud
Mens Kristelig Folkeparti, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og regjeringspartiet Senterpartiet har vedtatt at Norge skal ratifisere FNs atomvåpenforbud, har Arbeiderpartiet vedtatt at det bør være et mål. At forbudet har så bred støtte politisk gjenspeiler den sterke støtten forbudet har i befolkningen.

7. 19 kommuner har bedt regjeringen ratifisere FNs atomvåpenforbud gjennom å slutte seg til ICAN Cities Appeal
Er din kommune med? Sjekk hvilke kommuner som har sluttet seg til ICAN Cities Appeal og hva du kan gjøre for å få din kommune med på laget her .

8. New York by slutter seg til ICAN Cities Appeal

Det er flere grunner til at New York sin støtte til ICAN Cities Appeal har spesiell betydning. Manhattan-prosjektet, som ledet fram til USAs atomvåpen, ble startet i New York og påvirker fortsatt byen.

9. N orske leger mot atomvåpen har samlet norske helsefaglige organisasjoner i en felles innsats for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud

Norges Røde Kors, Norsk sykepleierforbund, Norsk sykepleierforbunds studentforening, Den norske legeforening, Norsk medisinstudentforening, Folkehelseforeningen og Norske leger mot atomvåpen ber Norge ratifisere FNs atomvåpenforbud .

10. Økte bevilgninger til sivilsamfunn som jobber med nedrustning

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har blitt enige om å bevilge mer midler til organisasjoner som jobber for nedrustning . Dette er svært viktig for å kunne skape fremgang i nedrustningsarbeidet.

Tusen takk til alle som har bidratt, enten det er gjennom å dele bilder og tekster i sosiale medier, snakke med familie og venner om atomvåpensaken, løfte saken i kommunestyrer eller organisasjoner, eller ved å støtte arbeidet økonomisk.

Sammen kan vi skape en verden fri for atomvåpen!

Øker støtten til nedrustningsarbeid

Tue, 14 Dec 2021 11:39:00 GMT

Regjeringen bevilger 15 millioner kroner til UDs tilskuddsordning til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med nedrustningsspørsmål. I 2021 var potten organisasjonene kunne søke på 5, 5 millioner kroner.

Økningen var sårt tiltrengt, etter mange år med kutt i støtten til nedrustningsarbeidet.

I Hurdalsplattformen stadfester regjeringen at Norge skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning, og sette fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser. Likevel var det først etter Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av budsjettforliket med SV at økningen ble vedtatt.

Vi takker SV, AP og SP for innsatsen!

Forsvarsavtalen kan undergrave norsk atomvåpenpolitikk

Tue, 07 Dec 2021 15:17:00 GMT

Høringssvar:

Norge har siden Nato-toppmøtet i 1957 hatt som sikkerhetsstrategi «Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid». Vi frykter at Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA vil undergrave norsk atomvåpenpolitikk.

Avtalen mangler klare forsikringer mot utplassering av atomvåpen på norsk territorium i fredstid, tilrettelegger for økt amerikansk militær tilstedeværelse og kobler Norge tettere på USAs atomstrategiske infrastruktur. Det er ikke i norsk sikkerhetspolitisk interesse å knytte Norge tettere til verdens største militærmakts atomvåpenstrategi. Dette vil kunne øke spenningene i nordområdene og gjøre Norge mer utsatt for angrep.

Baseerklæringen fra 1949 og prinsippet om ingen baser for fremmede styrker i Norge har vært retningsgivende for norsk sikkerhetspolitikk for å holde stormaktene på armlengdes avstand og dermed unngå at Norge blir involvert i en væpnet konflikt - i verste fall med bruk av atomvåpen. At Norge i denne sammenhengen gir fra seg myndighet, om enn over begrensede områder, aktualiserer derfor større sikkerhetspolitiske problemstillinger.

Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen fraråder derfor tilslutning til tilleggsavtalen, basert på følgende tre hovedinnvendinger.

1. Avtalen øker faren for utplassering av atomvåpen på norsk territorium

Avtalens artikkel 1.2 stadfester at
“Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.”

Skal avtalens artikkel 1.2 respekteres, må Norge forbeholde seg retten til å kontrollere at amerikanske styrker ikke, under noen omstendigheter, kan bruke, utplassere, lagre, utvikle eller overføre atomvåpen til Norge i fredstid. Ifølge avtalen må de amerikanske styrkene oppgi hvilke våpen de lagrer, men det foreligger ikke noe mandat for norske myndigheter til å kontrollere dette. Slikt kan ikke baseres kun på tillit. Av strategiske hensyn burde Norge sikre et velfungerende verifiseringsregime, fordi alle stater, selv nære allierte, til syvende og sist vil vektlegge egne nasjonale interesser sterkest.

Overholdelse av artikkel 1.2 utfordres av avtalens artikkel 3, der amerikanske styrker gis eksklusiv rett og kontroll over områder der de kan lagre våpen. I artikkel 4 fremkommer det også at amerikanske styrker i ‘ekstraordinære tilfeller’ kan gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre amerikanske operasjoner. Norsk suverenitet vil dermed risikere å bli tilsidesatt dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. Dette kan sette norske sikkerhetsinteresser i fare fordi norske og amerikanske myndigheter har ulike oppfatninger av Russland; Norge ser ikke på Russland som en strategisk konkurrent slik amerikanske myndigheter gjør.

2. Avtalen kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur

De siste årene har Natos fokus på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing vært økende. Dette innebærer utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv besitter atomvåpen, og involvering av allierte land i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Økt fokus på nuclear sharing bidrar også til økt press for utplassering av atomvåpen i Norge.

Norge kan ikke stole på at USA overholder norsk atomvåpenpolitikk. Det er nødvendig å gå ut fra at potensielle fiender heller ikke vil stole på dette. Den foreslåtte tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA ville øke sannsynligheten for at for eksempel russiske forsvarsplanleggere anser norske havner og flyplasser som integrert i USAs atomstrategiske infrastruktur – og dermed også som potensielle mål for russiske kjernevåpen, selv i en tidlig innledende fase av en krise eller konflikt.

3. Avtalen kan bety at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon

Prinsippet om ingen atomvåpen på norsk jord er begrenset til å gjelde i fredstid. Dersom en konflikt mellom stormaktene eskalerer og kommer ut av kontroll, vil det kunne bli opp til amerikanske styrker å definere grensen mellom fred og konflikt og dermed eventuell introduksjon av atomvåpen. Dette er fordi konfliktpotensialet i de norsk-russiske grenseområdene, som i verden for øvrig, i økende grad preges av glidende overganger mellom fred, krise og krig.

Norge må til enhver tid, også i kriser, ha beslutningsmakt for operasjoner fra norsk territorium. Noe annet kan sette norske sikkerhetsinteresser i fare, fordi Norge og USA ikke nødvendigvis, til enhver tid, har sammenfallende interesser i måten man forholder seg til Russland. Mens USA kan trekke seg tilbake, forblir Norge Russlands naboland. Vår geografiske plassering og fordelene og ulempene denne plasseringen medfører, må alltid ligge til grunn for norske sikkerhetspolitiske valg.

Enhver norsk forsvarsavtale med USA må derfor sikre Norge muligheten til å verifisere at det ikke under noen omstendigheter kan brukes, lagres, utplasseres, utvikles eller overføres kjernefysiske våpen i Norge. Norske myndigheter må til enhver tid ha full råderett over norsk territorium, noe den foreslåtte avtalen ikke garanterer.

Bidens atompolitikk i grøfta

Mon, 06 Dec 2021 12:57:00 GMT

Teksten er skrevet av Kjølv Egeland, Postdoktor ved Sciences Po. Den ble først publisert i Leger mot atomvåpens medlemsblad nr 3/2021.

Siden tidlig på 1990-tallet har føringene for USAs atomvåpenpolitikk blitt etablert gjennom nye versjoner av et styringsdokument kalt Nuclear Posture Review. Slik tradisjonen har utviklet seg, bestiller nyvalgte presidenter normalt sett en ny Nuclear Posture Review tidlig i sin første presidentperiode.

Dokumentet utarbeides av det amerikanske Forsvarsdepartementet – med innspill fra innleide rådgivere, våpengrenene, etterretningstjenestene, Det hvite hus, Utenriksdepartementet og andre relevante organer – og legger frem regjeringens betraktninger om den atomstrategiske situasjonen, prioriteringer for forhandlinger med andre land, og planer for utvikling og avvikling av USAs diverse kjernefysiske våpen.

Utarbeidelsen av dokumentet tar gjerne litt over et år, og er uten unntak gjenstand for intense dragkamper mellom representanter for ulike – ofte motstridende – politiske og økonomiske interesser.

Trump-administrasjonens Nuclear Posture Review vakte oppsikt da den ble publisert i februar 2018. Spesielt to ting fikk oppmerksomhet.

For det første åpnet Trump og republikanerne tilsynelatende for bruk av atomvåpen som tilsvar på cyber-angrep mot USAs digitale infrastruktur. I realiteten dreide nok dette seg hovedsakelig om en presisering, snarere enn en endring, av USAs politikk. Tidligere administrasjoner har uttrykt at atomvåpen vil kunne brukes i «ekstreme omstendigheter» – en vag formulering som i det tjueførste århundret opplagt må kunne sies å innbefatte konsekvensene av et alvorlig digitalt angrep for eksempel mot USAs atomvåpenkompleks eller nasjonale strømtilgang.

For det andre tok Trump-administrasjonen til orde for utvikling av to nye våpen – ubåt-leverte kryssermissiler med atomstridshoder og nye/modifiserte atomstridshoder med lavere sprengkraft til eksisterende ubåt-leverte ballistiske missiler.

Per i dag er de førstnevnte på tegnebrettet – Biden-administrasjonen har så langt videreført alle eksisterende atomplaner i påvente av nye, gjennomarbeidede styringsdokumenter – mens de sistnevnte ble utstasjonert på ubåter allerede for et par år siden. Trump-administrasjonen gikk med det langt i å bekrefte at USA neppe ville bruke store, strategiske atomvåpen i såkalte regionale scenarier, dvs. i forsvar av allierte i Europa og Asia.

Det var dette «troverdighetsproblemet» de nye, «mindre» atomvåpnene var ment å løse. Kritikere mente de ville senke terskelen for atomvåpenbruk og medfølgende risiko for eskalering.

Mange i fredsbevegelsen var optimistiske da Joe Biden vant valget i USA i desember 2020. Biden har ved flere anledninger uttrykt støtte til atomnedrustning og avspenningstiltak, også under valgkampen som ga ham presidentembetet. Dessuten skal daværende visepresident Biden angivelig ha vært den i Obama-administrasjonen som når det kom til interne uenigheter i sikkerhetspolitikken i den forrige Demokratiske regjeringen argumenterte sterkest for diplomati og kjernefysisk tilbakeholdenhet. Avspenning og nedrustning utgjør viktige virkemidler til å redusere risikoen for kjernefysisk krig eller uhell. Dessuten mener mange at målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 eller aller helst 1,5 grader avhenger av et levelig forhold mellom stormaktene. Opprustning sluker ressurser som trengs sårt til grønn omstilling.

På vårparten i 2021 beordret Biden den nye forsvarsministeren Lloyd Austin til å begynne arbeidet med en ny Nuclear Posture Review. Utredningsjobben begynte i juli og er nå i full gang.

Bidens beslutning om å be forsvarsministeren om en ny Nuclear Posture Review er fullt i tråd med det som har vært vanlig for nye presidenter de siste tiårene, men vakte ikke desto mindre skuffelse i deler av nedrustningsmiljøet. Lærdommen fra tidligere Nuclear Posture Review-prosesser, kanskje særlig de under Barack Obama og Bill Clinton, har nemlig vært at Forsvarsdepartementet fungerer som en brems på nedrustningsvillige Demokratiske presidenter.

Etter Obamas avgang uttrykte flere av den tidligere presidentens tidligere atområdgivere at det hadde vært bedre om Det hvite hus skrev Nuclear Posture Review selv – eller at man droppet å bestille en ny Nuclear Posture Review i det hele tatt, og heller formulerte politikk fra sak til sak.

Selv om Forsvarsdepartementet formelt sett er underlagt presidenten, og lederskapet i departementet er politisk utnevnt, har de yrkesmilitære og de fast ansatte rådgiverne betydelig innflytelse.

Den enorme amerikanske forsvarsindustrien er dessuten dypt viklet inn i byråkratiet – til og med på lederskapsnivå. USAs sittende forsvarsminister, den pensjonerte generalen Lloyd Austin, kom til ministerjobben fra et styreverv i forsvarsindustrigiganten Raytheon. Raytheon er involvert i flere deler av USAs atomvåpenprogram, blant annet utviklingen av nye luft-til-bakke kryssermissiler med atomstridshoder. Austins forgjenger, Mark Esper, arbeidet i som lobbyist for Raytheon i syv år før han fikk jobb i Pentagon i 2017. Også på lavere nivåer er svingdørsmekanismen sterk.

Arbeidet med ny Nuclear Posture Review er fremdeles i startfasen. Men skeptikerne har allerede fått sine bekymringer bekreftet.

Leonor Tomero, kvinnen som hadde jobben med å koordinere skrivearbeidet, og som ble ansett som en alliert i kampen for å redusere atomvåpnenes rolle i USAs forsvarspolitikk, har blitt skviset ut. Tomero utmerket seg angivelig som en sterk tilhenger av kjernefysisk avskrekkelse, men skal ikke ha utvist nok entusiasme for samtlige deler av USAs pågående kjernefysiske moderniseringsprosjekt. (Særlig skal hun ha vært åpen for alternativer til de gjeldende planene for utskiftning av USAs eksisterende arsenal av landbaserte langtrekkende atomraketter. Per i dag er planen å bygge 600 flunkende nye raketter til en verdi av 100 milliarder dollar, dvs. et snaut norsk statsbudsjett.)

Dermed gjorde hun seg så upopulær i Forsvarsdepartementet at hun i praksis mistet jobben. Tomeros stilling, «deputy assistant secretary of defense for nuclear and missile defense policy», ble fjernet i en beleilig «omorganisering» internt i Pentagon, og ansvaret for Nuclear Posture Review flyttet til en annen person, «assistant secretary of defense for strategy, plans and capabilities» Melissa Dalton.

«Omorganiseringen» som førte til Tomeros avgang har blitt gjenstand for en viss oppmerksomhet i amerikanske massemedier. Kanskje har Tomeros motstandere forregnet seg; kulturen i Forsvarsdepartementet har blitt beskrevet som gubbete, halvkorrupt og modent for reformer.

Et system der militærbyråkrater motarbeider valgte politikeres vilje, er ikke et demokrati. Det beste for nedrustningssaken ville trolig være om hele Nuclear Posture Review-prosessen ble vraket eller tatt ut av Pentagon og overført til Det hvite hus. Det som i hvert fall bør være hevet over enhver tvil, er at dersom det skal bli fremgang på nedrustningsfeltet må presset på USA og de andre atomvåpenstatene øke.

Tyskland følger etter Norge

Wed, 24 Nov 2021 15:22:00 GMT

Den norske regjeringen har fått mye motbør for beslutningen om å delta som observatør på statspartsmøtene til FN-traktaten som forbyr atomvåpen som første medlemsland i NATO. Dersom de tyske partienes forslag til regjeringsplattform går gjennom internt i koalisjonspartiene er vi ikke lenger alene.

SPD, De grønne og FDP la i dag fram sin regjeringsplattform. Her gjør de som Norge, og sier at Tyskland skal delta som observatør på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

- Det var modig av Norge å være det første medlemslandet i Nato som bekreftet observatørstatus. At Tyskland nå følger etter, viser at Norge tok et riktig skritt. Mener vi alvor med målet om en verden fri for atomvåpen, må vi være til stede der nedrustning diskuteres, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

- Tyskland kommer nok også til å møte mye motbør, særlig fra USA og Nato, slik Norge har gjort. Men å observere statspartsmøtene til atomvåpenforbudet burde ikke være kontroversielt. Dette er et FN-møte om nedrustning, og alle FNs medlemsland er invitert til å delta av FNs generalsekretær. Det kontroversielle er at atomvåpenstatene, som selv er med på målet om en verden fri for atomvåpen, ruster opp og moderniserer sine arsenaler, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

At flere Natomedlemmer ønsker å observere statspartsmøtene, er en anerkjennelse av atomvåpenforbudet. Dersom Norge og Tyskland virkelig vil styrke normen mot atomvåpen og støtte de122 statene som stemte fram forbudet i FN, og alle ofrene etter bruk, prøvesprenginger og produksjon av atomvåpen, må vi gå enda lenger. Vi er glade for at Senterpartiet støtter norsk tilslutning til forbudet, og at Arbeiderpartiet sier at dette er et mål på sikt. Nå håper vi at Norge og Tyskland sammen kan bidra til å legge forholdene til rette for at også medlemmer av Nato kan slutte seg til forbudet, fortsetter Tuva Widskjold.

Statene som støtter FNs atomvåpenforbud anerkjenner at nedrustningen går for sakte, og at atomvåpenstatene ikke overholder sine forpliktelser til ruste ned under Ikkespredningsavtalen. Erfaring tilsier at atomvåpenstatene ikke selv kommer til å ta initiativ for å avskaffe atomvåpen uten at det ikke legges press på dem. Atomvåpenforbudet gjør nettopp dette, det skaper en sterkere norm mot atomvåpen, og setter nedrustning på agendaen og legger press på atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig og verifiserbar nedrustning. Nå bidrar også Norge og Tyskland til å løfte fram en helt nødvendig nedrustningsdebatt, avslutter Anja Lillegraven.

Minneord over Jevgeij Tsjasov

Fri, 19 Nov 2021 12:43:00 GMT

Med ham er ett av de sterkeste symboler på fredelig sameksistens og kamp mot kjernevåpen og opprustning i den kalde krigens dager gått ut av tiden, ni måneder etter at hans venn og kampfelle Bernard Lown døde.

Han var født i Novgorod i Sovjetunionen og ble utdannet ved Kiev medisinske institutt. Med sin forskning og kliniske virksomhet regnes han som grunnleggeren av den moderne russiske hjertemedisin. Han var medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi, sentralkomiteen i det Sovjetiske kommunistparti og mottaker av en rekke æresbevisninger for sin akademiske virksomhet. I tiden 1967 til 1987 var han visehelseminister i Sovjetunionen, helseminister 1987 til 1990 og co-president i International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW, 1980 til 1987.

Tsjasov beskrev ved mottakelsen av fredsprisen i 1985 hvordan tre amerikanske og tre sovjetiske leger, som kjente hverandre som kolleger, møttes i Genève i 1980 for å diskutere hva leger kunne gjøre for å hindre «den siste epidemi» -atomkrigen. «Som sirenene lokket Odyssevs, hadde vi hørt de beroligende stemmene til militære ledere og statsoverhoder, fra kommentatorer og selv fra noen vitenskapsmenn, fra parlamentarikere og kongressene, fra TV-skjermene og avisene. Alle disse stemmene skapte og spredte forestillingen om at en atomkrig er som en vanlig krig, at en begrenset atomkrig er mulig, at man kunne overleve en atomkrig, og at den til og med kunne vinnes. Noen sa det fantes ting som var viktigere enn fred. Teorien om å bevare freden gjennom terrorbalanse, fremsatt av noen statsledere og militære, har ført til en situasjon hvor atomvåpnene overgår menneskers fatteevne. Ingen kan forestille seg en million Hiroshimaer - et reelt bilde av den mulighet for ødeleggelse som allerede er lagret i dag.

I sin Nobel-tale i 1985 sa Egil Aarvik at «Nobelkomiteen hadde sett det som særlig betydningsfullt at den internasjonale legeforeningen mot atomvåpen var kommet i stand etter et felles initiativ av sovjetiske og amerikanske leger. Her er det skapt et forum for samarbeid over grenser som ellers er så altfor mye lukket. Drivkraften i rustningskappløpet er partenes angst og mistro til hverandre. Når dette opphøyes til politisk doktrine, blir verden et farlig tilholdssted».

Tsjasov repliserte med at «IPPNW er klar over at krig ikke starter ved at bomber faller eller skudd blir avfyrt. Den begynner i bevisstheten hos mennesker og er resultatet av politiske avgjørelser. Det er derfor våre kongresser henvender seg til verdensledere, spesielt i Sovjet og USA, og ber dem gjøre sitt ytterste for å utelukke enhver mulighet for atomkrig ved å reversere våpenkappløpet. Ethvert fornuftig menneske finner det vanskelig å tro at mens sult, sykdom, sosial urettferdighet, økonomisk underutvikling og analfabetisme eksisterer - blir milliarder brukt til mat til det umettelige uhyret - våpenkappløpet».

På IPPNWs verdenskongress i Moskva i 1987 kunngjorde Tsjasov at siden han var blitt helseminister i Sovjetunionen så han seg forpliktet til å trekke seg som co-president i foreningen. I sin personlige tale som han der holdt til Bernard Lown sa han; «Jeg ønsker å fortelle deg og alle medlemmer av vår bevegelse at min avskjedssøknad gjøres med stor sorg og følelse av tap. Når jeg ser tilbake er det med stolthet jeg konstaterer at vårt arbeid har brakt oss nær hverandre, har lært oss i større grad å forstå hverandre. Sammen har vi smeltet isen av mistenksomhet, vi har banket på folks dører og rørt ved deres hjerter. Vi har advart dem mot den faren verden står overfor. Jeg tror at de sovjetiske legene som skal overta min rolle i IPPNW vil oppleve den samme støtte og velvilje som daglig ble meg til del av deg og alle de 150 tusen medlemmene våre».

Måtte Jevgenij Tsjasovs ånd og arbeid mot atomvåpen, for nedrustning og en fredelig verden videreføres.

Mons Lie
Medlem av rådet for Norske leger mot atomvåpen

Minneordet ble først publisert i Klassekampen 19.11.21

Chazov

Thu, 18 Nov 2021 14:41:00 GMT

Norge, atomvåpen og FNs generalforsamling

Tue, 26 Oct 2021 11:06:00 GMT

Den nye norske regjeringa har stadfesta at dei vil auke innsatsen for kjernefysisk nedrusting, fokusere på dei humanitære konsekvensane av atomvåpen, og delta som obervatør på statspartsmøta til atomvåpenforbodet.

Dette er modig og god politikk! No forventar me at Hurdalsplattforma følges opp med handling og får følger for norsk stemmegiving i FN.

Under Erna Solberg har Norge stemt avholdande til resolusjonen “ Humanitarian consequences of nuclear weapons ”. Sidan regjeringsplattformen så gledelig slår fast at Norge igjen vil ha fokus på atomvåpens humanitære konsekvensar, går me ut ifrå at Norge stemmer for i år.

Under Erna Solberg har Norge har Norge stemt mot resolusjonen om atomvåpenforbodet " Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons ". Når regjeringa no vil observere statspartsmøtene til atomvåpenforbodet, er dette eit signal om at Norge støttar intensjonen i avtalen. Då vil det vere svært inkonsistent dersom Norge skulle stemme mot denne resolusjonen i FN.

Norge blir første Natoland som bekrefter deltakelse på statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud

Wed, 13 Oct 2021 15:36:00 GMT

Statsbudsjettet 2022

Tue, 12 Oct 2021 17:36:00 GMT

Tirsdag 12. oktober la avtroppende finansminister Jan Tore Sanner fram statsbudsjettet for 2022. Til tross for at Venstre har gjort en stor innsats for å sikre nedrustningsfeltet støtte, var det lite å juble for.

I dette budsjettet er det spesielt to poster som er interessante for sivilt samfunn som jobber for at Norge skal prioritere nedrustning av atomvåpen. Det er post 118.72: Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. Og post 151.71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, utvikling og nedrustning.

Post 118.72: Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Det skrives lite i budsjettet om nedrustning. I stedet fokuserer regjeringen på verifikasjon og i noen grad ikkespredning. Det foreslås bevilget 15,3 mill. kroner i 2022 til denne posten. Det er samme nivå som i saldert budsjett for 2021. Men det framgår ikke hvor stor andel av denne summen som er avsatt til støtteordningen til sivilt samfunn.

Støtteordningen til sivilt samfunn videreføres, men begrenses til organisasjoner som bidrar til «økt kunnskap i den norske befolkningen om slike våpen og om norsk politikk på nedrustningsfeltet». Dette kan bety at viktige aktører for internasjonal nedrustning, som ICAN internasjonalt, ikke kan søke på ordningen.

Post 151.71: Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, utvikling og nedrustning

Den overordnende posten kuttes med 20 millioner. Regjeringen forklarer at «reduksjonen vil hovedsakelig tas av ordningen for utvikling og nedrustning». Reduksjonen i midler til arbeid med nedrustning viser den avtroppende Regjeringens tydelige nedprioritering av arbeidet mot atomvåpen.

Kuttet forklares med at det «er utfordrende å finne prosjekter som kan ODA-godkjennes.» Dersom regjeringen ønsker å prioritere nedrustningsarbeid må de prioritere atomvåpensaken også utenfor bistandsbudsjettet, og ikke la være å støtte nedrustning fordi de ikke kan putte det i «bistandspotten».

Forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, da også med Sosialistisk Venstreparti, prioriterte de nedrutsningsarbeidet høyt. De ga resultater. Den rødgrønne regjeringen var sentrale i å starte Det humanitære initiativet, som ledet fram til FNs atomvåpenforbud, og slik styrket den folkerettslige normen mot atomvåpen.

Skal vi lykkes med å redusere risikoen knyttet til atomvåpen, er det vesentlig at temaet er på agendaen og debatteres. Sivilsamfunnsorganisasjonene spiller en viktig rolle i å løfte disse problemstillingene i offentligheten.

En ny regjering må vise at den prioriterer kjernefysisk nedrustning, både i ord og handling. Under Støres ledelse bør Norge signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og i påvente av dette ønske den velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten. Regjeringen bør gjøre kjernefysisk nedrustning til en diplomatisk topp-prioritet for Norge, og herunder gjenreise det humanitære initiativet på atomvåpen og støtte forskning, kunnskap og sivilt samfunnsengasjement som utfordrer status quo på atomvåpen.

Ny regjering - nye muligheter

Fri, 24 Sep 2021 10:39:00 GMT

Forrige gang AP, SP og SV var i regjering, tok de initiativ til et internasjonalt arbeid med atomvåpens humanitære konsekvenser. Dette arbeidet ledet etter hvert fram til FNs atomvåpenforbud.

Leger mot atomvåpen arbeider nå for å sikre at en ny regjering setter kjernefysisk nedrustning som en topp-prioritet og signerer FNs atomvåpenforbud.

Sammen med flere andre organisasjoner i ICAN Norge var vi torsdag 23.09. på Hurdal hvor de tre partiene holdt sonderinger. Vi illustrerte atomparaplyen med en parasoll og paraplyer, og bad en ny regjering si nei til atomparaplyen og signere atomvåpenforbudet.

Tusen takk til alle gode sjeler som de siste ukene har hjulpet oss med pengegaver for å intensivere arbeidet opp mot ny regjeringsplattform!

Landsmøte 2021

Wed, 15 Sep 2021 12:34:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen avholdt landsmøte 2021 den 11. september på Sentralen i Oslo sentrum. Det var også tilrettelagt for digital deltakelse. Til sammen var 19 stemmeberettigede med på møtet.

Sakspapir til møtet, inkludert årsrapport, finnes her .

Møteprotokollen finnes her .

Landsmøtet vedtok nye vedtekter. Disse finnes her .

Velkommen til landsmøte

Mon, 16 Aug 2021 10:43:00 GMT

Årets landsmøte vil avholdes i 5. etasje på Sentralen, Øvre Slottsgate 3 i Oslo sentrum. Det blir også mulig å delta digitalt for de som ikke kan komme til Oslo.

Alle medlemmer som har betalt medlemskontingent er velkomne!

Medlemmer har stemmerett, og støttemedlemmer har talerett.

Vi begynner kl 09:30 med kaffe-servering. Møtet starter presis klokka 10:00, og varer til 12:00.

Her finner du sakspapirer , inkludert forslag til nye vedtekter. Påmelding innen 04.09. til anja@legermotatomvapen.no

Forslag til saker sendes innen 16.08. til anja@legermotatomvapen.no

VELKOMMEN!

Kina ruster opp

Wed, 04 Aug 2021 12:29:00 GMT

I juni i år oppdaget Federation of American Scientists (FAS) at Kina bygger et nytt stort utskytningsfelt med 120 rakettsiloer, i tillegg til noen mindre områder. Forrige uke fant forskeren Matt Korda ved FAS beviser på enda et slikt felt, med plass til ytterligere 110 siloer. Til sammen viser FAS sin analyse at Kina konstruerer rundt 250 siloer .

Konstruksjonen av siloene er tidenes største utvidelse av det kinesiske atomarsenalet, ifølge FAS.

Det er usikkert om og hvordan siloene vil utrustes. Det er mulig at noen av siloene blir stående tomme, og kun brukes som avskrekking med mål om å gi inntrykk av at arsenalet er større enn det faktisk er.

I dag har Kina rundt 350 atomstridshoder. Av disse er 185 interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). Dersom alle siloene utrustes med missiler som bærer ett stridshode hver, vil antallet ICBMs i Kinas atomarsenal øke fra 185 til 415. Men det er også mulig at siloene får missiler med flere stridshoder.

Selv om Kina nå ser ut til å ruste opp betydelig, er det fremdeles langt igjen til de kan sammenligne seg med de to største atomvåpenstatene USA og Russland, som har rundt 4000 operative atomstridshoder hver.

Kinas utvidelse av arsenalet er en logisk konsekvens av dagens rustningsdynamikk. Flere atomvåpenstater, som USA, Russland og India, moderniserer og utvider nå sine kjernefysiske kapabiliteter. Selv om Kina offisielt har en politikk om å holde sitt atomvåpenarsenal på et minimum, tyder de nye utbyggingene på at landet vil delta i det pågående våpenkappløpet.

I januar neste år avholdes tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen. En av pilarene i Ikkespredningsavtalen er nedrustning. Atomvåpenstatene er i ferd med å undergrave en av de viktigste nedrustningsavtalene i verden.

Hvordan en forsvarsminister ble tilhenger av forbudet mot atomvåpen

Wed, 04 Aug 2021 10:05:00 GMT

This article was translated and republished with the permission of the Bulletin of the Atomic Scientists, a non-profit and non-partisan organization that equips the public, policymakers, and scientists with the information needed to reduce man-made threats to our existence. Learn more at www.thebulletin.org .

Tekst av William Perry, 7. desember 2020

Mange har spurt meg hvordan en tidligere forsvarsminister kan støtte avskaffelsen av atomvåpen. Denne artikkelen er et delvis svar på det spørsmålet, i form av en personlig historie om hvordan tankene mine om atomvåpen har utviklet seg fra Hiroshima til nåtid.

Da vi nådde 75-årsdagen for Hiroshima, ble jeg inspirert til å tenke tilbake på den skjebnetunge dagen, og på min egen reaksjon da jeg hørte nyheten. Den gang var jeg lettet over at den fryktelige krigen endelig var slutt, og jeg var nysgjerrig på hvordan denne nye bomben virket. Men jeg tenkte ikke på hva de langsiktige konsekvensene av en slik bombe kunne bli. Det skulle komme senere.

Noen måneder etter Hiroshima fylte jeg 18 år, ble med i hærens ingeniørkorps og ble med tiden en del av okkupasjonshæren i Japan. Jeg fikk da se med egne øyne hvordan den engang så strålende byen Tokyo var redusert til ruiner av våre brannbomber. Jeg ble så sendt til Okinawa, stedet hvor det siste, store slaget i annen verdenskrig utspilte seg. Et slag så voldsomt at bare 10 prosent av de 100.000 japanske soldatene som forsvarte øya, overlevde; resten ble enten drept i kamp, eller begikk selvmord. Det var knapt en bygning igjen i hovedstaden Naha. De japanske og okinawiske menneskene jeg samarbeidet med, var fortsatt lammet av skrekk og sjokk over det de hadde opplevd.

Det jeg så i Tokyo og Okinawa fjernet enhver oppfatning jeg hadde om krigens velsignelse, og overbeviste meg om at menneskehetens praktisering av krig ikke kunne fortsette. Ødeleggelsene jeg var vitne til i Tokyo ble utført av tusenvis av fly og titusenvis av bomber over flere år. Tilsvarende utslettelse kunne ha blitt påført Tokyo av ett eneste fly, én atombombe, på ett øyeblikk. På samme måte fant døden og ødeleggelsene i Okinawa sted over flere måneder og krevde landgangsstyrker på størrelse med de som ble brukt i Europa på D-Dagen. Kampene i Okinawa krevde også tusenvis av amerikanske ofre. De japanske styrkene kunne ha blitt nedkjempet med én eneste kjernefysisk bombe på ett øyeblikk.

Einstein sa at med atombomben var alt forandret, bortsett fra vår måte å tenke på. Men det jeg var vitne til i Tokyo og Okinawa begynte å forandre min måte å tenke på. Det førte til en tro på at vi måtte revidere krigens rolle fullstendig, den som vi hadde bekjent oss til fra historiens begynnelse. Så utslettende som annen verdenskrig var selv uten kjernefysiske våpen, ville en krig der Hiroshima-type bomber ble brukt i utstrakt grad, bli en langt større katastrofe. Jeg konkluderte med at det eneste fornuftige målet med kjernevåpen er å avskrekke bruken av dem.

I 1952 prøvesprengte USA en termonukleær bombe 1000 ganger større enn Hiroshima-bomben. Noen år senere prøvesprengte Sovjetunionen en enda kraftigere bombe. Etter det begynte både USA og Sovjetunionen å inkludere hydrogenbomber i sine kjernefysiske arsenaler, de fleste av dem med en ødeleggelseskraft på 10 til 100 ganger Hiroshima-bomben. Våre land hadde nå ikke bare kapasitet til å utslette hverandre, men en utslettelseskapasitet sammenlignbar med den gang en asteroide traff jorden for 66 millioner år siden. Asteroiden førte til utryddelsen av de fleste dyrearter, inkludert dinosaurene. Den utslettelseshendelsen var forårsaket av et naturlig fenomen. Nå hadde menneskeheten kapasiteten til å forårsake sin egen utslettelse. Dette førte til at jeg konkluderte med at avskrekkingspolitikken til USA og Sovjetunionen måtte være fullstendig idiotsikker. Men selv da jeg kom til denne konklusjonen, fryktet jeg at dette ikke ville være mulig å oppnå så lenge kjernevåpen finnes.

Oktober 1962 ble frykten min bekreftet. Ved starten av Cuba-krisen ledet jeg et elektronikklaboratorium i California, men ble kalt tilbake til Washington for å lede et lite teknisk team som hadde som jobb å gi president Kennedy en daglig vurdering av operasjonaliteten til Sovjetunionens kjernefysiske missiler på Cuba. Kennedys militære rådgivere oppfordret ham til å godkjenne militær handling mot disse missilene. I stedet ønsket Kennedy å løse krisen gjennom diplomati, siden han fryktet at enhver militær handling lett kunne eskalere til en atomkrig. Likevel var han forberedt på å iverksette militære tiltak før de sovjetiske missilene ble operative, så han brukte våre innspill til å avgjøre hvor mange dager han hadde til diplomati. Med det detaljerte bildet av krisen slik den utspilte seg, trodde jeg at hver dag jeg gikk inn på analysesenteret vårt, ville bli min siste dag på jorden.

Mot alle odds klarte Kennedy og Khrusjtsjov å komme frem til en avtale i 1962, før disse rakettene ble operasjonelle. Men det var like før. Kennedy anslo senere at sjansen for at Cuba-krisen ville ha ført til en kjernefysisk katastrofe, var én av tre. Men da han sa dette, visste han ikke at Sovjetunionen allerede hadde utplassert operasjonelle kortdistanseraketter på Cuba, ikke bare de mellomdistanserakettene som var årsaken til krisen. Hvis våre tropper hadde invadert Cuba, ville de ha blitt utslettet på standen av kjernefysiske våpen, og en generell kjernefysisk krig hadde helt sikkert blitt resultatet.

Vi unngikk den tragedien, vel så mye på grunn av hell som av dyktig ledelse. Men våre ledere trakk en uriktig lærdom fra Cuba-krisen. USA konkluderte med at de «vant» fordi de hadde flere kjernefysiske våpen enn Sovjetunionen, så vi arbeidet videre for å opprettholde og øke ledelsen. Sovjetunionen konkluderte med at de «tapte» fordi de ikke hadde nok kjernefysiske våpen, så de begynte på en massiv kjernefysisk oppbygging. Både USA og Sovjetunionen trodde angivelig at flere kjernefysiske våpen ville gi dem en bedre sjanse til å «vinne» den neste krisen. Det derav følgende kjernefysiske rustningskappløpet resulterte i 70.000 kjernefysiske stridshoder og kjernefysisk materiale til å bygge titusenvis flere – nok til å utslette hverandre og resten av planeten ti ganger.

Både USA og Sovjetunionen var så fikserte på å produsere kjernefysiske bomber at ingen av dem reflekterte over at vi nesten hadde snublet inn i en kjernefysisk krig. Ingen av de to sidene fokuserte på den enorme tragedien en slik krig ville ha forårsaket. Men jeg så denne nesten-tragedien på nært hold, og gjorde meg en annen leksjon. Jeg lærte at selv om våre to ledere gjorde alt de kunne for å unngå en kjernefysisk krig, kom vi veldig nær at den ble utløst - og vår avskrekkingspolitikk ville ikke ha stoppet den.

I 1977 ble jeg viseforsvarsminister for forskning og teknologi og tjenestegjorde i president Carter sin administrasjon. I min tjenestetid lærte jeg en annen lekse om begrensningene i avskrekkingspolitikken. Jeg ble vekket klokken tre en morgen av vakthavende ved et av våre rakett-varslingssenter. Han fortalte at hans datamaskiner viste at 200 raketter var på vei fra Sovjetunionen til USA! Heldigvis tilføyde han raskt at han hadde avgjort at datamaskinene hadde gjort en feil, og at han ringte meg for å få hjelp til å finne ut hva som var galt med dem. Men før han oppdaget at dette var falsk alarm, hadde han ringt Det hvite hus for å advare dem. Vi var få minutter fra at presidenten måtte beslutte om han skulle sende våre raketter som svar på dette antatte angrepet. Hvis presidenten hadde beordret avfyring, ville han ha startet en kjernefysisk krig ved et uhell!

Jeg lærte noe viktig av min erfaring med de cubanske rakettene og den falske alarmen; USAs avskrekkingspolitikk var ikke tilstrekkelig for å forhindre en sivilisasjonsødeleggende kjernefysisk krig. Faren for en kjernefysisk krig er ikke at en leder plutselig setter i gang et overraskende, utslettende angrep – som var det både USA og Russland forberedte seg på – men at vi snubler inn i en kjernefysisk krig. Feilen kan skyldes en politisk feilberegning, som ved Cuba-krisen, eller en ulykke, som i falsk alarm. En av dem kunne ha resultert i slutten på sivilisasjonen.

Disse erfaringene lærte meg at vår kjernefysiske politikk skulle ha vært rettet mot å unngå slike feil. Likevel har vi i de etterfølgende årene utviklet en avskrekkingspolitikk som øker sjansen for å snuble inn i en kjernefysisk krig. Vi har fortsatt å fokusere vår kjernefysiske posisjon og politikk på det å forberede oss på overraskende, altutslettende angrep. Denne politikken øker faktisk sannsynligheten for en utilsiktet atomkrig. Responsen til både amerikanske og sovjetiske ledere på Cuba-krisen var å høyne innsatsen på denne farlige tilnærmingen, ved å drastisk øke størrelsen på deres kjernefysiske arsenal, og å opprettholde den samme politikken som nesten førte til at Cuba-krisen ble en altutslettende hendelse.

I 1994 ble jeg forsvarsminister og fikk sådan sjansen til å gjøre noe med min bekymring for at vi skulle snuble inn i en atomkrig. Jeg gjorde derfor reduksjon av kjernevåpen til min høyeste prioritet. Dette var mulig gjennom Nunn-Lugar Cooperative Threat Reduction Program, som ble vedtatt før jeg tiltrådte. Det var utvilsomt mange hindringer for å sette dette programmet ut i livet, men Senator Sam Nunn var på det tidspunkt leder for senatets Armed Services Committee. Han ga meg sin fulle støtte til å implementere loven som han og senator Richard Lugar hadde forfattet. Som et resultat kunne vi demontere 8000 kjernefysiske våpen i løpet av de tre årene jeg var forsvarsminister, halvparten i USA og halvparten i Russland. Men det å redusere atomvåpen var bare en del av mitt mål; den viktigste delen var det å etablere et vennskapelig, tillitsfullt samarbeid med Russland. Jeg jobbet veldig hardt med dette.

Jeg møtte alle sentrale russiske regjeringsmedlemmer fire, fem ganger og den russiske forsvarsministeren mer enn et dusin ganger. Vi møttes i Washington, Moskva, Brussel, Genève, Whiteman flybase, Fort Riley, Saratov luftbase, Kiev, og Pervomajsk. Vi organiserte et amerikansk-russisk redningsopplæringsprogram; vi fremforhandlet en avtale der Russland skulle hente høyanriket uran fra tidligere russiske stridshoder slik at det kunne brukes som brennstoff i amerikanske kraftreaktorer; vi fremforhandlet en avtale som gjorde at Russland kunne bruke en brigade i en amerikansk avdeling i de fredsbevarende operasjoner i Bosnia; vi hadde en direkte linje som gjorde det mulig å diskutere akutte problemer. Jeg hadde den russiske forsvarsministeren som min gjest på NATOs forsvarsministermøte; jeg introduserte ham til president Clinton og hans stab.

I sum hadde jeg veldig nær kontakt med den russiske forsvarsministeren og brukte denne nærheten til å fremme spesifikke fellesprogram, som det å demontere kjernevåpen i Kasakhstan, Hviterussland og Ukraina. Men jeg brukte også nærheten til generelt å bringe våre to land nærmere hverandre som partnere, ikke som allierte. Da jeg fratrådte stillingen i 1997 trodde jeg at vi var kommet langt når det gjaldt å demontere den dødelige, kjernefysiske arven fra den kalde krigen, og at fiendskapen mellom USA og Sovjetunionen var lagt bak oss.

Men slik var det ikke. En serie politiske beslutninger i USA i løpet av de neste årtier førte til økende, negative reaksjoner fra Russland. Disse inkluderte utvidelsen av NATO østover mot Russland; oppsigelsen av Anti-Ballistic Missile Treaty (ABM); og krigen i Irak.

Resultatet var at i den andre perioden i administrasjonen til George W. Bush, var relasjonen mellom USA og Russland blitt så fiendtlig, at den kjernefysiske faren igjen ble en bekymring. Dette førte til at fire tidligere, amerikanske ministre gikk til en dramatisk aksjon: George Shultz og Henry Kissinger, Nunn og jeg skrev en artikkel i Wall Street Journal der vi redegjorde for de kjernefysiske farene og argumenterte for at verden skulle avskaffe kjernefysiske våpen, heller enn å leve med denne faren.

I noen år var responsen på vår artikkel svært positiv, både i USA og i verden for øvrig. Jeg begynte å håpe at vi skulle lykkes. Én måned etter at president Obama tiltrådte holdt han en bemerkelsesverdig tale i Praha, der han sa; «Så i dag erklærer jeg tydelig og med overbevisning Amerikas forpliktelse til å søke fred og trygghet i en verden uten kjernefysiske våpen». Senere samme år fremforhandlet Obama den nye START-avtalen med Russland. Den inneholdt en beskjeden reduksjon av kjernefysiske våpen i begge land, men skulle etterfølges av nye START II, som ville føre til mer betydelige reduksjoner. Vi var på vei, eller det var ihvertfall det jeg trodde.

Men Obama kjørte seg fast da han forsøkte å få nye START ratifisert. Til slutt fremforhandlet han en avtale med opposisjonen der republikanerne i Senatet til slutt stemte for nye START, etter at Obama hadde gått med på en omfattende modernisering av det kjernefysiske programmet. Den prisen var, etter min mening, for høy; Den påfører nå USA en utgift på 1 trillion dollar over de neste 30 år for å modernisere atomvåpen vi egentlig bør redusere. Fra dette tidspunktet sluttet Obama å forfølge sin «Praha-agenda», og de fire statsmenn som hadde søkt å forby kjernefysiske våpen, avsluttet også sin felles innsats.

Jeg var dypt skuffet over nederlaget til Obama sitt initiativ, men besluttet at problemet var for alvorlig til at jeg kunne gi helt opp. Hvis vi ikke kunne avskaffe kjernefysiske våpen på nåværende tidspunkt, kunne vi i det minste foreta oss noe for å redusere den faren de representerer. For å oppmuntre til dette, dannet jeg William J. Perry-prosjektet for å lære folk om de kjernevåpens farer.

Jeg arbeidet for å fremme disse ideer gjennom artikler, undervisning, foredrag, konferanser, online-kurs og to bøker; «My Journey at the Nuclear Brink» i 2015 og i 2020 skrev Tom Collina og jeg «The Button: The New Nuclear Arms Race and Presidential Power from Truman to Trump». Den foreslår tiltak USA kan ta, som å fjerne presidentens mulighet til alene å kunne avfyre atomraketter, fase ut landets interkontinentale raketter, og til de er fjernet, forby at de blir avfyrt etter varsling av et angrep. Vi ser på dette som tiltak som kan holde oss i live, frem til vi godtar et tankesett som muliggjør en fullstendig avvikling av kjernefysiske våpen. William Perry-prosjektet lager nå podcasten “ At the Brink ”, men i et format som når yngre mennesker. Dette arrangeres av barnebarnet mitt, Lisa Perry, som er en ivrig podcaster-bruker, i likhet med mange andre i hennes generasjon.

Gjennom alle disse tiltakene, har jeg samarbeidet med institusjoner som i årevis har jobbet med å fremme det samme budskapet: the Nuclear Threat Initiative, Ploughshares Fund, og selvfølgelig The Bulletin of the Atomic Scientists. Vårt mål er det samme: å redusere, og med tiden eliminere faren for en kjernefysisk katastrofe.

Til tider blir jeg frustrert over å være en «dommedagsprofet». Og jeg blir motløs fordi mine advarsler om de eksistensielle farene og de beskjedne tiltak som foreslås for redusere dem, ikke blir diskutert seriøst. Selv ikke dommedagsklokken, som er så lett å forstå, har utløst signifikant politisk aksjon.

Men vi kan ikke gi opp. Altfor mye står på spill.

Det er ikke noen overdrivelse å advare om at en storstilt atomkrig kan føre til en utryddelseshendelse som kan sammenliknes med den som fikk dinosaurene til å dø ut. Selv om mange dinosaurer ble drept av de direkte effektene av energien som ble frigjort av asteroideeffekten, var den avgjørende effekten den atomvinteren forårsaket av den enorme forbrenningen av planetens skoger. Denne atomvinteren varte i mange år og forårsaket ødeleggelsen av nesten all vegetasjon, og drepte dermed nesten alle grønnsaksspisende dyr, noe som igjen fratok kjøttetende dyr mat.

I september opplevde vi som bor i California en lav-skala forsmak på hvordan en atomvinter kan fortone seg, forårsaket av kvelende røyk fra omfattende skogbranner. I min by Palo Alto opplevde vi et mørke midt på dagen da røyken la seg over skyene og forhindret sollyset i å komme gjennom. Høylys dag virket som midnatt. Vi opplevde denne blokaden i løpet av én dag, men det var lett å se for seg den utstrakte avlingssvikten som ville fulgt hvis dette hadde vart noen år, ja til og med noen få måneder.

I en storskala kjernefysisk krig vil hundrevis av millioner mennesker bli drept umiddelbart av eksplosjonene. Men eksplosjonene vil utløse vidstrakte branner i hundrevis av byer, og omkringliggende skoger blir satt i brann. Som følge av en kjernefysisk krig vil vår begrensede erfaring med mørke mitt på dagen i California, bli erfart over store områder av planeten i mange år. Den minst skjebnesvangre effekten av en storstilt kjernefysisk krig ville være ødeleggelsen av vår sivilisasjon. Den verste følgen vil være utryddelsen av mennesket som art.

I løpet av mange tiår beskjeftiget med forsvarssystemer i og rundt både USA og Russland, har min oppfatning utviklet seg, og jeg er helt overbevist om at tiden nå er kommet til å avskaffe kjernefysiske våpen.

Teksten er oversatt til norsk av Mons Lie og Abby Brobakken.

Maja Mikkelsen - leder i NMF og mot atomvåpen

Thu, 24 Jun 2021 15:14:00 GMT

Denne teksten er hentet fra Norske leger mot atomvåpens medlemsblad .

Maja Mikkelsen er lidenskapelig opptatt av eldre litteratur og språk. Så da hun skulle begynne på medisinstudiet ved NTNU i 2017, bestemte hun seg like godt for at hun ville lære seg latin. De to første årene av medisinstudiet pugget hun latin med en kompis på fritida.

- Det kommer godt med, vi bruker jo mye latin i legevitenskapen , sier hun med et smil.

Maja er en person som ikke er redd for utfordringer. Siden starten av studiet har hun vært engasjert i Norsk medisinstudentforening. Det var det sosiale som trakk henne til foreningen, men hun fant seg raskt til rette, ble engasjert og har hatt flere ulike verv før hun tiltrådte som leder i januar i år.

- Som leder av NMF er jeg frikjøpt fra studiet i ett år. NMF har kontorer sammen med Legeforeningen ved Legenes hus i Oslo sentrum. Derfor flyttet jeg til Oslo i januar, men så langt har jeg sittet mest på hjemmekontor på grunn av koronaen. Det var ikke helt som planlagt, men jeg har likevel ikke angret et sekund på at jeg tok på meg dette vervet. Det er utrolig spennende og utfordrende!

Det er jo et viktig verv du har påtatt deg, som leder for nesten 5000 studenter! Hva liker du best med jobben så langt?

- Jeg får muligheten til å sette meg inn i veldig mange nye saker, og må stadig utfordre meg selv med ting jeg aldri har gjort før. Jeg liker kjempegodt å jobbe med andre tillitsvalgte, og så er det interessant å jobbe tett på Legeforeningen. Jeg er etter hvert blitt ganske interessert i helsepolitikk og helseledelse.

Og nå har du fått muligheten til å sette deg inn i atomvåpenspørsmålet også! Vi i Norske leger mot atomvåpen synes det er veldig fint at NMF ble med på uttalelsen om atomvåpen sammen med de andre organisasjonene.

- Ja, det skulle bare mangle. Vi har lenge hatt en klar posisjon på denne saken. Vi er partnere i ICAN, og ønsker et totalforbud mot alle masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen .

Maja forteller at NMF har et 23 siders langt politisk dokument, vedtatt av landsmøtet. Her slås det fast standpunkt på en rekke samfunnsaktuelle saker.

Vil du si at medisinstudentene er særlig samfunnsengasjert?

- Jeg vet ikke om vi er mer engasjert enn andre studenter, men når man har valgt å studere medisin, så har man tatt et valg om at man ønsker å hjelpe mennesker. Derfor tror jeg mange medisinstudenter har et engasjement, også for å bidra til en bedre verden.

Til enhver tid står det nesten 2000 atomvåpen klare for utskyting på få minutters varsel. Bare ett atomvåpen kan forårsake enorm skade. Hva tenker du, som medisinstudent, om denne trusselen?

- Det er egentlig helt uforståelig at denne saken ikke får mer oppmerksomhet, og så skremmende å tenke på at noen få personer sitter på makten til å utslette hele menneskeheten. Og vi har virkelig ikke god nok kriseberedskap, det har pandemien lært oss.

Hvordan da, tenker du?

- Skulle det bli atomkrig, er det vi i helsevesenet som må stå i front med ansvaret for å behandle pasienter. Akkurat som under korona. Det er litt skremmende å se hvor presset helsevesenet ble av pandemien. Når vi ikke engang har god nok beredskap til å håndtere en pandemi, tenk hva som ville skjedd med en atomkrig! Da ville helsevesenet ha kollapsa totalt. Vi har ikke nok helsepersonell til å takle verken de umiddelbare skadene eller langtidsvirkninger av stråling... Og nå tenker jeg på Norge, men atomvåpen er jo et globalt problem, som vi ikke kan løse uten internasjonalt samarbeid. Den eneste mulige løsningen er å unngå at det noen gang skal skje, og da må vi engasjere oss for nedrustning.

Jeg er enig. Det vi ikke kan kurere, det må vi forhindre. Hvilken rolle tenker du at helsepersonell kan spille i det preventive arbeidet?

- Det er klart både leger og medisinstudenters engasjement har en verdi, fordi vi, med faglig belegg, kan belyse konsekvensene for helsevesenet, pasienter og for folkehelsa. Vi, og særlig Legeforeningen, har kompetanse på hvordan helsevesenet fungerer, hva som finnes av beredskap og sykehuskapasitet.

Ja, det er veldig viktig kunnskap...

- Samtidig har vi et ansvar for å si ifra. Etter koronaen har jeg inntrykk av at både politikere og folk flest er blitt mer bevisst på viktigheten av god beredskap og et solid helsevesen. Kanskje kan det føre til at vår stemme blir lyttet til i større grad, også når det gjelder trusselen atomvåpen representerer.

Det kan vi håpe på! Det som i alle fall er sikkert, er at NMF, og foreningens driftige leder, er sterke støttespillere i arbeidet for en atomvåpenfri verden.

Og som det stod i den felles uttalelsen fra de helsefaglige organisasjonene: forbudstraktaten er en viktig motgift og vår beste vei fremover.

Vi trenger flere medlemmer! Studentmedlemskap koster 100 kroner i året. Bli med du også!

Norsk utenrikspolitikk sett fra hjemmekontoret

Thu, 24 Jun 2021 14:58:00 GMT

Denne teksten er hentet fra Norske leger mot atomvåpens medlemsblad .

Jeg er lei selektiv historiefortelling. Jeg er lei politisk tåkelegging. Lei infantiliseringen av norske velgere er jeg også. Jeg er lei av sviktende demokratiske prosesser. Jeg er lei av at viktige debatter rundt våre forsvars- og utenrikspolitiske veivalg brukes til å hamre inn unyanserte og overforenklede budskap.

Vi hører stadig at norsk utenrikspolitikk ligger fast. Basepolitikken består. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), og debatten rundt den, forteller oss mye om norsk forsvarspolitikk de neste årene.

Forsvaret og norsk utenrikspolitikk trenger forutsigbarhet, men vi står overfor en vedvarende fare: Norske velgere blir verken informert, hørt, eller tatt seriøst. Dette gir i realiteten et krympende mulighetsrom til å stille spørsmål ved, påvirke og samle seg rundt norsk forsvars- og utenrikspolitiske prioriteringer. En hårfin balanse på en god dag, kritisk om det skulle kollapse totalt.

Med noen få prisverdige unntak de siste årene, har heller ikke Stortingsbehandling gitt tilstrekkelig svar i betente saker på forsvars- og utenriksfeltet. Ta for eksempel behandlingen av Riksrevisjonens kraftige kritikk av Utenriksdepartementets kontroll av norsk våpeneksport. Kritikken var gjennomgående, og påpekte svikt i tilnærmet alle ledd av eksportkontrollen. I flere år har sentrale sivilsamfunnsaktører som Changemaker og Redd Barna ropt varsku om det samme. Likevel ble regjeringen og deres støtteparti enige om at saken verken skulle granskes eller reglene skjerpes. Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttet beslutningen.

Den nye bilaterale forsvarsavtalen mellom USA og Norge, en såkalt tilleggsavtale, er en annen sak som har blitt heftig debattert de siste månedene. Etter tre år med forhandlinger ble avtalen undertegnet 16. april. Oddmund Hammerstad, tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet for Høyre, oppsummerte kritikken godt i et innlegg i Nordnorsk debatt 7. mai: “Skal vi få en basepolitikk med baser?”.

Avtalen skal behandles i Stortingets høstsesjon, men det er signalisert at avtalen og lovforslag sendes til Stortinget “til våren” (per 20. mai ikke gjort), med 3 måneders høringsfrist. Prosessuelt kan det se ut som det åpnes for brede innspill og diskusjoner om en avtale som tilsynelatende er ferdigforhandlet og undertegnet.

Et siste eksempel. “Om man ikke har informasjon, så lager man sin egen”, sa Ann Helen Jakobsen fra Tønsvik utenfor Tromsø til NRK 8. april. Jakobsen er en nær nabo til den nye ubåthavna i Tromsø. Den skarpe debatten rundt havna toppet seg da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen beskyldte kritikerne for å gå på en “liten rosa sky”. Forsvarsministeren har også beskyldt Tromsø kommune for sabotasje, samtidig som legitim kritikk rundt manglende beredskap avfeies. Nylig kunne vi lese om nesten 450 sikkerhetsbrudd ved skotske atomubåtbaser de siste tre årene. Debatten kunne vel strengt tatt ikke kommet skjevere ut.

Politisk uenighet, debatt og kritiske spørsmål er sunt. Men hva skjer om vi mister dialogen og den felles virkelighetsforståelsen i prosessen? Hva skjer når vi omformulerer hva en base er, for å kunne si at basepolitikken består?

Det er valgkamp, og vi må alle bidra mer til å bygge opp under legitime spørsmål og genuin nysgjerrighet. Så kan man spørre seg selv hvorvidt det er mulig når informasjonen er villedende og mangelfull.

Så ja, jeg er lei. Jeg er lei manglende visjon for Norge, og hva som skal være Norges bidrag til verden.

Men hvem vet, kanskje jeg bare er lei hjemmekontor?

Av Oda Andersen Nyborg
Daglig leder, Norges Fredsråd

Farlige fristelser: Om atomvåpnene og terrorbalansen

Thu, 24 Jun 2021 14:43:00 GMT

Denne teksten er hentet fra Norske leger mot atomvåpens medlemsblad .

Amerikanernes atommonopol varte ikke lenge etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Atomvåpnenes unike, destruktive krefter gjorde dem essensielle i terrorbalansens kjølige jerngrep og i spillet som utspant seg mellom supermaktene og deres ideologier. Snart spredte våpnene seg i egne kjedereaksjoner til andre stater. Hva ligger egentlig bak denne iveren etter kollektiv massedød?

Siden 1945 har det hersket et uuttalt, men bredt akseptert tabu mot bruk av kjernevåpen. Tabuet har vist seg robust, sannsynligvis fordi atomvåpnene er så ekstremt ødeleggende. Strålingen, trykket og varmen fra en atombombe kan alle drepe, ikke-diskriminerende, rått og plutselig. Det finnes liten eller ingen beskyttelse mot atomvåpen. Drapskapasiteten gir de som har slike våpen uovertruffen militærmakt, og tilhørende posisjoner, i internasjonal storpolitikk.

Med de katastrofale følgene av et atomangrep, ble en troverdig trussel om motangrep raskt det beste forsvar under den kalde krigen. Konsekvensene av å bli rammet av atomvåpen måtte være så alvorlige at å bruke dem faktisk var utenkelig. Terrorbalansen, og ideen om gjensidig avskrekking, ble bærebjelken i øst-vest-relasjonene. Ingen atommakt ville angripe først dersom angrepet på noen som helst måte kunne besvares. Faren for kjernefysisk rovmord ble, og blir, holdt i sjakk ved utsiktene til kollektivt selvmord.

Mantraet ble styrke og pålitelig avskrekking – og massiv atomopprustning, i sikkerhetens navn. Trusselen fra kjernevåpnene ble møtt med enda flere kjernevåpen, på begge sider av jernteppet. Slik ble løsningen på sikkerhetstruslene etter hvert til selve problemet. Ikke bare førte statenes gjensidige jerngrep med atomvåpen til eskaleringer. Dype kutt i eksisterende atomvåpenlagre ble vanskelig fordi fienden satt med betydelige arsenaler. Overraskende angrep kunne ikke utelukkes av noen av partene. Den dag i dag er kjernevåpnene den viktigste grunnen til at vi ikke blir kvitt kjernevåpnene.

Likevel – eller kanskje nettopp derfor – har troen på at atomvåpnene kun er til avskrekking, og ikke til bruk, vokst seg sterk. Og det har etablert seg en allmenn – nær nummen – tro på at atomfaren er drastisk redusert. I 1990-årene, etter murens fall og etter nær et halvt århundre med kjernefysisk terrorbalanse, pustet folk lettet ut – og glemte både våpen og utsiktene til mulig kjernefysisk utslettelse. Muligens bekvemt for den enkelte selvsagt, men en «noe» prematur slutning.

USA alene produserte 70 000 kjernevåpen under den kalde krigen, Sovjetunionen om lag 55 000. Våpnene ble vedlikeholdt og oppdatert kontinuerlig. Etter vesentlige reduksjoner er antallet atomvåpen på verdensbasis om lag 13.500. Hvis vi anslår at disse våpnene i gjennomsnitt har en sprengkraft på 100 kTNT (forsiktig anslag), betyr dette at det ville tatt over ett døgn å detonere alt sammen, dersom det ble sprengt en bombe tilsvarende Hiroshima-bomben hvert sekund.

Helt siden Hiroshima har mange brukt mye tid på å tenke ut hvordan ødelegge best og mest mulig med atomvåpen. Jobbene til korpsene av strategiske krigsplanlegger på begge sider side av jernteppet gikk – og går – ut på å identifisere kjernevåpenmål og beregne hvor mange kjernevåpen av en gitt type som skal til for å knuse dette målet. Ut av teoretiske betraktninger og modeller sprang oppkonstruerte konsepter som «kontrollert kjernefysisk eskalering» – og, selvsagt doktrinen om gjensidig ødeleggelse, «Mutally Assured Destruction» – muligens med en viss ironi forkortet MAD.

Ideen om «fleksibel respons» er også del av en slik tenkning. Basert på logikken «øye for øye» skal et eventuelt kjernefysisk tilsvar tilpasses konsekvensene av det første angrepet. Ved å gå ned fra maksimum kjernefysisk gjengjeldelse til et tilpasset svar, vil effektene av å bruke kjernevåpen og antallet våpen som anses nødvendig sannsynligvis reduseres. Men dersom det hersker en forestilling om at en atomkrig kan og vil utkjempes kontrollert og med begrensede styrker, kan terskelen for våpenbruk senkes. Skjer det, kan eskalering uansett være et logisk mottrekk: Egne våpen må brukes før fienden eventuelt ødelegger disse.

Tanker om og tro på en begrenset kjernefysisk krigføring avslører dermed en trend – eller i det minste et forsøk – på å normalisere, likestille og integrere kjernevåpen med konvensjonelle maktmidler og strategier. Kjernevåpnene får operative roller, i tillegg til de opprinnelige, defensive. Mest bekymringsfullt er imidlertid endringen av kjernevåpnenes roller fra primært å være politiske midler til å bli militære, operative våpen. Utsiktene til bruk øker tilsvarende.

Teoriene det her er snakk om, fordrer alle dessuten høy grad av fiendeforståelse. Slik innsikt må ha vært enklere å skaffe seg under den kalde krigen, med færre aktører og mer renskårne sikkerhetspolitiske agendaer. På tross av de ideologiske motsetningene, kjente både amerikanske og sovjetiske ledere så vel spillet som hverandre. Forholdene var kort sagt ryddigere før.

Webinarrekke om allierte ubåter i Tromsø

Fri, 18 Jun 2021 14:32:00 GMT

Målet med webinarrekken er å bidra til økt kunnskap og en faktabasert debatt. Vi har fått med oss spennende panelister til tre webinarer utover høsten.

Har ubåtene atomvåpen om bord?
Dato: 1. september kl 18-19

Panelister:
Ole Christen Reistad ved Institutt for Energiteknikk
William Sætren , ekspert på amerikansk atomvåpenpolitikk
Dieter Rohrich , kjernefysiker ved Universitetet i Bergen

Her kan du se webinaret i opptak.

Reaktorer, bombemål og beredskap
Dato: 27. september kl 18-19
NB: Merk ny dato

Panelister:
Astrid Liland , Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Mads Gilbert , Lege ved UNN (Universitetsykehuset i Nord-Norge)
Ordstyrar:
Signe Flottorp , styreleder Norske leger mot atomvåpen

Her kan du se webinaret i opptak.

Norge i skvis mellom USA og Russland
Dato: 7. oktober kl 18-19

Panelister:
Tormod Heier , oberstløytnant i Hæren og professor ved FHS
Thomas Nilsen , journalist i The Barents Observer
Hedda Langemyr , Daglig leder i UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet

Her kan du se webinaret i opptak.

Escalation tensions and defence agreements.
Date: 8. november kl 18:00 - 19:30

Panelists:

CECILIE HELLESTVEIT , lawyer with a PhD in international humanitarian law from the University of Oslo and a social scientist with a background in area- and conflict studies. Fellow with Norwegian Academy of International Law (NAIL)
ODA NYBORG, Managing director the Norwegian Peace Council
PETER KUZNICK, Director of the Nuclear Studies Institute at American University
MARIANNE HANSON, Associate Professor Political Science and International Studies Queensland University.

View the recording here.

En atomkrig kan ikke vinnes!

Fri, 18 Jun 2021 14:11:00 GMT

USA og Russland besitter til sammen omkring 90 prosent av verdens atomvåpen. De to landene er i full gang med enorme kjernefysiske moderniseringsprosjekter, og mange mener faren for bruk av atomvåpen er høyere enn på lenge.

16. juni møttes de to statsoverhodene til samtaler i Genève. Nedrustning var et av punktene på agendaen. På forhånd hadde Pugwash-bevegelsen og Den internasjonale legeforening mot atomvåpen retten en appell signert en rekke organisasjoner og eksperter til de to presidentene.

Appellen oppfordret USA og Russland, som ikke har forhandlet om kjernefysisk rustningskontroll på over et tiår, til å innlede nye samtaler om avspenning og nedrustning. Appellen tok også til orde for at de to presidentene i fellesskap fornyet Reagan og Gorbatsjovs berømte erklæring fra 1985 om at en atomkrig ikke kan vinnes, og aldri må utkjempes. Erklæringen spilte en viktig rolle i avspenningsprosessen som endte med den kalde krigens slutt rundt 1990.

Etter det bilaterale toppmøtet utstedte de to presidentene en felles uttalelse . I denne gjentok de erklæringen om at "en atomkrig aldri kan vinnes, og aldri må utkjempes", og de lanserte en bilateral dialog om strategisk stabilitet som skal legge grunnlaget for framtidig rustningskontroll og risikoreduksjon.

Dessverre er ikke strategisk stabilitet det som trengs for å hindre at en atomkrig aldri vil utkjempes. Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt, er å avskaffe dem.

For at det skal skje, må de to største atomvåpenstatene ta initiativ til konkrete tiltak for nedrustning.

Slik kommenterer Beatrice Fihn, leder for ICAN, møtet mellom de to statsoverhodene:

Einar Kringlen fylte 90 år søndag 6. juni 2021

Wed, 16 Jun 2021 15:55:00 GMT

Det er betegnende at den første leder av Norske Leger mot Atomkrig (NLA), var den toneangivende, samfunnsengasjerte og fritt-talende psykiateren Einar Kringlen. Allerede før NLA ble stiftet i 1982, reiste han rundt og holdt foredrag om atomvåpnenes medisinske og psykologiske virkninger. Hans kamp mot atomvåpen har fortsatt gjennom alle de 40 årene siden. Han har vært en inspirator for leger som har videreført NLA og troen på at dette frykteligste av alle utslettelsesvåpen kan avskaffes.

I det første nummer av informasjonsbladet til NLA, som utkom i 1983, skriver han i sin leder: «Mens fysikerne på 1940-50-tallet var den profesjonelle gruppe som sterkest engasjerte seg i kampen mot atomopprustning, er det kanskje legene som har gjort den største innsats qua faggruppe de siste år». Han beskriver hvordan russiske og amerikanske leger kom sammen i Geneve i 1980 og stiftet International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). Han deltok selv i den første kongressen som ble holdt i USA i mars 1981, med 70-80 fremstående leger fra begge sider av det som den gang var den kalde krigen. «Det er den medisinske profesjons ansvar å bidra til at kunnskap om hva bruk av atomvåpen kan føre til, kommer med i bildet når politikere skal ta beslutning som gjelder krig og fred». Kringlen avslutter lederen med å minne om at det da var 50 år siden Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, og at leger og akademikere den gang sviktet. «De ville ikke skitne sine hender ved å ta del i den politiske kamp. Resultatet kjenner vi. Leger, like lite som andre, kan i dag la være å ta stilling til den fare som truer oss alle. La oss gjøre noe før det er for seint».

Einar Kringlen ble igjen valgt til leder av NLA i 1995. Han minnet da om at IPPNW 10 år tidligere hadde fått Nobels fredspris; «en usedvanlig hedersbevisning til en organisasjon med bare 4-5 års fartstid». Ikke-spredningsavtalen (NPT) fra 1970 skulle da fornyes. I artikkel VI står det at hver av partene i avtalen forplikter seg til å forhandle i god tro om 1) effektive tiltak for å stoppe rustningskappløpet og å ruste ned atomvåpen, og 2) om en traktat om generell og komplett nedrustning under streng internasjonal kontroll. Kringlen påpeker hvordan de fem atomvåpenstatene som underskrev avtalen, saboterer sine nedrustningsforpliktelser, hvilket de har fortsatt med til denne dag. «Denne dobbeltmoralen forklarer hvorfor Ikke-spredningsavtalen er så skjør og egentlig kan stimulere mange stater til å skaffe seg disse våpnene. Faren kan bare minskes hvis alle kjernevåpen blir fjernet». Han nevner toneangivende amerikanske politikere som har uttalt at atomvåpen er gammeldagse og at USA må kvitte seg med dem. «Likevel ser vi at USA og andre kjernemakter driver en sterk lobbyvirksomhet for at NPT skal prolongeres videre på ubestemt tid uten at artikkel VI skal gjøres mere forpliktende. Hvem står bak? Som før - det militærindustrielle kompleks, våpenbyråkratiet, forskningsinstitusjonene og enkelte «think tanks», som er opptatt av å regulere våpenkappløpet».

Alt dette som Einar Kringlen så klart har avdekket og gjort til NLAs arbeidsprogram, er like viktig i dag og like verd å kjempe for. Så kan jubilanten glede seg over at på hans nitti-års-dag er FNs forbud mot atomvåpen gjeldende internasjonal lov. Dette er i sannhet en frukt av det arbeid han selv har bidratt så konstruktivt til.

Vi vil takke deg, Einar, og ønske deg alt godt som 90-åring!

For Norske leger mot atomvåpen
Mons Lie, Ulrich Abildgaard, og Kirsten Osen

Toppmøte mellom Russland og USA

Tue, 15 Jun 2021 11:23:00 GMT

Toppmøtet finner sted i en tid der spenningene mellom de to kjernefysiske stormaktene er høyt.

I Klassekampen 15. juni skriver Leger mot atomvåpen og Pugwash Norge om møtet. Vi viser til en appell fra våre respektive moderorganisasjoner.

Appellen oppfordrer USA og Russland, som ikke har forhandlet om kjernefysisk rustningskontroll på over et tiår, til å innlede nye samtaler om avspenning og nedrustning.

NRK har også dekket det nært forestående møtet. Journalist Morten Jentoft skriver:

Håpet er at møtet kan få i gang igjen dialogen om nedrustningsavtaler, som kan gjøre spenningen i verden noe mindre. Det vil i så fall hilses velkommen fra et land som Norge, som ligger der det gjør, i spenningsfeltet mellom stormaktene.

Vil du støtte vårt arbeid for nedrustning og avspenning? Gi oss gjerne en gave!

Atomvåpenforbudets første statspartsmøte

Fri, 21 May 2021 10:44:00 GMT

Under det første statspartsmøtet i Wien (12-14 januar 2022) skal statspartene konkretisere regler og prosedyrer og fastslå tidsrammer for ødeleggelse av atomvåpen for atomvåpenstater som slutter seg til traktaten.

FNs generalsekretær har sendt ut invitasjoner til alle stater om å delta som observatør, inkludert til Norge.

Norge har foreløpig ikke verken signert eller ratifisert atomvåpenforbudet, og kan derfor ikke være part på møtet. Men Norge kan stille som observatør.

- Å søke observatørstatus er en helt vanlig og ansvarlig ting å gjøre for alle stater som er opptatt av et regelbasert internasjonalt samfunn og multilateralisme, sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Sverige og Finland har allerede bekreftet at de skal delta som observatører.

- Når det gjelder andre NATO-land har vi fått indikasjoner på at Belgia og Tyskland sannsynligvis kommer til å delta som observatører, sier Tuva Widskjold.

Fra et nedrustningsperspektiv er det viktig at Norge viser interesse for å samarbeide med alle stater som viser positivt engasjement for nedrustning, uavhengig av om Norge selv vil undertegne traktaten eller ikke.

Leger mot atomvåpens moderorganisasjon, International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) har nylig kommet med en rekke anbefalinger knyttet til statspartsmøte .

I tillegg til de formelle kravene om konkretisering av regler og prosedyrer, bør statspartsmøtet framheve atomvåpens humanitære konsekvenser, uttaler IPPWN.

IPPNW oppforder alle stater som ikke enda har sluttet seg til trakaten, til å delta som observatører, og engasjere seg konstruktivt med traktaten og forskningen som ligger til grunn for denne.

Dette mener partiene om FNs atomvåpenforbud

Mon, 10 May 2021 09:32:00 GMT

Flertallet av partiene på Stortinget ønsker nå at Norge skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Her finner du en oversikt over hva de politiske partiene mener om FNs atomvåpenforbud .

Skuffende at Arbeiderpartiet ikke tar tydelig avstand fra trusler om bruk av atomvåpen

Sat, 17 Apr 2021 12:51:00 GMT

Vi er skuffa over at Arbeiderpartiet ikke tar tydelig avstand fra trussel om bruk av atomvåpen og kjernefysisk avskrekking, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

Selv om partiprogrammet sier det er ikke er mulig å signere på nåværende tidspunkt, slås det fast at det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet.

Dersom Arbeiderpartiet mener at forutsetningene ikke er til stede i dag, forventer vi at de setter i gang konkret arbeid for å muliggjøre norsk tilslutning i nær framtid dersom de kommer i regjering til høsten. Norge bør blant annet delta som observatør på traktatens første statspartsmøtet i januar 2022, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

Forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering, var de med å starte det humanitære initiativet, som satte fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser. Dette initiativet ledet fram til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i FN. Atomvåpenforbudet ble vedtatt i 2017 og trådte i kraft i januar i år.

Vi er overraska og skuffa over at Arbeiderpartiet ikke følger opp det viktige humanitære initiativet med å vedta støtte til forbudet. Forbudet skaper en sterkere folkerettslig norm mot atomvåpen. Ved å stå utenfor forbudet, skjermer vi atomvåpenstatene for press om gjensidig nedrustning, sier Sigrid Døving Bjerke, nestleder i Nei til Atomvåpen.

AUF tok dissens i redaksjonskomiteen, og fra talerstolen på landsmøtet sa Gaute Skjervø det tydelig: “La oss slutte å basere sikkerheten vår på folkerettsstridige våpen. La oss gå inn for å forby atomvåpen”.

Selv om ikke dissensen fikk flertall, viser den store støtten at det er bevegelse i Arbeiderpartiet. Arbeidet for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud fortsetter. Mener vi alvor med målet om en atomvåpenfri verden, må vi støtte et forbud, avslutter Widskjold.

Hjelp oss å arbeide videre for norsk tilslutning til atomvåpenforbudet! Gi din gave her.

Norske helsefaglige og humanitære organisasjoner støtter FN-traktaten som forbyr atomvåpen

Tue, 13 Apr 2021 14:05:00 GMT

Som helsearbeidere er vi glade og stolte over å ha bidratt med vår ekspertise og våre anbefalinger i utviklingen av en sterk forbudstraktat, som er basert på kunnskap om atomvåpens humanitære konsekvenser.

Traktaten har nå blitt internasjonal folkerett, og er bindende for de statene som ratifiserer den. Forbudstraktaten etablerer en ny juridisk standard mot disse umenneskelige masseødeleggelsesvåpnene.

Erfaring viser at folkerettslige forbud er effektive verktøy for nedrustning. Traktatene som forbyr biologiske og kjemiske våpen, landminer og klaseammunisjon, har stigmatisert og redusert mengden og bruken av disse våpnene, også for stater som ikke har sluttet seg til de respektive traktatene. Traktaten som forbyr atomvåpen, har allerede hatt effekt. Vi er glade for å se at et økende antall banker, pensjonskasser og forsikringsselskaper over hele verden trekker sine investeringer fra atomvåpenindustrien, som en konsekvens av forbudstraktaten.

I 1983 uttalte Verdens helseorganisasjon (WHO) at atomvåpen var “den største umiddelbare trusselen mot menneskehetens helse og velferd”, og konkluderte med at “ingen helsetjenester i verden kunne lindre situasjonen på noen vesentlig måte. Den eneste tilnærmingen til behandling av helseeffekter av kjernefysisk krigføring er derfor primærforebygging, det vil si å forhindre atomkrig”.

Eksperter mener at faren for atomkrig er minst like stor i dag som under den kalde krigen, og faren er økende. De siste årene har det globale rustningskontrollregimet forfalt, og vi ser tendenser til et nytt våpenkappløp. Atomvåpenstatene gjør langsiktige investeringer i stadig mer sofistikerte, mer «anvendbare» og mer destruktive atomvåpen. En atomkrig kan utløses ved eskalering av en væpnet konflikt, ved terrorisme og ved ulykker eller uhell knyttet til sårbarheten til kjernefysiske kommando- og kontrollsystemer.

Selv en begrenset atomkrig, som involverer mindre enn 2 % av det globale kjernefysiske arsenalet, vil løfte millioner av tonn røyk fra brennende byer opp i atmosfæren og spre seg over hele verden, avkjøle jorden og forårsake sviktende avlinger og sult som kan sette milliarder av menneskeliv i fare. Dette vil være den største miljøkatastrofen verden har sett, og den vil komme raskt.

Forbudstraktaten er en viktig motgift og vår beste vei fremover.

FN-traktaten innebærer ikke bare et omfattende og kategorisk forbud mot atomvåpen, den er også det første internasjonalt avtalte rammeverket for en prosess der alle nasjoner, med og uten atomvåpen, kan oppfylle sin juridiske forpliktelse til å avskaffe atomvåpen, i tråd med Ikkespredningsavtalen fra 1968.

Videre forplikter forbudstraktaten statspartene til å yte hjelp til ofrene for bruk og testing av atomvåpen, samt å gjennomføre en mulig utbedring av miljøer som er forurenset etter bruk og testing av atomvåpen. Stater som ennå ikke er klare til å bli med i traktaten, bør se på det som sin plikt å samarbeide om dette forsømte humanitære arbeidet.

Klimakrisen og covid-19-pandemien har vist oss at vi har et sterkt behov for internasjonalt samarbeid, som må bygge på forskningsbasert kunnskap og ekspertenes innsikt og vurderinger, for å ivareta helsen og sikkerheten til mennesker. Atomvåpen er menneskeskapt, og løsningen på trusselen ligger i våre hender.

Å avskaffe atomvåpen før de gjør slutt på menneskeheten og andre livsformer, er nødvendig av helsemessige og humanitære grunner, og av hensyn til alt liv på jorden. Forbudstraktaten er et avgjørende skritt mot avskaffelse av atomvåpen.

Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC), Det internasjonale forbundet for sykepleiere (ICN), Den internasjonale føderasjonen av medisinstudentforeninger (IFMSA), Den internasjonale legebevegelsen mot atomkrig (IPPNW), Verdens føderasjon av folkehelseforeninger (WFPHA) og Verdens legeforening (WMA) har i en felles uttalelse ønsket forbudsavtalen velkommen.

Vi oppfordrer norske myndigheter til å slutte seg til FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Signert:
Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors
Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund
Edel Marlèn Taraldsen, leder i NSF Student
Marit Hermansen, president i Den norske legeforening
Maja Elisabeth Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening
Jorid Grimeland, styreleder i Folkehelseforeningen
Signe Flottorp, styreleder i Norske leger mot atomvåpen

Viktig internasjonalt møte i vår moderorganisasjon

Wed, 07 Apr 2021 15:46:00 GMT

Det har vært tradisjon at det internasjonale rådet (International Council) treffes ved begynnelsen og slutten av IPPNW sine verdenskongresser. Da foretas valg og kursen stakes ut for aktivitetene fram til neste kongress.

Siden den planlagte kongressen i Kenya ble utsatt i 2020, hadde Rådet den 23.-24. mars i år sitt første virtuelle møte noen gang. Der deltok over 80 representanter fra 44 land.

Tilman Ruff fra Australia og Arun Mitra fra India ble gjenvalgt som co-presidenter og Sally Ndung’u fra Kenya og Carlos Umaña fra Costa Rica ble valgt som nye co-presidenter. Sistnevnte vokste opp i Oslo der hans far var diplomat.

Ellers fikk vi et nytt og yngre styre med Ruth Mitchell fra Australia som ny styreleder og Bimal Khadka fra Nepal som nestleder. Begge er tidligere internasjonale studentrepresentanter. Hele styresammensetningen og andre dokumenter finnes på https://www.ippnw.org/ .

På rådsmøtet var det faglige innlegg fra den østerrikske diplomaten Alexander Kmentt og Hellen Durham og Magnus Løvold fra ICRC. De orienterte om det humanitære initiativet og status for FNs atomvåpenforbud (TPNW), der første møte for de statene som har sluttet seg til trolig blir i Wien i januar 2022.

Det viktigste for IPPNW framover blir å fortsette informasjonsarbeidet om virkninger av atomvåpen og å styrke FNs atomvåpenforbud. Det betyr å få flere land til å slutte seg til, samt å mobilisere for å øke presset på atomvåpenstatene også under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) i august i år.

Rådet bestemte at IPPNWs program for forebygging av skader fra håndvåpen, «Aiming for Prevention», ikke lenger skal være et sentralt drevet program, men overlates til interesserte enkeltpersoner og nasjonale grupper.

Det ble også bestemt at den fysiske verdenskongressen i Kenya skal holde så snart det er mulig.

Når IPPNW nå har begynt å ha både styremøter og rådsmøter på virtuelle plattformer ligger det an til at vi kan ha slike møter oftere, noe som trolig vil styrke organisasjonen.

Tekst av Bjørn Hilt, avtroppende styreleder i IPPNW

Ny informasjonsfilm: Norge må støtte FNs atomvåpenforbud!

Tue, 06 Apr 2021 10:38:00 GMT

Denne våren skal alle de politiske partiene ha landsmøter der de nedfeller politikk for de neste fire årene. Dersom Arbeiderpartiet går inn for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud, blir det flertall for dette på Stortinget.

Norske leger mot atomvåpen har i den anledning laget en forklaringsvideo om FNs atomvåpenforbud, med fokus på Norge og Arbeiderpartiets sentrale rolle i internasjonalt nedrustningsarbeid gjennom tidene.

Du kan se videoen her.

Britene øker taket på antall kjernevåpen med 40 prosent

Wed, 17 Mar 2021 15:55:00 GMT

NATO-landet går derfor bort fra den planlagte reduksjonen i antall kjernefysiske stridshoder fra 215 til 180, når de nå setter taket til 260.

De internasjonale reaksjonene på britenes planlagte opprustning har ikke latt vente på seg.

Storbritannias beslutning bryter med internasjonal lov

- En beslutning fra Storbritannia om å øke lageret med masseødeleggelsesvåpen midt i en pandemi er uansvarlig og farlig og bryter dessuten med internasjonal lov , sa leder for ICAN internasjonalt, Beatrice Fihn, til Independent .

Britenes beslutning om å ruste opp bryter klart med intensjonen i Ikkespredningsavtalen (NPT) og artikkel 6 som forplikter stater til å ruste ned og avskaffe atomvåpen, og til å forhandle om en traktat for total nedrustning av atomvåpen.

Frykter redusert åpenhet om antall stridshoder og atomvåpenkappløp

Til tross for at den nylige forlengelsen av New START ga håp om en fortsettelse av åpenheten som har rådet rundt antall atomstridshoder atomvåpenstatene besitter, er det flere som frykter at britenes nåværende politikk vil skape mer hemmelighold, og et nytt atomvåpenkappløp.

Hva nå, Norge?

Så langt har ikke den norske regjeringens kommentert britenes opprustningsplaner. Dette til tross for at Storbritannia legitimerer opprustningen som et tiltak for å sikre Storbritannia og allierte i NATO, som inkluderer Norge.

- Norge kan ikke akseptere at Storbritannia bruker din og min trygghet for å rettferdiggjøre et masseødeleggelsesvåpen som ikke skiller mellom sivile og stridende og som skaper katastrofale humanitære konsekvense r, sier koordinator for ICAN Norge, Tuva Krogh Widskjold

Leger mot atomvåpen mener at Norge ikke kan akseptere at en av våre nærmeste allierte bryter med forpliktelsene under Ikkespredningsavtalen. Vi oppfordrer norske myndigheter til å fordømme de britiske planene.

Tekst av: Abby Brobakken, Norske leger mot atomvåpen

Bernard Lown er død

Thu, 18 Feb 2021 10:01:00 GMT

Bernard Lown ble født i Litauen i 1921 som sønn av en skomaker. Den jødiske familien emigrerte til USA i 1935 der faren fikk jobb i en onkels skofabrikk. Den begavete Bernard ble utdannet som lege ved Johns Hopkins School of Medicine, spesialiserte seg senere i kardiologi med en omfattende vitenskapelig og klinisk tjeneste i Boston-området. Han ble professor i kardiologi ved Harvard universitetet. Lown og medarbeidere utviklet defibrillatoren til behandling av hjertestans og kardioverteren for å korrigere livstruende hjertearytmier.

Lown var fra ungdommen av politisk radikal, og har i sin legegjerning, i tillegg til oppfinnelser av teknisk art i kardiologien, alltid kjempet for de humanistiske sider ved legeyrket. Hans bok The lost Art of Healing. Practising Compassion in Medicine kom i 1996.

Men det er som fredsaktivist mange av oss vil huske Bernard Lown. I 1961 samlet han en gruppe leger for å diskutere faren for atomkrig. Dette ble opphavet til organisasjonen Physicians for Social Responsibility (PSR) der Lown var dens første president. Organisasjonen har helt fram til i dag betydd mye med sin kritikk av utvekster i amerikansk medisin og sosialpolitikk. En rapport om de medisinske konsekvenser av en atombombe mot Boston by fikk stor oppmerksomhet, og en omfattende artikkel om konsekvensene av atomkrig ble publisert i New England Journal of Medicine, en artikkel som fikk stor betydning for atomvåpen-motstandere over hele verden.

Under Vietnamkrigen arbeidet Bernard Lown for at USA skulle bringe brannskadde barn i Vietnam til Amerika for medisinsk behandling, og organisasjonen Committee for the Responsibility for War injured Vietnamese Children (COR) ble dannet, og utover på 1960-tallet fikk han Pentagon til å frakte barn til USA for gratis behandling.

I 1980, etter sovjetrussisk invasjon i Afghanistan og valget av Ronald Reagan som president, økte faen for kjernefysisk krig mellom Sovjetunionen og USA.

Lown tok i desember 1980 sammen med sin sovjetiske kardiolog-kollega Jevgenij Tsjasov initiativ til dannelsen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) med Lown og Tsjasov som co-presidenter. De hadde samarbeidet på det kardiologiske området, og hyppige møter hadde ført til et gjensidig vennskap, som indirekte også medførte at Michael Gorbatsjov fikk øynene opp for atomkrigens farer.

Den første verdenskongressen som IPPNW arrangerte, ble holdt i Airlie House, Virginia, i 1981 der over 80 framstående leger fra hele verden deltok. Både leger, fysikere og andre vitenskapsmenn la her fram sin kunnskap om resultatene av en atomkrig. Jeg var så heldig å være til stede på denne kongressen som ble en mektig inspirasjon for alle deltakere.

IPPNWs annen verdenskongress ble holdt i Cambridge i 1982 med medisinere, fysikere og militæranalytikere som foredragsholdere.

Et viktig tv-program i 1983 der tre amerikanske leger, bl.a. Lown, og tre sovjetrussiske leger, bl.a. Tsjasov, diskuterte de medisinske og humanitære konsekvenser av en atomkrig ble sendt på nasjonal sovjetrussisk TV og ble sett av 100 millioner russere.

I 1985 fikk IPPNW Nobels fredspris for arbeidet med å informere om og advare mot de katastrofale konsekvensene av atomkrig. Det ble også tillagt stor vekt at IPPNW var dannet på et felles initiativ av sovjetiske og amerikanske medisinere med tilslutning av leger fra 40 land over hele verden.

Amerikansk diplomati boikottet utdelingen. Linus Pauling skrev til Bernard Lown at det samme skjedde da han vant fredsprisen noen år tidligere.

Lown har mottatt en rekke priser for sitt medisinske virke og for sin fredsinnsats og har forelest overalt i verden både om sitt arbeid innen kardiologi og kampen mot atomvåpen.

Bernard Lown har de siste årene vært noe legemlig syk, men han har vært klar i toppen og opptatt av den fare verden står overfor i dag med kjernefysisk opprustning både i øst og vest. I 2008 utga han boken Prescription for Survival. A doctor’s journey to end nuclear madness om sin innsats som lege for å redde livet på jorda fra kjernefysisk utslettelse.

Nå er Bernard Lown død, nær 100 år gammel. Jeg hadde den glede å bli godt kjent med ham etter at han kom til Oslo for å motta Nobels fredspris og husker spesielt en lang samtale med ham noen år senere hvor han også fortalte om de vansker han hadde møtt i USA i sin kamp mot atomvåpen.

Vi minnes Bernard Lown i takknemlighet.

Einar Kringlen

Jeg takker for nyttige kommentarer fra Kirsten Osen og Mons Lie.

Putin og Biden enig om å forlenge Ny-START-avtalen

Tue, 26 Jan 2021 06:41:00 GMT

Ny-START-avtalen begrenser antall utplasserte strategiske atomvåpen til 1550 stridshoder hver.

- Det internasjonale rustningskontroll-regimet har nær kollapset under Donald Trump. Nå ser vi heldigvis nye takter fra USA , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

Uker inn i 2021 har det allerede skjedd flere positive utviklingstrekk for internasjonalt nedrustningarbeid. FNs atomvåpenforbud trådte i kraft 22. Januar 2021. Avtalen forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen for stater som har tilsluttet seg og styrker den folkerettslige normen mot atomvåpen.

- Videreføringen av Ny-Start er viktig for å forhindre opprustning, men det trengs sterkere tiltak for å få til faktisk nedrustning i tråd med kravet fra et stort flertall av verdens stater som har vedtatt et forbud mot atomvåpen i FN , sier Lillegraven

- At Ny-START-avtalen videreføres er et viktig steg for å bremse atomkappløp og opprettholde dialogen mellom verdens to største atomvåpenstater om deres atomvåpenarsenal. Med forlengelsen av avtalen legger USA og Russland grunnlaget for mer ambisiøse tiltak for å redusere atomvåpentrusselen, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

I løpet av tiden Ny-START-avtalen har vært på plass har både USA og Russland brukt milliarder på å oppgradere atomvåpenarsenalene sine.

- Å bli stående på dagens atomvåpenarsenal er ikke tilstrekkelig for å beskytte oss mot den eksistensielle trusselen atomvåpen utgjør. 1550 utplasserte atomvåpen er mer enn nok til å utslette hele Europa. USA, Russland, og de andre atomvåpenstatene må aktivt jobbe for faktisk nedrustning og overholdelse av den nye standarden i internasjonal lov, FNs atomvåpenforbud, fortsetter Widskjold.

USAs atomvåpenarsenal er estimert til å inneholde 5800 atomvåpen og Russlands 6375. Dette inkluderer stridshoder som ikke er utstasjonert og dermed ikke inkludert under Ny-START-avtalen.

Dersom Ny-START-avtalen ikke hadde blitt utvidet, ville den siste bilaterale rustningskontrollavtalen mellom verdens to største atomvåpenstater gått ut 5. februar.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Flott markering av historisk milepæl

Mon, 25 Jan 2021 13:39:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen var med å markere ikrafttredelsen av FNs atomvåpenforbud foran Stortinget. Oslos ordfører Marianne Borgen, Biskop i Borg bispedømme Atle Sommerfeldt, Leder i AUF Astrid Hoem og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt sterke appeller. På grunn av nedstenging kunne ikke Bondevik stille personlig, så hans appell ble videreformidlet av daglig leder i Leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven.

Artist og tidligere ICAN-aktivist Nosizwe fremførte to nydelige låter.

En utstilt struts symboliserte Norge, som stikker hodet i sanden og nekter å forholde seg til at atomvåpen nå er forbudt etter internasjonal lov. Norge har verken signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud.

Du kan se hele markeringa i opptak her .

Dagen fikk også mye omtale i norsk media. Her er et lite utvalg av mediesaker:

Innslag på P2s nyhetsmorgen
Debatt i Dagsnytt 18
Innslag i Urix på lørdag
Innslag i P2s Helgemorgen
Nyhetssak i Transit magasin
Nyhetssak i ABC Nyheter
Nyhetssak i Dagsavisen
Nyhetssak i Klassekampen
Nyhetssak på NRK
Leserinnlegg i Adressa
Leserinnlegg i Fri Fagbevegelse

Vi i leger mot atomvåpen er særlig fornøyd med at saken også er løftet fram av Tidsskriftet til Den norske legeforening.

Vår egen styreleder, Signe Flottorp, ble intervjuet i Tidsskriftets podcast Stetoskopet .

Tidsskriftets sjefsredaktør Are Brean omtalte FNs atomvåpenforbud og ikrafttredelsen i en minileder . Brean skrev blant annet:

Bruk av atomvåpen har katastrofale humanitære effekter – som varer i generasjoner. 122 land har stemt for avtalen, som forbyr enhver befatning med atomvåpen. 50 land har hittil ratifisert den. Norge er ikke blant noen av disse. Men norske leger har bidratt. Verdens legeorganisasjon (World Medical Association) har vært sentral i arbeidet med forbudet, i Norge støttet av blant andre Legeforeningen og Norske leger mot atomvåpen.

Tidsskriftet publiserte også en debattartikkel signert av Signe Flottorp, Knut Mork Skagen og Bjørn Hilt, hhv styreleder, nestleder og styremedlem i Leger mot atomvåpen.

Den norske legeforeningen er ikke alene om å støtte FNs atomvåpenforbud. Dagen før ikrafttredelsen kom en rekke internasjonale helsefaglige og humanitære organisasjoner, inkludert Verdens legeforening, med en kraftfull uttalelse til støtte for forbudet .

At atomvåpen nå er forbudt etter internasjonal lov er en historisk milepæl! Likevel må arbeidet forstette for å legge press på atomvåpenstatene for å ruste ned. Dette presset blir sterkere jo flere stater som støtter opp om atomvåpenforbudet. Vi i Leger mot atomvåpen skal fortsette arbeidet for å få Norge til å løfte hodet opp av sanden og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Vil du bidra? Bli medlem eller gi oss en gave !

Kraftfull uttalelse fra internasjonale helsefaglige og humanitære organisasjoner

Thu, 21 Jan 2021 11:17:00 GMT

Atomvåpen er menneskeskapt, så løsningen på trusselen de innebærer ligger i våre hender. Å avskaffe atomvåpen før de avskaffer menneskeheten og andre livsformer er en kritisk humanitær forpliktelse. FNs atomvåpenforbud er en viktig motgift mot atomvåpen, og den beste veien framover.

Dette skriver Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC), Det internasjonale forbundet for sykepleiere (ICN), Den internasjonale føderasjonen av medisinstudentforeninger (IFMSA), Den internasjonale legebevegelsen mot atomkrig (IPPNW), Verdens føderasjon av folkehelseforeninger (WFPHA) og Verdens legeforening (WMA) i uttalelsen. De avslutter med en tydelig oppfordring:

Vi oppfordrer alle nasjoner til å gripe muligheten forbudstraktaten byr på, og signere, ratifisere og implementere den.

Uttalelsen ble lansert under et globalt helseseminar torsdag 21. januar 2021. Du kan lese den i sin helhet her .
Seminaret kan du se i opptak her .

Illustrasjonsfoto: Stefan Müller (CC BY)

Hvorfor atomvåpen må avskaffes - ny publikasjon

Mon, 18 Jan 2021 12:45:00 GMT

Det er mulig å avskaffe atomvåpen! Siden vi ga ut første utgave av dette heftet i 2016, har vi nådd flere viktige mål i kampen for en atomvåpenfri verden. Det er gledelig at den viktigste grunnen til å oppdatere heftet er at verden har fått et forbud mot atomvåpen!

I juli 2017 vedtok 122 stater i FN en traktat som forbyr atomvåpen og alle aktiviteter knyttet til disse våpnene. Traktaten trengte 50 ratifikasjoner for å tre i kraft. Det skjedde på FN-dagen 24. oktober 2020. Fra 22. januar 2021 er FNs atomvåpenforbud internasjonal lov. Det er en enorm seier!

Atomvåpenforbudet viser at det store flertallet av verdens stater er enige om at det er uakseptabelt og illegitimt å inneha, bruke eller true med å bruke atomvåpen - et masseødeleggelsesvåpen som har katastrofale humanitære konsekvenser.

Atomvåpenforbudet vil ikke avskaffe atomvåpen over natten, men traktaten er et viktig juridisk instrument som bidrar til å stigmatisere disse våpnene. Atomvåpenforbudet styrker normen mot atomvåpen, og vil legge press på atomvåpenstatene til å forhandle om nedrustning.

Nedrustningspresset øker jo flere stater som slutter seg til forbudet. Det vil ha særlig stor betydning om atomvåpenstatenes allierte, som Norge, støtter forbudet.

Oppmerksomhet rettet mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen bidro til å få på plass forbudstraktaten i FN. Leger har vært sentrale i dette arbeidet. Helt siden 1950-tallet har leger i mange land formidlet kunnskap om de medisinske og humanitære konsekvensene av atomvåpen, og advart om farene ved bruk av atomvåpen. Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) fikk Nobels fredspris i 1985 for sitt opplysningsarbeid om de humanitære virkningene av atomkrig.

Faren for bruk av atomvåpen har aldri vært høyere enn den er i dag. Siden 1947 har forskere tilknyttet Bulletin of the Atomic Scientists stilt «dommedagsklokken». Klokken er et symbolsk bilde på hvor nær verden er en utslettelse på grunn av menneskeskapt teknologi. Midnatt representerer vår utslettelse. I januar 2020 ble klokken stilt til 100 sekunder på midnatt. Dommedagsklokken har aldri tidligere stått så nær midnatt.

I dette heftet har vi samlet fakta om medisinske, humanitære og miljømessige konsekvenser av atomvåpen. Det er denne kunnskapen vi baserer vårt arbeid på i Norske leger mot atomvåpen.

Det finnes kun én kur mot virkningene av atomvåpen – forbud og fullstendig avskaffelse.

Les publikasjonen her.

FNs atomvåpenforbud trer i kraft - Norge stikker hodet i sanden

Thu, 07 Jan 2021 12:54:00 GMT

Men Norge stikker hodet i sanden.

Norge har verken signert eller ratifisert atomvåpenforbudet. I stedet for å delta i den internasjonale dugnaden for å stigmatisere, forby og avskaffe disse masseødeleggelsesvåpnene, skjermer vi atomvåpenstatene for press om nedrustning.

Det er på tide at Norge løfter hodet opp av sanden og forholder seg til realitetene: Å true andre land med bruk av atomvåpen bidrar ikke til vår sikkerhet. Derimot utgjør disse våpnene en stor risiko. Så lenge atomvåpen finnes er det fare for at de blir brukt. Konsekvensene vil være katastrofale.

Det er på tide at Norge tar hodet opp av sanden og støtter FNs atomvåpenforbud!

Markering 22. januar kl. 17:00
Sammen med ICAN markerer vi ikrafttredelsen av forbudet på Eidsvolls plass foran Stortinget fredag 22. januar kl. 17:00. Budskapet er at Norge skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Vi stiller på markeringen med en stor struts som symboliserer Norges unnfallenhet når det gjelder atomvåpenforbudet.

Det blir appeller og musikalsk innslag ved artist og mangeårig forkjemper for FNs atomvåpenforbud Nosizwe.

Grunnet smittesituasjonen må vi dessverre begrense deltakelsen. Vi oppfordrer alle til å følge markeringen digitalt. Les mer om arrangementet og finn lenke til strømmingen her .

Webinarer i forbindelse med at FNs atomvåpenforbud trer i kraft
Det arrangeres en rekke webinarere både i regi av norske organisasjoner, og internasjonalt, i forbindelse med at FNs atomvåpenforbud trer i kraft.

12. januar kl. 13:00 Lansering: Nuclear Weapons Ban Monitor 2020 ved Norsk Folkehjelp.
21. januar 15:00 -16:10: Globalt helseseminar om atomvåpenforbudet, pandemien og klimaendringer . Ved International Physicians for the prevention of Nuclear War.
21. januar 18:00 - 18:45: Alt du trenger å vite om FNs atomvåpenforbud
26. januar 18:00 - Atommakten skifter hender
9. februar kl. 18:00 - 18:45: Filosofisk samtale: Hvorfor slutter ikke Norge seg til FNs atomvåpenforbud? Ved Norske leger mot atomvåpen.

Her er ICAN internasjonalt sin oversikt over arrangementer og webinarer i forbindelse med forbudet.

Vil du støtte vårt arbeid? Gi en gave her .

Ny rapport: Norge, Nato og kjernevåpen

Wed, 18 Nov 2020 10:56:00 GMT

I en ny rapport analyserer Folkerettsinstituttet NATOs atomvåpenpolitikk, Norges rolle i alliansesamarbeidet, og de mulige konsekvensene av en eventuell norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

Rapporten er skrevet av Kjølv Egeland og Cecilie Hellestveit, og inngår i et prosjekt finansiert av Norske leger mot atomvåpen. Innholdet i rapporten står for forfatternes regning.

Rapporten lanseres på et digitalt seminar torsdag 19. november klokka 12:00-12:45, og kan leses i sin helhet her .

Klassekampen omtaler også forskningsfunnene i en artikkel 19. november 2020.

Her er noen av konklusjonene fra rapporten:

Det er omdiskutert hvilke konsekvenser norsk tilslutning til TPNW vil få. Juridisk og militært vil tiltredelse trolig få minimale konsekvenser. TPNW vil riktignok avskjære norske myndigheter fra eksplisitt å kunne anmode allierte om å bruke atomvåpen på Norges vegne. Samtidig er denne muligheten først og fremst av teoretisk relevans.

Det største hinderet for norsk signering av TPNW er politisk. Norsk tiltredelse vil trolig medføre noen politiske represalier fra allierte, men det er delte meninger om hvor alvorlige disse reaksjonene vil kunne forventes å være. Omfanget vil trolig avhenge av timing, og av hvorvidt de toneangivende Natolandene ønsker å gjøre TPNW til en test på lojalitet i snever forstand. Samtidig bør det understrekes at stormaktene ikke har noen interesse av å miste Norge eller andre strategisk beliggende partnere som allierte.

Natos viktigste forum for atomvåpenpolitikk er det konsensusbaserte Nordatlantiske råd. Rådslagning finner også sted i Nuclear Planning Group og underorganene High Level Group og NPG Staff Group. Det er imidlertid lite som tyder på at Norge noen gang har hatt nevneverdig innvirkning på USAs eller de andre Nato-atommaktenes politikk gjennom disse foraene. Norges innflytelse på atomvåpenstatenes politikk innenfor Nato er allerede svært lav, og vil følgelig neppe bli vesentlig redusert som følge av tiltredelse til TPNW.

Vil du lese flere rapporter om atomvåpenforbudet fra Folkerettsinstituttet?

I rapporten The TPNW and its implications for Norway forklarer Folkerettsinstituttet innholdet i forbudstraktaten, undersøker traktatens kompatibilitet med norske forsvarsplaner og diskuterer noen av de sentrale dilemmaene norske politikere må ta stilling til.

Noen har hevdet at atomvåpenforbudet har svake verifikasjonsmekanismer. I dette notatet sammenligner Folkerettsinstituttet verifikasjonsmekanismene i atomvåpenforbudet med mekanismene i Ikkespredningsavtalen.

HURRA - Vi feiret at atomvåpen blir forbudt

Tue, 27 Oct 2020 17:08:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen var en av mange ICAN-partnere som markerte foran Stortinget på mandag.

Det var appeller ved Gaute Skjervø fra AUF og Henriette Westhrin fra Norsk Folkehjelp. Mange stilte med plakater og alle med godt humør.

- Dette er virkelig stort! Atomvåpenforbudet blir internasjonal lov og vi tatt et stort skritt nærmere en atomvåpenfri verden, sa Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Atomvåpen blir forbudt !

Sat, 24 Oct 2020 02:23:00 GMT

I dag har Honduras ratifisert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og me har nådd dei nødvendige 50 ratifikasjonar for at forbodet skal tre i kraft!

- Femti ratifikasjoner betyr at atomvåpen blir forbudt etter internasjonal folkerett. Natos generalsekretær har sagt at atomvåpen er nødvendige for fred og frihet. Norske leger mot atomvåpen vet at det motsatte er tilfellet. Så lenge atomvåpen eksisterer risikerer vi at de blir brukt, med katastrofale følger. Vi må avskaffe atomvåpen for å sikre fred og frihet, seier Signe Flottorp, styreleiar i Norske leger mot atomvåpen.

Atomvåpenforbodet trer no i kraft og blir internasjonal lov. Reint teknisk skjer dette den 22. januar 2021, 90 dagar etter den femtiande ratifikasjonen.

Alle statar som har ratifisert vil bli juridisk bundet av forbodet og forpliktelsane i forbodstraktaten. Sjølv om forbodet mot atomvåpen berre gjeld for statspartar, har historia vist at internasjonale forbod også påverkar statar som ikkje har ratifisert, og det kan gjere det vanskelegare å investere i slike våpen. Til dømes har USA slutta å bruke klasevåpen sjølv om dei ikkje har ratifisert klasevåpenkonvensjonen.

Forbodet løyser ikkje atomvåpenproblemet over natta, men er eit viktig bidrag til å auke presset på atomvåpenstatar til å forhandle om gjensidig og verifiserbar nedrustning.

- Det normative presset og stigmaet knyttet til atomvåpen blir sterkere nå når forbudet trer i kraft. Presset vil øke jo flere stater som slutter seg til, og særlig når land som er i allianse med atomvåpenstater blir med. Derfor er det viktig at Norge nå kommer på banen og at vi sluter oss til forbudet, sier styreleder Signe Flottorp.

Her kan du lese meir om kva ikrafttredelsen betyr.

Arbeidet for ein atomvåpenfri verden har i dag tatt eit langt skritt i riktig retning! Vil du støtte kampen vidare, kan du bidra her .

Rapportlansering og debatt

Tue, 06 Oct 2020 12:45:00 GMT

Hele frokostseminaret arrangert tirsdag 6. oktober kan du se i opptak her .

Tormod Heier presenterte først sin nye rapport " Lavspenning i nord - hva kan Norge gjøre ", som er skrevet på bestilling fra Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges Fredsråd.

Deretter var det politisk debatt med Liv Signe Navarsete (SP), Espen Barth Eide (AP), Hårek Elvenes (H) og Audun Lysbakken (SV).

FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen

Sat, 26 Sep 2020 11:01:00 GMT

På denne dagen i 1983 var forskeren og offiseren Stanislav Petrov på vakt da sirenene advarte om et angrep. Varslingssystemene viste først ett, deretter to, tre, fire og fem innkomne amerikanske missiler. Hvert sekund var viktig for Sovjetunionens mulighet til å svare. Petrov følte at det var noe som ikke stemte. Etter protokollen skulle han varsle sine overordnede, et varsel han visste at sannsynligvis ville føre til motangrep og starten på en atomkrig. Uten å være sikker, brøt han med protokollen og valgte å rapportere at det var falsk alarm. Det kom aldri noen eksplosjon. Varslingssystemene hadde mistolket refleksjon av sollys på et skylag som innkommende missiler. Hadde en annen mann vært på vakt den dagen er det ikke sikkert vi hadde vært her i dag.

- Ved bruk av atomvåpen, enten det er villet bruk eller resultat av en ulykke, vil ingen kunne yte nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for omfattende og strålingsfaren for stor, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Vi kan ikke lenger stole på atomflaksen. Den varer ikke evig, fortsetter Lillegraven.

Årets markering av FN-dagen kommer på et tidspunkt der det er få gjenværende nedrustnings- og kontrollavtaler. Nedrustningsavtalen INF falt i 2019 og hvis ikke USA og Russland blir enige om forlengelse, utløper NEW-Start i februar 2021. Samtidig moderniserer atomvåpenstatene arsenalene sine.

- Vi lever i en tid der spenningen mellom atomvåpenstater stiger både regionalt og globalt, og med det øker faren for ulykker. Historien om Stanislav Petrov og valget han tok den 26. september 1983 minner oss på hvor nære vi har vært atomkrig og at det haster å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge .

- Ved å ikke slutte seg til FNs atomvåpenforbud skjermer Norge atomvåpenstatene for internasjonalt press om gjensidig nedrustning, sier Tuva Widskjold.

FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli 2017. Atomvåpenforbudet trer i kraft når 50 land har ratifisert traktaten. Per 24. september 2020 har 84 stater signert og 45 stater ratifisert forbudstraktaten. Det er forventet å nå 50 ratifikasjoner innen utgangen av 2020.

Vil du bidra? Gi gjerne en gave til Norske leger mot atomvåpen !

Ny rapport: Norden som lavspenningsområde

Thu, 24 Sep 2020 11:02:00 GMT

Rapporten er bestilt av Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges Fredsråd, og kan lesast her .

Det blir lansering med presentasjon av rapporten frå Tormod Heier, etterfulgt av politikardebatt, tirsdag 06. oktober kl 08:00 - 09:00 på Kulturhuset. På grunn av smittevern er det begrensa plassar.

Gratis billetter kan reserveres her .

Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå!

Mon, 21 Sep 2020 09:45:00 GMT

De norske lederne har skrevet under et internasjonalt opprop til verdens regjeringer om å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen . 55 tidligere internasjonale ledere har undertegnet, blant andre FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon og to tidligere generalsekretærer i Nato, Javier Solana og Willy Claes.

De norske lederne som har underskrevet brevet er tidligere statsminister og utenriksminister Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og utenriksminister Thorbjørn Jagland, tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer, tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og tidligere utenriksminister og forsvarsminister Bjørn Tore Godal.

I et innlegg i Aftenposten forklarer de hvorfor de har signert brevet:

- Atomvåpen er forferdelige våpen som truer menneskeheten. De bør, i likhet med kjemiske og biologiske våpen, avskaffes. Hvis de blir benyttet, kan konsekvensene bli katastrofale.

- Fortsetter vi å satse på kjernefysisk avskrekking, kan det ende med at atomvåpen blir brukt.

- Som tidligere regjeringsmedlemmer har vi full forståelse for de ulike hensyn et natoland som Norge må ta. Men vi mener at det finnes mer handlingsrom i Nato enn det vi benytter i dag.

- Verdens atomvåpenstater må presses og hjelpes til å forhandle om gjensidig reduksjon og avskaffing av atomvåpen. Nato kan ikke løse atomvåpenproblemet alene. Men Nato kan lede.

- Verden er blitt for farlig til å leve med disse våpnene. Vi er dypt bekymret for at de snart skal bli brukt igjen. Derfor er det påtrengende nødvendig å kvitte seg med dem. FN-traktaten som forbyr atomvåpen, vil være et viktig bidrag på veien.

Kjernefysisk nedrustning og FNs bærekraftsmål

Mon, 07 Sep 2020 11:05:00 GMT

Atomvåpen er en eksistensiell trussel som kan forhindre måloppnåelse av alle bærekraftsmål dersom de tas i bruk. En krig som involverer selv et begrenset antall atomvåpen kan forårsake dramatisk temperaturfall , med ødelagte avlinger og global hungersnød som konsekvens. Bærekraftsmålene som omhandler fattigdom og sult, helse og menneskerettigheter, og økonomisk sikkerhet vil bli vanskelig å nå.

Selv om atomvåpen aldri skulle bli brukt, er deres eksistens uansett en trussel mot oppnåelse av bærekraftsmålene. Det brukes globalt hundretalls milliarder kroner på utvikling, opprustning og modernisering av atomvåpenarsenaler. Om disse pengene heller ble investert i tiltak for å nå bærekraftsmålene, ville det ha betydelig effekt. Prøvesprengninger og produksjon av atomvåpen har svært negative konsekvenser for klima og miljø.

Arbeidet for en atomvåpenfri verden kan derfor sies å bidra til alle bærekraftsmålene. Mer spesifikt har arbeidet direkte betydning for mål 3 (god helse), 6 (rent vann), 14 (liv under vann), 15 (liv på land) og 16 (fred og rettferdighet).

Vil du bidra? Støtt vårt arbeid her !

Ingrid Aunes minnepris til nedrustning

Wed, 02 Sep 2020 13:45:00 GMT

Prisutdeling blir 19. oktober klokka 18:00. Arrangementet strømmes og kan følges på denne lenken .

Kjølv Egeland forsker på atomvåpen og nedrustning og er tilknyttet Sciences Po ved Center for International Studies (CERI) i Paris og forsker ved Folkerettsinstituttet i Oslo.

- Kjølv Egelands forskning bidrar til å informere debatten om atomnedrustning. Dette er viktig, ikke minst i Norge hvor vi ser at debatten rundt FNs atomvåpenforbud er preget av mangel på kunnskap, sier Signe Flottorp, styreleder i Norske leger mot atomvåpen.

Norske leger mot atomvåpen nominerte Kjølv for den vitenskapelige artikkelen Oslo’s “new Track”: Norwegian Nuclear Disarmament Diplomacy, 2005–2013, publisert i Journal for Peace and Nuclear Disarmament 2 (2), 2019.

Det humanitære initiativet og FNs atomvåpenforbud

I artikkelen undersøker Kjølv Egeland norsk nedrustningsdiplomati i perioden 2005 – 2013. I denne perioden stod Norge i spissen for det humanitære initiativet, som bidro til oppmerksomhet og ny kunnskap om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Det humanitære initiativet var en forløper til FN-traktaten som forbyr atomvåpen, vedtatt i 2017.

Motstandere av forbudet har hevdet at det humanitære initiativet aldri handlet om å forby atomvåpen, og at FN-traktaten var et resultat av følelsesstyrt frustrasjon og et ønske om å diskreditere ikkespredningsavtalen.

I artikkelen viser Kjølv Egeland at så ikke var tilfellet, og dokumenterer hvordan den norske regjeringen fra 2010 jobbet grundig og strategisk med mål om et forbud mot atomvåpen.

Med Solberg-regjeringen har Norge valgt en annen tilnærming. Dagens regjering har boikottet FNs atomvåpenforbud, og verken signert eller ratifisert forbudet (som trer i kraft etter 50 ratifikasjoner).

- Det er på tide at Norge skifter kurs. Vi må på nytt framheve de humanitære konsekvensene av atomvåpen og vi må støtte opp om FNs atomvåpenforbud som ble vedtatt av 122 stater i 2017, sier Signe Flottorp i Norske leger mot atomvåpen

Kjernefysisk nedrustning var en av Ingrid Aunes kampsaker

Ingrid Aune (født 19.10.1985, død 01.08.2019) var en norsk politiker (Ap) fra Hommelvik. Hun var sterkt engasjert i internasjonal politikk og solidaritet. Kjernefysisk nedrustning var en av hennes kampsaker. Ingrid Aune døde natt til 1. august 2019 i en båtulykke utenfor Namsos.

- Vi håper tildelingen av Ingrid Aunes minnepris til Kjølv Egeland kan bidra til sårt tiltrengt oppmerksomhet om atomvåpenspørsmålet, og at prisen kan motivere til igjen å sette avspenning, fredsdiplomati og nedrustning på agendaen. Det ville være i Ingrid Aunes ånd, sier Signe Flottorp.

Ingrid Aunes minnepris for 2020 tildeles også journalist Maren Sæbø for sitt arbeid med å løfte fram hverdagsliv og konflikter i områder langt unna Norge.

Norske leger mot atomvåpen gratulerer begge prisvinnerne!

En farlig forsvarsstrategi

Thu, 27 Aug 2020 11:16:00 GMT

Dette innlegget ble publisert i forkortet versjon i Aftenposten 17. august 2020.

Den grusomme oppfinnelsen atomvåpen har sikret fred mellom stormaktene i 75 år, skriver Aftenpostens Therese Sollien 8. august . Det er mulig Sollien har rett i at frykten for gjensidig ødeleggelse kan ha redusert krigsviljen mellom USA og Sovjetunionen. Men det kan også være andre årsaker til fraværet av krig. Sammenfall i tid forklarer ikke årsakssammenheng.

Det som derimot lar seg bevise er hvordan vi på nød og neppe har unnsluppet kjernefysisk katastrofe i flere tilfeller. Sollien beskriver hvor nær vi var katastrofen under Cubakrisen, men omtaler dette som en engangshendelse – et unntak som bekrefter regelen. Dermed overser hun en rekke godt dokumenterte uhell, feil og nestenulykker med atomvåpen. I boken Command and Control beskriver Eric Schlosser over 1000 av dem.

I den grad atomavskrekking fungerer, så fungerer den bare så lenge den virker perfekt for all framtid . Tør vi stole på det? Konsekvensene av bare ett feilgrep kan bli katastrofale. Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen, er å avskaffe dem.

Derfor vedtok 122 av FNs medlemsland i 2017 en traktat som forbyr atomvåpen. Et forbud vil bidra til stigmatisering og delegitimering av atomvåpen, og øke presset på atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig nedrustning. Norge bør bidra til dette presset ved å tilslutte seg forbudet.

Sollien mener det vil være uredelig av Norge å slutte seg til forbudet så lenge vi er «trygt plassert under Natos atomparaply». Vi mener det er uredelig og uetisk at vi baserer vårt forsvar på trusler om massedrap av sivile.

Norge kan selvsagt være medlem av Nato selv om vi tilslutter oss forbudstraktaten, men vi må frasi oss muligheten til at USA skal bruke atomvåpen på våre vegne.

Forrige uke markerte vi at det var 75 år siden USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Over 213 000 mennesker ble drept av umiddelbare, akutte skader fra bombingene, og mange flere av ettervirkninger i årene som fulgte. De overlevende beskriver grusomme scener og en desperat søken etter hjelp som ikke fantes. 42 av 45 sykehus i Hiroshima ble ødelagt, og 90 prosent av byens leger og sykepleiere drept eller skadet.

Bombene over Hiroshima og Nagasaki var små sammenlignet med dagens atomvåpen. Skulle uhellet være ute, vil ingen kunne yte tilstrekkelig hjelp. Det som ikke kan kureres, det bør forebygges.

Av:

Signe Flottorp, Styreleder
Anja Lillegraven, Daglig leder
Norske leger mot atomvåpen

En atomvåpenfri verden er mulig

Thu, 06 Aug 2020 11:17:00 GMT

KNUT MORK SKAGEN
Lege i spesialisering ved St. Olavs Hospital og styrenestleder i Norske leger mot atomvåpen

BJØRN HILT
Overlege ved St. Olavs Hospital og styremedlem i Norske Leger mot atomvåpen

Den 6. august 1945 slapp et amerikansk fly atombomben «Little Boy» over den japanske byen Hiroshima. Tre dager senere ble «Fat Man» detonert over Nagasaki. De to bombene tok livet av en kvart million kvinner, menn og barn. De som overlevde fikk navnet hibakusha. De skulle aldri unnslippe helt. I lang tid møtte de alvorlig diskriminering i det japanske samfunnet. Etter hvert ble det klart at de også risikerte livstruende helseskader flere tiår etter angrepene. Røde Kors-sykehusene i Hiroshima og Nagasaki behandler fortsatt hibakusha for strålingsrelatert sykdom.

I stedet for å anerkjenne det nye våpenets grusomhet, valgte supermaktene å videreutvikle det med tilsynelatende ubegrenset iver. Resultatet ble et livsfarlig våpenkappløp som har påført ubotelig skade på mennesker og miljø.

Ofre i fredstid. Atomvåpen har senere ikke blitt brukt i strid, men de har blitt brukt. Etter de første forsøkene i juli 1945 er det blitt gjennomført over 2000 prøvesprengninger. Over fem hundre av disse har vært atmosfæriske eksplosjoner som har spredt radioaktivt avfall over store områder. I Kazakhstan ble flere hundre tusen sivile utsatt for svært høye strålingsnivåer, med livslang økt risiko for kreft og andre sykdommer som resultat. Stillehavsøyer ble ubeboelige etter prøvesprengningene ved Bikini-atollene. I Norge har man sett økte strålingsnivåer og helseskader etter Sovjetunionens prøvesprengninger over Novaja Semlja.

Den begrensede prøvestansavtalen fra 1963 gjorde i hovedsak slutt på atmosfæriske prøvesprengninger, selv om enkelte land fortsatte med slike tester fram til 1980-tallet. Fra 1996 forbyr den fullstendige prøvestansavtalen (CTBT) alle prøvesprengninger, men dessverre har Nord-Korea, USA og Kina ennå ikke sluttet seg til avtalen. Nord-Korea har som kjent nylig foretatt flere prøvesprengninger med atomvåpen, og amerikanske myndigheter har i vår vurdert å gjennomføre nye prøvesprengninger.

Atomvåpenforbudet gir håp. Mot slutten på den kalde krigen var det på politisk hold en viss tro på at det var mulig å fjerne alle atomvåpen, og det ble også en tid fart i nedrustningssamarbeidet mellom USA og Russland. Mens det i 1985 fantes over 60 000 kjernefysiske stridshoder i verden, er tallet nå 13-14 000. De fleste er imidlertid flere titalls ganger mer ødeleggende enn bombene som falt over Hiroshima og Nagasaki.

Nedrustningsarbeidet stoppet dessverre opp, avtaler ble brutt, og atomvåpenstatene viser nå mer interesse for å modernisere og videreutvikle sine arsenaler enn å bygge dem ned. Behovet for å komme tilbake på rett spor var bakteppet da regjeringen Stoltenberg II i 2013 inviterte til den første interstatlige konferansen om humanitære virkninger av atomvåpen. Konferansen ble på mange måter starten på veien mot FNs atomvåpenforbud som ble vedtatt med stort flertall i 2017.

Nedrustning må bli et løfte, ikke et ønske. Norge valgte å stå utenfor både forhandlingene og avstemmingen om FNs atomvåpenforbud. Man fryktet åpenbart at støtte til et forbud vil føre til dårlig stemning i Nato. For selv om det var en Stoltenberg-regjering som tok initiativ til Oslo-konferansen, var det også Stoltenberg, generalsekretær i Nato, som nylig kom med et varmt forsvar for Natos atomvåpenstrategi ; en strategi som blant annet innebærer vilje til førstebruk av atomvåpen.

Både Nato og den norske regjeringen hevder at de ønsker en verden uten atomvåpen, men de viser ikke veien dit. Enkeltmedlemmer i alliansen bruker svimlende summer på modernisering av sine stridshoder. Den Internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN) har beregnet at i 2019 alene ble 72,9 milliarder dollar – ca. 650 milliarder norske kroner – brukt på atomvåpen. USAs atomvåpenprogram står for omtrent halvparten av beløpet. Mye penger har gått til en videreutvikling av B61-bombene som i dag er utplassert i Belgia, Nederland, Italia, Tyskland og Tyrkia. USA vil oppgradere dem til en ny utgave som blir mer anvendelig, og dermed også farligere. Planene har blåst nytt liv i debatten hos våre nære allierte om hvorvidt de fortsatt ønsker å akseptere amerikanske atomvåpen på deres jord.

Folkeretten viser vei. FNs forbudsavtale mot atomvåpen trenger ikke støtte fra Norge, eller for den saks skyld fra noen av atomvåpenstatene, for å bli en del av folkeretten. Det er bare et spørsmål om tid. Avtalen mangler i dag kun 10 av 50 ratifiseringer for å tre i kraft som gjeldende internasjonal lov, et mål som godt kan bli virkelighet i løpet av ett til to år.

Da Norge i sommer ble valgt til FNs sikkerhetsråd, uttalte statsminister Erna Solberg at «Folkeretten og menneskerettighetene vil ligge til grunn for vårt arbeid.» Når det internasjonale forbudet mot atomvåpen trer i kraft, vil respekt for folkeretten måtte innebære utfordrende samtaler med Norges Nato-allierte.

Atomvåpen er masseødeleggelsesvåpen som må forbys på linje med kjemiske og biologiske våpen. Atomvåpenstatene har argumentert med at atomavskrekking skaper fred. Da er det betimelig å tenke på ofrene for bombingen av Hiroshima og Nagasaki . De to augustdagene for 75 år siden skapte ikke annet enn skrekk og død. Flere av de overlevende har viet sine liv til å utrydde våpenet som sprengte byene som var deres. Det må aldri bli flere hibakusha . Først når atomvåpen avskaffes kan den visjonen bli virkelighet.

Denne kronikken ble først publisert i Adresse-avisa: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2020/08/06/En-verden-uten-atomv%C3%A5pen-er-mulig-22405010.ece

Illustrasjonsfoto av Hiroshima-domen: Charlotte Lunde

Vervekonkurranse 6. august 2020

Tue, 04 Aug 2020 11:18:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen er ein medlemsorganisasjon i vekst, men i 2020 har arrangementer blitt avlyst og det har vore vanskeleg å rekruttere nye medlemmer på grunn av korona. No håpar me på di hjelp!

Nye medlemmer kan registere seg her .

Send ei liste med namn på dei du har verva for å delta i konkurransen, saman med ditt namn og adresse, til anja@legermotatomvapen.no Me lovar flott vervepremie i posten!

Me markerer også Hiroshimadagen med konsert på NRK1 klokka 1945 torsdag 6. august.

Etikkutvalget anbefaler strengere retningslinjer

Mon, 29 Jun 2020 11:20:00 GMT

Etikkutvalget har siden april 2019 gjennomgått det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU). 15. juni 2020 kom utvalget med sine anbefalinger . Utvalget anbefaler flere innstramminger i kriteriet for utelukkelse av produksjon av atomvåpen og foreslår denne teksten til forskriften (ny tekst i rødt):

(1) Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

a) utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponent er til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer, klaseammunisjon og dødelige autonome våpen. *

Disse endringene innebærer i hovedsak at dagens praksis nedfelles i forskriften. Etikkutvalgets anbefalinger til å inkludere utvikling av atomvåpen i forskriften er i tråd med FNs atomvåpenforbud. Forbudet forbyr statsparter å delta i, eller yte assistanse til, ( artikkel 1, 1, e ) forbudte aktiviteter, deriblant utvikling og produksjon av atomvåpen ( artikkel 1, 1, a ) inkludert finansiering av disse aktivitetene.

Ubåter og leveringsplattformer

I tillegg til å foreslå endringer i forskriften, foreslår utvalget at:

" visse typer leveringsplattformer som bare kan benyttes for kjernevåpen, bør omfattes av kriteriet. I dag blir ikke slike plattformer utelukket. Dette gjelder i første rekke ubåter, men det kan også være andre typer plattformer. En slik utvidelse av virkeområdet krever en endring av praktiseringen, men ingen endring i teksten i retningslinjene. "

En slik endring i praksis sender et tydelig signal til selskaper om at det er uetisk og uakseptabelt å produsere og utvikle leveringsplattformer for atomvåpen, og ansvarliggjør dermed en større del av atomvåpenindustrien.

Etikkutvalgets foreslåtte endringer i forskriften og praksis er svært positive signaler, og endringene vil styrke den etiske forvaltningen. Samtidig ser vi behov for ytterligere endringer. Den etiske forvaltningen kan i større grad sikres ved å forhåndsfiltrere og se på risikoen før fondet investerer i et selskap. Vi er glade for endringene og håper fondet vil gjøre nødvendige tiltak for å ta en lederposisjon på etisk forvaltning internasjonalt.

*Disse endringene er i hovedsak skriftliggjøring av dagens praksis. Dødelige autonome våpen har ikke vært inkludert i tidligere praksis.

Vår søsterorganisasjon i USA engasjerer seg i George Floyd-drapet

Tue, 09 Jun 2020 11:21:00 GMT

The murder of George Floyd and other acts of violence against African Americans in recent years are reminders of the deadly consequences of institutional racism in the United States. Tragically, the latest acts of violence by police directed at African Americans are occurring at a time when African Americans and other people of color are dying disproportionately from COVID-19, further illustrating the damage caused by institutional racism.

PSR stands with health professionals who have long argued that police violence and systemic racism are a public health issue. We call on PSR members, who are devoted to fighting climate change and eliminating the threat posed by nuclear weapons, to be every bit as active in dismantling institutional racism in their communities. No just solution to the climate crisis or the nuclear threat will be possible unless we do so.

We applaud PSR chapters around the country that are allied with antiracist efforts in their communities, and we urge all PSR chapters and members to reflect on ways in which we can individually and collectively do the same.

We will never accomplish our mission — to create a healthy, just and peaceful world for both the present and future generations — unless we fight for the humanity and the dignity of all people.

Sincerely,

Alan S. Greenglass, MD, President
Jeff Carter, Executive Director

Bildet er tatt av Patrick Behn fra Pixabay

As we wait for a vaccine, there is another global threat we could address today

Wed, 27 May 2020 16:21:00 GMT

Sue Wareham er leder for Norske leger mot atomvåpens søsterorganisasjon i Australia, Medical Association for Prevention of War, og sitter i styret til ICAN internasjonalt.

Her kan du lese hennes kommentar i Canberra News om hvorfor vi bør adressere atomvåpenkrisen nå .

Korona, atomvåpen og norsk beredskap

Fri, 15 May 2020 11:23:00 GMT

Koronaviruset har rammet oss hardt. I mange land er helsevesenet nær kollaps. Helsearbeidere mangler livsviktig smittevernutstyr. Globalt har mer enn 280 000 mistet livet. Mennesker dør i isolasjon og legges i massegraver. I tillegg kommer de økonomiske konsekvensene. IMF har varslet den største økonomiske krisen siden depresjonen på 1920-tallet.

Verden var advart mot en pandemi, men ikke forberedt. Statslederne lyttet ikke til advarslene fra ekspertene.

I følge forskerne bak the Bulletin of Atomic Scientists, har faren for atomkrig aldri vært større. Heldigvis er det mulig å unngå atomkatastrofen, men vil statslederne lytte til ekspertene og deres advarsler?

Hør DR CARLOS UMANA fortelle om korona-situasjonen i Costa Rica og Spania, og hvilke likheter og forskjeller han ser mellom korona og mulig bruk av atomvåpen.

DR SIGNE FLOTTORP arbeider ved Folkehelseinstituttet og er styreleder i Norske leger mot atomvåpen. Hør henne fortelle om norsk beredskap i en krisesituasjon. Norge håndterte korona, kan vi også håndtere en atomvåpeneksplosjon?

Og hva kan vi gjøre for å unngå den katastrofen atomvåpenbruk vil medføre?

Her kan du se opptak fra webinaret.

Møt oss digitalt på 1-2-3!

Thu, 30 Apr 2020 14:48:00 GMT

Grunnet smittevernstiltak vil Leger mot atomvåpen arrangere både Landsmøte, webinarer og andre møter digitalt i tiden framover. Vi vil gjennomføre digitale møter på plattformen "Zoom".

Trenger du en rask innføring i Zoom knyttet til noen av disse arrangementene? Her har vi gjengitt hvordan du kan møte oss digitalt.

Introduksjon til Zoom

Fra datamaskin: Vi anbefaler at du laster ned Zoom desktop appen, gjøres enkelt her .
Fra telefon: Vi anbefaler å delta på møter fra datamaskin. Dersom du skal bli med fra en telefon, er det nødvendig å laste ned appen her .
Trykk på Join with computer/device audio
Du vil være “mutet”, dvs. uten lyd når du kommer inn i rommet.
Vi vil i noen tilfeller bruke både chat-funksjonen og "polls"/undersøkelser for stemmegivning.

Er du usikker på hvordan Zoom fungerer? Her finner du noen korte introduksjonsvideoer.

Hvis du trenger hjelp knyttet til Zoom, ta kontakt med oss på epost: info@legermotatomvapen.no .

Vi sees digitalt!

Er Norge en del av verdens atomvåpenproblem?

Thu, 30 Apr 2020 11:26:00 GMT

Disse dager skulle den femårige tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) gått av stabelen i FNs hovedkvarter i New York. Naturlig nok er tilsynskonferansen utsatt grunnet korona. Dessverre er utsettelsen også et symbol på at statspartenes viktige forpliktelser i avtalen stadig utsettes. Nedrustningsarbeidet står fast og vi ser tilløp til et nytt våpenkappløp.

Nedrustningen har stoppet opp

Frykten for atomkrig preget Norges befolkning da Ikkespredningsavtalen ble inngått for femti år siden. Avtalen forplikter statene som hadde atomvåpen; USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia, til å ruste ned og avskaffe atomvåpen. Statsparter som ikke hadde atomvåpen, forpliktet seg til å aldri utvikle dem, og til å kun bruke atomteknologi til fredelige formål.

Fra rundt 70 000 atomvåpenstridshoder på slutten 80-tallet til under 14 000 atomvåpenstridshoder i dag, er det ingen tvil om at vi har sett en betydelig global nedrustning. Det er først og fremst bilaterale avtaler mellom USA og Russland, fremforhandlet utenfor Ikkespredningsavtalen, som har bidratt til dette. Dessverre ser vi at disse bilaterale avtalene nå faller en etter en. På nytt investerer atomvåpenstatene enorme summer i modernisering av atomvåpenarsenaler, stikk i strid med forpliktelser under Ikkespredningsavtalen. Fokuset er ikke lenger på kvantitet, men på kvalitet.

Ved bruk, enten det er med vilje, resultat av terror eller en ulykke, vil atomvåpen ha katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. Ingen stat eller organisasjon vil kunne gi nødvendig hjelp, ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy.

Behov for nye avtaler

Ikkespredningsavtalen anses som vellykket når det kommer til å hindre spredning av atomvåpen, selv om fire stater; Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, har skaffet seg atomvåpen etter avtalen trådte i kraft i 1970. Under Ikkespredningsavtalen er statspartene forpliktet til å utvikle en traktat om fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll. FNs atomvåpenforbud, (TPNW) vedtatt av et flertall av FNs medlemsland i 2017, forbyr atomvåpen og skisserer en politisk vei til fullstendig nedrustning. Forbudet vil bidra til oppfyllelse av Ikkespredningsavtalen.

Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens stater som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Vi har ikke selv atomvåpen, men har en sikkerhetsstrategi som bygger på at USA truer med og kan bruke disse våpnene på våre vegne.

Overlevende etter angrepet på Hiroshima og Nagasaki og ofre for prøvesprengninger av atomvåpen har, sammen med leger, fysikere og humanitære organisasjoner, arbeidet for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Med fokus på de faktiske konsekvensene og lidelsene atomvåpen skaper for mennesker, blir det tydelig; situasjonen der risikoen for bruk av atomvåpen øker er uholdbar. Atomvåpen må forbys og avskaffes. Det globale samfunnet kan ikke godta at en håndfull ledere til enhver tid sitter med muligheten til å utslette verden slik vi kjenner den.

Når fakta blir for kontroversielt

Norge bidro sterkt til å løfte det humanitære perspektivet gjennom å arrangere den første flerstatlige konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser. Nå ser vi dessverre at Norge og andre stater som har atomvåpen som en del av sin sikkerhetsstrategi unngår å snakke om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Norge har de siste årene blant annet stemt avholdende på en FN-resolusjon som slår fast at atomvåpen har forferdelige humanitære konsekvenser.

Hvis vi ikke anerkjenner de faktiske konsekvensene ved bruk av atomvåpen, vil vi heller ikke klare å gjøre realistiske vurderinger av risikoen atomvåpen utgjør for mennesker og vårt livsgrunnlag. Ved å underspille de humanitære konsekvensene bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene fra presset stigmatisering av atomvåpen medfører, og dermed fra press om å å forhandle om reell og gjensidig nedrustning.

Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse er utsatt, men ikke avlyst. Norge må bruke den ekstra tidentil å jobbe for at den kommende tilsynskonferansen anerkjenner de humanitære konsekvensene, og bygge opp under initiativer som bidrar til å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen.

Slik kan Norge være en del av løsningen – ikke problemet.

Signert:
Anja Lillegraven, daglig leder Norske leger mot atomvåpen
Akari Izumi Kvamme, daglig leder Nei til Atomvåpen
Pål Trautmann Olerud, talsperson Norges Fredsråd
Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge

Landsmøtet 2020 gjennomført på Zoom

Wed, 29 Apr 2020 11:26:00 GMT

Landsmøtet vart gjennomført laurdag 25. april på den digitale møteplattformen Zoom. I alt deltok 22 personar på møtet. 19 av desse var stemmeberettiga.

Signe Flottorp vart gjenvald som styreleiar. Me gratulerar!

Referatet frå landsmøtet finn du her , og sakspapirene her .

Landsmøtet vedtok denne handslingsplanen for 2020.

Kan Covid-19 redde oss?

Mon, 20 Apr 2020 11:27:00 GMT

I en innsiktsfull artikkel publisert på CNN ser IPPNW co-presidentene Arun Mitra (India), Ira Helfand (USA) og Tilman Ruff (Australia) den pågående Covid-19 pandemien i forhold til klimakrisa og trusselen om atomkrig.

De håper at vi vil lære av Covid-19 å lytte bedre til ekspertråd og gjøre det som er nødvendig og faktisk mulig for å forhindre enda verre katastrofer i framtida.

Les saken her .

Vil du bidra i kampen for en atomvåpenfri verden? Støtt vårt arbeid her!

Verre enn et virus

Mon, 06 Apr 2020 11:28:00 GMT

Vi er rammet av et virus som har lammet verdensøkonomien. Helsevesenet i de fleste land står overfor en katastrofal mangel på økonomiske resurser. Politikere spør seg hvor man kan hente de midler som må til for at vi kan komme oss ut av denne økonomiske katastrofen.

Det er grunn til å minne om prisen for NATOs atomvåpen. Frankrikes årlige atomvåpenutgifter er på 57,2 milliarder norske kroner. Dette kunne betale 100 000 sykehussenger, 10 000 respiratorer, 20 000 sykepleiere og 10 000 leger. Storbritannias årlige utgifter er 97,1 milliarder kroner og USAs 412,7 milliarder kroner. For disse pengene kunne verden løse alle de helseproblemer koronakrisen har satt den i.

Koronakrisen var en «varslet katastrofe». Myndighetene har ikke tatt trusselen på alvor.
Trusselen atomvåpen representerer er blitt påpekt i detalj av eksperter på kjernefysikk, militærstrategi og medisin siden 1945. Dersom bare én prosent av verdens atomstridshoder blir avfyrt, vil livet på jorden, slik vi kjenner det, opphøre. Dette kan skje ved en feiltolkning eller et uhell. Vi har hatt flaks i 75 år, men alle vet at flaks ikke varer evig.

I erkjennelse av den trussel atomvåpen representerer og de store summer som brukes på dem , stemte 122 land i FN i 2017 for en traktat som forbyr atomvåpen. Når 50 land har ratifisert blir atomvåpenforbudet gjeldende folkerett. Forrige uke ratifiserte Namibia som stat nr. 36 denne forbudstraktaten.

Den norske regjering har erklært at de ikke vil signere FNs atomvåpenforbud på tross av erkjennelsen om at vårt NATO-medlemskap ikke er til juridisk hinder.

Koronakrisen har lært oss å ta på alvor det som kan skje. Selv en begrenset atomkrig vil få koronautbruddet til å virke som en mild bris. Da er ingen behandling mulig. Denne katastrofen kan bare forebygges ved å avskaffe atomvåpen. FNs atomvåpenforbud legger press på atomvåpenstatene for å inngå gjensidig nedrustning, og er et viktig skritt på veien mot en atomvåpenfri verden.

Leger mot atomvåpen støtter FN-sjefens bønn om global våpenhvile

Thu, 26 Mar 2020 11:29:00 GMT

– Dette voldsomme viruset viser hvor tåpelig det er med krig. Det er derfor jeg i dag ber om en umiddelbar global våpenhvile i alle verdens hjørner, sa Guterres.

Guterres viser til helsevesen som ligger i ruiner og helsepersonell som ofte er rammet i konflikter.

FN-sjefen ber også om en oppheving av sanksjonene som er ilagt land og som hindrer tilgang på mat, medisin og Covid-19 helsehjelp.

Et uoverkommelig skadeomfang og et helsevesen som selv er rammet, er en risiko legebevegelsen mot atomvåpen er godt kjent med. Ved atomvåpenbruk vil ingen stat eller humanitær organisasjon makte å gi nødvendig helsehjelp.

Derfor har Den internasjonale legebevegelsen mot atomkrig, IPPNW , nå invitert Den internasjonale røde kors-bevegelsen (ICRC) til å støtte opp om FN-sjefens anmodning om våpenhvile.

I et brev til ICRC 25. mars 2020 ber IPPNW om hjelp til å mobilisere legebevegelser verden over til støtte for Guterres oppfordring om våpenhvile og sanksjonsoppmykning.

IPPNW er særlig bekymret for situasjonen i Iran. Dersom smitteverntiltak brukes som en unnskyldning for å hindre IAEAs inspeksjoner vil dette sette atomavtalen mange skritt tilbake.

Norske leger mot atomvåpen er den av den internasjonale legebevegelsen mot atomkrig (International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW). Noen av organisasjonene i IPPNW-nettverket jobber med flere humanitære saker i tillegg til atomvåpen.

Landsmøte 2020

Tue, 24 Mar 2020 12:17:00 GMT

Påmeldte vil motta sakspapir og instruksjonar for oppkopling til møtet på epost. Det skal ikkje vere naudsynt med anna utstyr enn ei vanleg datamaskin og tilgang til internett med grei hastighet. Kontakt oss på forhånd om du har behov for teknisk assistanse.

Påmelding kan gjerast ved å sende ein epost til anja@legermotatomvapen.no så snart som mogleg, og seinast innan 17. april. Forslag til saker må meldast innan 5. april 2020.

Landsmøtet er Norske leger mot atomvåpen sitt høgste organ. Alle ordinære medlemmer har forslags- og stemmerett og støttemedlemmer har forslagsrett.

Umiddelbart etter landsmøtet vil me ha eit felles styremøte for nye og gamle styremedlemmer.

Opprinneleg hadde me planlagt eit fagleg seminar og felles middag fredag 24. april. Dette arrangementet utgår dessverre.

I medlemblad nr 1/2020 har me innkalla til landsmøtet. Me beklagar at gjennomføringa ikkje blir slik det står der. Bladet gjekk i trykken før tiltaka for å redusere smittespreiing vart så omfattande som dei er no.

Atomvåpen og global oppvarming

Tue, 24 Mar 2020 11:30:00 GMT

De færreste kjenner til at det finnes omfattende forbindelser mellom de to. Ved fjorårets landsmøte ble det opprettet en arbeidsgruppe for å utrede om Norske leger mot atomvåpen skulle inkorporere arbeid mot global oppvarming i sin virksomhet. Etter en helhetlig vurdering har styret vedtatt at man ikke skal utvide foreningens virksomhetsområde. Arbeidsgruppens rapport til styret viser likevel til at det finnes betydelige sammenhenger mellom atomvåpen og global oppvarming, og mer kunnskap om dette kan tjene begge formålene. Arbeid for å forebygge klimaendringer kan redusere risikoen for atomkrig, og arbeidet for en atomvåpenfri verden er et kritisk ledd i å sikre et stabilt klimasystem.

Utviklingen går uhyggelig raskt på begge områder. Januar 2020 ble den varmeste januar-måneden som er registrert siden man begynte med systematiske værobservasjoner, hele 1,15 ˙C varmere enn månedsgjennomsnittet for det 20. århundret (1). Den 23. januar 2020 ble dommedagsklokka stilt til 100 sekunder på midnatt på grunn av dobbeltrusselen fra global oppvarming og atomvåpen (2). I februar offentliggjorde det amerikanske forsvarsdepartementet at den nye ubåtbaserte missilen W76-2 var satt ut i felten med taktiske atomstridshoder, kort tid etter at russerne hadde lansert sin atomdrevne, hypersoniske Avangard-rakett.

En varmere verden – klimaendringer øker risiko for konflikt

Siden 1880 har jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økt med litt over 1 ˙C (3). Mesteparten av temperaturstigningen har kommet etter 1975, og den skyldes i all hovedsak klimagassen CO2.

Partene til Parisavtalen har siden 2015 forpliktet seg til å begrense oppvarmingen til 1,5 – 2˙C, men den globale innsatsen for dette målet er svært mangelfull. Selv om alle løftene om klimagassreduksjoner levert ved Parisavtalens inngåelse skulle innfris, forventes det ifølge FNs miljøprogram en temperaturøkning mot slutten av dette århundret på 2,8 – 3,3 ˙C (4). Ved en så stor oppvarming vil verden i 2100, ifølge Miljødirektoratet, være «nærmest ugjenkjennelig sammenliknet med 2020.» (5)

Selv om man lykkes i det internasjonale arbeidet for å innfri 2˙C-målet, kommer likevel oppvarmingen til å påvirke samfunnet på uforutsigbare måter. Klimaendringene vil kunne føre et stort antall mennesker på flukt fra sine hjem, destabilisere deler av verden, og skjerpe eksisterende konfliktlinjer. Amerikanske The Center for Climate and Security vurderer en oppvarming på 1-2 ˙C som en «svært høy sikkerhetsrisiko», og 2-4 ˙C som sikkerhetspolitisk katastrofalt (6).

Verdens farligste sted kan bli enda farligere

Sør-Asia er et område som er særlig sårbart i denne sammenhengen, og Pakistan regnes blant de landene i verden som allerede nå rammest hardest av klimaendringer (7). Både India og Pakistan forventes å oppleve mer ustabile og ekstreme værutslag. Flere hetebølger vil føre til tørke og tap av avlinger, mens nedsmelting av isbreer i Himalayafjellene, sammen med perioder med ekstrem nedbør, vil bidra til nye flomkatastrofer lik den som rammet Pakistan i 2010 (8).

I et lengre tidsperspektiv kan isbreene tape så mye masse at flere hundre millioner mennesker i India, Pakistan og Kina risikerer å miste vannforsyningen. India og Pakistan står allerede i konflikt over Kashmir, et område som inneholder flere viktige elveløp, og konflikten kan raskt eskalere dersom det blir rift om tilgang på noe så grunnleggende som vann. Det samme kan føre til nye spenninger i grenseområdene mellom India og Kina (9).

«Det er et nytt hav som åpner seg» (10)

Arktis er et annet område som gjennomgår raske og gjennomgripende endringer grunnet global oppvarming. Lokale forhold fører til at temperaturene øker langt mer i arktiske strøk enn de gjør lengre sør på den nordlige halvkulen. Dette går hardt utover havisen; mer enn halvparten av flerårsisen i Arktis har forsvunnet siden 2002 (11). Sommerisen kan forsvinne helt fra polhavet i løpet av de neste 10-20 årene, og gitt dagens trender i klimagassutslipp kan Barentshavet bli isfritt året rundt fra midten av århundret (12). Smeltende havis åpner nye ruter for skipstrafikk, og nye områder for uthenting av mineralressurser så vel som olje og gass.

Nordishavet er fra tidligere hjem til størstedelen av Russlands atomubåtflåte, og de siste årene har Russland økt sin militære aktivitet i Arktis betydelig, blant annet med tre nye militærbaser nord for polarsirkelen (13). Kina har ingen militær tilstedeværelse i Arktis, men har de siste årene gjort store økonomiske og strategiske investeringer i området. Det er ikke lenge siden Kina utnevnte seg til en «nær-arktisk stat,» og landet har sjøsatt isbrytere som ledd i sin ambisjon om å skape en «polar silkevei» (14). USAs forsvarsdepartement publiserte i 2019 et nytt strategidokument for Arktis som framhever disse forhold som vesentlige utfordringer mot USAs interesser (15).

Eksisterende internasjonale avtaler og regelverk sørger for at Arktis i dag er et område preget av stabilitet og samarbeid. Det er vesentlig for atomsikkerheten at det fortsetter slik, også når polhavet åpner seg.

Atomenergi – klimasakens tveeggete sverd

Et sentralt debattema innenfor miljø- og klimaorganisasjoner er hvorvidt en større utbygging av atomkraft – en energikilde forbundet med svært lave CO2-utslipp sammenliknet med fossile kilder – er ønskelig eller nødvendig for å oppnå klimamålsetninger.
IPCC har i sin SR15-rapport modellert mulige utviklingsbaner som har høy grad av sannsynlighet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader fra førindustriell tid. De fleste av modellene forutsetter en økning i energiproduksjon fra kjernekraft, mens noen viser til reduksjon eller til og med avskaffelse av kjernekraft innen utgangen av dette århundret (16).

Enkelte IPPNW-organisasjoner har tatt en klar stilling mot kjernekraft på grunn av potensielle forbindelser til militære formål og våpenproduksjon. Sikkerhetspolitiske miljøer uttrykker bekymring for at klimakrisen kan framskynde utbygging av kjernekraft i land som Nigeria, Egypt, og Filippinene, som har begrenset kapasitet til å sikre teknologien mot misbruk. Stater med ambisjon om å skaffe seg atomvåpen kan også tenkes å bruke klimakrisen som argument for å videreutvikle sivile atomenergiprogrammer. (6)

Klimaendringer øker risikoen for at sivile eller militære atomanlegg kan bli rammet av naturkatastrofer, med potensielt svært skadelig utslipp av radioaktivitet. I etterkant av Fukushima-ulykken er det stilt spørsmål ved om USAs kystnære atomkraftanlegg har tilstrekkelig beredskap mot havstigning og oversvømmelse (17). Tørke og skogbranner har i Russland kommet faretruende nært de store prosesseringsanlegg for radioaktivt materiale ved Mayak og Sarov (18).

En kaldere verden – atomvåpens katastrofale klimakonsekvenser

Det har lenge vært kjent at store vulkanutbrudd kan tilføre så mye støv og aske til atmosfæren at de kan ha en kraftig nedkjølende effekt på jordens klima. 1816 ble døpt «året uten sommer,» noe man senere knyttet til det store utbruddet i den indonesiske vulkanen Tambora året før (19). Kort tid etter de første atomvåpen ble utviklet kom tanken om at det samme kunne skje ved en atomkrig.

En mulig sammenheng mellom atomvåpen og klima ble beskrevet allerede i 1952.
Bruk av atomvåpen i en konflikt vil – avhengig av våpnenes styrke, antall, og detonasjonshøyde – føre til omfattende ildstormer. Store mengder radioaktive partikler og støv vil dras høyt opp i atmosfæren. Svart sot, særlig fra brennende byer, vil i løpet av få uker kunne spre seg over store deler av kloden og sperre for sollyset. Jordens overflate blir raskt nedkjølt. Mindre solenergi fører samtidig til mindre nedbør; jorden blir kaldere og tørrere, med svikt i avlinger og sult som uunngåelig følge.

Ordet «atomvinter» ble først tatt i bruk tidlig på 1980-tallet for å beskrive dette fenomenet. Begrepet ble raskt politisert. Den mye omtalte «TTAPS»-artikkelen fra 1983, med astronomen Carl Sagan på forfatterlisten, varslet sommertemperaturer helt ned til -25˙C i etterkant av en atomkrig (20). Ideen møtte motbør fra sterke økonomiske interesser, og Sagan og hans medforfattere ble anklaget for å ha overdrevet sine resultater i politisk øyemed (21).

Nyere modeller bekrefter likevel atomvinter-fenomenet, ikke bare ved fullskalakrig mellom stormakter, men også som et mulig utfall etter en mindre, regional atomkrig. I fjor publiserte Owen B. Toon m.fl. en detaljert utredning av ringvirkningene til en eventuell atomkrig mellom India og Pakistan, der landene til sammen rettet 250 atomstridshoder med 15-kilotonns sprengkraft hver mot urbane mål (22). Ifølge forfatterne vil en slik konflikt føre til ca. 3 ̇C global nedkjøling, 15-30 % reduksjon i global nedbør, og 15-30 % reduksjon i global plantevekst.

IPPNW-studien «Nuclear Famine» fra 2013 varslet at ca. 2 milliarder mennesker kan rammes av sult i et slikt scenario (23). Den ferske analysen fra Toon og medforfattere konkluderer med at sultkatastrofen kan ramme mange flere.

Felles trusler med mulighet for felles handling

Atomvåpen og klimakrisen er globale, eksistensielle trusler, der løsningene ligger i komplekse avtaleverk mellom land med ubalanserte maktforhold. Begge gjelder problemer der det vitenskapelige grunnlaget er godt forstått, men hvor politisk løsningsvilje mangler.

Flere forfattere har tatt til orde for at framgang på det ene området kan skape et grunnlag for samarbeid som også kommer det andre til gode. Rapporten The Climate Nuclear-Nexus fra World Future Council beskriver flere steg som kan bringe oss nærmere «dobbelt null» - en verden uten overflødige klimagassutslipp og uten atomvåpen. En atomvåpenfri sone i Arktis kan for eksempel redusere behovet for militær tilstedeværelse, og gi grobunn for styrket samarbeid om både nedrustning og miljøvern. Større utbredelse av fornybar energi kan frigjøre flere stater fra sin avhengighet til olje- og gassprodusenter, og dermed forenkle samarbeid om transnasjonale mål. Juridiske rammeverk – både folkeretten og nasjonale domstoler – kan anvendes mot begge problemområder (24).

Organisasjonen Nuclear Ban i USA tar til orde for en mer håndfast forbindelse mellom nedrustning og det grønne skiftet. I rapporten Warheads to Windmills: How to Pay for a Green New Deal gjør de rede for hvor mye menneskelige og økonomiske ressurser som går til atomvåpenproduksjon i USA, og viser at en utfasing av atomvåpenindustrien vil frigjøre store midler og betydelig kompetanse til arbeid mot utslipp av klimagasser (25).

Leger mot global oppvarming

Norske leger mot atomvåpen har valgt å beholde sin formålsparagraf uendret for å kunne opprettholde fullt trykk i kampen mot atomvåpen. Så er også arbeidet mot atomvåpen et svært viktig ledd i å sikre et stabilt klimasystem, og forebygge risikoen for global nedkjøling og hungersnød.

Heldigvis har leger og andre helsepersonell også begynt å engasjere seg mot den eksistensielle trusselen som klimakrisen representerer. Foreninger som arbeider mot klimaendringer fra et helseperspektiv dukker nå opp i mange land, og flere tar sannsynligvis lærdom fra IPPNWs og ICANs arbeidsmåter. Høsten 2019 var undertegnede selv med på å initiere den norske underskriftskampanjen «Legenes klimaaksjon,» og denne planlegges videreført og etablert som egen forening i 2020.

Ved å formidle klimaendringer som et helseanliggende kan man også på klimafeltet snu den politiske og offentlige samtalen, fra primært å omhandle økonomiske perspektiver, til en humanitær og medisinsk vinkling (26). Begge bevegelser har mye å lære av hverandre. Atomvåpensaken kan trenge sin Greta Thunberg; klimakrisen har bruk for en forbudsavtale.

Artikkelen er skrevet av Knut Mork Skagen, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri ved St. Olavs Hospital, og nestleder i Leger mot atomvåpen.

Illustrasjonsfoto: Stefan Müller / CC BY (creativecommons.org)

Referanser:

1. National Oceanic and Atmospheric Administration. NOAA National Centers for Environmental Information. [Internett] 13 februar 2020. [Sitert: 2 mars 2020.] https://www.noaa.gov/news/january-2020-was-earth-s-hottest-january-on-record

2. Bulletin of the Atomic Scientists. Doomsday Clock. Bulletin of the Atomic Scientists. [Internett] 23 januar 2020. [Sitert: 2 mars 2020.] https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/

3. NASA. New Studies Increase Confidence in NASA's Measure of Earth's Temperature. NASA News & Feature Releases. [Internett] 23 mai 2019. [Sitert: 2 mars 2020.] https://www.giss.nasa.gov/research/news/20190523/

4. UNEP. Emissions Gap Report 2019. UN Environment Programme. [Internett] 26 nov 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.unenvironment.org/resources/emissions-gap-report-2019

5. Miljødirektoratet. Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100. Miljødirektoratet. [Internett] 16 okt 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1118/m1118.pdf

6. The Center for Climate and Security. A Security Threat Assessment of Global Climate Change. The Center for Climate and Security. [Internett] 24 feb 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://climateandsecurity.org/a-security-threat-assessment-of-global-climate-change/

7. Eckstein D, m.fl. Global Climate Risk Index 2020. Bonn : Germanwatch, 2020. https://germanwatch.org/en/17307

8. Sathar Z, m.fl. Climate Change, Resilience, and Population Dynamics in Pakistan: A Case Study of the 2010 Floods in Mianwali District. Pakistan : Population Council, 2018. https://www.popcouncil.org/uploads/pdfs/2018PGY_ClimateChangePakistan.pdf

9. Klare, M. How Rising Temperatures Increase the Likelihood of Nuclear War. The Nation. [Internett] 27 jan 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.thenation.com/article/archive/nuclear-defense-climate-change/

10. Rowe, E W, m.fl. A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic. NUPI / Woodrow Wilson International Center for Scholars. [Internett] 12 feb 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/CRIStin-Pub/A-Governance-and-Risk-Inventory-for-a-Changing-Arctic

11. Kwok R. Arctic sea ice thickness, volume, and multiyear ice coverage: losses and coupled variability (1958–2018). Environmental Research Letters. 2018;13(10):105005. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aae3ec

12. Onarheim I, Eldevik T, Smedsrud L, Stroeve J. Seasonal and Regional Manifestation of Arctic Sea Ice Loss. Journal of Climate. 2018;31(12):4917-4932. https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0427.1

13. Nurlan A. Russia’s Military Capabilities in the Arctic. Diplomaatia. [Internett] 25 jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://icds.ee/russias-military-capabilities-in-the-arctic/

14. Stensdal I. China’s Arctic Policy – what now? Den norske atlanterhavskomité. [Internett] 6 jul 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.atlanterhavskomiteen.no/post/17186298/china%E2%80%99s-arctic-policy-%E2%80%93-what-now

15. Office of the Under Secretary of Defense for Policy. defense.gov. Department of Defense Arctic Strategy. [Internett] jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://media.defense.gov/2019/Jun/06/2002141657/-1/-1/1/2019-DOD-ARCTIC-STRATEGY.PDF

16. IPCC. IPCC. Global Warming of 1.5˙C. [Internett] okt 2018. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.ipcc.ch/sr15/

17. Flavell C, Lin J C F. U.S. Nuclear Power Plants Weren’t Built for Climate Change. Bloomberg Businessweek. [Internett] 18 apr 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.bloomberg.com/graphics/2019-nuclear-power-plants-climate-change/

18. Digges C. Russian drought and forest fires now pose dangers to Chernobyl area and the Mayak Chemical Combine. Bellona. [Internett] 10 aug 2010. [Sitert: 2 mar 2020.] https://bellona.org/news/nuclear-issues/nuclear-russia/2010-08-russian-drought-and-forest-fires-now-pose-dangers-to-chernobyl-area-and-the-mayak-chemical-combine

19. Lundbo S (red.). Tambora. Store Norske Leksikon. [Internett] 22 jan 2020. [Sitert: 2 mar 2020.] https://snl.no/Tambora

20. 3. Turco R, m.fl. Nuclear Winter: Global Consequences of Multple Nuclear Explosions. Science. 1983;222(4630):1283-1292.

21. Fellman B. 'Nuclear Winter' Comes In From The Cold. The Scientist. [Internett] 30 apr 1989. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.the-scientist.com/news/nuclear-winter-comes-in-from-the-cold-62076

22. Toon O, m.fl. Rapidly expanding nuclear arsenals in Pakistan and India portend regional and global catastrophe. Science Advances. 2019;5(10):eaay5478. https://doi.org/10.1126/sciadv.aay5478

23. Helfand, Ira. Nuclear Famine: Two Billion People at Risk? IPPNW / PSR. [Internett] nov 2013. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.psr.org/wp-content/uploads/2018/04/two-billion-at-risk.pdf

24. Scheffran, Jürgen m.fl. THe Climate-Nuclear Nexus. World Future Council. [Internett] 27 nov 2015. [Sitert: 2 mar 2020.] https://www.worldfuturecouncil.org/the-climate-nuclear-nexus/

25. Wallis, Timmon. Warheads to Windmills: How to Pay for a Green New Deal. Nuclear Ban. [Internett] 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf

26. Carpenter, Charli og Mitchell, Ronald. Nuclear Disarmament’s Lessons for Climate Change. Foreign Policy. [Internett] 12 jun 2019. [Sitert: 2 mar 2020.] https://foreignpolicy.com/2019/06/12/nuclear-disarmaments-lessons-for-climate-change/

Unge voksne frykter atomkrig

Fri, 24 Jan 2020 11:30:00 GMT

Analysen baserer seg på svar fra 16 000 mennesker i alderen 20 - 35 år i 16 forskjellige land.

Blant de mest fremtredende funnene var responsen på spørsmålet “I din mening, hvor sannsynlig eller usannsynlig er det at atomvåpen vil bli brukt i kriger eller væpnede konflikter hvor som helst i verden innen det neste tiåret?” 54% av respondentene svarte at de anså dette som sannsynlig.

47% av respondentene anså det som sannsynlig at de ville oppleve en tredje verdenskrig i deres levetid.

Totalt mente fire av fem respondenter at atomvåpen representerer en trussel for
menneskehetens overlevelse, i tråd med dommedagsklokken til the Bulletin Board of Atomic Scientists som i går (23.01.2020) ble stilt frem til 100 sekunder på midnatt. Aldri før har klokken stått nærmere midnatt - aldri før har menneskeheten vært i større fare for å utslette seg selv.

Folkeopinionen er klar i sitt ståsted: 84% mener at bruk av atomvåpen aldri er akseptabelt.

Det er høy tid å forby disse våpene. Leger mot atomvåpen oppfordrer derfor Norge til å støtte FNs atomvåpenforbud .

Rapporten til ICRC er bygget på en omfattende metodologi med en blanding av
spørreundersøkelser og intervjuer, både over telefon og ansikt-til-ansikt, blant over 16 000
mennesker mellom 20-35 år. Respondentene representerer 16 forskjellige land, hvorav halvparten beskrives som stabilt fredelige mens andre halvparten nylig har opplevd krigstilstander. Kvoter på blant annet alder, kjønn og geografisk plassering har blitt anvendt for å oppnå et representativt utvalg.

Illustrasjonsfotoet er laget av S. Hermann & F. Richter og er lastet ned fra Pixabay

100 sekunder på midnatt!

Thu, 23 Jan 2020 11:32:00 GMT

Da dommedagsklokken ble opprettet i 1947, var det trusselen for atomvåpen som stod i sentrum. Siden 2007 er også klimaendringer tatt med i vurderingen.

- Aldri før har menneskeheten utsatt seg selv for så stor risiko. Nå er det nødvendig å ta grep. Norge kan gjøre en forskjell ved å løfte atomvåpendebatten innad i NATO, og initiere dialog med atomvåpenstatene for gjensidig avspenning og nedrustning , sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

- At dommedagsklokka stilles enda nærmere midnatt, er et uttrykk for en ekstremt farlig situasjon. Dette bør være en vekker for norske politikere om å ta både klimakrisen og atomvåpentrusselen på alvor , sier Akari Izumi Kvamme, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Dommedagsklokken speiler den spente verdenssituasjonen ved inngangen til det nye tiåret. Det er på tide at Norge sier tydelig ifra at å bruke og true med bruk av masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt og må forbys , sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge.

Norge har ikke signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud, og var heller ikke med å vedta forbudet i 2017. Nå har 80 stater signert og 34 stater ratifisert forbudet. Når 50 stater har ratifisert, vil forbudet tre i kraft.

Så lenge atomvåpen finnes er det fare for at det blir brukt. Det kan skje ved et uhell, villet bruk eller som resultat av terror. Den eneste måten vi kan sikre oss mot at atomvåpen noen gang brukes er ved å forby og eliminere dette masseødeleggelsesvåpenet , sier Tuva Widskjold, koordinator for ICAN i Norge.

Ny runde med Medical Peace Work

Thu, 16 Jan 2020 11:32:00 GMT

Medical Peace Work er et utdanningsprosjekt drevet av et stort europeisk nettverk av
medisinske fredsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Prosjektet ble etablert i 2004 og hadde som mål å lage nettbaserte undervisningsressurser for helsepersonell om voldsforebygging, konflikthåndtering og fredsbygging. Prosjektgruppen lyktes med å få
finansiering fra EUs Leonardo da Vinci-program i to perioder (2005-2008 og 2009-2012), og fra Erasmus+ programmet i perioden 2013-2017.

I den siste perioden var Norske leger mot atomvåpen prosjektkoordinator. Da utviklet gruppen blant annet to MOOCer (Massive Open Online Courses) med aktive fasilitatorer som deltar i diskusjonene. MOOCene, kalt «Global health, conflict and violence» og «Addressing violence through patient care» varer tre uker hver.

Vi har intervjuet Ingvild Fossgard Sandøy og Klaus Melf, to av dem som står bak Medical
Peace Work MOOCene. Begge to er rådsmedlemmer i Norske leger mot atomvåpen.

- Dere har utviklet syv selv-gående nettkurs til dette tema tidligere. Hvorfor laget dere
nå disse MOOCene?

Klaus: Målet med MOOCene var å nå ut til et større publikum og å engasjere deltagerne
enda mer enn det vi klarte med våre selvgående nettkurs. I MOOCene bruker vi en case-
basert metode, der vi gjennomgår praktiske problemstillinger knyttet til helsearbeid i
konfliktsituasjoner, forebygging av atomkrig, reduksjon av klimaendringer, samt hjelp for
ofre for familievold, flyktninger og torturoverlevende. Kursene gir en innføring i hva
helsepersonell kan møte på og noen verktøy som kan brukes for å redusere vold og å
fremme fred.

- Kursene tilbys nå av Universitetet i Bergen, hvorfor det?

Ingvild: Universitetet i Bergen har vært partner i Medical Peace Work-nettverket, og
ettersom UiB har ønsket å satse på utviklingen av MOOCer, fikk vi teknisk hjelp til å sette
sammen MOOCene og lansere dem på Futurelearn – en plattform som når ut til et bredt
publikum med slike kurs. Representanter for organisasjonene som var med å lage materiellet
deltar som fasilitatorer underveis i kursene.

- Kursmaterialet heter “Medical Peace Work”. Hva er egentlig dette?

Klaus: På norsk oversetter vi “Medical Peace Work” med medisinsk fredsarbeid. Vi bruker
begrepet om helsepersonells kompetanse og muligheter til å bedre helse gjennom
voldsforebygging og fredsbygging.

- En av kasuistikkene handler om helsehjelp etter en atombombeeksplosjon. Det er vel
begrenset hva helsearbeidere kan få gjort i en slik situasjon?

Klaus: Ja, det er riktig. Det er nettopp det vi ønsker å få frem gjennom en simulering av en
atombombeeksplosjon over en storby. Helsepersonell er helt maktesløse og blir selv utsatt for stråling og ødeleggelse. Den eneste rasjonelle handlingen er å forebygge at dette
kommer til å skje. Vi viser i denne kursuken også hvordan IPPNW-leger har jobbet iherdig i
mange år for å bli kvitt disse våpnene.

- Hvem vil dere anbefale kursene til?

Ingvild: Kursene er rettet spesielt mot leger og annet helsepersonell, samt studenter, men
undervisningsmateriellet er også nyttig for personer som driver med humanitært arbeid og
menneskerettighetsarbeid.

- Hvordan foregår undervisningen?

Klaus: Kursene foregår online, og hvert av dem går over tre uker med tre undervisningstimer
hver uke. Vi viser videoer med eksperter, og tilrettelegger for diskusjoner studentene
mellom.

- Har kursene vært populært så langt?

Ingvild: Kursene har vært veldig populære. På de to rundene kursene har gått i 2019 har
totalt 1400 registrert seg for «Global health, conflict and violence»-kurset og ca 1200 for
«Addressing violence through patient care». Det er riktignok bare 15-20% som har fullført
kursene, men det er mer enn gjennomsnittet for MOOCer som ligger på 10-12%. Og
tilbakemeldingene har vært veldig gode.

Ønsker du å gjennomføre kursene? Meld deg på her !

Drapet på iranske Qassim Suleimani

Fri, 10 Jan 2020 11:33:00 GMT

Vår moderorganisasjon, International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), har komme med følgande melding om drapet på iranske Qassim Suleimani. Norske leger mot atomvåpen støttar opp om oppfordringa til å etablere ein atomvåpenfri sone i Midtausten. Med aukande globale spenningar blir arbeidet med å avskaffe atomvåpen desto viktigare, og me oppfodrar alle land til å ratifisere FNs atomvåpenforbod.

Her kan du lese IPPNW sin kommentar:

IPPNW condemns the deliberate and calculated murder of Iranian Major General Qassim Suleimani by US forces in Iraq. The killing of Gen. Suleimani in a drone strike authorized by the US President was not only a violation of international law and of long-standing US policy prohibiting assassinations of foreign officials, it has also further inflamed an already volatile region. A war between the US and Iran would have disastrous results and must be prevented.

IPPNW is particularly concerned that, as a direct result of this precipitous action, Iran has declared that it will no longer comply with the terms of the 2015 multinational agreement that has prevented it from developing a nuclear weapons capability. The Trump administration withdrew from that agreement in 2018, despite Iran’s compliance, which had been verified by the International Atomic Energy Agency (IAEA).

US-Iranian relations have been strained—frequently to the breaking point—as far back as 1953, when the US helped depose Iran’s elected Prime Minister Mosaddegh, and 1979, when a revolutionary government removed the US-backed Shah and held 52 Americans hostage for more than a year.

The Iran nuclear agreement was seen by many, including IPPNW, as a stepping stone toward a more constructive period of international engagement with a country that will be crucial to any future negotiations for peace in the Middle East. That opportunity has now been squandered through the reckless and, apparently, politically motivated act of a US President who has repeatedly shown terrible judgment in international affairs.

IPPNW urges the US Congress to assert its constitutional authority and to prevent another unjustified war in a region that has been plagued by near-constant war for decades. We also urge leaders in the Middle East, Europe, and Asia to step up in this moment of crisis, and to work with Iran, Iraq, and other directly affected countries in pursuit of a meaningful and lasting peace. One long-overdue step toward this goal would be the negotiation of a Middle East Weapons of Mass Destruction Free Zone (MEWMDFZ).

All States that have not yet done so, including the US and Iran, should sign and ratify the Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW), and follow through with the elimination of all nuclear weapons in the region and globally.

Våre seire i 2019

Mon, 02 Dec 2019 11:33:00 GMT

Sterk framgang for FNs atomvåpenforbud

Internasjonalt går det raskt framover med FNs atomvåpenforbud. I løpet av året har 13 nye land ratifisert forbudet, og vi er nå oppe i totalt 34 ratifikasjoner og 80 signaturer. Når 50 land har ratifisert, trer forbudet i kraft som en del av internasjonal rett. Slik øker vi nedrustningspresset på atomvåpenstatene. En atomvåpenfri verden er mulig!

Vil du lese mer om status for ikrafttredelsen av forbudet? Norsk folkehjelp har laget Nuclear Weapons Ban Monitor , en informativ rapport og nettside med siste nytt og alt annet du måtte lure på om forbudet.

Norge er fremdeles en sinke

Med et overveldende flertall av verdens stater som støtter atomvåpenforbudet, er det en skam at Norge enda ikke har signert. I mars stemte Stortinget ned forslaget. SV, MDG, Rødt og SP stemte for, men fikk regjeringspartiene og Arbeiderpartiet mot seg. Sammen med de andre organisasjonene i ICAN Norge, satser vi nå på regjeringsskifte i 2021. For å sikre ny politikk på atomvåpenfeltet setter vi alle krefter inn på å sikre et vedtak til fordel for norsk tilslutning til forbudet hos Arbeiderpartiet. Vi jobber systematisk på lokal- og fylkesnivå for å sikre støtte. En spørreundersøkelse viser at 8 av 10 AP-velgere allerede støtter forbudet.

Norske byer og kommuner stiller opp

En effektiv måte å øke presset på regjeringen er ICAN Cities Appeal. Dette er en global kampanje der byer og kommuner verden over ber sine regjeringer om å tilslutte seg atomvåpenforbudet. I Norge har nå 18 byer og kommuner tilsluttet seg appellen – bare i 2019! Vi har med oss alle de store byene, som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Her kan du se en liten oppsummering av markeringa i Oslo Rådhus da Oslo tilsluttet seg.

Leger mot atomvåpen vokser

Medlemstallet vårt øker! Så langt i år har vi over 150 nye medlemmer. Tusen takk til alle dere som støtter det viktige arbeidet for en atomvåpenfri verden!

I 2019 har vi tatt flere grep for å profesjonalisere organisasjonen. Vi håper dere har sjekket ut de nye fine nettsidene våre? Medlemsbladet vårt har også fått en oppfriskning. Her kan du se de siste utgavene.

I høst har vi også jobbet mye med strategi. Både styret og rådet vårt har vært med på prosessen. Den nye strategien skal ferdigstilles på nyåret.

Tusen takk for et strålende år. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Norske leger krever klimahandling

Tue, 19 Nov 2019 11:34:00 GMT

Verdens land styrer nå mot en økning i global gjennomsnittstemperatur på minst 3 grader innen slutten på dette århundret. En slik oppvarming vil ha uante konsekvenser for folkehelse. Hete, ekstreme værhendelser, økt spredning av infeksjonssykdommer og mangel på mat og vann vil ramme en stadig økende andel av jordens befolkning. Dommedagsklokken til the Bulletin of Atomic Scientists er stilt på 2 minutter før midnatt, grunnet de to eksistensielle farene som truer menneskeheten – atomvåpen og klimakrise.

Norsk klima- og energipolitikk er med på å forverre denne krisen. En gruppe norske medisinere har derfor tatt initiativ til Legenes klimaaksjon, en underskriftskampanje blant leger og legestudenter. Oppropet deres krever at Norge starter utfasing av olje- og gassproduksjon, reduserer egne utslipp mer enn det FNs klimapanel har sagt er nødvendig, og bidrar langt mer til at lavinntektsland blir i stand til å møte klimakrisens helseutfordringer.

Norske leger mot atomvåpen har lenge arbeidet fra et medisinsk og humanitært perspektiv for å fjerne en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Vi støtter Legenes klimaaksjon i deres krav om handling mot en annen, og oppfordrer våre medlemmer til å lese og signere oppropet her .

1,5 millioner mer til organisasjoner som jobber med nedrustning

Thu, 14 Nov 2019 11:34:00 GMT

Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, takker Abid Raja for innsatsen:

– Takk til Abid Raja og Venstre som fikk kjempet tilbake 1,5 millioner til organisasjoner som arbeider med nedrustning. Selv om støtten blir betydelig mindre i 2020 enn i år, er økningen Venstre nå har fått inn viktig. Vi lover å bruke pengene godt – og fortsetter kampen for en atomvåpenfri verden!

I tillegg til Leger mot atomvåpen, mottok fire andre organisasjoner støtte under denne ordningen i 2019; Norges Fredsråd, Nei til Atomvåpen, ICAN i Genève og Norsk Folkehjelp. I 2019 var den samlede støtten på 9 millioner. I budsjettet for 2020 har regjeringen kuttet støtten med 3,5 millioner og den samlede støtten er nå på 5,5 millioner.

Vil du bidra til vårt viktige arbeid? Du kan gi en gave her . Vi setter stor pris på alle bidrag!

Hurra – me har fått mange nye medlemmer!

Tue, 12 Nov 2019 11:35:00 GMT

I løpet av dei siste vekene har me hatt stand på haustmøtet til både Kirurgisk forening og Eldre legers forening. Formålet med slike stands er å treffe leger for å informere om Norske leger mot atomvåpen sitt arbeid, og for å rekruttere fleire medlemmar. Og det verkar! Berre dei siste to månadene har me fått 63 nye medlemmer, og mange fleire har fått informasjon om kampen mot atomvåpen.

Det er våre medlemmer som gjer oss legitimitet når me informerer om dei medisinske konsekvensane av atomvåpen, og kjempar for ein atomvåpenfri verden.

Tusen takk for støtta!

PS: Vil du hjelpe oss å rekruttere endå fleire medlemmer? Send dei denne lenka.

Kashmir - Verdens farligste sted

Fri, 08 Nov 2019 11:36:00 GMT

Les mer om mulige konsekvenser av en atomkrig mellom India og Pakistan .

Spenningen mellom India og Pakistan har økt etter at regjeringen i Dehli 5. august trakk tilbake den semiautonome statusen til den indisk kontrollerte delen av Kashmir. Områdets status var nedfelt i den indiske grunnloven hvilket tilsa at Kashmir skulle ha egne lover. Disse har blant annet sikret at kun innbyggere fra Kashmir, med muslimsk majoritet, kan bosette seg, eie jord eller søke på offentlige stillinger i området.

Etter gjenvelgelsen av det Hindu-nasjonalistiske BJP i India i mai har statsminister Narendra Modi innfridd sitt valgløfte om at områdets semiautonomi skal trekkes tilbake. I den forbindelse sendte India 10 000 tropper til området, kuttet kommunikasjonsforbindelser, innførte portforbud og har arrestert et tusentalls mennesker med hjemmel i PSA (the Public Safety Act) som muliggjør anholdelse av mennesker i to år uten lov og dom under det påskudd å hindre terror.

Mens Narendra Modi, Indias statsminister, hevder slike tiltak er essensielle for å motkjempe separatisme og terror, frykter Khan et reaksjonært folkelig opprør som vil resultere i en massakre. En situasjon som vil medføre at Pakistan blir involvert i krig med India: enten ved forsvar av eget territorium eller ved ukontrollert eskalering. Begge kan ende i atomkrig.

Under FNs generalforsamling i slutten av september utrykte Khan sine bekymringer i samtaler med statsledere fra land som USA, Tyskland og Storbritannia. President Donald Trump har tilbudt seg å mekle konflikten, men kun om begge parter ønsker dette. Modi har motsatt seg mekling, og adresserte ikke Kashmir i sin tale til generalforsamlingen.

Langvarig konflikt

Landenes ulike tilnærming til den langvarige konflikten er ikke noe nytt. Konflikten over Kashmir oppsto under delingen av det indiske subkontinentet i 1947. Da valgte hinduistiske beslutningstakere i Kashmir å bli en del av India mot ønskene til statens muslimske majoritetsbefolkning. Konflikten har tilspisset seg ettersom Kashmir-staten har blitt sentral i både indisk og pakistansk nasjonalistiske ideologier. Ideologiene er uforenelige fordi indisk nasjonalisme baserer seg på en sekulær myte som svekkes dersom minoriteter løsriver seg fra landet, mens Pakistansk nasjonalisme baserer seg på religiøs tilhørighet for alle muslimer til en muslimsk stat og til det islamske verdenssamfunnet (Umma). Kashmir er også strategisk viktig for begge parter fordi delstaten grenser til Kina, regionens stormakt, og fordi alle elvene som renner inn til Pakistan går gjennom Kashmir.

Over tid har konflikten medført flere bilaterale kriser og kriger mellom Pakistan og India. Etter den første krigens slutt i 1949 signerte landene Karachi-avtalen der India i FN lovte befolkningen i indisk-kontrollerte Kashmir en folkeavstemning om hvilket land de ville tilhøre. Dette har India ikke overholdt. Etter krigen i 1971 signerte landene Simla-avtalen med det mål å skape stabilitet i regionen.

Til dags dato insisterer Pakistan på at disputter skal løses etter retningslinjer i Karachi-avtalen, mens India insisterer på konfliktløsning etter Simla-avtalen. Disse ulike forståelsene er av sentral betydning fordi Pakistan vedholder at FN-traktaten skal styre relasjonene mellom landene og at konflikten over Kashmir skal løses i FN, mens India mener at Pakistan, gjennom Simla-avtalen, har fraskrevet seg retten til å involvere andre parter i forhandlinger. I praksis har dette betydd at India, som har utklasset Pakistan med konvensjonell militærmakt, har hatt makten til å beholde indisk-kontrollerte Kashmir, mens Pakistan har kunnet gjøre lite for å endre på dette. Som resultat vedvarer konflikten i grenseområdene.

Atomvåpen

Etter 1998 har konflikten blitt mer alvorlig ettersom både India og Pakistan dette året erkjente offentlig at de var blitt atomvåpenstater. Forut for dette hadde begge statene erkjent å ha fredelig atomteknologi: India gjennomførte sin første atomvåpentest allerede på 1970-tallet, men satte raskt atomvåpenprogrammet på pause. Pakistan, derimot, hadde kun utviklet svært enkel atomvåpenteknologi på 1980-tallet. I 1998 ble atomvåpen sentrale i begge landenes militære strategier. Indias offentliggjørelse av en nysatsning på atomvåpenproduksjon forårsaket en eskalerende atomkrise der begge parter gjentatte ganger testet sine atomvåpen og økte sin militære tilstedeværelse i grenseområdene. På denne måten har det oppstått en ukonvensjonell militær paritet mellom landene ettersom begge kan påføre hverandre omfattende ødeleggelse ved bruk av atomvåpen.

Tross forventinger om at gjensidig besittelse av atomvåpen ville ha en fredsskapende effekt, ved at begge parter ville bli avskrekket fra å gå til krig mot hverandre grunnet frykten for total ødeleggelse, representerer Kargil-krigen i 1999 mellom Pakistan og India det eneste tilfellet av krig mellom to atomvåpenstater gjennom historien. Avskrekkingen brøt sammen, men internasjonalt press sørget for at krigen ikke eskalerte til atomkrig. I denne sammenhengen omtalte President Bill Clinton Kashmir som verdens farligste sted.

Pakistan og India har ikke gått til krig etter 1999. Allikevel forblir Kashmir en ustabil region der våpenhvilen ikke respekteres. Mangelen på stabilitet innebærer at konflikter kan eskalere hurtig. Dette ble sist tydelig i februar da India anklaget Pakistan for å ha instruert en militant gruppe til å sprenge en bil i indisk-kontrollerte Kashmir. Pakistan nektet, men situasjonen eskalerte raskt ved at India sanksjonerte med luftangrep mot Pakistansk-kontrollerte områder, hvilket ble besvart av tilsvarende pakistanske angrep mot indisk-kontrollerte områder. Denne gangen ble videre eskalering avverget ved at Pakistan overleverte en nedskutt indisk pilot til hjemlandet, men gjensidige trusler om atomvåpenbruk under opptrappingen av konflikten skapte global frykt for atomkrig.

Katastrofale konsekvenser

Som Khan uttrykket under toppuka i FN har ikke frykten for atomkrig minsket etter februar. 2. oktober utga Science Advances en studie titulert «Rapidly Expanding nuclear arsenals in Pakistan and India portend regional and global catastrophe» (Rask utvidelse av kjernefysiske arsenaler i Pakistan og India utgjør regional og global katastrofe). Studien konkluderer blant annet med at en atomkrig mellom Pakistan og India vil bli den dødeligste konflikten i historien med mer enn 100 millioner umiddelbare dødsfall. En slik atomkrig vil også medføre global hungersnød ved at millioner av tonn med tykk røyk stiger opp i atmosfæren og blokkerer for sollyset.

Nedrustning

Med så alvorlige konsekvenser ved en eventuell atomkrig, ustabilitet i Kashmir og erfaring med at avskrekking ikke alltid fungerer er det naturlig å spørre seg: hva forhindrer partene i å forplikte seg til å ruste ned?

Ikkespredningsavtalen fra 1968 har blitt omtalt som hjørnesteinen i det internasjonale arbeidet for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen fordi den har flere parter enn noen annen nedrustningstraktat, og fordi den inneholder den eneste multilaterale forpliktelsen til nedrustning av atomvåpen mellom flere atomvåpenstater. Pakistan og India har imidlertid ikke signert avtalen. Begge statene begrunner dette med at traktaten er diskriminerende. For det første fordi avtalen kun anerkjenner de fem statene som hadde testet atomvåpen før avtalen trådte i kraft som legitime atomvåpenstater, hvilket utelater India og Pakistan. For det andre fordi avtalen pålegger atomvåpenstater og ikke-atomvåpenstater ulike forpliktelser.

India har gjentatte ganger gitt utrykk for at ikkespredningsavtalen kan signeres dersom landet anerkjennes som en legitim atomvåpenstat. I frykt for å undergrave hovedformålet med traktaten, ikke-spredning, har det internasjonale samfunnet motsatt seg dette. Pakistan har på den annen side gitt utrykk for at ikkespredningsavtalen er et nødvendig instrument for nedrustning, men at landet i frykt for sin egen sikkerhet ikke kan tiltre avtalen før India har forpliktet seg til å gjøre det samme. Situasjonen er fastlåst.

På bakgrunn av dette kan man argumentere for at FNs atomvåpenforbud (2017), hvilket komplementerer ikkespredningsavtalen, er et bedre instrument for å sikre nedrustning i regionen. Dette er fordi forbudstraktaten forbyr alle statsparter, på lik linje, å engasjere seg og å delta i militære forberedelser relatert til atomvåpenbruk, finansiering av atomvåpen og fremstilling av disse, samt å tillate transport av atomvåpen gjennom territorielt hav og/eller luftrom.

Det har i dag gått nok tid til at vi kan argumentere for at ikkespredningsavtalen ikke har fungert som den skulle. Den har utvilsomt spilt en viktig rolle i å redusere spredning av atomvåpen, men den har ikke forhindret at atomvåpenstatene kvalitativt har rustet opp sine arsenaler. Videre kan man argumentere for at forbudstraktaten, som behandler alle stater likt, har bedre forutsetninger for å delegitimere atomvåpen. Ikkespredningsavtalen kan ikke brukes i all fremtid for å legitimere status quo: nedrustning blant atomstater vil trolig være umulig inntil dagens atomvåpenstater behandles likt seg imellom.

Grunnet de enorme globale og regionale konsekvensene ved en eventuell atomkrig mellom Pakistan og India, eller andre atomstater, bør det internasjonale samfunnet slå ring rundt FNs egalitære atomvåpenforbud.

Tekseten er skrevet av Ada Eidshagen Menne og publisert i Norske leger mot atomvåpen sitt medlemsmagasin.

Verdenskongress i Kenya i 2020

Mon, 14 Oct 2019 11:36:00 GMT

IPPNW sin 23. verdenskongress holdes neste år i Mombasa i Kenya fra 25 til 29 mai under mottoet «Disarmament, Development and Health».

Det blir møter mellom mennesker, viktige foredrag og diskusjoner, og mye hygge.

Etter kongressen blir det felttur med safari!

Du kan lese mer om kongressen og melde deg på her .

Kongresskomiteen, under ledelse av IPPNW sin visepresident for Afrika, Sally Wambui Ndung’u, henstiller av økonomiske grunner om at de som skal dit registrerer seg så tidlig som mulig.

Regjeringen kutter arbeidet mot atomvåpen

Mon, 07 Oct 2019 11:36:00 GMT

Sammen med ICAN Norge, Norges Fredsråd, Nei til atomvåpen og Norsk Folkehjelp har vi utarbeidet denne pressemedlinga.

I en tid der spenningen øker både regionalt og globalt, der atomvåpenstatene ruster opp og faren for atomkrig er større enn siden den kalde krigen, velger regjeringen å dramatisk redusere støtten til organisasjoner som arbeider med nedrustning.

Støtten avsatt til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen er kuttet fra ti til fire millioner. Dersom dette kuttet opprettholdes, står flere organisasjoner og kampanjen ICAN i fare for å måtte legge ned arbeidet. Resultatet blir mindre informasjon om de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk og mindre fokus på Norges rolle i det internasjonale nedrustningsarbeidet.

- At regjeringen øker bevilgningen til Human Rights Service, men reduserer støtten til arbeid med fred og nedrustning, er rystende, sier Anja Lillegraven, Daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Norge har en viktig rolle i internasjonalt nedrustningsarbeid. At vi nå får mindre debatt om hvordan Norge forvalter denne rollen er et stort skritt tilbake, sier Oda Andersen Nyborg, i Norges Fredsråd.

Det er positivt at den søknadsbaserte ordningen til arbeid for nedrustning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen består, men i realiteten vil ordningen med dagens bevilgning resultere i redusert arbeid og innsats for nedrustning og en tryggere verden.

- For å sikre at arbeidet mot atomvåpen opprettholdes bør fjorårets støtte i det minste videreføres, det vil si at de 6 millionene som nå er kuttet føres tilbake til den søknadsbaserte ordningen, sier Akari Izumi Kvamme, Daglig leder i Nei til Atomvåpen.

Folkelig deltakelse og opplysningsarbeid er grunnleggende for å ivareta et opplyst ordskifte om hvilken rolle atomvåpen spiller i vår samtid.

- Regjeringen må styrke sin støtte til internasjonalt og norsk sivilt samfunnsengasjement mot atomvåpen. 4 mill er alt for lite i en tid der faren for bruk av atomvåpen er større enn under den kalde krigen, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Vil du hjelpe oss å fortsette kampen uavhengig av hvem som sitter med makten? Gi din gave her !

En fantastisk 26. september!

Fri, 27 Sep 2019 11:37:00 GMT

Under en signeringsseremoni ved FNs generalforsamling i New York ratifiserte fem nye stater FNs atomvåpenforbud, mens ni andre stater signerte forbudet.

- Vi har nå 32 ratifikasjoner og 79 signeringer. Det er helt fantasisk! sier Lillegraven.

Når 50 stater har signert forbudstraktaten, trer den i kraft.

Dagen for total avskaffelse av atomvåpen ble også markert her i Norge.

I Oslo begynte vi dagen med filosofisk frokost om atomvåpen på Litteraturhuset, der Henrik Syse, filosof og forsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), ledet en svært interessant paneldebatt med Gro Nystuen og Hans Inge Solbakk. Nystuen er fagdirektør på Norges Institusjon for Menneskerettigheter og tilknyttet Folkerettsinstituttet. Solbakk er lege, teolog og professor i medisinsk etikk.

På Voss vedtok et enstemmig bystyre å stille seg bak ICAN Cities Appeal, og bad med det regjeringen signere FNs atomvåpenforbud. Det var ordføreren selv, Hans Erik Ringjøb (AP) som var forslagsstiller.

I Trondheim feiret de at kommunen tidligere i år ble med i ICAN Cities Appeal med et flott arrangement på Litteraturhuset. Bjørn Hilt fra Leger mot atomvåpen holdt appell, Maja Thompson fra ICAN og Leger mot atomvåpen overrakte diplom til kommunen, og det var et flott musikalsk innlegg ved Oluf Dimitri Røe.

Over hele landet har det vært leserinnlegg og omtale av atomvåpenspørsmålet. Leger mot atomvåpen hadde innlegg i Bergens Tidende , i iTromsø og i Adressa. Dagbladet publiserte innlegget « Donald, Kim og Boris har vår skjebne i sine hender » signert av ICAN Norge sammen med en rekke miljøorganisasjoner.

De nye statene som ratifiserte FNs atomvåpenforbud den 26. september var Bangladesh, Kiribati, Laos, Maldivene og Trinidad og Tobago. Ecuador ratifiserte dagen før.

FN-dagen for total avskaffelse av atomvåpen

Fri, 20 Sep 2019 11:38:00 GMT

Stanislav Petrov holdt vakt ved overvåkingssystemene til Russland 26. september 1983. Like over midnatt viste overvårkningssytstemene et innkommende atomangrep. Petrov visste at idet han varslet videre om at amerikanske missiler var på vei, var det sannsynlig at Russland ville gjengjelde angrepet.

Petrov vegret seg for å melde ifra. Han kunne ikke tro at amerikanerne angrep med atomvåpen, selv om systemet aldri hadde gjort en slik feil før. Han brøt rutinene, og avventet.

Det må ha vært noen nervepirrende minutter, men snart ble det klart at ingen detonasjoner kom. Det viste seg i etterkant at systemet feilaktig hadde oppfattet reflekser fra sollys på skylaget som innkommende missiler. Petrov avverget atomkrig. Vi skylder han alle en stor takk.

Leger mot atomvåpen samarbeider med ICAN Norge for å markere dagen med aktiviteter flere steder i Norge.

Bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære og miljømessige konsekvenser, uavhengig av om de detonerer ved et angrep, ved et uhell, eller som resultat av terror.

Vi kan ikke lenger stole på flaksen! Norge må signere FNs atomvåpenforbud og bidra til en verden fri for atomvåpen.

Vil du være med å jobbe for norsk signering av forbudet? Bli medlem eller gi en gave til Norske leger mot atomvåpen.

Nettkurs om medisinsk fredsarbeid

Wed, 03 Jul 2019 11:39:00 GMT

1) Kurset “Global health, conflict and violence” starter 26. august og omhandler følgende temaer:

• Helsearbeid i krigsrammete områder

• Tiltak etter atombombeeksplosjon

• Helseeffekter av klimaendringer

2) Kurset “Addressing violence in patient care” starter 16.september og handler om:

• Forebygging av familievold

• Helsetjenester for flyktninger

• Lindring av tortureffekter

Kursene varer 3 uker hver (3 timer arbeid pr uke). De er gratis og kan tas på det tidspunktet i uken som passer for deltakerne.

Meld deg på i dag! Og spre ordet til andre som kan være interessert.

Tuva Widskjold er ny ICAN-koordinator

Wed, 03 Jul 2019 11:38:00 GMT

- Vi er veldig glade for å ha Tuva med på laget, sier daglig leder Anja Lillegraven.

Tuva har solid erfaring med kampanje og organisasjonsarbeid, blant annet som leder for Changemaker fra 2016-2018. Etter det har hun studert og fullført en master i Peace, Development, Security and International Conflict Transformation ved Universitetet i Innsbruck.

I stillingen som ICAN-koordinator får Tuva ansvaret for dialogen med de nesten 50 organisasjonene som er partnere i ICAN Norge.

- Det er en ære å få bli med på det fantastiske laget som jobber for en atomvåpenfri verden og jeg gleder meg til å arbeide sammen med alle de dyktige menneskene i ICANs partnerorganisasjoner, sier Tuva Widskjold.

Tuva overtar jobben etter Mari Seilskjær, som går til en stilling i Kirkens Bymisjon.

- Vi takker Mari for strålende innsats og ønsker lykke til i ny jobb, hilser Anja Lillegraven i Leger mot atomvåpen.

Oslo støtter FNs atomvåpenforbud!

Thu, 16 May 2019 11:40:00 GMT

Vedtaket er en oppfordring til norske myndigheter om å signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Bredt flertall
Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet de Grønne, Rødt, Venstre og KrF stemte for forslaget. Beslutningen om å støtte FNs atomvåpenforbud er altså vedtatt med bred politisk støtte.

Tilslutningen ble i går feiret med kake med ordfører Marianne Borgen (SV) og byrådsleder Raymond Johansen (AP).

– Vi gratulerer Oslo med en viktig beslutning. Grasrotopprøret mot atomvåpen vokser seg stadig sterkere. Med dette vedtaket sier Oslo tydelig ifra at bystyret støtter befolkningen og tar på alvor den trusselen atomvåpen utgjør, både for Oslo og andre byer, sier Andreas Fosby i Nei til atomvåpen Oslo.

Oslo er den 14. byen i Norge som slutter seg til by-oppropet. Internasjonalt er byer som Washington DC, Los Angeles, Sydney, Berlin, Manchester, Hiroshima og Nagasaki en del av appellen.

Det er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) som er initiativtaker til ICAN Cities Appeal .

– Byer er hovedmål for bruk av atomvåpen, mange byer velger derfor å gå foran og markere støtte til FNs atomvåpenforbud. Det er oppløftende å se at lokalpolitikere tar ansvar når nasjonale myndigheter svikter, sier Mari Seilskjær, koordinator for ICAN Norge.

– Støtten fra Oslo og andre byer er viktig. Det er et klart signal om at atomvåpen er uakseptable, og at vi må forsterke innsatsen for å avskaffe dem, sier Oda Andersen Nyborg i Norges Fredsråd.

Vedtatt av et stort flertall medlemsland
FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli 2017. ICAN fikk fredsprisen for å ha kjempet frem atomvåpenforbudet, som Nobelkomiteen anerkjente som «et viktig, kanskje avgjørende, skritt på veien mot en atomvåpenfri verden». Norge har så langt ikke undertegnet avtalen. Traktaten trer i kraft og gjelder som internasjonal rett når 50 stater har ratifisert den.

– Verden har mange ganger vært nær kjernefysisk katastrofe på grunn av misforståelser, tekniske feil og ulykker. I en multipolar verden med cyberkrigføring, terrorisme, ekstremisme og irrasjonelle ledere kan vi simpelthen ikke fortsette å sette atomvåpen i sentrum for vår sikkerhet. Atomvåpen er en trussel vi kan velge bort, nå er tiden inne for å ta valget, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

– Ett enkelt atomvåpen kan drepe flere hundre tusen mennesker i løpet av få sekunder, og skade enda flere. De katastrofale konsekvensene gjør det umulig for leger og redningsarbeidere å gi nødvendig hjelp. Nå må regjeringen følge Oslo sitt eksempel, og komme seg på riktig side når historien skrives, sier Anja Lillegraven i Norske leger mot atomvåpen.

Foto: Kristoffer Archetti

Regjeringen svikter Leger mot atomvåpen

Tue, 14 May 2019 11:40:00 GMT

ICAN Cities Appeal

Bli vår nye ICAN-koordinator!

Thu, 02 May 2019 11:40:00 GMT

Arbeidsoppgaver:

koordinere samarbeid med andre organisasjoner i ICAN-nettverket nasjonalt og internasjonalt
bidra til utvikling og styrking av ICAN som kampanje og Leger mot atomvåpen som organisasjon
politisk påvirkning
delta i ordskiftet om atomvåpennedrustning og bidra til å løfte atomvåpenspørsmål i den offentlige debatten
produsere innhold i sosiale medier og andre digitale kanaler
ha løpende kontakt med ICAN internasjonalt og delta på internasjonale konferanser og møter i regi av ICAN

Ønskede kvalifikasjoner:

erfaring med kampanje, informasjons- og påvirkningsarbeid
god skriftlig og muntlig framstillingsevne
erfaring med digitale medier og gjerne foto, video og annen visuell kommunikasjon
interesse for atomvåpenspørsmål, nedrustning og humanitært arbeid
evne til å håndtere flere oppgaver samtidig og beholde oversikt i en hektisk arbeidshverdag
høy arbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig
gode samarbeidsevner

Vi kan tilby:

varierte arbeidsoppgaver i en organisasjon i positiv utvikling
meningsfullt arbeid om viktige samfunnsspørsmål
samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

Anja Lillegraven ny daglig leder

Wed, 10 Apr 2019 11:45:00 GMT

Leger mot atomvåpens nye styre

Wed, 10 Apr 2019 11:41:00 GMT

Stortinget i utakt med folket

Thu, 14 Feb 2019 11:41:00 GMT

Vi inviterer til filmvisning: The Nuclear Requiem

Mon, 28 Jan 2019 11:42:00 GMT

her

Krise er den nye normalen

Mon, 28 Jan 2019 11:42:00 GMT

Atomvåpenforbudet behandles i Stortinget

Sat, 26 Jan 2019 11:43:00 GMT

Atomvåpen er det mest destruktive og inhumane våpenet som finnes, og innebærer en enorm sikkerhetsrisiko. Atomvåpenstatene ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned, og det eksisterende rammeverket virker ikke godt nok. Atomvåpenforbudet bidrar til å stigmatisere atomvåpen og legge sterkere press på atomvåpenstatene til å ruste ned og avskaffe atomvåpen.
En ny folkerettslig norm mot atomvåpen er etablert og vil forsterkes i tiden framover. Norge bør ikke stå i veien for denne utviklingen, men støtte opp under prosessen som FN-majoriteten har drevet fram. Atomvåpen kan ikke lenger forbindes med makt og prestisje, men må stigmatiseres på lik linje med andre masseødeleggelsesvåpen. Det må bli en belastning å ha og true med å bruke atomvåpen.
Å støtte forbudet er en naturlig videreføring av norsk politikk. Norge har alltid hatt en selvstendig atomvåpenpolitikk i kombinasjon med NATO-medlemskap. NATO-land har allerede i dag veldig ulike posisjoner i atomvåpenspørsmål. Norge har en lang tradisjon for å fremme fred og nedrustning og engasjere seg i humanitære spørsmål, og hatt en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning.
Norge er i dag en del av problemet. Vi tilhører et mindretall som insisterer på at atomvåpen er nødvendige og legitime. Ved å si nei til forbudet, skjermer vi atomvåpenstater fra diplomatisk press og står i veien for nedrustning. Å stå utenfor atomvåpenforbudet er ikke en nøytral posisjon.
Fire av fem nordmenn mener at Norge bør signere atomvåpenforbudet, også om vi er det første NATO-landet som gjør det.
Atomvåpenforbudet har flere ratifikasjoner etter et år enn noen annen traktat som regulerer masseødeleggelsesvåpen. Traktaten vil tre i kraft og gjelde som internasjonal rett i løpet av kort tid, kanskje allerede i 2019. Da vil Norge ha en militærstrategi som er basert på et våpen som er forbudt etter folkeretten.
Det er ingen rettslige hindre for at Norge blir del av atomvåpenforbudet, men det krever politisk mot.

Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
Arbeide for å flere NATO-land til å gjøre det samme. Norge bør ta initiativer i NATO for å få på plass de nødvendige betingelser for å kunne slutte oss til forbudet. Vi må si ifra om at andre land ikke kan bruke eller true med å bruke atomvåpen på våre vegne.
Ha kjernefysisk nedrustning som en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk.
Ønske forbudstraktaten velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene, i påvente av at vi selv blir del av avtalen.

Velkommen til landsmøte i Tromsø!

Fri, 25 Jan 2019 11:43:00 GMT

Hjelp oss å bli flere!

Thu, 17 Jan 2019 11:44:00 GMT

Gratis nettkurs om helse og fredsarbeid

Thu, 20 Dec 2018 11:44:00 GMT

Helsearbeid i krigsrammete områder
Tiltak etter atombombeeksplosjon
Helseeffekter av klimaendringer

Forebygging av familievold
Helsetjenester for flyktninger
Lindring av tortureffekter

Vi søker ny daglig leder

Thu, 13 Dec 2018 11:44:00 GMT

Ha et overordnet ansvar for økonomistyring, organisasjonsutvikling og strategisk ledelse av Norske leger mot atomvåpen
Delta i ordskiftet om atomvåpennedrustning og bidra til å løfte atomvåpenspørsmål i den offentlige debatten
Politisk påvirkningsarbeid
Samarbeid med andre organisasjoner i ICAN-nettverket, nasjonalt og internasjonalt, og koordinere ICANs arbeid i Norge
Ha løpende kontakt med ICAN internasjonalt og delta på internasjonale konferanser og møter i regi av ICAN

Erfaring med kampanje, informasjons- og påvirkningsarbeid
God skriftlig og muntlig framstillingsevne
Erfaring med mediearbeid
Interesse for atomvåpenspørsmål, nedrustning og humanitært arbeid
Evne til å håndtere flere oppgaver samtidig og beholde oversikt i en hektisk arbeidshverdag
Høy arbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig
Gode samarbeidsevner

Varierte arbeidsoppgaver i en organisasjon i positiv utvikling
Meningsfullt arbeid om viktige samfunnsspørsmål
Samarbeid med engasjerte mennesker med høy faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt
Gode muligheter til å påvirke egen arbeidshverdag
Konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

akhtar@legermotatomvapen.no

Atomvåpenforbudet, de-alert og ikke-førstebruk

Thu, 06 Dec 2018 11:45:00 GMT

Atomvåpenforbud, nobelpris og legers innsats

Tue, 13 Nov 2018 14:43:00 GMT

Beatrice Fihn kommer til Oslo!

Tue, 06 Nov 2018 10:49:00 GMT

Frokostseminar: “ Norway and the Nuclear Weapons Ban: What Comes Next? “

Økt risiko for nytt våpenkappløp

Tue, 23 Oct 2018 13:40:00 GMT

Verdens legeforening støtter atomvåpenforbudet

Mon, 15 Oct 2018 16:56:00 GMT

Hele uttalelsen kan leses her.

Temamøte om atomvåpens humanitære konsekvenser

Fri, 12 Oct 2018 09:10:00 GMT

Velkommen
Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, innleder om legers engasjement for en atomvåpenfri verden. Hun presenterer en nylig vedtatt uttalelse fra Verdens legeforening (World Medical Association), hvor de oppfordrer alle stater til å bli del av FNs atomvåpenforbud.
Robert Mood, president i Norges Røde Kors, innleder om Røde Kors' engasjement og arbeid mot atomvåpen, fra perspektivet til en beredskapsorganisasjon
Foredrag ved Tilman Ruff: “The humanitarian imperative to ban and abolish nuclear weapons"
Samtale om hvordan legers engasjement og fokus på atomvåpens humanitære og medisinske konsekvenser har hatt betydning for det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning.
Deltakere: Tilman Ruff, Marit Hermansen, Robert Mood og Kjølv Egeland, forsker ved Folkerettsinstituttet, og en av forfatterne av rapporten "The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway". Samtalen ledes av Liv Tørres, direktør for Nobels fredssenter.

Fredsprisvinner mister støtte

Mon, 08 Oct 2018 16:47:00 GMT

Regjeringens støtte til forskning og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning er kraftig redusert over flere år. Ideelle organisasjoner som driver fredsarbeid i Norge har lenge fått støtte under budsjettposten «Opplysningsarbeid for fred». I fjor ble posten fjernet fra statsbudsjettet, og resultatet er sterkt svekkede fredsorganisasjoner.

På grunn av fredsprisen til ICAN i 2017 og Venstres innsats under budsjettforhandlingene, fikk likevel flere organisasjoner sikret midler til å drive videre i 2018. Nå ser også disse budsjettmidlene ut til å forsvinne. De øremerkede midlene til ICAN og Norske leger mot atomvåpen, som drifter ICANs arbeid i Norge, er fjernet fra neste års budsjett. Nå er det bare organisasjoner som jobber med nedrustning av masseødeleggelsesvåpen i utviklingsland som er sikret støtte.

- Det er pinlig at regjeringen fjerner midlene så fort verdens øyne ikke lenger er rettet mot oss, sier Mari Seilskjær, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen og koordinator for ICAN Norge.

- Internasjonale kampanjer har stor betydning for å oppnå sosial endring, fra kampanjen til å avvikle slavehandel til å forby landminer. I dag er det er et enormt behov for å spre kunnskap og engasjement om atomvåpenspørsmål og å bygge en sterk bevegelse for kjernefysisk nedrustning, fortsetter Seilskjær.

- Også andre perspektiver enn regjeringens eget må få slippe til. Leger er blant dem som har engasjert seg sterkt i arbeidet for å ruste ned og avvikle atomvåpen, fordi de ser at forebygging er eneste medisin. Deres oppfordring om å forby atomvåpen må lyttes til, ikke strupes, avslutter hun.

Bakgrunn:

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) består av mer enn 500 organisasjoner i over 100 land. ICAN ble tildelt Nobels fredspris 2017 "for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen".
Norske leger mot atomvåpen (NLA) sprer kunnskap om medisinske og humanitære konsekvenser av atomvåpen og jobber for å avskaffe atomvåpen. NLA er den norske avdelingen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), som vant Nobels fredspris i 1985 for sitt opplysningsarbeid om medisinske virkninger av atomkrig. NLA er del av ICAN, og drifter ICANs arbeid i Norge.
FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli 2017. Atomvåpenforbudet trer i kraft når 50 land har ratifisert traktaten. Per september 2018 har 69 land signert og 19 land ratifisert forbudstraktaten, og antallet øker stadig.

Ny rapport om Norge og atomvåpenforbudet

Tue, 25 Sep 2018 11:35:00 GMT

26. september, på den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen, lanseres rapporten «The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway». Rapporten er skrevet av forskerne Gro Nystuen, Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo fra Folkerettsinstituttet , på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen.

Viktige funn:

FN-traktaten som forbyr atomvåpen er fullt forenlig med Norges regelverk og rettslige forpliktelser. Norge har full rett til å si nei til atomvåpenrelaterte aktiviteter innenfor samarbeidene vi deltar i. NATO-medlemskap innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking.

Norsk støtte til forbudstraktaten vil styrke normen mot atomvåpen og bidra til å skape bedre betingelser for framtidig nedrustning. Det kan sammenlignes med da Norge og andre land uten atomvåpen bidro til å etablere normen om ikkespredning ved å tilslutte seg ikkespredningsavtalen fra 1968, som lenge møtte sterk motstand fra stater som var i stand til å produsere atomvåpen.

Om Norge blir stående utenfor atomvåpenforbudet, vil vi bidra til å skjerme atomvåpenstater fra diplomatisk press, i strid med FN-majoritetens bestrebelser på å gi ny retning og kraft til nedrustningsarbeidet gjennom å forby atomvåpen.

Hvis Norge tilslutter seg atomvåpenforbudet, kan vi ikke lenger gi uforbeholden støtte til NATOs avskrekkingsstrategi. Norge vil måtte ta inn reservasjoner i dokumenter som refererer til mulig bruk av atomvåpen, i form av tolkningsuttalelser eller fotnoter. Det finnes en rekke eksempler på at NATO-land og andre allierte inntar avvikende standpunkt i atomvåpenspørsmål, uten at de møter alvorlige reaksjoner, selv om det er en linje som fra starten møter motstand og kritikk.

Flere faktorer påvirker risikoen for negative reaksjoner fra allierte, blant annet om flere NATO-land støtter traktaten, hvor lang tid ratifiseringsprosessen tar og i hvilken grad vi tråkker allierte på tærne (for eksempel ved å blokkere NATO-vedtak i stedet for å ta inn reservasjoner og fotnoter, og hvor strengt vi tolker traktatteksten, særlig med hensyn til transitt av atomvåpen).

Bakgrunn:

FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av 122 av FNs medlemsland 7. juli 2017.
Den norske regjeringen har sagt at den ikke ønsker at Norge signerer.
Flertallet på Stortinget har vedtatt at spørsmålet må utredes nærmere .
I dag lanseres en rapport som belyser mange av de samme problemstillingene som Stortinget vil ha bedre belyst:

Hva innebærer atomvåpenforbudet?

Hvordan forholder traktaten seg til Norges eksisterende rettslige og politiske forpliktelser, inkludert våre NATO-forpliktelser?

Hva vil være konsekvensene for Norge av å tilslutte seg forbudstraktaten, og av å stå utenfor?

Rapporten kan leses her .
Sammendrag her .

Velkommen til rapportlansering

Tue, 11 Sep 2018 15:24:00 GMT

ICAN Norge, Leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen lanserer rapporten "The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway".

FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli i fjor. Den norske regjeringen har sagt at den ikke ønsker at Norge signerer. Flertallet på Stortinget har imidlertid vedtatt at spørsmålet må utredes nærmere. I påvente av regjeringens utredning, har vi bestilt en forskningsrapport som blant annet besvarer følgende spørsmål:

Hva innebærer atomvåpenforbudet?

Hvordan forholder traktaten seg til Norges eksisterende rettslige og politiske forpliktelser, inkludert våre NATO-forpliktelser?

Hva vil være konsekvensene for Norge av å tilslutte seg forbudstraktaten, og av å stå utenfor?

Rapporten er skrevet av forskerne Gro Nystuen, Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo fra Folkerettsinstituttet .

Vi inviterer til rapportlansering onsdag 26. september kl. 8.30-9.30 på Kulturhuset i Youngs gate 6 i Oslo .

Program:
- Velkommen
- Forfatterne presenterer rapportens hovedfunn
- Stortingspolitikere og samarbeidspartnere kommenterer rapporten
- Spørsmål fra salen

Velkommen!

Vellykket sommerseminar

Fri, 07 Sep 2018 15:46:00 GMT

I fokus stod legers særlige engasjement for kjernefysisk nedrustning, enkeltpersoners engasjement for en atomvåpenfri verden, og hvordan man kan jobbe med disse spørsmålene. I tillegg til dette ble betydningen av FN-traktaten som forbyr atomvåpen tatt opp. Her ble viktige spørsmål som hvorfor Norge nøler med å støtte atomvåpenforbudet og hvordan vi kan påvirke norske myndigheters syn, presentert og diskutert.

John Gunnar Mæland fra Norske leger mot atomvåpen holdt innlegget «Den ultimate forebygging – leger mot atomvåpen», hvor han ga portretter av ulike leger som har vært viktige i kampen mot atomvåpen. Denne listen strakte seg fra Marcel Junot, som var den første lege til å gi verden vitneskildringer fra Hiroshima, til vår egen Kirsten Osen. Også Svenska Läkare mot Kärnvapen (SLMK) bidro på seminar. Christina Vigre Lundius fortalte om hvordan legers arbeid mot atomvåpen har artet seg i praksis, og ikke minst hvordan nordiske organisasjoner har samarbeidet på dette feltet.

Statsviter Kjølv Egeland ga en oppdatering om dagens situasjon, og hvordan atomvåpenforbudet påvirker både nedrustning og ikkespredning. Sist, men ikke minst, holdt Kirsten Osen fra Leger mot atomvåpen et inspirerende innlegg om sin motivasjon for å engasjere seg i atomvåpenspørsmål.

Materiale og presentasjoner fra seminaret (inkludert filmsnutter vi ikke rakk å vise) finnes her:

Kirsten Osens presentasjon "My fear and my love"

John Gunnar Mælands presentasjon

Nobelprisforedragene fra 1985 med professor Jevgenij Tsjasov og professor Bernard Lown (se spesielt: 22.30-25.05 og 1.02.30-1.05.00)

Røde Kors: Ingen kriserespons mulig

Helen Caldicott: lege og atomvåpenaktivist

Intervju med Tilman Ruff: lege og grunnlegger av ICAN

Intervju med Dr. Robert Mtunga: Afrikas rolle i kampen mot atomvåpen

"Anointed". Kortfilm av poet Kathy Jetnil-Kijiner og regissør Dan Lin om atomprøvespregninger på Marshalløyene

Samling i Polen i september

Mon, 20 Aug 2018 16:14:00 GMT

Tittelen for samlingen er "Building bridges for peace and a nuclear-weapon-free-world", og er åpen for alle leger og medisinstudenter som ønsker å dra.

Medlemmer av Leger mot atomvåpen som ønsker å delta kan melde seg på her: http://www.ippnw.eu/en/events/european-meeting-2018/registration.html

På programmet er det flere spennende og viktige tema som skal diskuteres over helgen. Blant annet faren for atomkrig og atomvåpenforbudet, klimaendringer og helseproblemer og fred og forsoning i Sentral- og Øst-Europa. Hele programmet kan leses her : http://www.ippnw.eu/en/events/european-meeting-2018.html

Vil du bli praktikant hos oss?

Thu, 28 Jun 2018 12:56:00 GMT

ICAN

Å spre kunnskap om atomvåpenrelatert risiko og atomvåpens katastrofale humanitære og medisinske konsekvenser.
At flere skal erkjenne at atomvåpenstater har en forpliktelse til å eliminere sine atomvåpen.
At flere stater tilslutter seg atomvåpenforbudet. Når 50 land har ratifisert traktaten, trer den i kraft og blir gjeldende internasjonal lov.

Delta i gjennomføringen av møter og seminarer om Norges mulighet til å signere atomvåpenforbudet
Delta i planleggingen og gjennomføringen av andre arrangementer som finner sted til høsten
Oppdatere nettsider, sosiale medier og andre nettbaserte informasjonskanaler
Delta i utvikling av politisk strategi
Bistå i den daglige driften av kampanjen

Relevant utdanning
Erfaring fra organisasjonsarbeid
Kunne jobbe godt i team, men samtidig evne til å ta initiativ og jobbe selvstendig
Positiv innstilling og fleksibilitet, evne til å ta utfordringer på strak arm
Interesse for fredsskapende arbeid og internasjonale nedrustningsprosesser
Gode skriftlige og muntlige evner, både på norsk og engelsk

Innsikt i en veldrevet organisasjon, en unik global kampanje og internasjonale nedrustningsprosesser
Et ungt arbeidsmiljø sammen med andre fredsorganisasjoner i Norge, samt internasjonale kollegaer i en rekke land
Å ta del i utviklingen av en spennende kampanje, der det også er rom for å følge opp egne ideer og initiativ
Erfaring og nettverksbygging i norsk og internasjonalt organisasjonsliv
Fleksibel arbeidstid

Sentralen

Velkommen til sommerseminar!

Thu, 21 Jun 2018 13:35:00 GMT

Hvorfor har leger et særlig engasjement for kjernefysisk nedrustning?
Hva kan enkeltpersoner gjøre for å bidra til en atomvåpenfri verden, og hvordan jobber organisasjoner med disse spørsmålene?
Hvilken betydning har FN-traktaten som forbyr atomvåpen, som ble vedtatt av et flertall av verdens stater i fjor sommer?
Hvorfor har Norge foreløpig ikke støttet atomvåpenforbudet, og hvilke diskusjoner har vi i vente?

Ærefrykt for livet. Et seminar i anledning Kirsten Osens 90-årsdag

her

«Den ultimate forebygging – leger mot atomvåpen». John Gunnar Mæland fra Norske leger mot atomvåpen gir portretter av ulike leger som har vært viktige i kampen mot atomvåpen.
«Systerorganisationernas gemensamma strävan för en kärnvapenfri värld» . Christina Vigre Lundius fra Svenska Läkare mot Kärnvapen forteller om hvordan legers arbeid mot atomvåpen arter seg i praksis, og hvordan nordiske organisasjoner har samarbeidet om temaet.
«Refleksjoner om atomvåpenforbudet, Norge og stormaktspolitikken» . Kjølv Egeland, statsviter som nylig har skrevet doktorgrad om kjernefysisk nedrustning, gir en oppdatering om dagens situasjon, og hvordan atomvåpenforbudet påvirker arbeidet med nedrustning og ikkespredning.
Jubilant Kirsten Osen forteller om sin motivasjon for å engasjere seg i atomvåpenspørsmål og erfaringer fra mange tiårs innsats på området.

Framgang for forbudstraktaten

Wed, 20 Jun 2018 17:13:00 GMT

Ny ansatt i Leger mot atomvåpen

Mon, 18 Jun 2018 17:02:00 GMT

mjelstad@legermotatomvapen.no

I FN for å diskutere atomvåpen og nedrustning

Mon, 23 Apr 2018 17:38:00 GMT

Reaching Critical Will har laget et hefte med informasjon om NPT, utviklingen så langt og hvilke spørsmål som nå må diskuteres i relasjon til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen.
På siden Lær om atomvåpen kan du lese mer om ikke-spredningsavtalen.

Nettkurs om medisinsk fredsarbeid

Mon, 16 Apr 2018 09:45:00 GMT

Kurset dekker følgende tema:

Landsmøte i Bergen 14.-15. april

Wed, 07 Mar 2018 14:44:00 GMT

Hvor står ICAN i dag, etter at et FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt sommeren 2017?
Hva skjer framover? Hvilket handlingsrom har land som Norge, som er i militærsamarbeid med atomvåpenmakter?
Hva er ICANs og Norske leger mot atomvåpens rolle i dette arbeidet?

Valg av referent og møteleder
Innkalling til årsmøte og dagsorden
Referat fra årsmøte 2017 - godkjennelse
Regnskap 2017
Årsrapport 2017
Handlingsprogram 2018
Budsjettforslag 2018
Kontingentsatser for 2019
Forslag fra styret om endring i NLAs lover
Valg av styreleder og styremedlemmer
Valg av valgkomité
Oppnevning av revisor

Investerer mer i atomvåpen

Wed, 07 Mar 2018 09:04:00 GMT

ICAN

PAX

Forbedringer i Norge

Rapporten kan leses her .

Arkivbilde fra en protest ICAN arrangerte i Melbourne, Australia. Fotograf: Tim Wright

Ny daglig leder i NLA

Thu, 22 Feb 2018 11:44:00 GMT

NLA søker daglig leder (utvidet søknadsfrist!)

Fri, 12 Jan 2018 10:25:00 GMT

Arbeidsoppgaver

Politisk arbeid, kommunikasjon og organisasjonsutvikling vil være en del av din hverdag. Som daglig leder i NLA vil du bl.a. ha ansvar for å oppdatere nettsider og være aktiv på sosiale medier. Du vil bidra til ordskiftet ved kronikker, debattinnlegg og medieutspill. Du vil i samarbeid med NLAs valgte ledelse utføre det administrative arbeidet innenfor organisasjonen. Du vil også lede koordineringen av ICAN sitt arbeid i Norge.

Våre krav til dine kvalifikasjoner

Vi har ingen formelle kompetansekrav, men vil legge vekt på
- kunnskap og erfaring innen politisk arbeid og organisasjonsarbeid
- kunnskap om sosiale og tradisjonelle medier
- gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
- god skriftlig og muntlig fremstillingsevne
- evne til å håndtere flere oppgaver samtidig
- høy arbeidskapasitet
- kreativitet i kombinasjon med solid gjennomføringsevne og ønske om å levere kvalitet
- interesse for NLA sitt arbeid
- personlig egnethet

Vi kan tilby

- varierte arbeidsoppgaver i en organisasjon med høy faglig kompetanse
- mulighet for internasjonal nettverksbygging
- gode muligheter til å påvirke arbeidsdagen og karriereretning
- konkurransedyktig lønn etter avtale, fleksitid og god forsikrings- og pensjonsordning

Stillingen er i utgangspunktet et 100 % engasjement ut 2018, med mulighet for forlengelse. Ønsket oppstart er så snart som mulig.

Søknad med CV, attester og referanser sendes akhtar@legermotatomvapen.no innen 29. januar 2018.

For mer informasjon om stillingen ta kontakt med: Saima Akhtar (Leder Norske leger mot atomvåpen) tlf: 460 50 217.

Flertall på stortinget for å utrede atomvåpenforbud

Fri, 08 Dec 2017 13:41:00 GMT

Utredningen skal både analysere FN-traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell tilslutning vil ha for Norge. Utredningen skal legges fram for Stortinget i løpet av neste år, med synspunkter fra relevante ekspertmiljøer, forskere og organisasjoner, heter det i forslaget.

NLA mener dette er et viktig steg i riktig retning. Med en utredning får man kartlagt konsekvensene. Med uttalelser fra eksperter, forskere og organisasjoner får vi en utredning akkurat slik NLA ba om i høringen. Det verdsetter vi!

Les mer om saken på SVs nettsider

Arrangementer - Nobelprisen 2017

Thu, 07 Dec 2017 23:00:00 GMT

Det blir en rekke arrangementer i Oslo og andre steder i forbindelse med Nobelprisseremonien i Oslo Rådhus søndag 10. desember kl 1300-1430. For en oppdatert oversikt, se her. Spesielt vil vi gjøre oppmerksom på seminaret hvor Norske leger mot atomvåpen er medarrangør:

Åpent brev til alle stortingsrepresentanter

Tue, 24 Oct 2017 17:08:00 GMT

Verdens ledende helseorganisasjoner oppfordrer til forbud mot og eliminering av atomvåpen

Faktaheftet Ufattelige lidelser - Hvorfor atomvåpen må forbys

Mediaoversikt: Norske leger mot atomvåpen siste tiden

Wed, 18 Oct 2017 09:21:00 GMT

Redaksjonelt:

Jorgen Berge, Nettavisen, 18. oktober: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp

Kjerstin Rabås, Adresseavisen, 15. oktober: Etablerte ICAN ved frokostbordet.

Thomas Paust, Nettavisen, 05. oktober: Hibakushaene bør få Nobels fredspris,

Thomas Paust, Nettavisen, 06. oktober: Fredsprisen vil legge press på Norge

Leserinnlegg:

Saima Naz Akhtar, Bergens Tidende, 10.oktovber: Hvorfor vil dere ikke støtte fredsprisvinneren?

Radio og TV:

Nyhetssak med Saima Naz Akhtar, Distriksnyheter Vestlandsrevyen, 06. oktober: Nobels fredspris

Her og nå, NRK, 06. oktober: John Gunnar Mæland om atomvåpe n

Hordaland idag, 06.oktober: Samtale med John Gunnar Mæland og Saima Akhtar, Fredsprisen til ICAN

NLA kuttet i statsbudsjettet

Tue, 17 Oct 2017 14:50:00 GMT

I statsbudsjettet 2018 varsler regjeringen at de vil avvikle tilkuddsordningen «Opplysningsarbeid for fred» og legge de resterende midlene under bistandsbudsjettet. Her har Leger mot atomvåpen fått støtte de siste årene, sammen med en rekke andre freds- og antiatomvåpenorganisasjoner som Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd. De resterende midlene vil bli omdisponert til 2 andre budsjettposter, under bistandsbudsjettet, hvor det ikke er nevnt noe eksplisitt om støtte til sivilt samfunn eller at det er tenkt støttet.

- Dette er svært uheldig og trist. Å fjerne støtten fra vår og andre sivilsamfunnsaktører som er uenige med den politikk regjeringen fører er et demokratisk problem. Dette vil helt tydelig svekke den offentlige debatten , sier leder for Norske leger mot atomvåpen, Saima Akhtar.

Organisasjonene som nå foreslås fjernet er små med marginale budjsetter, og selv om støtten er liten, er den helt essensiell for å kunne opprettholde aktivitet. Resultatet er at det blir vanskeligere å søke støtte for organisasjoner som arbeider med freds- og nedrustningsspørsmål.

Vi i styret til Norske leger mot atomvåpen vil aktivt arbeide for å få støtten til sivilsamfunnaktører tilbake på statsbudsjettet, avslutter Akhtar.

Bilde: Torbjørn Kjosvold

Nettkurs om medisinsk fredsarbeid

Tue, 10 Oct 2017 00:10:00 GMT

Det interaktive nettkurset Medical Peace Work handler om rollen som leger og annet helsepersonell har i voldsforebyggende og fredsfremmende arbeid. Atomvåpen er ett av temaene som tas opp, og Norske leger mot atomvåpen har bidratt i utviklingen av kurset.

Medical Peace Work har startet opp 2. oktober og er fritt tilgjengelig til 26. november 2017.

Kurset går over 6 uker med følgende temaer/caser:

* Freds-helse-arbeid i væpnete konflikter
* Forebygging og håndtering av familievold
* Omsorgsfulle helsetjenester for flyktninger
* Medisinsk hjelp til overlevende av tortur
* Humanitære effekter av atomvåpen og behovet for forebygging
* Reduser helseeffekter av klimaendringer

Kurset er godkjent av Den norske legeforeningen for alle spesialiteter med 12 timer som valgfritt kurs
for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.

Ta kurset her og nå!

Fredsprisen 2017 til ICAN

Fri, 06 Oct 2017 14:51:00 GMT

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

ICAN har gjennom sitt arbeid bidratt til å fylle dette rettslige tomrommet. Et viktig ledd i argumentasjonen for et forbud mot atomvåpen er de uakseptable menneskelige lidelser som en atomkrig vil føre med seg. ICAN er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra om lag 100 land. Koalisjonen har vært en pådriver for å få verdens stater til å forplikte seg til å samarbeide med alle relevante interessenter for å stigmatisere, forby og eliminere verdens atomvåpen. Til nå har 108 stater påtatt seg en slik forpliktelse, kjent som "Det humanitære løftet".

ICAN har i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. Så snart traktaten er blitt ratifisert av 50 stater, vil forbudet mot atomvåpen tre i kraft og være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte, så langt støtter avtalen. Komiteen vil vektlegge at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere de atomvæpnede statene. Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen. Fem stater som i dag har atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – har allerede forpliktet seg til dette gjennom sin tilslutning til Ikke-spredningsavtalen av 1970. Ikke-spredningsavtalen vil fortsatt være det viktigste folkerettslige instrumentet i arbeidet for atomnedrustning og mot ytterligere spredning av slike våpen.

Det er i år 71 år siden FNs Generalforsamling, i sin aller første resolusjon, tok til orde for atomnedrustning og en atomvåpenfri verden. Den Norske Nobelkomite vil med årets pris hylle ICAN for å ha gitt arbeidet for å nå dette målet en ny giv.

Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2017 til The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons har solid forankring i Alfred Nobels testamente. I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning. ICAN har sammen med et flertall av FNs medlemsland bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet». Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress.

Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft.

Oslo, 6. oktober 2017

IPPNW velger nye ledere

Mon, 25 Sep 2017 20:17:00 GMT

Co-Presidents

Daniel Bassey, Nigeria
Ira Helfand, USA
Arun Mitra, India
Tilman Ruff, Australia

Regional Vice Presidents

Africa Sally Ndung'u, Kenya
Europe Angelika Claussen, Germany
Latin America Oscar Litwin, Argentina
North America Richard Denton, Canada
North America Lynn Ringenberg, USA
North Asia Masao Tomonaga, Japan
Russia / CIS Anastasia Medvedeva, Russia
South Asia Kamrul Hassan Khan, Bangladesh
SE Asia Pacific Sue Wareham, Australia

At-Large Members

Peter Buijs, Netherlands
Bob Gould, USA
Bjørn Hilt, Norway
Mathabo Hlahane, South Africa
Helmut Lohrer, Germany
Carlos Umana, Costa Rica

Int'l. Medical Student Reps

Franca Bruggen, Germany
Kelvin Kibert, Kenya

Ex-Officio (non-voting) Members

Kati Juva, Finland Speaker of the Int'l. Council
Frank Boulton, UK Deputy Speaker of the IC
Michael Christ Executive Director

Executive Committee

Bjørn Hilt, Chair of the Board
Sally Ndung'u, Deputy Chair of the Board
Daniel Bassey
Ira Helfand
Arun Mitra
Tilman Ruff
Kati Juva, Treasurer
Franca Bruggen/Kelvin Kibert, Sharing ISR representation
Michael Christ, Ex-Officio

Verdens helsearbeidere støtter atomvåpenforbudet

Fri, 22 Sep 2017 12:51:00 GMT

De samme internasjonale helsearbeiderforbundene gikk i 2016 sammen om et "working paper" til FNs arbeidsgruppe (OEWG) som diskuterte nye veier for atomvåpennedrustning. Arbeidgruppen vedtok med stort flertall å anbefale oppstart av forhandlinger om en folkerettslig traktat som forbyr atomvåpen ut fra deres katastrofale humanitære konsekvenser. I juli ble en slik traktat ferdigforhandlet og verdens stater kan fra 20. september 2017 slutte seg til avtalen.

I fellesuttalelsen datert 18. september 2017 ønsker de fire forbundene forbudsavtalen velkommen som et betydelig steg mot avskaffelsen av de mest destruktive våpen som noen gang er laget. Etableringen av en ny internasjonal norm som forbyr enhver bruk av atomvåpen er et avgjørende steg mot avskaffelse, men det er bare er første steg. Landene som slutter seg til avtalen må arbeide iherdig for at atomvåpenstatene og de atomvåpenavhengige statene skal etterfølge normen.

De fire forbundene oppfordrer alle stater om å signere forbudsavtalenb umiddelbart og ratifisere den så raskt som mulig slik at den kan tre i kraft. Atomvåpenstatene oppfordres til å demontere sine atomstridshoder og avslutte alle atomvåpenaktiviteter, samt oppfylle sine nedrustningsforpliktelser.

En norsk oversettelse av uttalelsen kan leses her.

Atomvåpenforbudet - hvordan ble det til

Tue, 15 Aug 2017 14:10:00 GMT

Lenke til den endelige avtaleteksten.

Et historisk vedtak

Diplomatene og sivilsamfunnsrepresentantene som hadde jobbet hardt for at dette skulle skje, jublet, gråt og klemte hverandre. Stemningen var til å ta og føle på. Vedtaket den 7. juli er en enorm seier. Nå begynner arbeidet med å bruke atomvåpenforbudet som et verktøy for nedrustning. «Today the international community rejected nuclear weapons and made it clear they are unacceptable. It is time for leaders around the world to match their values and words with action by signing and ratifying this treaty as a first step towards eliminating nuclear weapons», uttalte Beatrice Fihn, leder av ICAN - International Campaign to Abolish Nuclear Weapons - i en pressemelding. Meningsmålinger har vist at en overveldende del av det norske folk er for et slikt forbud. «Uansett hvilken regjering vi får etter valget, håper jeg de vil lytte til folket og signere denne traktaten, som vil stå som en milepæl i nedrustningshistorien», sa Saima Akhtar, leder av Norske leger mot atomvåpen.

Tilbakeblikk

Selv om den norske regjeringen valgte å stå utenfor forhandlingene i FN, skriver prosessens historie seg tilbake til Norge. HINW-konferansene om humanitære konsekvenser av atomvåpen (Humanitarian Impact of Nuclear Weapons) har vært sentrale brikker i oppløpet til forbudet. Det var den rødgrønne regjeringen i Norge som tok initiativet til den første konferansen i Oslo i mars 2013. Mexico fulgte på med en konferanse i Nayarit i februar 2014, og Østerrike sluttet rekken med en konferanse i Wien i desember 2014. Konklusjonene fra de tre konferansene var bl.a. at de humanitære konsekvensene av atomvåpen er katastrofale, at det ikke finnes kapasitet til å imøtekomme skadene av en detonasjon i befolket område, at selv en begrenset atomkrig vil medføre klimaendringer med nedsatt matproduksjon og hungersnød, og at risikoen for utilsiktet bruk er større enn tidligere antatt. Østerrike avsluttet sin konferanse med å legge fram det Humanitære løftet som forplikter til å jobbe for at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes. I etterkant av konferansen sluttet 127 stater seg til løftet.

Under FNs høstsesjon 2015 la flere stater fram en resolusjon ved navn Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations om å arrangere en arbeidsgruppe under FN (OEWG - Open Ended Working Group) for å se på hvilke juridiske tiltak som behøves for å oppnå og opprettholde en atomvåpenfri verden. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall og arbeidsgruppen møttes gjennom tre sesjoner i FN i Genève i 2016. Møterapporten slår fast at et flertall i gruppen anbefaler FN å holde en konferanse i 2017 for å drøfte et juridisk bindende instrument som forbyr atomvåpen med total eliminering av atomvåpen som mål. En resolusjon med tilsvarende formulering, fremlagt av en kjernegruppe av stater, ble høsten 2016 vedtatt i FN. I førstekomiteen stemte 123 for, 38 mot og 16 avsto. Norge og nesten alle andre NATO-land stemte mot. Nato-landet Nederland stemte avholdende. Resolusjonen fikk samme navn som den året før, Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations , men denne gangen med påbud til FN om å forhandle frem et forbud mot atomvåpen.

Forhandlingene

Forhandlingene om forbudet mot atomvåpen ble avholdt 27. til 31. mars og 15. juni til 7. juli under ledelse av Elayne Whyte Gómez, Costa Ricas FN-ambassadør i Genève. I mars startet statene med blanke ark, og alle kom med sine synspunkter om hva som burde være med i avtaleteksten. I tillegg kom eksperter, sivilsamfunnet og Den Internasjonale Røde Kors-komiteen med sine innspill. På bakgrunn av innleggene og diskusjonene forfattet Gómez et førsteutkast som ble offentliggjort 21. mai. Da partene møttes i New York i juni, var det dette utkastet man tok utgangspunkt i. Med rundt 20 paragrafer og en lang innledning har det vært mange store spørsmål og små detaljer statene har måttet bli enige om. Selv om det var vanskelig å bli enig om flere av punktene, rådet det en konstruktiv stemning og statene var fokusert på å klare å dra avtalen i havn og heller kompromisse på innholdet. Som Elayne Whyte Gómez ga uttrykk for: Det er mange som hadde kunnet skrive en perfekt avtale, men å klare å bli enige med representanter for to tredjedeler av verdens stater er langt mer krevende.

Sivilsamfunnets rolle

Samarbeid mellom stater og sivilsamfunn er et viktig premiss i de nevnte resolusjonene. Sivilsamfunnet har da også spilt en avgjørende rolle, både for å igangsette forhandlingene og ikke minst under forhandlingene i arbeidet for å få en sterk avtale. Under forhandlingene koordinerte ICAN påvirkningsarbeidet gjennom daglige møter. International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) var blant de mest aktive organisasjonene. NLA deltok blant annet med sin leder Saima Akthar og undertegnede. En rekke av NLAs søsterorganisasjoner var også med. IPPNW arrangerte flere sidearrangementer om humanitære konsekvenser av atomvåpen.

I tillegg til organisasjoner fra hele verden, spilte forskere og andre eksperter en viktig rolle som rådgivere for ICAN og diplomatene. Noen av de mest aktive fagpersonene var juristen Bonnie Docherty fra Harvard, statsviteren Matthew Bolton fra Pace University og fysikeren Zia Mian fra Princeton. Disse med flere har i tillegg til å gi faglige råd underveis, publisert en rekke artikler om atomvåpenforbud.

Avtaleteksten

Avtalen som forbyr atomvåpen har tittelen Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons. Den er på 10 sider med innledning og 20 operative paragrafer. Innledningen beskriver de uakseptable humanitære konsekvensene av atomvåpen og slår fast at avskaffelse er den eneste garantien for at atomvåpen ikke blir brukt igjen.

Avtalen forbyr utvikling, testing, produksjon, lagring, overdragelse og bruk eller trussel om bruk av atomvåpen. Videre står det at det er forbudt å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til å utføre en handling som er forbudt etter avtalen. Den inneholder et rammeverk for nedrustning, det vil si konkrete steg atomvåpenstatene plikter å følge dersom de slutter seg til avtalen. Avtalen inneholder også sikkerhetskontrollbestemmelsene som statspartene underlegger seg. Dette vil bli kontrollert av Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA). Avtalen inneholder også rettigheter til ofre for bruk og testing av atomvåpen, og pålegg om å bøte på miljøskader av atomvåpen. Siste del av avtaleteksten beskriver hvordan statspartene skal følge opp avtalen og andre formaliteter. Det står at statspartene skal møtes hvert andre år og at det skal arrangeres tilsynskonferanser for avtalen hvert sjette år. Avtalen trer i kraft 90 dager etter at 50 stater har ratifisert den.

Matthew Boltons artikkel A Brief Guide to the New Nuclear Weapons Ban Treaty anbefales for de som ønsker en gjennomgang av samtlige paragrafer i avtalen.

Veien videre

Avtalen vil åpnes for signering under høynivåuken i FN i New York 20. september 2017, hvor mange statsoverhoder er til stede. Det neste målet til ICAN nå er å få så mange stater som mulig til å signere denne første dagen, og videre jobbe for at enda flere signerer senere. Deretter vil arbeidet for å få stater til å ratifisere avtalen begynne. Dette vil bli en mer omfattende prosess, da det ofte kreves vedtak i parlamentet for at en stat skal kunne ratifisere. Atomvåpenforbudet vil tre i kraft 90 dager etter at den 50. staten har ratifisert den.

Utenriksminister Børge Brende har kritisert avtalen for å være uten verdi så lenge atomvåpenstatene ikke er med. I en pressemelding fra Utenriksdepartementet betegnes forbudet som ren markeringspolitikk som ikke bringer oss nærmere en verden uten atomvåpen. I et innlegg i Bergens Tidende skriver lederen av NLA, Saima Akhtar: «Selvsagt ville det vært langt bedre om atomvåpenstatene var med. Men når de gjør alt for å beholde status quo, er det bedre at andre stater baner vei, enn at det ikke skjer noen ting. Historien har vist oss at forbud mot andre inhumane våpen har lagt grunnlaget for våpnenes utfasing.»

Skrevet av Anne Marte Skaland. Står også på trykk i Norske leger mot atomvåpens medlemsblad nr. 2 2017.

Pressemelding: Forbud mot atomvåpen er vedtatt

Fri, 07 Jul 2017 13:36:00 GMT

Prosessen som ledet frem til forbudet startet i Norge i mars 2013. Da inviterte den daværende regjeringen til en konferanse om de humanitære kosekvensene av atomvåpen.

- Derfor er det et paradoks at Norge er ett av landene som ikke ville være med på disse historiske forhandlingene, sier hun. Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser og kan ikke være lovlig.

Traktaten er et fullstendig forbud mot atomvåpen, som innebærerer alle former for bruk, lagring, militær assistanse, utvikling og eierskap. I tillegg gir den støtte til ofrene for atomvåpenbruk og testing. Avtalen bygger videre på andre atomvåpentraktater. Når denne avtalen er på plass vil alle masseødeleggelsesvåpen være forbudt.

- Forbudet er en sterk avtale som tar for seg alle aspekter. Det at den så kategorisk forbyr atomvåpen er dens styrke. I tillegg utfyller den ikke spredningsavtalen og er ikke ment som en erstatning av denne, sier Akhtar

150 land har deltatt under forhandlingene som har foregått de tre siste ukene i FN.

- Dette viser at selv om forhandlingene har vært boikotet av atomvåpenstatene, så har to tredjedeler av verdens land gitt klar og tydelig beskjed om at de støtter et endelig forbud mot atomvåpen, sier hun.

Norske leger mot atomvåpen mener forbudet vil påvirke alle stater, om de signerer umiddelbart eller avventer, ved å stigmatisere atomvåpen og dermed uakseptabelt å vedlikeholde, utvikle og eie atomvåpen. Forbudet åpner for signering den 20. September 2017.

- Det norske folk er overveldende for et slikt forbud viser meningsmålinger, og uansett hvilken regjering vi får etter valget håper jeg de vil lytte til folket og signere denne traktaten som vil stå som en milepæl i nedrustningshistorien, avslutter Akhtar

Vi nærmer oss et forbud mot atomvåpen

Wed, 28 Jun 2017 19:20:00 GMT

Da forhandlingene startet 15. juni var det førsteutkastet til avtalen, skrevet på bakgrunn av første forhadnlingsrunde i mars, som lå på bordet. I går kom andreutkastet og statene er nå i gang med å forhandle videre med utgangspunkt i det. Teksten starter med en innledning som legger premissene for hvorfor atomvåpen er et uakseptabelt våpen som må avskaffes. Videre følger 21 artikler som gjennomgår hva spesifikt avtalen forbyr og hvordan den skal følges av de tilsluttede avtalene. Akkurat hvilke formuleringer teksten vil inneholde, gjenstår å se når forbudet forhåpentligvis er ferdig 7. juli. Diskusjonene om innholdet i avtalen foregår i selve forhandlingssalen, gjennom lukkede møter, på lobbymøter som ICAN arrangerer og på egne sidearrangementer med deltakelse av diplomater, sivilsamfunn og forskere.

Både president for forhandlingene, Elayne Whyte Gomez, og en rekke stater, har sagt at sivilsamfunnets aktive tilstedeværelse under forhandlingene er uvurderlig. Det er ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) som koordinerer de ulike sivilsamfunnsorganisasjonene som er tiltstede. Hver morgen før forhandlingene organiserer ICAN et møte for å diskutere framgangen i forhandlingene og hvordan ICAN og partnerorganisasjonene skal jobbe for å sikre at avtalen blir så sterk og god som mulig. Norske leger mot atomvåpen er sammen med vår moderorganisasjon International Physicians for the Prevention of Nuclear War en aktiv partner av ICAN. Sammen med Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, ICAN Norge og Nei til atomvåpen, er NLA tilstede i New York for å bidra til det internasjonale samarbeidet for å styrke atomvåpenforbudet.

Her kan du følge med på forhanldingene som skjer i FN nå:

Forhandlingene streames direkte på UN Web TV (noen av møtene blir ikke streamet)
ICAN liveblogger fra forhandlingene på nuclearban.org
Reaching Critical Will oppsummerer diskusjonene i Nuclear Ban Daily
Følg forhandlingene på Twitter via emneknagg #nuclearban
Få med deg det høydepunktene på ICANs Facebookside
Bilder fra forhandlingene legges ut på Flickr

Reisestipend for medisinstudenter

Thu, 11 May 2017 15:18:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen (NLA) utlyser inntill fire reisetipend for medisinstudenter som ønsker å delta på Medact og International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) sin verdenskongress i York 4-6 september.

Verdenskongressen heter i år Health Through Peace 2017 - Tackling public health crises in a changing, unstable world . Tematikken på programmet spenner fra atomvåpen til flyktningkrisen til klimaendringer. Den røde tråden er hvordan helsepersonell kan bidra i forebyggingen av kriser og til å lindre skader og redde liv når katastrofen er et faktum.

I forkant av verdenskongressen arrangerer IPPNW Students en sykkeltur som går fra Faslane til York 26. august til 2. september. Dersom du ønsker å delta på sykkelturen, kan du skrive om det i søknaden.

Reisestipendet dekker rimeligste flyreise, opphold og konferanseavgift.

Send en kortfattet søknad til leder i NLA Saima Akhtar (saima.naz.akhtar@gmail.com) innen 15. juni.

Har du spørsmål, kontakt organisasjonssekretær Anne Marte Skaland (skaland@icanw.org / 97573517).

Landsmøtet 2017

Fri, 21 Apr 2017 17:37:00 GMT

Først på programmet var et foredrag av statsviter Sverre Lodgaard med tittelen "Hvor står vi nå i visjonen om en atomvåpenfri verden?". Deretter innledet organisasjonssekretær Anne Marte Skaland om forhandlingene om et forbud mot atomvåpen i FN. Landsmøtet ble arrangert dagen etter at FNs første forhandlingsrunde om et forbud mot atomvåpen var avsluttet, og Skaland kom direkte fra New York til landsmøtet.

John Gunnar ble takket av etter en lang og solid innsats som leder i NLA, men han fortsetter som medlem i styret. Tidligere nasjonal studentrepresentant for Medisinstudenter for fred, Saima Akhtar, ble valgt som ny leder. Akhtar har vært aktiv i NLA i en årrekke og jobber nå som lege på Haukeland Sjukehus i Bergen. Les hele referatet fra landsmøtet her .

Ny leder i Norske leger mot atomvåpen

Mon, 03 Apr 2017 13:04:00 GMT

Akhtar jobber som lege på Haukeland universitetssjukehus og har vært engasjert i arbeidet mot atomvåpen i en årrekke. Hun har tidligere vært europeisk studentrepresentant i Den internasjonale legeforening mot atomkrig og leder av Medisinstudenter for fred og sosialt ansvar.

– Min viktigste jobb som leder av Norske leger mot atomvåpen vil bli å støtte opp om arbeidet for et forbud mot atomvåpen, som allerede er godt i gang. Atomvåpen er i seg selv inhumane fordi de ikke skiller mellom sivile og stridende. Som helsepersonell har vi ikke noe å stille opp med dersom det skulle skje et atomvåpenangrep igjen. Forebygging i form av et forbud mot atomvåpen er den eneste riktige medisinen, sier Akhtar.

Hun mener det er ansvarsløst av regjeringen å ikke delta i forhandlingene om et forbud mot atomvåpen som nylig startet i FN. 132 stater var til stede under første forhandlingsrunde 27. til 31. mars, men Norge var ikke blant dem.

– Det er feigt av Norge å ikke delta i forhandlingene. I tillegg er det synd at regjeringen avskriver seg muligheten til å ha innflytelse på hva som skal stå i avtalen. Norge gjør seg selv uviktig i det viktigste initiativet som har blitt tatt innen arbeidet mot atomvåpen på mange tiår, slår Akhtar fast.

Norske leger mot atomvåpen er en del av Den internasjonale legeforening mot atomkrig, som startet ICAN - Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen i 2007.

– Det er fantastisk at forhandlingene om et forbud mot atomvåpen nå er i gang, og at to tredjedeler av FNs medlemmer støtter opp om dette, avslutter Akhtar.

Velkommen til Landsmøte 2017!

Wed, 01 Mar 2017 15:29:00 GMT

Årets landsmøte i NLA finner sted på Folkehelseinstituttet, avd. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, Pilestredet Park 7, 0176 Oslo.

Av hensyn til planlegging, ber vi om forhåndspåmelding .

Om kvelden blir det sosial samling hjemme hos Signe Flottorp, Seterliveien 2c, 1126 Oslo (på Nordstrand). De medlemmer som ønsker å delta, må melde seg til info@legermotatomvapen.no på forhånd.

Program:

Åpent møte kl 1000-1200

kl 10.00-10.15 Velkommen ved John Gunnar Mæland

kl 10.15-11.00 Hvor står vi nå i visjonen om en atomvåpenfri verden? ved Sverre Lodgaard

kl 11.00-11.15 Pause og forfriskninger

kl 11.15-12.00 Forhandlingene om et forbud mot atomvåpen. Ferske inntrykk fra New York ved Anne Marte Skaland

Kl 12.00-13.00 Lunsj

Kl 13.00-15.00 Landsmøtet 2017

Kl 15.00-16.30 Workshops om utvalgte temaer

Dagsorden:

1) Valg av referent og møteleder
2) Innkalling til årsmøte og dagsorden
3) Referat fra årsmøte 2016 – godkjennelse
4) Regnskap 2016
5) Årsrapport 2016
6) Handlingsprogram 2017
7) Budsjettforslag 2017
8) Valg av styreleder og styremedlemmer
9) Valg av valgkomite
10) Oppnevning av revisor

Nobels fredsprisvinnere: Tiden for å forby og eliminere atomvåpen er nå!

Mon, 06 Feb 2017 09:44:00 GMT

2. til 5. februar var vinnere av Nobels fredspris samlet på World Summit of Nobel Peace Laureates i Colombias hovedstad Bogota. Der ble det lagt fram en uttalelse som støtter forhandlingene om et forbud mot atomvåpen som starter i FN 27. mars. I uttalelsen står det at prisvinnerne applauderer FNs generalforsamling for å innkalle til forbudsforhandlinger, at de fullt ut støtter m…

Kina roses av IPPNW

Tue, 31 Jan 2017 15:19:00 GMT

18. januar holdt Kinas president Xi Jinping en tale i FNs hovedkvarter i Géneve hvor han oppfordret til et forbud mot atomvåpen. Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) har gått ut med en støtteerklæring til Jinpings lovende uttalelse.

Health Through Peace 2017

Wed, 21 Dec 2016 11:45:00 GMT

Registrering og overnatting
Kongressen avholdes ved Universitetet i York, UK i perioden 4. - 6. september 2017. Man kan allerede nå registrere seg her . Det er muligheter for overnatting på campus, alternativt finnes det flere hoteller i byen som er anbefalt av arrangørene.

Program
Programmet for kongressen er fortsatt under arbeid, men et preliminært utkast ligger her . Det er anledning å sende inn abstracts og forslag til workshops.

Ufattelige lidelser - Hvorfor atomvåpen må forbys

Mon, 05 Dec 2016 12:36:00 GMT

I dette rykende ferske heftet har vi samlet fakta om atomvåpens medisinske, humanitære og økologiske virkninger. Det er denne kunnskapen som Norske leger mot atomvåpen baserer sitt arbeid på. Det finnes kun én kur mot virkningene av atomvåpen – forbud og fullstendig avskaffelse.

Historisk vedtak i FN om forbud mot atomvåpen

Fri, 28 Oct 2016 12:36:00 GMT

Med overveldende flertall vedtok FNs generalforsamling natt til fredag en resolusjon om å starte forhandlinger i 2017 om en avtale som forbyr atomvåpen. Norge stemte nei til FN-forhandlinger om et forbud, mens Nederland trosset presset i NATO og stemte avholdende. Nederland har i tillegg bekreftet at de vil delta i FN-forhandlingene. Også Finland stemte avholdende, mens Sverige stemte ja.

-Norge var på feil side av historien i kveld. Forbudet mot atomvåpen er på vei. Hvis ikke Norge slutter seg til FN-forhandlingene når de starter i mars vil vi også snart være på feil side av loven, sier generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er medlem i det internasjonale styret i International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), som har arbeidet hardt for det historiske vedtaket i FN.

Til tross for en intens motkampanje fra USA, Russland, Storbritannia og Frankrike stemte hele 123 stater for resolusjon L41 «Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations». Et mindretall på 38 stater inkludert Norge stemte mot, og 15 stater avga avholdende stemme. Sverige stemte ja, mens også Finland stemte avholdende sammen med Nederland. Nederlands regjering bekreftet torsdag at den vil delta i FN-forhandlingene.

-Vi vet at Nederland har forsøkt å finne andre NATO-land som kunne stemme avholdende sammen med dem, men de har ikke fått noen som helst støtte fra Norge. Dette setter den norske nei-stemmen i et spesielt dårlig lys. Det bekrefter det Norsk Folkehjelp hele tiden har sagt om at regjeringen har drevet Norge lenger og lenger inn i en stadig mindre sirkel av stater som har bistått USA med å hindre oppstart av forbudsforhandlinger og beholde atomvåpen som lovlige og legitime midler i krig, sier generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

Flertallet på Stortinget har gitt utenriksminister Børge Brende marsjordre om å arbeide langsiktig for et forbud mot atomvåpen. Istedet har han nå valgt å aktivt motarbeide det i FN. Nå håper Norsk Folkehjelp at Stortinget ser at Brende handler i strid med flertallets vilje og at han ikke har fulgt opp intensjonen med det enstemmige atomforliket som ble vedtatt i april. Norsk Folkehjelp mener at Norge bør støtte opp om Nederland og endre sin nei-stemme til en avholdende stemme når resolusjonen skal voteres over i plenum i FNs generalforsamling i desember.

Vedtaket i FN i natt er et direkte resultat av det humanitære initiativet på atomvåpen som den forrige regjeringen startet i mars 2013 med en banebrytende konferanse i Oslo. Dessverre har Norges egen regjering fra høsten 2013 vist liten interesse for kunnskapen som har blitt brakt fram i og rundt det norskstartede humanitære initiativet om den globale og overhengende faren som atomvåpen utsetter oss for.

-Regjeringen baserer seg dessverre fortsatt på gamle myter om at kjernefysisk avskrekking gir trygghet, mens et vell av ny kunnskap viser at det motsatte er tilfelle. Det er en risikabel politikk, sier sier Nergaard.

Norsk Folkehjelp er kritiske til at regjeringen for å forklare sin nei-stemme har forsøkt å villede norsk presse og befolkning til å tro at en FN-avtale som forbyr atomvåpen dreier seg om ensidig nedrustning.

-Lytt heller til Den internasjonale Røde Kors-komiteen, som sier at et forbud mot atomvåpen er en «uunnværlig byggestein» i det rettslig bindende rammeverket for å sikre en verden fri for atomvåpen. FN-forbudet vil nedsette en sterk norm mot atomvåpen, styrke Ikkespredningsavtalen og gi ny kontekst og retning til det vanskelige nedrustningsarbeidet. En rekke nedrustningsavtaler vil måtte komme i tillegg til forbudet etter hvert som atomvåpenstater blir enige om balansert og gjensidig nedrustning og kan slutte seg til forbudsavtalen, sier Nergaard.

Av atomvåpenstatene stemte India, Pakistan, Nord-Korea og Kina avholdende, mens USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Israel stemte nei.

Voteringen i FN fant sted bare få timer etter at EU-parlamentet torsdag vedtok sin egen resolusjon om den økende trussel som atomvåpen utgjør, der EUs medlemsstater ble oppfordret til å delta i neste års FN-forhandlinger om et forbud. I EU-parlamentet stemte 415 av medlemmene for og 124 mot, med 74 avholdende stemmer.

– – – – – –

http://www.icanw.org/campaign-news/un-votes-to-outlaw-nuclear-weapons-in-2017/

UN votes to outlaw nuclear weapons in 2017
October 27, 2016

NEW YORK – The United Nations today adopted a landmark resolution to launch negotiations in 2017 on a treaty outlawing nuclear weapons. This historic decision heralds an end to two decades of paralysis in multilateral nuclear disarmament efforts.

At a meeting of the First Committee of the UN General Assembly, which deals with disarmament and international security matters, 123 nations voted in favour of the resolution, with 38 against and 16 abstaining.

The resolution will set up a UN conference beginning in March next year, open to all member states, to negotiate a “legally binding instrument to prohibit nuclear weapons, leading towards their total elimination”. The negotiations will continue in June and July.

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), a civil society coalition active in 100 countries, hailed the adoption of the resolution as a major step forward, marking a fundamental shift in the way that the world tackles this paramount threat.

“For seven decades, the UN has warned of the dangers of nuclear weapons, and people globally have campaigned for their abolition. Today the majority of states finally resolved to outlaw these weapons,” said Beatrice Fihn, executive director of ICAN.

Despite arm-twisting by a number of nuclear-armed states, the resolution was adopted in a landslide. A total of 57 nations were co-sponsors, with Austria, Brazil, Ireland, Mexico, Nigeria and South Africa taking the lead in drafting the resolution.

The UN vote came just hours after the European Parliament adopted its own resolution on this subject – 415 in favour and 124 against, with 74 abstentions – inviting European Union member states to “participate constructively” in next year’s negotiations.

Nuclear weapons remain the only weapons of mass destruction not yet outlawed in a comprehensive and universal manner, despite their well-documented catastrophic humanitarian and environmental impacts.

“A treaty prohibiting nuclear weapons would strengthen the global norm against the use and possession of these weapons, closing major loopholes in the existing international legal regime and spurring long-overdue action on disarmament,” said Fihn.

“Today’s vote demonstrates very clearly that a majority of the world’s nations consider the prohibition of nuclear weapons to be necessary, feasible and urgent. They view it as the most viable option for achieving real progress on disarmament,” she said.

Biological weapons, chemical weapons, anti-personnel landmines and cluster munitions are all explicitly prohibited under international law. But only partial prohibitions currently exist for nuclear weapons.

Nuclear disarmament has been high on the UN agenda since the organization’s formation in 1945. Efforts to advance this goal have stalled in recent years, with nuclear-armed nations investing heavily in the modernization of their nuclear forces.

Twenty years have passed since a multilateral nuclear disarmament instrument was last negotiated: the 1996 Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty, which has yet to enter into legal force due to the opposition of a handful of nations.

Today’s resolution, known as L.41, acts upon the key recommendation of a UN working group on nuclear disarmament that met in Geneva this year to assess the merits of various proposals for achieving a nuclear-weapon-free world.

It also follows three major intergovernmental conferences examining the humanitarian impact of nuclear weapons, held in Norway, Mexico and Austria in 2013 and 2014. These gatherings helped reframe the nuclear weapons debate to focus on the harm that such weapons inflict on people.

The conferences also enabled non-nuclear-armed nations to play a more assertive role in the disarmament arena. By the third and final conference, which took place in Vienna in December 2014, most governments had signalled their desire to outlaw nuclear weapons.

Following the Vienna conference, ICAN was instrumental in garnering support for a 127-nation diplomatic pledge, known as the humanitarian pledge, committing governments to cooperate in efforts “to stigmatize, prohibit and eliminate nuclear weapons”.

Throughout this process, victims and survivors of nuclear weapon detonations, including nuclear testing, have contributed actively. Setsuko Thurlow, a survivor of the Hiroshima bombing and an ICAN supporter, has been a leading proponent of a ban.

“This is a truly historic moment for the entire world,” she said following today’s vote. “For those of us who survived the atomic bombings of Hiroshima and Nagasaki, it is a very joyous occasion. We have been waiting so long for this day to come.”

“Nuclear weapons are absolutely abhorrent. All nations should participate in the negotiations next year to outlaw them. I hope to be there myself to remind delegates of the unspeakable suffering that nuclear weapons cause. It is all of our responsibility to make sure that such suffering never happens again.”

There are still more than 15,000 nuclear weapons in the world today, mostly in the arsenals of just two nations: the United States and Russia. Seven other nations possess nuclear weapons: Britain, France, China, Israel, India, Pakistan and North Korea.

Most of the nine nuclear-armed nations voted against the UN resolution. Many of their allies, including those in Europe that host nuclear weapons on their territory as part of a NATO arrangement, also failed to support the resolution.

But the nations of Africa, Latin America, the Caribbean, Southeast Asia and the Pacific voted overwhelmingly in favour of the resolution, and are likely to be key players at the negotiating conference in New York next year.

On Monday, 15 Nobel Peace Prize winners urged nations to support the negotiations and to bring them “to a timely and successful conclusion so that we can proceed rapidly toward the final elimination of this existential threat to humanity”.

The International Committee of the Red Cross has also appealed to governments to support this process, stating on 12 October that the international community has a “unique opportunity” to achieve a ban on the “most destructive weapon ever invented”.

“This treaty won’t eliminate nuclear weapons overnight,” concluded Fihn. “But it will establish a powerful new international legal standard, stigmatizing nuclear weapons and compelling nations to take urgent action on disarmament.”

In particular, the treaty will place great pressure on nations that claim protection from an ally’s nuclear weapons to end this practice, which in turn will create pressure for disarmament action by the nuclear-armed nations.

Medisinsk appell overlevert Utenriksdepartementet

Wed, 19 Oct 2016 12:36:00 GMT

I forbindelse med den ukentlige morgendemonstrasjonen utenfor Utenriksdepartementet 17. oktober, overleverte NLAs nestleder Signe Flottorp Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen med listen over 1000 leger og legestudenter som til nå har underskrevet appellen. Appellen ble mottatt av politisk rådgiver i UD Bård Ludvig Thorheim. Flere styre- og rådsmedlemmer fra NLA møtte fram.

Appellen overleveres stortinget

Mon, 17 Oct 2016 12:37:00 GMT

Verdens legeforening (WMA) anmodet i 2015 alle nasjonale legeforeninger om henstille til sine styresmakter om å arbeide for et forbud mot atomvåpen, noe Den norske legeforening fulgte opp i et brev til utenriksminister Brende 01.02.2016.

Økt oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av atomvåpen har brakt atomvåpennedrustning ut av det dødvannet den har befunnet seg i siste tiårene. Denne måneden behandler FNs generalforsamling et forslag om å starte opp forhandlinger i 2017 om et forbud mot atomvåpen. – Norge må stille seg på rett side av historien når avstemmingen skjer, sier John Gunnar Mæland. – Norge må gi sin støtte til at atomvåpen blir forbudt på linje med andre masseødeleggelsesvåpen. Veien til en verden fri for atomvåpen går gjennom et forbud.

Underskriftskampanjen fortsetter til FN har gjort vedtak om oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, noe som ventelig vil skje i månedskiftet november/desember 2016. Har du ennå ikke signert, kan du altså fortsatt slutte deg til kravet om at Norge må støtte et forbud mot atomvåpen som basis for full atomnedrustning her:

Underskriftskampanjen forlenges!

Wed, 12 Oct 2016 12:37:00 GMT

Det strømmer fortsatt til mange nye underskrifter på Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen. Styret i NLA har derfor besluttet å forlenge kampanjeperioden ut november måned. Det er i denne perioden at forslaget om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen blir behandlet i FNs generalforsamling. Appellen oppfordrer norske myndigheter til å støtte dette forslaget, slik at Norge plasserer seg på rett side …

1000 underskrifter på Medisinsk appell!

Tue, 11 Oct 2016 11:47:00 GMT

Nå har 1000 norske leger og legestudenter skrevet under på Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen. Appellen og liste over underskriverne vil bli overrakt stortingets utenriks- og forsvarskomité 13. oktober. Underskriftskampanjen fortsetter til FN har gjort vedtak om oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, noe som ventelig vil skje i månedskiftet november/desember 2016. Har du ennå ikke signert, kan du alts&a…

Forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017

Fri, 30 Sep 2016 11:47:00 GMT

Røde Kors ber Norge skifte kurs

Tue, 20 Sep 2016 20:55:00 GMT

Mot forhandlinger om atomvåpenforbud

Kilde: https://www.rodekors.no/om-rode-kors/aktuelt/flertall-for-forhandlinger-om-forbud-mot-atomvapen/

Medisinsk appell har over 700 underskrivere!

Sun, 18 Sep 2016 20:59:00 GMT

Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen retter seg mot norske myndigheter. Storting og Regjering må arbeide aktivt for et universelt forbud mot atomvåpen som basis for full atomnedrustning. I FNs hovedforsamling i høst vil det komme forslag om at forhandlinger mot et atomvåpenforbud skal startes opp i 2017. Norge må være med i denne prosessen.

Medisinsk appell støttes av 18 prominente leger og legestudenter, blant annen presidenten i Den norske legeforening og leder av Norsk medisinstudentforening. Til nå har over 600 leger og legestudenter sluttet seg til appellen på NLAs nettside http://legermotatomvapen.no/kampanje/petition/3/medisinsk-appell-om-a-forby-og-eliminere-atomvapen

I tillegg har disse legene gitt sin tilslutning til appellen på annen måte:

Christian F. Borchgrevink, tidl. professor Universitetet i Oslo
Otto W. Steenfeldt-Foss, adm overlege em.helsetjenesten v/UiO/prakt spesialist
Helge Waal, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Steinar Westin, professor emeritus, NTNU
Anne Alvik, tidligere helsedirektør
Jon Reitan, tidligere overlege
Eiliv Lund, professor Universitetet i Tromsø
Ingvild Fossgaard Sandøy, førstemanuensis Universitetet i Bergen
Ulrich Abildgaard, tidl. professor Universitetet i Oslo
Mons Lie, tidligere avd. overlege Oslo Universitetssykehus
Per Sundby, tidl. Professor Universitetet i Oslo
Hilchen Sommerschild, tidl. professor Universitetet i Oslo
Arnold Berstad, tid. Professor Universitetet i Bergen
Torkel Hytta, pensjonert lege
Linda Wüsthoff, lege
Guri Spilhaug, medisinsk faglig rådgiver OUS, leder av NFRAM, Norwegian Association of addiction medicine
Christian Ohldieck, overlege, Helse Bergen
Arne Johannesen, fagsjef psykisk helsevern og rusbehandling STHF
Jørg Mørland, professor emeritus
Thomas Clausen, professor, Universitetet i Oslo
Jørgen G. Bramness, professor, dr.med.Forskningsdirektør SERAF
Ivar Skeie, overlege/forsker, Sykehuset Innlandet
Lars Lien, leder og professor, ROP, Sykehuset Innlandet
Geir Riise, generalsekretær Den norske legeforening
Jan Henrik Rosland, overlege prof. dr. med, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Mala Naik overlege, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Kristoffer Larsen, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Gerd Marie Hjelde, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Marte Glambek, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Anna Alander, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Kyrre Toresen, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Siri Øyen, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Eli Leirdal Hoem, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Yngve Kiserud, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Therese Strømsli, lege Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass, Bergen
Celine Jørgensen, pensjonert lege.
Eva Graafstal Paasche, pensjonert anestesilege.
Mahmood Amiry-Moghaddam, dr. med. professor Universitetet i Oslo
Trygve Leergaard, dr. med. professor Universitetet i Oslo

Straand	Jørund	dr.med. Professor Universitetet i Oslo
Tran	Ahn Thi	postdoktor, Universitetet i Oslo
Vik	Ingvild	stipendiat, Universitetet i Oslo
Rosvold	Elin O.	førsteamanuensis Universitetet i Oslo
Brekke	Mette	professor dr.med., Universitetet i Oslo
Werner	Erik L.	professor, Universitetet i Oslo
Jenum	Anne Karen	professor dr.med., Universitetet i Oslo
Ruud	Svein Eirik	stipendiat, Universitetet i Oslo
Natvig	Bård	professor, Universitetet i Oslo
Lindbæk	Morten	professor dr.med., Universitetet i Oslo
Haavet	Ole R.	førsteamanuensis Universitetet i Oslo
Fetvedt	Arne	forsker, Universitetet i Oslo
Eliasson	Knut Eirik
Eggemoen	Åse Ruth	stipendiat, Universitetet i Oslo
Knutsen	Kirsten V.	postdoktor, Universitetet i Oslo
Nøkleby	Kjersti
Gjelstad	Svein	forsker, Universitetet i Oslo
Kvinnsland	Stener	Professor dr.med., Universitetet i Bergen

Ett viktig steg nærmere et forbud mot atomvåpen

Wed, 24 Aug 2016 00:00:00 GMT

Diskusjonene i arbeidsgruppen for juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden (OEWG) er nå oppsummert i en rapport til FNs generalforsamling. Her fremgår det at flertallet av statene ønsker oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Det er ventet at Generalforsamlingen gjør et slikt vedtak senere i høst.

Appell om forbud mot og eliminering av atomvåpen

Fri, 19 Aug 2016 23:03:00 GMT

IPPNW oppfordrer NATO stater og Russland om å gi slipp på kjernefysisk avskrekking

Sun, 07 Aug 2016 10:26:00 GMT

Hele uttalelsen kan leses her: https://peaceandhealthblog.com/2016/08/06/hiroshima-2016/

Hiroshima og Nagasaki - 71 år etter

Fri, 05 Aug 2016 11:58:00 GMT

ICAN har laget en stillferdig film om disse grufulle hendelsene. Se denne på https://vimeo.com/135355477

Les også Setsuko Thurlows brev til president Obama http://www.icanw.org/campaign-news/to-barack-obama-from-setsuko-thurlow/ Thurlow er en overlevende – hibakusha – fra Hiroshima som det er verdt å lytte til.

Markering av 20års jubileum for Prøvestansavtalen (CTBT)

Mon, 27 Jun 2016 23:13:00 GMT

Anne Marte Skaland (ICAN) og Frode Ersfjord (Nei til Atomvåpen) i samtale med geofysikere ved NORSAR i forbindelse med 20 års markeringen for CTBT

Forskningsstiftelsen NORSAR er av norske myndigheter tildelt rollen som det norske overvåkningsorganet for Prøvestansavtalen, og NORSARs overvåkningsstasjoner er blant de fremste i Prøvestansavtalens internasjonale verifikasjonsregime, dette bl.a gjennom bruk av målestasjoner innen bla. seismikk og infralyd.

21.juni inviterte NORSAR til å feire at det er 20 år siden Prøvestansavtalen (the Comprehensive Test Ban Treaty - CTBT) var ferdig fremforhandlet. Her deltok NLA sammen med bl.a. Nei til Atomvåpen, Forsvarets forsvarsinstitutt, ICAN og norsk UD. CTBT ble ferdig fremforhandlet 1996 og 157 land har ratifisert avtalen. Imidlertid har 32 land fortsatt ikke ratifisert , deriblant USA, Kina, Iran, Egypt og Israel. Noen land har heller ikke signert avtalen, det gjelder bl.a Nord-Korea, India og Pakistan. CTBT har derfor fortsatt ikke trådt i kraft - da det fordrer at disse 8 nevnte landene deltar. Likevel kan man hvede at avtalen faktisk fungerer i form av å skape et moratorium - i de 20 årene avtalen har eksistert er det kun Nord-Korea som har gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger.

Du kan lese mer om Prøvestansavtalen HER

Mer informasjon om NORSARs rolle finner du HER

Verdens ledende helseorganisasjoner oppfordrer til forbud mot og eliminering av atomvåpen

Mon, 02 May 2016 21:26:00 GMT

2. mai 2016 – Fire internasjonale organisasjoner for leger, sykepleiere og folkehelsespesialister har gått sammen om en felles uttalelse: ”Helsemessige og humanitære argumenter for å forby og eliminere atomvåpen”. Uttalelsen legges i dag frem for FNs åpne diskusjonsforum om nye veier i arbeidet mot en atomvåpenfri verden (OEWG) i Geneve. OEWG er opprettet på mandat fra FNs hovedforsamling, og vil legge frem sine forslag i høst.

Uttalelsen bygger på de vitenskapelige fakta om atomvåpens helsemessige og humanitære konsekvenser som kom frem under tre internasjonale konferanser i Oslo (2013), Nayarit (2014) og Wien (2014). Uttalelsen fremhever at:

• en atomkrig vil kunne drepe langt flere mennesker i løpet av få timer enn antallet drepte under hele 2. verdenskrig;
• radioaktivt nedfall fra atomvåpeneksplosjoner vil forårsake kreft og sykdom i flere påfølgende generasjoner;
• bruk av mindre enn én prosent av verdens atomvåpenarsenaler vil kunne skape globale klimaforstyrrelser med påfølgende sultkatastrofe for over én milliard mennesker;
• de flere tusen atomvåpnene som atommaktene disponerer kan utløse en kjernefysisk vinter, hvilket vil innebære en global økologisk kollaps på grunn av ekstrem nedkjøling;
• det finnes ingen helsemessig beredskap som kan yte tilfredsstillende hjelp til mennesker som overlever en atomkrig.

De fire helseorganisasjonene mener at OEWG-deltakerne har ”en unik mulighet og et felles ansvar for å ta lederskap om atomvåpennedrustning ved å omdefinere målet om nedrustning til en prosess basert på de humanitære argumenter for å forby og eliminere atomvåpen”. De oppfordrer OEWG til ”å vurdere behovet for en ny internasjonal avtale som uttrykkelig forbyr atomvåpen ut fra deres uakseptable konsekvenser.”

De fire globale helseorganisasjonene som står bak uttalelsen er:

- World Medical Association (WMA) som organiserer 112 nasjonale legeforeninger, deriblant Den norske legeforening. Legeforeningens president Marit Hermansen uttaler: – Legeforeningen støtter arbeidet for en atomvåpenfri verden og oppfordrer den norske regjeringen til å jobbe for et forbud mot atomvåpen.

- International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) som fikk Nobels fredspris i 1985 for sitt opplysningsarbeid om de medisinske konsekvensene av en atomkrig. IPPNW har nasjonale foreninger i 64 land, deriblant Norske leger mot atomvåpen (NLA). NLAs leder John Gunnar Mæland sier: – Denne felles uttalelsen gir uttrykk for legers og andre helsearbeideres dype bekymring for hvilken trussel atomvåpen er for menneskehetens sikkerhet. Vi har en profesjonell forpliktelse til å forebygge det vi ikke kan helbrede.

- World Federation of Public Health Associations (WFPHA) som omfatter over 100 nasjonale folkehelseforeninger. Styreleder for Folkehelseforeningen i Norge Jorid Grimeland uttaler: – Vi må bidra til fjerne den trussel atomvåpen er for menneskehetens sikkerhet. Vi kan bare minne oss om skadene vi erfarer fra Tsjernobylulykken.

- International Council of Nurses (ICN) som er en sammenslutning av over 130 nasjonale sykepleierforbund med mer enn 16 millioner sykepleiere som medlemmer.

10 innspill til Stortingets behandling av atomforliket 26. april

Thu, 21 Apr 2016 23:18:00 GMT

Norsk Folkehjelp, Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og ICAN Norge har sendt alle partiene på Stortinget et innspill i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Global sikkerhetspolitikk 26. april, hvor blant annet det såkalte atomforliket skal behandles. I brevet listes 10 konkrete forslag til hvordan Norge bør følge opp dette atomforliket.

Atomforliket i Stortinget

Wed, 23 Mar 2016 23:07:00 GMT

Innst. 199 S (2015-2016) til Meld. St. 37 (2014-2015) om globale sikkerhetsutfordringer er ferdigbehandlet i utenriks- og forsvarskomiteen. Innstillingen kommer opp til debatt i Stortinget 26. april 2016. Trass i sterke partimotsetninger har komiteen, takket være tett samarbeid mellom nåværende utenriksminister Børge Brende (H) og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kommet frem til følgende konsensusvedtak:

« Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet. »

Et mindretall av Sp, SV og V ville ganske enkelt be regjeringen være pådriver for et forbud mot atomvåpen, mens et flertall av Ap, KrF, Sp, SV og V også helst ville vært tydeligere på å be regjeringen arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen som et langsiktig mål.

Utenriksdebatten 11. mars 2016 tok opp innstillingen som et sentralt tema. Støre presiserte her at " Flertallet har satt som mål at vi ønsker et reelt totalforbud mot atomvåpen. Det er et mål det har vært bred enighet om i vide kretser i mange år. (…) Det er et mål det er fullt mulig å streve mot samtidig som vi understreker at veien dit må gå gjennom balansert nedrustning. Det er et mål det er fullt mulig å kombinere med ordlyden i NATOs strategiske konsept (…) Flertallet i Stortinget har betydning, også for en regjering, (…) og når et flertall i Stortinget har ytret seg sånn, kan (…) regjeringen være trygg på at det er det Stortinget også vil følge nøye med på at regjeringen arbeider med i sitt nedrustningsarbeid. "

Komiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) pekte på at NATO-medlemskapet åpenbart legger begrensninger på hvilken rolle Norge kan spille i nedrustningspolitikken, men at « mulighetsrommet er større enn dagens regjering bruker. På den kjernefysiske nedrustningsagendaen var vi ikke nødt til å forlate vår posisjon i det humanitære initiativet, og vi var heller ikke nødt til å la Østerrike løpe alene med dette. »

Forbud når? Innholdet i konsensusforslaget og flertallsforslaget er noenlunde det samme, men ordbruken er forskjellig og i konsensusforslaget er uttrykket «rettslig bindende rammeverk» foretrukket fremfor ordet «forbud» som er blitt et fyord for regjeringen. Imidlertid er heller ikke opposisjonen klar på om den med et forbud mener "korken i flaska" når alle atomvåpnene er avskaffet, eller et normativt redskap til nedrustning og eliminering slik ICAN og NLA jobber for. Den eneste som er tydelig på denne forskjellen er Brende som avsluttet utenriksdebatten med følgende ord: " Vi deler visjonen om en atomvåpenfri verden. Det har de siste ukene vært en konstruktiv dialog mellom Arbeiderpartiets parlamentariske leder og meg selv om disse spørsmålene, og det er nok noe forskjellig innfallsvinkel til det blant Stortingets ulike partier. Men nå foreligger det en bred konsensus om dette som skiller seg fra det østerrikske initiativet, som er et forbud nå (min utheving). Det som ligger i denne enigheten, er at vi skal jobbe for en atomvåpenfri verden, noe som skal kunne ende i et juridisk rammeverk, men det må være balansert, gjensidig, verifiserbart og innenfor rammene av Ikkespredningsavtalen ."

Et «forbud nå» er med andre ord ikke aktuelt for Brende. Han satser på å forholde seg til Ikkespredningsavtalen. Et forbud ligger imidlertid klart innenfor rammene av Ikkespredningsavtalen som et effektivt tiltak for eliminering av atomvåpen (se K. Osen, Ikkespredningsavtalens Artikkel VI i historisk perspektiv, Norske leger mot atomvåpen 1/2016).

Landsmøtet 2016

Tue, 16 Feb 2016 23:17:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen
Landsmøtet 2016

Landsmøtet finner sted lørdag 9. april i Tromsø.
Sted: Fyrhuset kurs- og konferansesenter, Åsgård universitetssykehus, Åsgårdveien 9, 9016 Tromsø

Program:

Kl 1030-1230 Åpent møte:
• 69 år med Dommedagsklokken - John Gunnar Mæland
• Er et forbud mot atomvåpen innen rekkevidde? - Bjørn Hilt
Hvert innlegg på ca 30 minutter med 15 min. diskusjon

Kl 1230-1330 Lunsj

Kl 1400-1600 Landsmøte NLA 2016. Saksliste: se under.

Kl 1900- Middag og sosial samling. Sted annonseres senere. Påmelding nødvendig til: Tordis.Sorensen.Hoifodt@unn.no

Alle er velkommen til kveldsmat fredag 8.4 hos Tordis Sørensen Høifødt, Kveldstuavn 7, telefon 95934119.

Søndag 10.4. arrangers work-shops om utvalgte temaer.

Dagsorden Landsmøtet 2016
1. Valg av referent og møteleder
2. Innkalling til årsmøte og dagsorden
3. Referat fra årsmøte 2015 – godkjennelse
4. Regnskap 2015
5. Årsrapport 2015 fra styret og studentgruppene
6. Handlingsprogram 2016
7. Budsjettforslag 2016
8. Valg av styreleder og styremedlemmer
9. Valg av valgkomite
10. Oppnevning av revisor

Legeforeningen ber regjeringen støtte forbud

Sun, 07 Feb 2016 12:02:00 GMT

Reslusjonen til WMA kan leses her

70 år med atomvåpen er nok

Wed, 27 Jan 2016 19:11:00 GMT

Av John Gunnar Mæland, leder Norske leger mot atomvåpen

Den 24. Januar er det 70 år siden FNs hovedforsamling enstemmig vedtok sin aller første resolusjon. Denne handlet om å etablere en kommisjon som skulle legge frem forslag om fredelig bruk av atomenergi og eliminering av atomvåpen. På det tidspunktet var det bare USA som hadde utviklet atomvåpen og verden hadde en virkelig mulighet for å fjerne disse. Dessverre lyktes man ikke og fikk i stedet et vanvittig våpenkappløp mellom supermaktene som kulminerte på 1980-tallet med over 70 000 atomstridshoder. I dag er tallet redusert til vel 15 000, men til gjengjeld er det kommet til åtte nye atommakter, med Nord-Korea som den nyeste.

Til tross for at ”alle” ønsker seg en verden uten atomvåpen og at internasjonale avtaler forplikter atommaktene til å forhandle med sikte på total eliminering av disse våpnene, står nedrustningsarbeidet stille. Utålmodigheten stiger i den store majoriteten av atomvåpenfrie land, ikke minst som følge av ny innsikt i de humanitære konsekvensene av bruk av slike våpen. I perioden februar til august i år møtes landene til åpne diskusjoner om hvordan man skal komme ut av dette dødvannet, som følge av en ny FN-resolusjon vedtatt høsten 2015. Denne såkalte OEWG gir Norge en mulighet for å komme med konstruktive bidrag til hvordan FNs aller første resolusjon kan oppfylles.

30 år siden IPPNW fikk Nobels fredspris

Wed, 04 Nov 2015 00:10:00 GMT

Flere medlemsblad er tilgjengelig i medlemsbladarkiv .

Norge hopper av det humanitære nedrustningssporet

Tue, 03 Nov 2015 12:09:00 GMT

Norge støttet ikke FN-resolusjonene mot atomvåpen

Tre FN-resolusjoner mot atomvåpen ble vedtatt med overveldende flertall på FNs generalforsamling i New York natt til tirsdag norsk tid. Til tross for advarsler fra stortingsflertallet og norske organisasjoner fullførte regjeringen et oppsiktsvekkende linjeskift i norsk atomvåpenpolitikk og støttet ingen av de tre resolusjonene.

De tre FN-resolusjonene som nå har blitt vedtatt, er en videreføring av et atomvåpeninitiativ som den forrige regjeringen startet – det såkalte humanitære initiativet. Norge avsto imidlertid i natt fra å stemme under voteringen over to av disse resolusjonene, og stemte nei til den tredje.

Norge avsto da FN-resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser ble vedtatt med 136 mot 18 stemmer. Norge avsto også fra å stemme da FN-resolusjonen om et humanitært løfte om å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen ble vedtatt med 128 mot 29 stemmer. Til sist stemte Norge nei til en FN-resolusjon fremmet av Sør-Afrika, som sier at alle stater har et etisk ansvar for å forby og avskaffe atomvåpen. Denne ble vedtatt med 124 mot 35 stemmer.

– Med denne stemmegivingen kastet regjeringen fullstendig vrak på den rødgrønne regjeringens humanitære initiativ. Den får Norge til å fremstå som en høyst upålitelig samarbeidspartner. Dette vekker oppsikt internasjonalt. Land som Østerrike, Mexico, Sør-Afrika og Irland, som sto sammen med Norge i oppstarten av det humanitære initiativet, har god grunn til å føle seg sviktet, sier våpenpolitisk leder Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.

De tre FN-resolusjonene som nå har blitt vedtatt, legger grunnlaget for snarlig oppstart av internasjonale forhandlinger om å forby og avskaffe atomvåpen. Slike forhandlinger vil være åpne for alle stater, men vil ikke kunne blokkeres av noen. Heller ikke av atomvåpenstater.

Før avstemningen begynte tok Australia ordet på vegne av seg selv og 26 andre land som får beskyttelse av USAs atomvåpen. I dette innlegget var Norge med på å beklage FN-resolusjonene som hadde blitt fremmet som resultat av det norskstartede humanitære initiativet. Resolusjonene ble kritisert for å bidra til økt splittelse internasjonalt vedrørende kjernefysisk nedrustning.

– Regjeringen har under FNs generalforsamling i år lånt krefter til atomvåpenstaters desperate forsøk på å bevare atomvåpen som legitime virkemidler og beholde det kvelertaket de i flere årtier har hatt på arbeidet med kjernefysisk nedrustning, sier Østern.

Hun er særlig kritisk til at regjeringen viser så lite respekt for at det politiske flertallet på Stortinget – bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – har gjort det klart at de mener at Norge skal ta en lederrolle i arbeidet for å få på plass et forbud mot atomvåpen, og at dette er forenlig med norsk medlemskap i NATO.

-Regjeringens manglende lydhørhet må føre til sterke reaksjoner på Stortinget. Men denne prosessen er nå ustoppelig, og stortingsflertallet vil få flere anledninger til å gjøre det klart for regjeringen at den må lytte. Norge vil kunne innta sin lederposisjon i det humanitære initiativet igjen, sier Østern.

En fjerde resolusjon som også skulle stemmes over natt til tirsdag, ble utsatt til senere i uken etter hardt press fra atomvåpenstater.

Appell til statsminister Erna Solberg

Tue, 03 Nov 2015 12:00:00 GMT

Appell til statsminister Erna Solberg: Stem ja til FN-resolusjonene mot atomvåpen !

De undertegnede organisasjoner og aktører oppfordrer på det sterkeste statsminister Erna
Solberg til å sikre at Norge under voteringen i FNs generalforsamling 2-9 november 2015
stemmer ja til følgende foreslåtte FN-resolusjoner om atomvåpen:

• A/C.1/70/L.37 Humanitarian consequences of nuclear weapons
• A/C.1/70/L.40 Ethical imperatives for a nuclear-weapon-free world
• A/C.1/70/L.38 Humanitarian Pledge for the prohibition and elimination of nuclear weapons
• A/C.1/70/L.13 Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations

Alle disse resolusjonene har som formål å bidra til framgang innen kjernefysisk nedrustning. De
utgjør en videreføring av det svært vellykkede humanitære initiativet vedrørende atomvåpen, som
ble startet med en konferanse i Oslo i 2013. På dette tidspunktet i det humanitære initiativet er det
kritisk at Norge ikke vakler.

Atomvåpen utgjør en global trussel som det haster med å fjerne. De beskytter oss ikke, men utsetter
oss for uakseptabel risiko, forverrer internasjonale spenninger og gjør konflikter mer farlige. Det
finnes fortsatt rundt 16000 atomvåpen i verden i dag. Flere atomvåpenstater har langsiktige planer
om å beholde og modernisere sine atomvåpenarsenaler, og faren for spredning til flere statlige og til
ikke-statlige aktører er reell. Ny kunnskap som har framkommet gjennom det norskstartede
humanitære initiativet viser at faren for detonasjoner av atomvåpen er mye større enn tidligere
antatt. Vi har allerede en rekke ganger vært ubehagelig nærme slike detonasjoner på grunn av
ulykker og nesten-bruk.

Internasjonale forhandlinger om å forby og avskaffe atomvåpen må igangsettes så raskt som mulig.
For at det skal være mulig å oppnå resultater må slike forhandlinger være åpne for alle stater, men
ikke kunne blokkeres av noen. Heller ikke av atomvåpenstater. Oppfatningen om at beslutninger må
tas ved konsensus har altfor lenge hindret fremgang i arbeidet for internasjonal nedrustning og ikkespredning.

Alle stater har et ansvar for å gjøre alt i sin makt for å påvirke til framgang innen det fastlåste
internasjonale arbeidet med kjernefysisk nedrustning. Norsk støtte til en prosess for å forby og
avskaffe atomvåpen vil være i tråd med oppfordringer fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Den
internasjonale Røde Kors-komiteen, pave Frans, Kirkenes Verdensråd, internasjonal fagbevegelse
ITUC som organiserer 200 millioner medlemmer og en lang rekke andre aktører. De har lagt sin
tyngde bak kravet om et forbud, fordi dette nå er et humanitært imperativ. Det politiske flertallet på
Stortinget har også sagt tydelig fra om at Norge må ha en lederrolle i det internasjonale arbeidet for
et forbud mot atomvåpen, og at dette lar seg forene med vårt NATO-medlemskap.

Atomvåpenstater hevder at de fortsatt trenger atomvåpen for sin sikkerhet og holder dermed resten
av verden som gisler under en trussel om utslettelse. Så lenge Norge unnlater å utfordre USA,
Storbritannia og Frankrike på dette innenfor NATO, bidrar vi til å legitimere atomvåpen og
kjernefysisk avskrekking og til å gjøre arbeidet for nedrustning og ikke-spredning vanskeligere.

Som Ban Ki-moon har sagt: Det finnes ingen rette hender for feil våpen.

Tilsluttede organisasjoner:

1. Attac
2. AUF
3. Bellona
4. Care Norge
5. Changemaker
6. Den norske pugwashkomité
7. Fagforbundet
8. Greenpeace
9. Grønn Ungdom
10. Handel og Kontor
11. Human-Etisk Forbund
12. Humanistforbundet
13. Humanistisk Ungdom
14. ICAN Norge
15. Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet
16. Kirkens Nødhjelp
17. Kristelig Folkepartis Ungdom
18. Likestilling Integrering og Mangfold (LIM)
19. Medisinstudenter for fred og sosialt ansvar
20. Mellomkirkelig råd
21. Miljøpartiet De Grønne
22. Natur og Ungdom
23. Naturvernforbundet
24. Nei til Atomvåpen
25. Norges Fredslag
26. Norges Fredsråd
27. Norges Kristne Råd
28. Norsk Folkehjelp
29. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom
30. Norske leger mot atomvåpen
31. NTL
32. PRESS
33. Rød Ungdom
34. Røde Kors Ungdom
35. Rødt
36. Senterungdommen
37. Sosialistisk Ungdom
38. Sosialistisk Venstreparti
39. Unge Venstre
40. Venstre
41. WWF

Tilsluttede enkeltpersoner:

Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef Oslo World Music Festival
Biskop Bernt Ivar Eidsvig, katolsk biskop av Oslo
Biskop em. Gunnar Stålsett, ærespresident i Religioner for Fred
Biskop Tor B. Jørgensen
Bjørn Eidsvåg, artist
Dag Sørås, komiker
Magnar Åm, komponist og professor i musikk
Maja Ratkje, komponist og musiker
Per Fugelli, professor i sosialmedisin
Petter Bøckmann, zoolog
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo,
Sigrid Bonde Tusvik, komiker
Sunniva Rose, fysiker og blogger
Trygve Seim, komponist og musiker
Vigdis Hjort, forfatter
Åse Kleveland, artist og politiker

WMA oppfordrer til forbud mot atomvåpen

Sun, 18 Oct 2015 11:23:00 GMT

WMA er en fri og uavhengig føderasjon av nasjonale legeforeninger fra 111 land. Organisasjonen arbeider for å tjene menneskeheten ved å fremme høyest mulige standarder for medisinsk utdanning, forskning, praksis og etikk og for å fremme gode helsetjenester i hele verden. WMA har ved flere anledninger også tidligere uttalt seg imot atomvåpen og imot kjernefysiske prøvesprengninger.

Her følger resolusjonsteksten:

World Medical Association (WMA) Statement on Nuclear Weapons
Adopted 17 October 2015
The WMA Declarations of Geneva, of Helsinki and of Tokyo make clear the duties and responsibilities of the medical profession to preserve and safeguard the health of the patient and to consecrate itself to the service of humanity. The WMA considers that it has a duty to work for the elimination of nuclear weapons.
Therefore the WMA:
2.1 Condemns the development, testing, production, stockpiling, transfer, deployment, threat and use of nuclear weapons;
2.2 Requests all governments to refrain from the development, testing, production, stockpiling, transfer, deployment, threat and use of nuclear weapons and to work in good faith towards the elimination of nuclear weapons;
2.3 Advises all governments that even a limited nuclear war would bring about immense human suffering and substantial death toll together with catastrophic effects on the earth’s ecosystem, which could subsequently decrease the worlds food supply and would put a significant portion of the world’s population at risk of famine; and
2.4 Requests that all National Medical Associations join the WMA in supporting this Declaration, use available educational resources to educate the general public and to urge their respective governments to work towards the elimination of nuclear weapons.
2.5 Requests all National Medical Associations to join the WMA in supporting this Declaration and to urge their respective governments to work to ban and eliminate nuclear weapons.

ICANs historie

Tue, 13 Oct 2015 16:08:00 GMT

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) er i dag den ledende globale kampanjen for et forbud mot atomvåpen. ICAN er en grasrotskampanje som knytter sammen mange ulike sivilsamfunnsaktører i arbeidet for å fjerne atomvåpen. ICAN har nå (oktober 2015) 424 partnerorganisasjoner fra 95 land. Gjennom dette brede partnerskapet har ICAN mobilisert store samfunnsgrupper til å legge press på sine respektive regjeringer for å bidra til å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

ICAN har arbeidet for å få nedrustningsdebatten til å ta utgangspunkt i den katastrofale humanitære trusselen som atomvåpen utgjør, ved å sette søkelys på deres unike ødeleggelseskapasitet; at våpnene ikke kan skille mellom sivile og militære mål; at de også vil ramme medisinsk infrastruktur og gjøre hjelpetiltak umulig; at de vil gi langvarige helseeffekter på grunn av radioaktiv stråling; og at selv en begrenset atomkrig vil føre til langsiktige klimatiske forstyrrelser som kan medføre sultedød for milliarder av mennesker.

Til tross for forpliktelsene om nedrustningsforhandlinger i henhold til ikke-spredningsavtalen (NPT), har atomvåpenstatene ikke vist noen reell vilje eller evne til nedrustning de siste tiårene. Nedrustningskonferansen i Geneve har ikke levert noen resultater og handlingsplanen for tilsynskonferansen for NPT 2010 er ikke blitt fulgt opp. Faktisk har alle atommaktene startet opp omfattende modernisering av sine atomvåpenarsenaler. Fortsatt finnes det over 16 000 atomstridshoder i verden, omkring 2000 av dem klare til utskytning på minutters varsel.

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpen som det ikke finnes noe eksplisitt folkerettslig forbud mot. Det er økende oppslutning blant verdens stater om at atomvåpnene bare kan fjernes gjennom et internasjonalt juridisk rammeverk som inkluderer en konvensjon mot atomvåpen. Et internasjonalt forbud mot å lage, inneha, true med eller bruke atomvåpen ville delegitimere og stigmatisere atomvåpen og dermed bli et viktig instrument for fjernelse av disse våpnene

ICAN har gitt et avgjørende bidrag til at mange stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører har:

Erkjent at all bruk av atomvåpen vil medføre katastrofale humanitære konsekvenser
Erkjent at det finnes en universell humanitær begrunnelse for å forby atomvåpen, også for stater som ikke har disse våpnene
Erkjent at de atomvæpnede statene har en forpliktelse til å fjerne sine atomvåpen

ICAN har vært en avgjørende kraft for å endre den politiske diskursen om atomvåpen, fra å handle om sikkerhetspolitiske argumenter til å ta de humanitære argumentene på alvor. ICAN har – sammen med en bred koalisjon av humanitære og ikke-statlige aktører – fremmet et konkret handlingsalternativ der ikke-atomvåpenstater kan lede an og dermed legge et press på atomvåpenstatene om å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser og starte arbeidet med å eliminere atomvåpen. ICAN har oppmuntret og oppfordret ikke-atomvåpenstater til å ta større ansvar for nedrustningsprosesser. Stadig flere stater uttrykker nå støtte til en multilateral forhandlingsprosess for en avtale som forbyr atomvåpen.

ICANs rolle i det humanitære initiativet

De senere årene har det blant et økende antall atomvåpenfrie stater vokst frem en vilje til å endre debatten om atomvåpen og nedrustning bort fra hensynet til strategisk stabilitet og gjensidig avskrekking, over til de uakseptable humanitære konsekvensene av atomvåpnene.

ICAN har jobbet systematisk for å spre de humanitære argumentene for atomvåpennedrustning. Under Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i 2010 organiserte ICAN en rekke sideordnete møter, samordnet sivilsamfunnsaktørenes innspill og holdt løpende oversikt over konferanseforhandlingene. At sluttdokumentet både inneholdt referanser til de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og til idéen om en konvensjon mot atomvåpen, kan tas til inntekt for at ICANs synspunkter ble tillagt vekt. ICAN har også vært aktivt tilstede på de årlige forberedende NPT-møtene og oppfordret deltakende stater til å legge vekt på de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen. Ved NPT PrepCon 2012 sluttet 16 land seg seg til en slik uttalelse, mens tilsvarende tall for NPT PrepCom i 2013 var 79.

ICAN var en av hovedsamarbeidspartnerne på vegne av sivilsamfunnet på den første International Conference on the Humanitarian Impact of Nuclear Weapons i Oslo 4.-5. mars 2013. Før konferansen brukte ICAN sitt internasjonale nettverk for å oppfordre verdens regjeringer til å delta i konferansen. At hele 127 stater deltok, må langt på vei tilskrives denne innsatsen. Under konferansen fikk representanter fra ICAN og andre ikke-statlige organisasjoner delta og legge frem sine synspunkter, noe som etter mange deltakeres mening bidro vesentlig til at konferansen fikk så stor betydning.

Umiddelbart før statskonferansen arrangerte ICAN en sivilsamfunnskonferanse ICAN Civil Society Forum 2013 i Oslo som samlet over 500 deltakere og 200 organisasjoner fra 60 land. Forumet inneholdt blant annet ekspertanalyser om de humanitære risikoene ved bruk av kjernefysiske våpen , personlige vitnesbyrd fra ofrene fra bombingen av Hiroshima og av prøvesprengninger av atomvåpen, og workshops der man diskuterte strategier og handlingsplaner.

ICAN var også en aktiv samarbeidspartner for den andre internasjonale konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i Nayarit , Mexico 13-14. februar 2014 og for den tredje tilsvarende konferansen ( HINW14) i Wien 8.-9. desember 2014. Også ved denne siste anledningen ble det arrangert et forutgående ICAN Civil Society Forum 2014 med over 600 deltakere fra 70 land.

Under alle tre statskonferansene la ICAN frem sine synspunkter i plenum og i sideordnete arrangementer, og hadde løpende kontakt med deltagende delegasjoner. HINW14 samlet hele 158 land og endte med at vertslandet Østerrike avga et løfte ( The Austrian Pledge ) om å ” å samarbeide med alle relevante interessenter, stater, internasjonale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, parlamentarikere og det sivile samfunn i bestrebelsene på å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen i lys av deres uakseptable humanitære konsekvenser og tilknyttede risikoer .” Østerike har nå invitert alle stater til å slutte seg til dette initiativet.

ICAN har også arbeidet aktivt for å fremme de humanitære aspektene av atomvåpen i ulike andre fora. Disse synspunktene har vunnet økende internasjonal oppslutning. Mens en fellesuttalelse i FNs hovedforsamling høsten 2012 fra Sveits ( Joint Statement on the humanitarian dimension of nuclear disarmament ) fikk støtte fra 35 land, sluttet hele 155 land seg til en tilsvarende fellesuttalelse fra New Zealand høsten 2014.

Andre ICAN aktiviteter

Som sin første oppgave, bidro ICAN i 2007 til at en oppdatert versjon av Modellkonvensjonen fra 1997 ble publisert i boken Securing Our Survival . The Case for a Nuclear Weapons Convention . International Physicians for the Prevention of Nuclear War, International Association of Lawyers Against Nuclear Arms, International Network of Engineers and Scientists Against Proliferation, 2007.

Den oppdaterte modellkonvensjonen ble samme år lagt frem for FNs hovedforsamling av Costa Rica og Malaysia. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon viste til denne modell-konvensjonen som et godt utgangspunkt for forhandlinger, da han i 2008 la frem sin 5-punkts plan for atomvåpennedrustning.

I 2008 ble ICAN invitert til å delta på vegne av sivilsamfunnet i International Commision og Nuclear Non-Proliferation and Disarmament (ICNND) som ble etablert av den australske og japanske regjering.

Et ledd i å delegitimere og stigmatisere atomvåpen er å sette negativt søkelys på investeringer. I 2012 lanserte ICAN Australia den første Don’t Bank on the Bomb rapporten som identifiserte over 300 finansinstitusjoner i 30 land med investeringer i atomvåpenproduksjon. Rapporten vakte betydelig medieinteresse og ble benyttet av kampanjemedarbeidere i ulike land til å legge press på disse private og offentlige institusjonene om å de-investere i slik virksomhet. Oppdaterte og utvidete versjoner av rapporten er blitt offentliggjort i 2013 og i 2014.

I de senere årene har ICAN avholdt en årlig Nuclear Abolition Day , som har inkludert ikke- voldelige gatedemonstrasjoner, konserter, utstillinger, våkenetter, marsjer og pedagogiske verksteder. Hensikten er å øke folks bevissthet om de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen og bygge politisk støtte for forhandlinger om en traktat som forbyr slike våpen.

ICAN har alene eller i samarbeid med partnerorganisasjoner utviklet innovative måter å kommunisere sitt budskap på gjennom sosiale medier. Brosjyren Katastrofale humanitære konsekvenser (2012) foreligger nå i åtte språk. Publikasjonen Unspeakable Suffering . The humanitarian Impact of Nuclear Weapons ble lansert på den første internasjonale konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i Oslo, 2013. Andre nyere publikasjoner er:

· Ban Nuclear Weapons Now (2013 ).

· Banning Nuclear Weapons: A Pacific Islands Perspective (2014)

· Banning Nuclear Weapons: An African Perspective (2014

På nettsidene www.icanw.org og www.goodbyenuk.es har ICAN samlet kjerneinformasjon om atomvåpen og nødvendigheten av et forbud, samt løpende informasjon om pågåpende og planlagte aktiviteter.

Struktur og organisering

ICAN ble etablert i 2006 av den australske Medical Association for the Prevention of War (MAWP) etter at Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT) i 2005 ikke klarte å forenes om et felles sluttdokument. Dette var for mange en bekreftelse på at de etablerte nedrustningsprosessene ikke fungerte, og at atommaktene ikke var interessert i å følge opp sine nedrustningsforpliktelser. Samme år ble ICAN gjort til en hovedaktivitet for International Physicians for the Prevention of Nuclear War .

ICAN ble lansert som en uavhengig internasjonal kampanje i Wien i 30. april 2007 i forbindelse med et møte mellom partene i ikke-spredningsavtalen (NPT). Nasjonale lanseringer har også funnet sted i blant annet i Canada, Frankrike, India, Italia, Malaysia, Norge, Sverige, Romania, Danmark, Tyskland, Østerrike, Israel, Egypt, Tyrkia, Bahrain, Nederland, Storbritannia og USA.

I 2011 etablerte ICAN et internasjonalt sekretariat i Geneve. I de påfølgende årene er det kommet på plass kampanjemedarbeidere i en lang rekke land, inkludert mange lavinntektsland. ICAN har også lykkes med å engasjere hundrevis av unge frivillige aktivister i ulike land til å gjøre kampen mot atomvåpen til sin sak.

Fra 2014 ledes ICAN av Beatrice Fihn , Executive Director, og en internasjonal styringsgruppe med representanter fra 10 partnerorganisasjoner.

Blant de internasjonale ICAN-partnerne er:

Bli med på konferanse!

Fri, 25 Sep 2015 10:45:00 GMT

Health Through Peace er en to dagers konferanse arrangert av blant annet Medact, Saferworld, Oxford Research Group, Kings College London, Quakers in Britain, ICAN UK og Campaign Against Arms Trade. Det vil være et vidt spekter av temaer, fra konflikten i Ukraina til utvikling av våpen.

" The Friday will be a ‘teach-in’: a chance for anyone and everyone to learn about some of the most complex but urgent issues we currently face; from the development of autonomous weapons, to the crisis on Europe’s borders to the East.

On Saturday, we have invited some of the brightest and creative minds from the worlds of peace and health to speak on these issues, but they will focus on what we can do, and how we can act. To help us do this, over the next six months we’re working with some of the most influential and eminent health professionals to develop a strategy for the UK and global health communities to act on these issues."

Les mer på MedActs sider

For å søke kontakt John Gunnar Mæland: john.meland@igs.uib.no

Søkere som er interessert i å bli med i arbeidet mot atomvåpen gjennom våre studentgrupper blir prioritert.

Pressemelding fra ICAN Norge

Fri, 25 Sep 2015 10:19:00 GMT

24. september 2015

OSLO: Førstkommende lørdag markeres FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen. Til Litteraturhuset i Oslo kommer tidligere nedrustningsdiplomat Richard Lennane, som mener den nåværende norske regjeringen hindrer sårttiltrengt fremgang i det globale nedrustningsarbeidet.

Siden Ikke-spredningsavtalen endte i fiasko i vår, har flere og flere stater tilsluttet seg det mye omtalte “humanitære løftet” om å jobbe for å forby og avskaffe atomvåpen. Nå, like før FNs 70. generaldebatt starter på mandag, er tallet oppe i 117 land. Lennane, som er tidligere australsk diplomat og har jobbet mange år med nedrustningsspørmål i FN, mener det er oppsiktsvekkende at ikke Norge er blant dem.

– Det burde være selvsagt at Norge, som tradisjonelt er kjent som en forkjemper for humanitær nedrustning, støtter det humanitære løftet, sier Lennane. – I stedet snakker Børge Brende kun om behovet for å opprettholde ”strategisk stabilitet”, og at løftet er ”uforenlig” med Norges forpliktelser i NATO.

Lennane forklarer at både FN og de nåværende nedrustningsforaene er håpløst fastlåste når det kommer til atomvåpennedrustning, og mener det er tvingende nødvendig med et nytt juridisk instrument som kan legge grunnlaget for gjensidig avspenning og nedrustning.

– Det er lett å skylde på atomvåpenstatene for at det ikke skjer noe. Men vi må også å se på rollen til land som Norge, stater som ikke har atomvåpen selv, men er medlem av en kjernefysisk allianse og nekter å støtte tiltak som kan føre til reell fremgang. De er en vesentlig del av problemet.

Daglig leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland, er enig med Lennane. – Denne uken kom nyheten om at Russland truer med å utplassere atomvåpen i enklaven Kaliningrad, dersom

ikke USA skrinlegger planene om å oppgradere sine atomvåpen på tysk jord. Nettopp denne skremmende utviklingen gjør at det haster. Norge må ta ansvar og støtte positive tiltak for nedrustning, sier Skaland.

OM ICAN
Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) er en global koalisjon av organisasjoner som mobiliserer folk til å inspirere, overtale og presse myndighetene til å sette i gang forhandlinger om et internasjonalt atomvåpenforbud. Koalisjonen har over 400 medlemsorganisasjoner i 95 land, og ble lansert i 2007.

RESSURSER

The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons: www.icannorway.no

Åpent seminar på Litteraturhuset 26. september. Nuclear Disarmament: Is Norway Helping or Hindering?

Tusenvis møtte opp for atomvåpenforbud i Oslo

Det Humanitære Løftet

Stater som har tilsluttet seg det humanitære løftet

Principles of a ban treaty

Appell om humanitær lettelse for befolkningen i Øst-Ukraina

Sun, 20 Sep 2015 20:55:00 GMT

To:
President of Ukraine Petro Poroshenko
President of the Russian Federation Vladimir Putin
European Parliament (contact group with Ukraine)
Organisation of Security and Cooperation in Europe,
Head of the OSCE monitoring mission, Alexander Hug
Appeal on humanitarian relief in the conflict in Ukraine

Dear Mr Presidents,

Ladies and gentlemen representing EU states and
Mr Alexander Hug, representing the OSCE,
On the occasion of the European conference of the International Physicians for Prevention of Nuclear War (IPPNW, Nobel Peace Laureate 1985), in Belgrade;
Given recent testimonies received from people immediately affected by the conflict in eastern Ukraine;

We, IPPNW doctors and medical students representing 15 European countries, are writing to you to express our shock and dismay about the inhumane situation and terrible plight of the affected civilian population, in particular many children suffering both physical and psychological trauma.

We appeal to you to go beyond any political considerations and to do your utmost, and also to urge all concerned parties to do their utmost, to lift the blockade of economic and humanitarian assistance imposed by the military on Donbass since January 2015. We appeal to you to guarantee access to all health services needed by the civilian population in the region, as well as to ensure facilitation of free passage of civilians through military checkpoints, for humanitarian reasons.

Furthermore, we strongly urge you to ensure that all humanitarian missions, from all states, international organizations and civil society groups, including those from both Russia and Ukraine, to have free passage of convoys solely dedicated to delivering aid to the affected civilian population.

In writing to you, the decision-makers and observing international organizations, we in IPPNW respectfully remind you of the moral and ethical standards on which co-existence in Europe is based.
We feel it is important to bring to the attention of all the parties concerned that both the UN Declaration and the European Convention on Human Rights remain the principal guidelines for policy-making. These guidelines will facilitate a return to peaceful co-existence in Europe.

Sincerely,

Dr. Angelika Claussen, IPPNW Vice-President for Europe
Dragan Velikovic, MD, President of the Serbian affiliate of IPPNW
Dr. Kati Juva, MD PhD, Chair Physicians for Social Responsibility, Finland
Prof. Abraham Behar, President AMFPGN, former IPPNW Co-President, France
Dr. Helmut Lohrer, MD, International Councillor, IPPNW Germany
Dr. Maria Arvaniti-Sotiropoulou, President of Greek affiliate of IPPNW, Greece
Sead Zeynal, MD, IPPNW Macedonia
John Gunnar Maeland, MD, IPPNW Norway
Anastasia Medvedeva, MD, IPPNW Russia
Prof Andreas Nidecker, MD, past president and board member PSR/IPPNW Switzerland
Prof. Aytug Atici, MD, Turkey
Dr. Elisabeth McElderry, Medact, UK
Yuliya Kovalevska, PhD, IPPNW Ukraine
Jonathan Lauryn, European IPPNW Student Representative
Aino Weyers, International IPPNW Student Representative

Hva nå, Børge Brende?

Wed, 02 Sep 2015 21:24:00 GMT

PRESSEMELDING FRA ICAN NORGE: – Vi er svært glade og takknemlige for det store oppmøtet, sier rådgiver i ICAN Norge, Sigrid Z. Heiberg. – Dette var en viktig markering. Utslettelsen av de to japanske byene i august 1945 var en enorm humanitær katastrofe, og ble startskuddet på en opprustning verden aldri hadde sett maken til. Fremdeles finnes rundt 16 000 atomvåpen, hundrevis av dem i høyberedskap.

Daglig leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland, mener markeringen viser at folk flest forlengst har innsett at dette ikke kan fortsette. – Heldigvis har nå også mange av verdens ledere forstått at situasjonen er uholdbar. Ny kunnskap om den enorme risikoen atomvåpen utgjør, og den overhengende faren for ulykker, tilsier at noe må gjøres. Over hele kloden foregår det nå en folkereisning for nedrustning, fred og et forbud mot atomvåpen. The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) vokser dag for dag, med hundrevis av medlemsorganisasjoner fra alle verdenshjørner. Over 100 land har gjennom det humanitære løftet forpliktet seg til å jobbe for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen.

Skaland mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som tradisjonelt har vært en forkjemper for fred og humanitær nedrustning, enda ikke har sluttet seg til løftet. – Dette på tross av at det var Norge, under den rødgrønne regjeringen i 2013, som startet det såkalte humanitære initiativet, som igjen har ledet fram til dette løftet.

– Vi i ICAN Norge, og mange med oss, mener det er på tide at regjeringen og Børge Brende følger opp. 26. september er FNs internasjonale dag for total eliminering av atomvåpen, og er en god anledning til å tilslutte seg det humanitære løftet. 8 av 10 nordmenn støtter et forbud, flertallet på Stortinget ønsker at Norge skal ta en lederrolle i dette arbeidet, og utenriksministerens eget parti, Høyre, har vedtatt at de støtter “utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler”.

– Hvorfor nøler du, Børge Brende? Som Hiroshimaoverlevende Toshiki Fujimori sa til folkehavet på Youngstorget: “Så lenge vi fortsetter å true hverandre med atomvåpen vil det aldri bli fred på jorda. Menneske og atomvåpen kan aldri leve fredelig sammen, men vi vet alle hvordan vi kan bli kvitt disse våpnene for alltid. Nå gjelder det bare å finne motet til å sette dette ut i praksis.”

OM ICAN

Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) er en global koalisjon av organisasjoner som mobiliserer folk til å inspirere, overtale og presse myndighetene til å sette i gang forhandlinger om et internasjonalt atomvåpenforbud. Koalisjonen har over 400 medlemsorganisasjoner i 95 land, og ble lansert i 2007.

KONTAKTER

Daglig leder i ICAN Norge Anne Marte Sundnes Skaland

skaland@icanw.org

Tlf. 975 73 517

Rådgiver i ICAN Norge, Sigrid Z. Heiberg

sigrid@icanw.org

Tlf. 406 41 077

TAKK

Vi ønsker også å benytte anledningen til å gi en stor takk til alle artister og bidragsytere, som gjorde arrangementet på Youngtorget mulig.

Takk til konferansier Anders Danielsen Lie, skuespiller Espen Klouman Høiner, og alle som stilte opp som frivillige og hjalp til med smått og stort.

Takk til våre medarrangører:

Nei til atomvåpen, Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, LO, Norges Fredsråd, Norske leger mot atomvåpen.

Takk til samarbeidspartner Oslo World Music Festival

Takk til sponsorer:

Fritt Ord, Oslo Kommune, Human-Etisk Forbund, Industri Energi, Fagforbundet, Fellesfor-
bundet, Handel og Kontor, Norsk Tjenestemannslag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelar-
beiderforbund, Norsk Transportarbeiderforbund

En spesiell takk til primus motor og arrangementsansvarlig Anne Gerd Grimsby Haarr

Medieoversikt

Mon, 24 Aug 2015 19:02:00 GMT

Radio og TV

Urix på lørdag 1. aug: 70 år siden atombomben over Hiroshima , med Anne Gerd G. Haarr

NRK Nordland 3. aug: Tor B. Jørgensen til Japan

Dagsrevyen 5. august: Overlevande frå Hiroshima fortel

NRK Nyhetsmorgen 6. aug: Nei til Atomvåpen om dagens engasjement , med Anne Gerd G. Haarr

Ekko 6. aug: 70 år siden Hiroshima , samtale med Anne Marte Skaland og Steinar Høybråten

VGTV 6. aug: Dette må du vite om kampen mot atomvåpen , med Sigrid Z. Heiberg

Her og Nå hovedsending 6. aug: Atombombens historie

Her og Nå hovedsending 6. aug: Dagens gjest – John Gunnar Mæland

Norgesglasset 6. aug: 70 år siden atombomben i Hiroshima,

Norgesglasset 6. aug: Biskop Jørgensen i Hiroshima

NRK Østlandssendingen 6. aug: Nei til Atomvåpen-markering i Oslo i dag , med Anne Gerd G. Haarr

Dagsnytt atten 6. aug: 70 år siden Hiroshima, intervju med Sverre Lodgaard

Dagsnytt atten 6. aug: Gjør ikke nok mot atomvåpen, debatt mellom Sven Mollekleiv og Bård Glad Pedersen

Dagsrevyen 6. aug: Hiroshima 70 år, Overlevde atombomben, Markering på Youngstorget

Dagsrevyen 21, 6 aug: 6 minutter ut i sendingen

Diverse dokumentarer på NRK: TEMA – 70 år siden atombombene

TV2, flere innslag med Frode Ersfjord, tilgjengelig på TV2 Sumo

Kronikker og leserbrev:

Sverre Lodgaard i Dagsavisen 4. aug: 70 år i atomalderens tid (kun på papir)

Fellesinnlegg fra arrangørene bak Hiroshima 70 i Aftenposten 5. aug: Norge må forby atomvåpen

ICAN Norge, Dagsavisen 6. aug: Det er på tide å komme oss videre

Sven Mollekleiv, president i Røde Kors Norge, i NRK Ytring 5. aug: Forby atomvåpen, stopp katastrofen

Espen Breivik m.fl, Framtida.no 6. aug: På tide å forby bomba

John Gunnar Mæland, Aftenbladet 6. aug: Aldri mer Hiroshima

Ingeborg Breines, Klassekampen 6. aug: Atomvåpen? Virkelig? (kun på papir)

Heidi Bjerga i Rogalands Avis 6. aug: Nei til atomvåpen (kun på papir)

Stine Rødmyr i Nordlys 8. aug: Norge må være pådriver for forbud (kun på papir)

Solemia i spalten “Akkurat nå” i Klassekampen 8. aug: Sommer (om Hiroshima70, kun på papir)

Kirsten Osen og Bent Natvig, Vårt Land 10. aug: Folkereisning for å avskaffe atomvåpen (kun på papir)

Sveinung Rotevatn, Klassekampen 11. aug: Avklaring (svar til Ingeborg Breines, kun på papir)

Odd Arild Viste, Klassekampen 12. aug: Grønn selvmotsigelse (kun på papir)

Dr. Hans C Børresen, i Aftenposten 13.aug: Atombomber over Japan: Selvrettferdige myter.

Anne Marte Skaland og Anne Gerd Haarr, Dag og Tid nr. 33: Atomvåpen, teori og virkelighet (kun på papir)

Oddmund Søvik, Dag og Tid nr. 33: Toje og Atomvåpen (kun på papir)

18. aug, Hagesunds Avis: Vi må ikke glemme Hiroshima

Kommentarer og ledere

Leder i Dagsavisen 6. aug: Nei til Atomvåpen (kun på papir)

Leder i Vårt Land 6. aug: Hiroshima (kun på papir)

Leder i Dagbladet 7. aug: Skyggen fra Hiroshima (kun på papir)

Per Anders Madsen, redaktør i fristilt kommentatorfunksjon, Aftenposten: Budskapet fra Hiroshima må ikke bli glemt

Klassekampen 10. aug: Dagboka “Bakken” (om Jonas Gahr Støre på Utøya, kun på papir)

Diverse Dagsavisen

Diverse redaksjonelt:

Klassekampen 31. juli: Hovedsak i “Hva skjer”, Konsert for et forbud mot atomvåpen

Morgenbladet 31.juli: Farligst, men ikke forbudt (kun på papir)

Dagbladet Magasinet 1. aug: (…) fredsprisnominerte Setsuko Thurlows livslange kamp mot atomvåpen (kun på papir)

Dagbladet Magasinet 1. aug: Skriver ikke under (om Norge og det humanitære løftet, kun på papir)

VG 1. aug: De overlevde (kun på papir)

VG Helg 1. aug: Bombens svøpe (kun på papir)

NRK Nordland 3. aug: Biskop vil at Norge skal forby atomvåpen

Vårt Land 3. aug: Omstridt historie om atomvåpen (kun på papir)

Avisa Nordland: Møtte de som overlevde atombombene

Dagsavisen hver dag 3.-9. august

E24 4. aug: V il fylle Youngstorget med atomvåpenmotstand

Dagsavisen 4. aug: Navn i nyhetene, Anne Marte Skaland. 70 år siden Hiroshima (kun på papir)

Dagbladet 5. aug: Hitler var tett på egen atombombe (kun på papir)

Vårt Land 5. aug: Dette er atommaktene (kun på papir)

Vårt Land 5. aug: Ber Norge forby atomvåpen (om biskop Tor B. Jørgensen, kun på papir)

Vårt Land 5. aug: To norske var med (om Hiroshima-bombingen, kun på papir)

Klassekampen 5. aug: Kirka krever totalforbud: Atomsjokket (kun på papir)

Dagsavisen 5.aug: Verdens atomvåpen 70 år etter

NRK nyheter 6. aug: 70 år siden bomben i Hiroshima

NRK 6. aug: - Det å fortelle er Hiroshimas skjebne

NRK 6. aug: -Må skape verden uten atomvåpen

Klassekampen 6. aug: Svikter i kampen mot atomvåpen, Norge skuffer (kun på papir)

Klassekampen 6. aug: Forbudskrav vil splitte NATO (undersak, kun på papir)

Klassekampen 6. aug: Unge løfter antikrigsarven (utenriks, kun på papir)

Dagsavisen 6. aug: -Ødelegger generasjoner (forside og intervju med Toshiki Fujimori, kun på papir)

Dagsavisen 6. aug: -Skammelig å havne på feil side (SV ut mot regjeringen, kun på papir)

Vårt Land 6. aug: 70 år siden Hiroshima (intervju med Åse Kleveland, kun på papir)

Dagsavisen 7. aug: Mintes ofrene for atombomben (om markeringen i Hiroshima, kun på papir)

Nordlys 8. aug: Ja til atomvåpen (kun på papir)

Dag og Tid nr 32: Intervju med Asle Toje om atomvåpen (kun på papir)

Dag og Tid nr. 33: Var Hiroshima-bomba nødvendig? av Oddbjørn Melle (kun på papir)

Dag og Tid nr. 33: A-bomba trugar dei liberale fridomane, av David Marcus (kun på papir)

Kultur:

NRK Kulturnytt: Hiroshima minnemarkering , Agnes Moxnes om Hiroshima i kunsten

VG bildespesial: Konsert for et forbud mot atomvåpen på Youngstorget i Oslo

Osloby: Highasakite og flere andre spiller for et forbud mot atomvåpen

Dagsavisen 3. aug: Jazzlegende taler på Youngstorget

Dagsavisen 6. aug: Dette skjer i dag

Gaffa 7.aug: Norske artister sammen mot atomvåpen

Se.no: Denne mannen kan egenhendig ha hindret tredje verdenskrig

Brev til Putin og Obama fra IPPNW

Tue, 18 Aug 2015 10:02:00 GMT

Dear Presidents Putin and Obama:

We write this letter to you in our capacity as co-presidents of International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) because we are deeply concerned about the conflict in Ukraine and the risk that nuclear weapons will be used in this conflict.

As you may know, IPPNW was awarded the Nobel Peace Prize in 1985 for the organization’s work in educating the public about the medical effects of nuclear war.

In Ukraine, Russia and the United States, along with its NATO partners, are embroiled in a conflict that threatens us all. Any supplying of military aid to the parties directly involved in the fighting makes this situation more and more dangerous. This conflict cannot be solved by military means. It requires diplomacy, trust and confidence-building measures.

It is time for the United States and Russia to take the lead in defusing this dangerous situation, and it is important for both countries to make clear that this conflict cannot justify the use of nuclear weapons. Both of our countries have nuclear weapons in the region. Both of us plan maneuvers in the region that involve nuclear systems. Deployments of—and talk about the potential use of—these weapons are threats to world peace. Therefore, we implore you to immediately desist from any threats or behavior that involve nuclear weapons.

Moreover, we urge you to return to the negotiating table and give attention to those agreements that are central to European security: the INF Treaty, the NATO-Russia Founding Act and the CFE Treaty. By strengthening these agreements you will do much to rebuild trust and confidence in the region.

As physicians we have a responsibility to sound a warning when human survival is at stake. It is our belief that the conflict in Ukraine, and the way the US and Russia are reacting to this crisis, have brought us closer to nuclear war than at any time since the height of the Cold War. Please give this your joint consideration and act accordingly. World peace and the very survival of

humanity is in your hands.

Sincerely,

Vladimir Garkavenko,
Ira Helfand

Europeisk IPPNW konferanse i Beograd

Tue, 18 Aug 2015 09:56:00 GMT

Check the agenda and register @ http://www.ippnw.eu/en/events/european-meeting-2015.html

We will discuss the core topics of IPPNW and some Balkan specific ones, like:

·         Nuclear disarmament
·         Depleted uranium
·         Nuclear energy
·         Conflict in Ukraine
·         Human rights
·         Reconciliation in the region
·         Refugees

All European affiliates' members are most welcome to come and contribute the discussions.

Hope for an interesting and fruitful meeting together with you and thanks to you in the city of rich history and famous for good fun!

For more information, please visit us @ http://www.ulla.org.rs

and on Facebook page: https://www.facebook.com/IPPNW.European.Conference2015

Økonomisk bidrag til IPPNW/NLA

Mon, 29 Jun 2015 22:09:00 GMT

Du kan gi ditt bidrag til IPPNW på to måter. Den ene er å forplikte seg til å yte et fast månedlig beløp direkte til IPPNW. Dette kan du gjøre ved å klikke her . Du velger selv hvilket beløp du ønsker skal belastes ditt Visa eller MasterCard. Mange små faste bidrag vil bidra til å sikre IPPNWs videre arbeid.

Den andre måten er gjennom å gi en gave til NLA. NLA støtter allerede IPPNW både gjennom medlemskontingent og årlige bidrag avhengig av vår egen økonomiske situasjon. Gaver til NLA vil gjøre oss i stand til å øke disse bidragene.

Økonomisk bidrag til NLA er godkjent som fradragspost i selvangivelsen, etter reglene om fradrag for pengegaver gitt til visse frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn, jf. skatteloven § 6-50 .

Gaven må utgjøre til sammen minst 500 kroner i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for gaver for 2015 til en eller flere organisasjoner er 20 000 kroner per år. Fradrag i skattepliktig inntekt kan gis til både næringsdrivende og privatpersoner.

Om du vil benytte deg av denne muligheten, ber vi deg benytte NLAs konto 3060 24 42671.

VIKTIG : For at vi skal kunne melde gaven til Skattemyndighetene, må vi få beskjed fra deg om navn, personnummer, beløpets størrelse og dato for innbetaling. Send disse opplysningene på e-post til: info@legermotatomvapen.no

Stortingshøring om atomvåpenforbud

Wed, 20 May 2015 17:43:00 GMT

Etter at flere stortingspolitikere fra Senterpartiet, SV og Venstre gikk sammen om å fremme et representantforslag i mars, har debatten om Norges rolle i arbeidet for atomnedrusting gått høyt.

Det ble tidlig klart at både flertallet av partiene og av de folkevalgte representantene støtter et forbud, og ønsker at Norge skal arbeide aktivt mot dette målet. Desverre er utenriksministeren ikke enig. Børge Brende har sagt ved flere anledninger at regjeringen støtter “målet om en verden uten atomvåpen”, men “det politiske grunnlaget for et forbud mot kjernevåpen er imidlertid ikke nå tilstede”. Regjeringen vil derfor ikke støtte et forbud på nåværende tidspunkt. I tillegg vil det, i følge Brende, være i strid med våre forpliktelser som NATO-medlem. Spørsmålet er nå om Stortinget våger å presse Regjeringen i denne saken.

Les resten av artikkelen her

Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT)

Mon, 04 May 2015 22:43:00 GMT

Ikkespredningsavtalen ble vedtatt i 1968 og forbyr stater som har atomvåpen å overføre disse til land som ikke har atomvåpen fra før. Atommaktene skal heller ikke oppmuntre eller hjelpe andre land med å skaffe seg slike våpen. Avtalen forbyr også stater uten atomvåpen å motta slike og å framstille dem. Statene som har undertegnet skal også forhandle seg frem til en stopp på atomkappløpet, til atomnedrustning og til generell og fullstendig nedrustning.

Det har blitt holdt tilsynskonferanser hvert femte år siden avtalen trådte i kraft i 1970. Hver konferanse har som mål å vedta et sluttdokument som vil vurdere gjennomføringen av avtalen og gi anbefalinger om tiltak som kan styrke den. Under årets konferanse er det ventet at de humanitære perspektivene vil bli spilt inn i debatten og at det humanitære initiativet skal føre til bevegelse i forhandlingene.

Norge har tidligere vært en viktig aktør i gruppen av land som har jobbet for dette perspektivet, den såkalte 16-landsgruppen som nå trolig vil legge frem et «working paper» om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Dessverre ser det ut til at Norge ikke kommer til å slutte seg til dette dokumentet og trekker seg ut av 16-landsgruppen.

Ønsker du å lese mer om NPT og tilsynskonferansen?

Artikkel om Norges sviktende initiativ

Kart over hva de ulike landene sier at de vil jobbe for på konferansen

Landsmøte 2015

Sun, 03 May 2015 19:27:00 GMT

Referat Norske Leger mot Atomvåpens landsmøte 2015

Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim 18. april 2015

Tilstede: 10 medlemmer (Kirsten Osen, Guro Kristine Bårnes, Signe Agnes Flottorp, Ulrik Abildgaard, Mons Lie, Steinar Torbjørn Aase, Bjørn Hilt, Odd Einar Erland, John Gunnar Mæland og Ane Drougge Vassbotn.)

Valg av referent og møteleder

Mons Lie ble valgt som møteleder og Ane Drougge Vassbotn valgt som referent.

Innkalling til årsmøte og dagsorden

Godkjent uten anmerkninger.

Referat fra årsmøte årsmøte 2014.

Godkjent uten anmerkninger.

Regnskap 2014

Lagt frem av John Gunnar Mæland i økonomiansvarlig Tordis S. Høifødts fravær. Regnskapet ble godkjent slik det foreligger og landsmøtet fritok leder og styre for økonomisk ansvar med forbehold om korrigeringer fra revisor. Det endelige regnskapet vil gjøres kjent gjennom medlemsbladet.

Årsrapport 2014 fra styret og studentgruppene.

Årsrapport 2014 fra styret ble lagt frem av John Gunnar Mæland og tatt til etterretning. Årsberetningen vil bli publisert på www.legermotatomvapen.no og i en forkortet utgave i medlemsblad nr 2-2015.

6. Handlingsprogram 2015

Forslag til handlingsprogram 2015 utarbeidet av Klaus Melf ble lagt frem av John Gunnar Mæland. Handlingsprogrammet ble vedtatt og ligger vedlagt.

Budsjettforslag 2015

Budsjettforslag for 2015 ble i økonomiansvarlig Tordis S. Høifødts fravær, lagt frem av John Gunnar Mæland. Forslaget ble vedtatt med følgende endringer:

Posten «Hjemmeside» endres fra 20 000 til 6000 og 14 00 flyttes til internasjonale reiser.

Forslaget ble vedtatt enstemmig.

Valg av styreleder og styremedlemmer

I tråd med Valgkomiteen innstilling, ble følgende valgt ved akklamasjon

Leder: John Gunnar Mæland

Styremedlemmer: Bjørn Hilt, Guro Kristine Bårnes, Nikolaus Alois Melf, Steinar Torbjørn Aase, Tordis Sørensen Høifeldt, Saima Naz Akhtar, Signe Agnes Flottorp

Valg av valgkomite

Jon Reitan og Trygve Berge ble valgt. Valgkomiteen gis fullmakt til å supplere seg selv med et kvinnelig medlem, fortrinnsvis ung.

Oppnevning av revisor

Styret gis fullmakt til å velge revisor.

Eventuelt

Ingen saker.

Handlingsplan 2015

Norske leger mot atomvåpen (NLA) er den norske avdelingen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) som i 1985 fikk Nobels Fredspris for sitt opplysningsarbeid om de medisinske virkninger av atomkrig.

NLAs visjon er en tryggere verden uten atomvåpen. Vi arbeider for et forbud, nedrustning og avskaffelse av atomvåpen gjennom å bygge kunnskap og å spre opplysning om medisinske og andre humanitære konsekvenser av atomkrig. NLA vil særlig skape oppmerksomhet om atomvåpentrusselen blant norske leger og medisinske studenter, og bidra til et folkelig engasjement for et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

NLA vil arbeide for dette særlig ved å

1. holde seg orientert om behandlingen av atomvåpenspørsmål i nasjonale og internasjonale fora (regjering, storting, ikke-spredningsprosessen, NATO, FN).

2. ha kompetanse når det gjelder medisinske virkninger av atomvåpen, stråling og radioaktivitet.

3. styrke kompetanse innen medisinsk fredsarbeid og ikke-voldelige samfunnsendringer.

4. informere helsepersonell, politikere og den norske befolkningen om helseeffekter av atomvåpen og atomvåpentrusselen, herunder humanitære og folkerettslige forhold.

5. utvikle og pleie kontakten med media og politikere, delta i Norges Fredsråd samt samarbeide med NTA og Pugwash og andre humanitære freds- og nedrustningsorganisasjoner (Røde Kors, Norsk Folkehjelp med flere).

6. støtte IPPNWs satsingsområder, særlig ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), herunder ta aktiv del i den norske kampanjen for et forbud mot atomvåpen.

7. følge opp de prosesser som initieres gjennom oppfølgingskonferansene i det humanitære initiativet i Nayarit, Mexico og Wien, Østerrike, herunder å få Norge til å tilslutte seg «The Austrian Pledge», og følge opp henvendelse fra IPPNW om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, som nedfelt i tilsynskonferansene for NPT.

8. få utdanning om medisinsk fredsarbeid implementert i de medisinske studieplaner og i legers videre- og etterutdannelse, og videreutvikle og informere om nettkursene og undervisningsressursene Medical Peace Work.

9. bidra til oppdatering av Lær om atomvåpen i samarbeid med SLMK og informere norske videregående skoler om dette som en læringsressurs.

10. utvikle og pleie kontakten med medlemmene, spesielt rådet, og andre norske leger og medisinske studenter, Legeforeningen og Forsvarets sanitet. Foruten å arbeide for å rekruttere flere medlemmer, vil styret særlig følge opp studenter og unge leger, og på ulike måter stimulere de som har vært aktive som studenter til å opprettholde sitt engasjement.

11. arbeide for å bygge opp og videreutvikle studentgruppene (MedFred) ved alle fire lærestedene. Ved siden av sine egne aktiviteter skal studentene delta på alle plan i foreningen, herunder at representanter fra studentene deltar i styremøter og i internasjonale møter.

12. overvåke rutinene knyttet til innmelding i NLA samt oppdatere medlemsregisteret, herunder rutiner for kontingentinnbetaling og utsending av medlemsbladet. Styret vil sammen med organisasjonssekretæren arbeide videre med å komplettere medlemsregisteret med e-postadresser og å løse oppgaver knyttet til hjemmesidene, medlemsarkivet, kontingentinnbetaling, referater, NLAs arkiv og øvrig løpende styrearbeid.

Hopper Norge av nedrustningstoget?

Sun, 03 May 2015 19:11:00 GMT

Norge har allerede levert sin første uttalelse i Tilsynskonferansen, og ikke overraskende var denne nokså tradisjonell: full av gode ønsker om et atomvåpenfri verden, men temmelig tom når det gjelder nye nedrustningsinitiativ. Så langt har regjeringen veket tilbake for å slutte seg til Østerike og de (hittil) 80 andre landene som ønsker å arbeide for et forbud mot atomvåpen. I følge statssekretær Glad Pedersen legger Norge fortsatt vekt på de humanitære argumentene for atomnedrustning og setter pris på bidraget fra sivilsamfunnet i å få dette frem, men der stopper Norges forpliktelse.

Samtidig pågår det en interessant prosess i Stortinget hjemme i Oslo. Forsvars- og utenrikskomiteen behandler nå et såkalt representantforslag fra partiene SV, SP og V om at Norge skal arbeide for et forbud mot atomvåpen. Spesifikt heter det i forslaget at Stortinget vil be regjeringen fremme en erklæring eller et løfte, tilsvarende det løftet Østerike ga i desember 2014 om å arbeide for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. Både AP og Krf har gitt uttalelser som langt på vei støtter opp om dette forslaget. Ut fra dette er det grunn å tro at et flertallet i Stortinget vil at Norge skal følge en langt mer progressiv politikk på dette området.

Det gjenstår å se om saken settes så mye på spissen at det blir en votering i Stortinget om denne saken, eller om man finner frem til en løsning flertallet av representantene slår seg til ro med. Det er høyst uvanlig at Stortinget instruerer regjeringen i utenrikspolitiske saker, men dette kan bli konsekvensen om ikke regjeringen bøyer av. Uansett må regjeringen forholde seg til hva Stortinget ønsker i denne saken.

Regjeringen har argumentert at det vil være i strid med våre NATO-forpliktelser å arbeide for et forbud mot atomvåpen, og henviser til at slike våpen inngår i NATOs strategiske konsept. Vårt svar til dette er å vise til at NATO også har forpliktet seg til å arbeide for en verden uten atomvåpen. Dessuten hindrer ikke NATO-medlemsskapet Norge i å arbeide for å avskaffe atomvåpen eller slutte seg til en avtale som forbyr slike våpen. Et medlemsland i NATO er bare juridisk bundet av Atlanterhavspakten fra 1949, mens det strategiske konseptet et et forsvarspolitisk dokument. Historien har vist at NATO-landene har kunnet følge ulike nasjonale politiske veier når det gjelder atomvåpen. Et eksempel er da Norge i 1957 erklærte at atomvåpen ikke kunne plasseres på norsk jord.

Endelig kan man peke på den logiske inkonsekvensen mellom NATOs ønske om en atomvåpenfri verden og forbeholdet om at NATO vil bygge sitt forsvar på atomvåpen så lenge slike våpen finnes. Det er som en røyker sier: vi bør forby tobakk, men jeg forbeholder meg retten til å røyke så lenge andre gjør det.

For å vende tilbake til tog-metaforen: Mens nedrustningstoget har stanset i New York, står Norge med én fot på perrongen og én fot i toget. Det er åpenbart at Norge må foreta et valg før toget forlater denne stasjonen. Hopper Norge av, eller blir Norge med toget videre? Ingen forventer at Norge nå skal styre lokomotivet, men Norge kan heller ikke bli med som gratispassasjer. Det var Norge som dro det humanitære nedrustningstoget i gang gjennom å arrangere den første internasjonale konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i Oslo 2013. Senere har toget fått stadig flere stater med seg på sin ferd videre til Nayarit, Wien og nå New York. Det vil tjene Norge til stor heder om vi påny løser billett og tar aktivt del i reisen videre mot en atomvåpenfri verden.

Av John Gunnar Mæland

Norge må støtte initiativet for å forby atomvåpen

Fri, 27 Mar 2015 19:26:00 GMT

I år er det 70 år siden to amerikanske atombomber umiddelbart drepte over hundre tusen sivile japanere i Hiroshima og Nagasaki og etterlot minst like mange sårede og traumatiserte personer. Helt opp til våre dager har de overlevende – hibakusha – båret frem grufulle vitnesbyrd om de enorme og langvarige lidelsene slike våpen gir.

Selv om avskaffelse av atomvåpen var tema for den første resolusjonen som ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 1946, utviklet det seg senere et marerittaktig våpenkappløp mellom stormaktene, som kulminerte i et samlet arsenal på over 70 000 atomstridshoder tidlig på 1980-tallet. På den tiden var frykten for atomkrig til å ta å føle på, noe som fikk hundretusener til å marsjere i gatene og forlange nedrustning. Dette, sammen med den politiske avspenningen, førte fra midten av 1980-tallet til flere viktige nedrustningsavtaler mellom USA og Sovjet. Antallet atomvåpen sank, men tallet på atommakter økte.

I dag er det mindre oppmerksomhet om atomtrusselen, men fortsatt finnes 16 000 atomstridshoder i verden fordelt på ni land, hvorav USA og Russland står for over 90 prosent. Alle atomvåpenstatene bruker enorme summer på å vedlikeholde og oppgradere sine våpensystemer. Obama-administrasjonen har nylig foreslått å modernisere USAs atomvåpenstyrke for 355 milliarder dollar det kommende tiåret. Russland er i gang med tilsvarende omfattende investeringer. Verden holder med andre ord på å gå inn i en ny opprustningsspiral.

Vi husker alle Cubakrisen i 1962 da verden var på randen av en utslettende atomkrig. Mindre kjent er de mange kritiske situasjonene hvor atomvåpenalarmen har gått på grunn av teknisk eller menneskelig svikt. General Lee Butler , som var øverstkommanderende for den amerikanske atomvåpenstyrken tidlig på 1990-tallet, har senere sagt at verden til nå har unnsluppet et kjernefysisk holocaust gjennom en kombinasjon av dyktighet, flaks og guddommelig inngripen, og mest av det siste.

De siste tiårene har størst oppmerksomhet vært knyttet til mulighetene for spredning av atomvåpen til nye land eller til terrorgrupper. Ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970 har ikke hindret fire nye land fra å skaffe seg atomvåpen (Israel, India, Pakistan og Nord-Korea) i tillegg til de fem opprinnelige atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina. NPT har dessuten lenge vært under press fordi atomvåpenstatene ikke følger opp sin del av avtalen om å ruste ned. NPT handler nemlig ikke bare om å hindre spredning av atomvåpen, men forplikter alle avtaleland til oppriktige forhandlinger om reduksjon i antall atomvåpen med sikte på en fullstendig eliminering av disse. I de 45 årene som har gått, er ikke ett eneste våpen blitt fjernet som følge av slike multilaterale forhandlinger. Det er heller knapt noen fremgang på de 64 punktene i handlingsplanen fra tilsynskonferansen for NPT i 2010, og det er små forventninger til årets tilsynskonferanse.

Også Nedrustningskonferansen (CD) i Geneve står fullstendig i stampe på 17. året. Forhandlinger om en avtale for å forby videre produksjon av spaltbart materiale for kjernevåpen er ennå ikke startet opp, 22 år etter at president Clinton foreslo dette. Og prøvestansavtalen (CTBC) fra 1996 er ennå ikke trådt i kraft, fordi noen få land, blant dem USA, ikke har ratifisert avtalen.

Atombomber er masseødeleggelsesvåpen rettet mot sivilbefolkningen. De har knapt noen militær nytteverdi, men fungerer som politiske våpen. Atomvåpenstatene hevder at de trenger atomvåpen for å hindre at andre bruker atomvåpen mot dem, og NATO sier i sitt strategiske konsept at alliansen må ha atomvåpen så lenge andre har dem. Men atomavskrekking er ikke troverdig med mindre man har vilje, midler og systemer på plass til å drepe millioner av mennesker og gjøre byer til radioaktive gravplasser. Våpen i høy beredskap innebærer også fare for detonasjon ved uhell eller misforståelser.

En enkelt atombombe kan utslette en storby. Eksplosjonen utløser varme som på sola, og stormer som mange tornadoer. Trykkbølgen knuser hus og sprenger levende liv i filler. Radioaktiv stråling dreper både akutt, gjennom strålesykdom de påfølgende uker og måneder, og ved utvikling av kreft mange tiår i ettertid. Nye simuleringsstudier viser at selv bruk av mindre enn én prosent av de eksisterende atomvåpenarsenalene vil forårsake langvarige miljø- og klimaeffekter med verdensomspennende hungersnød til følge.

Atomavskrekking er et hensynsløst og utillatelig sjansespill med livet og livsgrunnlaget på jorda. Eliminering av atomvåpen er derfor et humanitært imperativ. Enhver stat har rett og plikt til å arbeide for atomnedrustning. Likevel har de etablerte nedrustningsprosessene ikke levert noen resultater de siste tiårene.

I denne situasjonen har flere humanitære organisasjoner og enkelte land tatt nye initiativ under det som nå kalles det humanitære nedrustningssporet. Den internasjonale Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen vedtok i 2011 å arbeide for et folkerettslig forbud mot atomvåpen ut fra våpnenes katastrofale humanitære konsekvenser og fraværet av tilstrekkelig beredskap for å komme sivilbefolkningen til unnsetning ved eventuell bruk. Norge tok i 2012 initiativ til den første av tre internasjonale statskonferanser om de humanitære følgene av atomvåpen: i Oslo mars 2013, i Nayarit, Mexico februar 2014 og i Wien, Østerrike desember 2014. Den siste konferansen samlet hele 158 land og munnet ut i det som kalles Østerrikes løfte ( Austrian Pledge ), hvor Østerrike lover å arbeide sammen med andre for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. Dette skal skje både i de etablerte fora for atomnedrustning, som NPT, men også gjennom å fylle det folkerettslige hullet som fraværet av et forbud mot atomvåpen utgjør.

Atomvåpen er i dag det eneste masseødeleggelsesvåpen som ikke eksplisitt er forbudt i henhold til folkeretten. Konvensjonen mot biologiske våpen trådte i kraft i 1975, og forbudet mot kjemiske våpen i 1997. Landminer og klasevåpen ble forbudt i henhold til folkerettslig bindende avtaler i henholdsvis 1999 og 2010. Begrunnelsene for alle disse forbudene har vært våpnenes uakseptable humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen.

Det er en tilsvarende prosess de til nå mer enn 50 landene som har sluttet seg til Østerrikes løfte, ønsker å trekke i gang for atomvåpen. Alle innser at veien fram mot en atomvåpenfri verden fortsatt er lang, men et folkerettslig forbud mot å lage, oppbevare, true med og bruke slike våpen vil sette en ny internasjonal norm og gjøre slutt på atommaktenes herredømme over atomvåpendiskursen.

Norge tok et viktig initiativ i 2012, og verdens oppmerksomhet er nå rettet mot vårt svar på Østerrikes løfte. Så langt har utenriksminister Brende vegret seg med henvisning til Norges medlemskap i NATO. Men eksperter på internasjonal rett hevder at dette ikke hindrer Norge i å arbeide for avskaffelse av atomvåpen. Faktisk er en atomvåpenfri verden NATOs egen målsetting.

Et stort flertall av befolkningen ønsker et forbud mot atomvåpen. Som nevnt innledningsvis mener dessuten et flertall i Stortinget at Norge må fortsette å utøve lederskap i en sak som er så avgjørende for menneskehetens fortsatte eksistens. Regjeringen gjør klokt i å lytte til folket og til folkets representanter.

Kronikk av John Gunnar Mæland i Ny Tid 27. mars 2015

Frokostmøte om militærutgifter

Tue, 24 Mar 2015 18:18:00 GMT

IPPNW og Rotary

Mon, 23 Mar 2015 20:19:00 GMT

Ira Helfand, Co-President i IPPNW, vår internasjonale paraplyorganisasjon og Bob Dodge fra PSR i Los Angeles skal tale på det internasjonale Rotary-konventet i Sao Paolo i Juni for å representere IPPNW, med tanke på et mulig fremtidig samarbeid.

Rotary er den nest største NGO i verden etter Røde kors/Røde halvmåne, med over én million medlemmer i nesten alle land i hele verden. Rotary har et stort engasjement for fred og internasjonalt samarbeid og har jobbet med atomvåpenspørsmålet tidligere. Et samarbeid med Rotary vil gi IPPNW og NLA større muligheter til å spre kunnskap om de medisinske konsekvensene av en atomvåpenkrig og hvor viktig det er å få til et forbud og en eliminering av atomvåpen.

Vi håper derfor at norske at omvåpenmotstandere som skal på konferansen støtter forslaget om at Rotary skal samarbeide med IPPNW om å jobbe mot en atomvåpenfri verden. Ta gjerne kontakt med Ira Helfand ( ihelfand@igc.org ) for å koordinere.

Representanter fra NLA har allerede hatt flere presentasjoner om atomvåpen og nedrustning i lokale Rotary foreninger. Vi stiller gjerne med flere foredragsholdere. Kontakt meland@legermotatomvapen.no .

Representantforslag i Stortinget

Wed, 18 Mar 2015 13:00:00 GMT

Forslaget i sin helhet:

Det er ingen gode grunnar til at atomvåpen skal vere lovlege. Medan verdssamfunnet har forbode kjemiske og biologiske våpen, er den tredje typen masseøydeleggingsvåpen, atomvåpen, framleis ikkje forbode. Det skjer på tross av at atomvåpen er mest øydeleggjande av dei alle. Atomvåpen vil i bruk føre til massiv, irreversibel menneskeleg og miljømessig skade. Dei fleste av dagens atomvåpen har mange gonger meir sprengkraft enn dei som vart slept over Japan i 1945. Berre eitt av verdas minst 16 000 atomvåpen kan drepe millionar av menneske i løpet av få sekund, i verste fall. Dei katastrofale effektane av atomvåpen vil gjere det umogeleg for redningsarbeidarar og internasjonale organisasjonar å gje humanitær hjelp. Dette gjer atomvåpen til den største humanitære oppgåva i vår tid.

Det internasjonale regelverket for atomvåpen er svakt i dag. Atomvåpen er regulert gjennom ikkjespreiingsavtalen av 1970, også kalla NPT (Nuclear Non-Proliferation Treaty). Han forbyr land som ikkje har atomvåpen å skaffe seg det, og forpliktar statar som hadde atomvåpen, til å ruste ned og forhandle seg fram til full nedrusting.

Det permanente forhandlingsorganet for multilaterale nedrustingsavtalar, Nedrustningskonferansen («The Conference of Disarmament» (CD)), er konsensusorientert og kan ikkje vise til framgang sidan 1996. Det er likeins lite som tydar på at ein vil sjå framgang i åra som kjem. Atommaktene har redusert våpenarsenala sine, men trass denne internasjonale avtalen har i dag ni land til saman minst 16 000 atomvåpen. USA og Russland har om lag 2 000 av sine våpen i høg beredskap, noko som vil seie at dei kan skytast ut i løpet av få minutt. Det føregår i dag ei stor kjernevåpenmodernisering på begge sider av Atlanterhavet. USA har vedtatt å bruke 84 milliardar dollar på å fornye landet sitt atomvåpenprogram. I Russland er det vedtatt opprusting av atomarsenalet for hundrevis av milliardar dollar. Moderniseringa, og den manglande vilja til å ruste ned, fører no til auka fare for spreiing av atomvåpen til fleire statar. Samstundes med dette veks det fram ikkje-statlege aktørar med stor vilje til å bruke makt, og med ein meir realistisk sjanse til å skaffe seg atomvåpen enn for nokre tiår sidan. Sjansen for at atomvåpen skal bli brukt er slik forslagsstillarane ser det større i dag enn under den kalde krigen. Verdssamfunnet har ikkje ein trygg atompolitikk i dag.

Gjennom fleire år har Noreg arbeidd for å påverke denne fastlåste situasjonen, ved å framheve at atomvåpen har uakseptable, humanitære konsekvensar. På eit møte i NPTs forberedande komité i 2012 tok Noreg saman med andre land til orde for at «alle stater må intensivere sin innsats for å forby atomvåpen og oppnå en verden fri for atomvåpen.»http://www.reachingcriticalwill.org/images/documents/ Disarmament-fora/npt/prepcom12/statements/2May_IHL.pdf Det humanitære initiativet vart så starta med ein konferanse i Oslo i mars 2013. Med dette initiativet har Noreg, saman med andre statar, skapt meir dynamikk og optimisme i internasjonalt kjernefysisk nedrustingsarbeid. Merksemda er endra frå atomvåpen som avskrekkingsmekanismar, til atomvåpen som inhumane masseøydeleggingsvåpen.

Som eit ledd i det humanitære initiativet samla representantar frå verdas statar seg i desember 2014 i Wien til den tredje konferansen om dei humanitære konsekvensane av atomvåpen. Austerrike la ved slutten av møtet fram ei erklæring om at dei lovar å arbeide for å «stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen», og har invitert alle statar til å slutte seg til («associate with») dette løftet. Det austerrikske løftet, også kalla «The Austrian Pledge» er eit verkemiddel for å bringe vidare den dynamikken som så langt er skapt innan det humanitære initiativet. Ved å slutte seg til løftet vil andre land vere med på å understreke dei humanitære argumenta mot atomvåpen, og vise at det er store internasjonale forventningar til at det no må handlast. Det politiske grunnlaget for eit forbod mot kjernevåpen er i aller høgste grad til stades no. Det er viktig at Noreg, Mexico og Austerrike – som så langt har tatt ansvar og vore leiarar i det humanitære initiativet – står saman før NPTs tilsynskonferanse våren 2015.

Slik forslagsstillarane ser det, trengst det ei ny, internasjonal semje om kvar dette arbeidet skal ende: i eit forbod mot atomvåpen. Noreg kan vere ein leiar i dette arbeidet. Landet har tidlegare hatt rolla som internasjonal pådrivar i freds- og nedrustingsspørsmål, og vore leiande i prosessane med internasjonale forbod mot antipersonellminer og klasevåpen. Enkelte hevdar at NATO-medlemskapet vårt gjer det umogeleg. Men det finst ingen juridiske hindringar for at NATO-land kan gå i bresjen for, eller støtte, eit forbod mot atomvåpen.

Noreg bør arbeide saman med dei mange landa som no går inn for ein internasjonal avtale som forbyr atomvåpen. Arbeidet kan følgje same struktur som låg til grunn då klasevåpen vart forbode, med ei kjernegruppe av land som fører det framover. Eit slikt initiativ vil ikkje undergrave NPT, men byggja på han og styrkje han.

På denne bakgrunn vert det sett fram følgjande forslag:

1. Stortinget ber regjeringa arbeide for ein internasjonal bindande avtale som forbyr atomvåpen.

2. Stortinget ber regjeringa fremme ei erklæring, eller eit løfte, tilsvarande det løftet Austerrike gav etter den internasjonale konferansen i Wien i desember 2014 om å arbeide for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen, også kalla «The Austrian Pledge».

3. Stortinget ber regjeringa ta initiativ til og delta i ei kjernegruppe av land som kan arbeide for eit internasjonalt forbod mot atomvåpen.

HINW14 – et foreløpig høydepunkt

Thu, 05 Mar 2015 14:26:00 GMT

Wien-konferansen var en oppfølgning av de to tidligere konferansene i Oslo (mars 2014) og Nayarit (februar 2014). Omkring 900 deltakere var i begynnelsen av desember 2014 samlet i det ærverdige Hofburg-komplekset i hjertet av Wien. Vi var på historisk grunn: nokså nøyaktig 200 år tidligere samlet Europas ledere seg i konferansesalen Redoutensaal for å reetablere Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene. Mens Wienerkongressen i sin tid ble kritisert for å danse, ble HINW14 en stram og velorganisert gjennomgang av kjennsgjerninger og ekspertvurderinger etterfulgt av en lang rekke uttalelser fra stater og organisasjoner. Alle innleggene finnes på nettstedet: http://www.reachingcriticalwill.org/disarmament-fora/hinw/vienna-2014/

Sterke åpningsinnlegg

Konferansen ble åpnet av Østerrikets unge utenriksminister Sebastian Kurtz . I åpningssesjonen delte Hiroshima-overlever Setsuko Thurlow (kjent fra Skavlan ) sine gruvekkende minner fra eksplosjonsdagen og tiden etterpå. Det ble også lest opp et tydelig budskap fra pave Frans som slo fast at fredelig sameksistens ikke kan basere seg på kjernefysisk avskrekking. Paven trakk også inn kostnadsaspektet ved våpenkappløpet. Det er verdens fattige som betaler prisen for disse våpnene.

Ekspertinnlegg og vitnemål

Første sesjon var viet humane og miljømessige følger av atomvåpeneksplosjoner og –tester. Et nytt funn er at unge kvinner har dobbelt så stor risiko for å utvikle kreft etter radioaktiv eksponering som menn. Klimaforskeren Michael J. Mills viste at nyere klimamodeller predikerer større og mer langvarig globalt temperaturfall etter en begrenset atomkrig, med tilsvarende mer alvorlige konsekvenser for verdens matproduksjon.

Martin Kalinowski gikk igjennom de mer enn 2000 kjernefysiske prøvesprengningene som hittil er gjennomført. De atmosfæriske sprengningene alene tilsvarer nær 30 000 Hiroshimabomber eller to slike bomber daglig over 35 år. Arjun Makhijani fortalte at den akkumulerte globale stråledosen fra disse testene tilsvarer 5,44 millioner person-Sieverts. Dette vil i følge beregningene medføre 600 000 ekstra krefttilfeller fram til år 2100. Han gikk også inn på lokale helse- og miljøeffekter av prøvesprengninger og urangruvedrift. Her hemmes kunnskapen av hemmelighold av fakta.

Disse vitenskapelige presentasjonene ble supplert av tre vitnemål fra personer som var blitt eksponert for slik radioaktiv forurensning, på Marshall-øyene, i Australia og USA. Deres konkrete beskrivelser av hva de hadde opplevd og observert, forsterket inntrykket av hensynsløse overgrep mot sivilbefolkningen og manglende ansvarsfølelse fra atomvåpenindustriens og de militæres side.

Risiko og skadebegrensning

De to neste sesjonene fokuserte på risiko, utfordringer og muligheter for respons på fremtidige kjernefysiske eksplosjoner. Den amerikanske journalisten Eric Schlossser karakteriserte atomvåpen som menneskelagde maskiner, som det uunngåelig skjer feil ved. Han trakk frem flere kjente uhell fra amerikanske installasjoner, hvor rene tilfeldigheter forhindret større katastrofer. Bruce Blair , som selv har bakgrunn som ansvarlig for amerikanske missilbaser, bekreftet denne analysen ved også å peke på mulighetene for menneskelige feilvurderinger. Reinhart Mechtler fulgte opp de nyere klimaforskningsfunnene og pekte også på at enkeltstående atomvåpensprengninger på bakken (”terrorbomber”) vil føre til omfattende skader og radioaktiv forurensning. Vi har svært begrensede muligheter for skadebegrensning ved en slik hendelse, og risikoen er følgelig ikke akseptabel.

Hans Kristensen fra Federation of American Scientists ga en uhyggelig innføring i atommaktenes planer for bruk av atomvåpen, slik de er kjent fra åpne kilder. Han beskrev tre nivåer av slik bruk: 1) mot ikke-strategiske militære enheter, 2) mot fiendens strategiske atomvåpensentra, og 3) mot byer. I de to første scenariene er det stor risiko for eskalering videre. Micah D. Lowenthal fra U.S. National Academy of Sciences hadde fått den utakknemmelige oppgaven å beskrive hvordan man gjennom planlegging kunne forberede seg på atomvåpeneksplosjoner i byer. Selv om han mente at tusener av liv kunne spares, måtte han medgi at oppgavene var overveldende.

Regelverk og moral

Kanskje den beste sesjonen på Wien-konferansen dreiet seg om det internasjonale juridiske og normative regelverket satt opp mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Her holdt et knippe skarpskodde jurister kompletterende innlegg, mellom dem Gro Nystuen fra ILPI, Norge. Hun understøttet det de andre også sa, at det eksisterende folkerettslige regelverket ikke inneholder noe eksplisitt forbud mot produksjon, ihendehavelse og bruk av atomvåpen, selv om man kan tolke internasjonale humanitære lovregler som å være uforenlig med bruk av slike våpen. Hun pekte også på at som ved tortur, dreier spørsmålet seg også om hva vi finner moralsk akseptabelt.

Dette ble ytterlige diskutert i konferansens kanskje beste faglige innlegg, av Nobouh Hayashi , også fra ILPI og Universitetet i Oslo. Han diskuterte om atomvåpnene kunne forsvares etisk og moralsk. En vanlig etisk vurdering er om formålet rettferdiggjør midlet. Noen vil hevde at atomvåpen er nødvendig for å hindre nettopp bruk av atomvåpen. Andre mener at slik avskrekking ikke vil virke; før eller senere blir våpnene brukt. Hayashi pekte på at vi ikke kan bevise eller motbevise noen av disse posisjonene. Han sa videre at ideen om rettferdig krig – the Just War Theory – også kollaberte når det kom til atomvåpen. I stedet pekte han på den deontologiske måten å vurdere en handlings moralske status på. Her dreier det seg om handlingen i seg selv kan forsvares eller må forkastes. Også Hayashi brukte tortur som eksempel. Selv om man kan tenke seg at tortur i noen tilfeller vil kunne gi et ønskelig resultat, vil nå de aller fleste fordømme bruk tortur i ethvert tilfelle, fordi tortur er galt i seg selv. En slik etisk tilnærming legger bevisbyrden på dem som har atomvåpen.

Oppsummering og forpliktelse

Etter å ha hørt over 100 innlegg fra stater og organisasjoner, ble konferansen oppsummert av vertslandet Østerrike. Her pekte man på at mange land etterlyste et nytt folkerettslig instrument som forbyr atomvåpen fordi dette vil være et nødvendig skritt mot kjernefysisk nedrustning slik som ikke-spredningsavtalen krever. Deretter la Østerrike overraskende frem et annet dokument som forpliktet landet til å arbeide sammen med andre for å utvikle en slik avtale ( The Austrian Pledge , se side XX). Konferansen endte – sett med våre øyne – med stor optimisme og tro på at døren nå er åpnet for neste steg i den humanitære nedrustningsprosessen ved at vi går fra kunnskap og analyse til handling.

John Gunnar Mæland

Østerrikes løfte om å jobbe for å forby atomvåpen

Wed, 25 Feb 2015 09:49:00 GMT

Østerrikes løfte

Etter å ha vært vertskap for og ledet konferansen i Wien om de humanitære konsekvensene av atomvåpen fra 8.til 9. desember 2014, og i lys av de viktige faktaene og funnene som ble presentert på de internasjonale konferansene i Oslo, Nayarit og Wien, ønsker Østerrike, utelukkende i sin nasjonale kapasitet, og uten å binde noen annen deltaker, å gå ut over oppsummeringen som nettopp er blitt lest opp. Etter nøye vurdering av bevisene, har Østerrike kommet frem til følgende uunngåelige konklusjoner, og forplikter seg til å ta disse videre med sammen med interesserte parter i tilgjengelige fora, inkludert i kontekst av Ikkespredningsavtalen (NPT) og den kommende Tilsynskonferansen i 2015.

Østerrike:

er klar over skadene ofre for atomvåpeneksplosjoner og atomprøvesprengninger har vært utsatt for, og erkjenner at rettighetene og behovene til ofrene ennå ikke i tilstrekkelig grad er blitt tatt hånd om,

forstår at de umiddelbare konsekvensene, samt konsekvensene på middels og lang sikt av en atomvåpeneksplosjon, er betydelig alvorligere enn tidligere antatt, og at de ikke kommer til å være innskrenket av landegrenser, men få regionale eller til og med globale følger og potensielt true menneskehetens overlevelse,

erkjenner kompleksiteten av og det innbyrdes forholdet mellom disse konsekvensene for helse, miljø, infrastruktur, matsikkerhet, klima, utvikling, sosialt fellesskap og den globale økonomien, som er systemiske og potensielt ugjenkallelige,

er bevisst på at risikoen for en atomvåpeneksplosjon er betydelig større enn tidligere antatt, og bare vokser med økt spredning, lavere teknisk terskel for atomvåpenkapabilitet, den pågående moderniseringen av atomvåpenarsenaler i stater som besitter atomvåpen, og rollen som tilskrives atomvåpen i de besittende statenes kjernefysiske doktriner,

er vel vitende om at risikoen for atomvåpenbruk, og de uakseptable konsekvensene av dette, bare kan unngås når alle atomvåpen er blitt avskaffet,

understreker at konsekvensene av en atomvåpeneksplosjon og risikoene knyttet til atomvåpen angår hele menneskehetens sikkerhet, og at alle stater deler ansvaret for å forhindre enhver bruk av atomvåpen,

understreker at omfanget av konsekvenser av en atomvåpeneksplosjon og tilknyttede risikoer danner grunnlaget for dype moralske og etiske spørsmål som går langt utover debatter om lovligheten av atomvåpen,

er klar over at det ikke eksisterer noen nasjonal eller internasjonal responskapasitet som i tilstrekkelig grad kan respondere på den menneskelige lidelsen og de humanitære konsekvensene som vil følge av en atomvåpeneksplosjon i et befolket område, og at en slik kapasitet sannsynligvis aldri kommer til å eksistere,

fastholder at atomvåpen, med hensyn til selve menneskehetens overlevelse, aldri bør brukes igjen under noen omstendigheter

fremhever igjen den avgjørende rollen som internasjonale organisasjoner, relevante FN-enheter, Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, valgte representanter, den akademiske verden og det sivile samfunn spiller med tanke å fremme felles mål om en verden fri for atomvåpen.

Østerrike anser det derfor som sitt ansvar og sin forpliktelse å presentere de faktabaserte diskusjonene, funnene og tungtveiende bevisene fra konferansen i Wien, som bygger på de tidligere konferansene i Oslo og Nayarit, til alle relevante fora: spesielt NPTs Tilsynskonferanse i 2015 og fora innen FNs rammer, da disse bør stå sentralt for alle overveielser, ansvarsforhold og forpliktelser med tanke på kjernefysisk nedrustning.

Østerrike forplikter seg til å følge imperativet om sikkerhet for alle mennesker og å fremme beskyttelse av sivilbefolkninger mot risikoer tilknyttet atomvåpen.

Østerrike oppfordrer alle stater som har skrevet under på Ikkespredningsavtalen, til å fornye sin forpliktelse til umiddelbar og fullstendig implementering av eksisterende ansvarsforhold i henhold til Artikkel VI, og i den forbindelse identifisere og innføre effektive tiltak for å tette hull i folkeretten for å forby og avskaffe atomvåpen. Østerrike forplikter seg til å samarbeide med alle interessenter for å oppnå dette målet.

Østerrike oppfordrer alle stater som besitter atomvåpen, til å iverksette konkrete midlertidige tiltak for å redusere risikoen for detonasjoner av atomvåpen, inkludert å redusere den operasjonelle statusen for atomvåpen og flytte atomvåpen bort fra utplassering til lagring, minske atomvåpens rolle i militære doktriner og hurtig redusere antallet atomvåpen av enhver type.

Østerrike forplikter seg til å samarbeide med alle relevante interessenter, stater, internasjonale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, parlamentarikere og det sivile samfunn i bestrebelsene på å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen i lys av deres uakseptable humanitære konsekvenser og tilknyttede risikoer.

Røde Kors oppfordrer til forbud mot atomvåpen

Thu, 19 Feb 2015 11:14:00 GMT

Han understreket at t ilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT) i vår må være " et vendepunkt for beslutningstaking og fremgang" og at den må etablere " et tidsbundet rammeverk for å forhandle om en juridisk bindende avtale - og vurdere hvilken form en slik avtale kan h a . "

Les hele talen her .

ICAN Civil Society Forum and Vienna HINW Conference

Mon, 22 Dec 2014 23:01:00 GMT

Civil Society Forum

There were more than 600 participants at the CSF, including hundreds of ICAN campaigners, representatives of other NGOs, Members of Parliament and other elected officials, representatives of several Red Cross and Red Crescent societies, journalists, and others. IPPNW had a strong delegation, most (but not all!) of whom are in the photo. Michael Baier of IPPNW Austria deserves our thanks for making sure that we all felt welcome in Vienna and could find our way around the spacious Aula der Wissenschaften, where the CSF was held.

IPPNW’s work was well represented during the CSF program. Ira Helfand made a powerful presentation on the medical and environmental consequences of nuclear weapons and nuclear war, including the latest climate and nuclear famine findings; I introduced IPPNW’s new campaign kit during a breakout session on Saturday; and Xanthe Hall spoke about divestment during a “Don’t Bank on the Bomb” session on Sunday. The newly redesigned “Hibakusha Worldwide” poster exhibition was on display in the CSF marketplace. Richard Moyes of Article 36—an ICAN partner organization—gave particular credit to IPPNW’s role in starting ICAN and providing much of the campaign’s medical and humanitarian impetus during his introduction to the closing session on political action. ICAN has grown far beyond its roots in IPPNW, but we remain very much at the center of the campaign we launched in 2007!

Vienna HINW Conference

The third HINW conference was attended by 158 States—at least a dozen more than were in Nayarit earlier this year—and hundreds of representatives of civil society, international organizations, Red Cross Red Crescent societies, academics, and the media. The US and the UK, which had boycotted the Oslo and Nayarit HINW conferences, were present in Vienna, though their interventions, as expected, were not constructive.

Rather than report on the conference program in detail, I refer you to the excellent summary and evaluation produced by Reaching Critical Will, and invite you to read the articles I posted to the Peace and Health Blog during the conference. I’ll just highlight a few things in this report.

IPPNW’s work was in evidence throughout the conference program. Several speakers referred to IPPNW research and publications during their presentations, including climate scientist Michael Mills, Mary Olson of the Nuclear Information and Resource Service, Helen Durham of the ICRC, and others. The findings about nuclear famine, in particular, are now a central part of the narrative about humanitarian impact, and were cited by many State delegations during the general debate.
The Chair’s strong summary of the conference (which also incorporated the outcomes of the two previous HINW conferences) was unambiguous in confirming every aspect of the humanitarian impact of nuclear weapons: the medical, environmental, and humanitarian disaster that would result from any use of nuclear weapons; the inability to mount any kind of meaningful medical or humanitarian response; and the likelihood that nuclear weapons will be used if they are not eliminated.
The big—and most welcome—outcome of the Vienna conference was the “Austrian Pledge.” As I wrote on the Peace and Health blog at the conclusion of the conference, Austria has pledged to work with all willing States and international organizations and with civil society to “stigmatize, prohibit, and eliminate” nuclear weapons, and to close the legal gap that currently exists because there is no explicit prohibition. You will hear a lot more about the Austrian Pledge early in the new year, but for now I can tell you it’s real, that it means what it says, and that the Austrians will now be very methodical in building the core group of States that will be needed to take the next political steps emerging from the HINW initiative, either at the NPT (which, in our view, is unlikely to deal with it adequately), or in some alternative process that is not yet defined. In a sense, this is our step-by-step process for nuclear disarmament. Unlike the directionless steps promoted by the nuclear-armed States, however, we know exactly where our steps are taking us, and the next one is a ban treaty! This is not going to be easy, and our next big challenge will be to deliver a sufficient (and sufficiently influential) number of States who are ready to put a ban treaty on the table. That will be ICAN’s primary goal in 2105, and all of us in IPPNW must now do what we can to help achieve that goal.

(Forfatter: John Loretz, Program Director IPPNW)

Hvor står atommaktene? Del 2: Russland

Sun, 21 Dec 2014 21:44:00 GMT

Historikk

Allerede på 1930-tallet startet russiske fysikere forskning på kjernefysisk spaltning, og under den andre verdenskrigen fikk sovjetiske etterretningstjeneste viktige opplysninger om de tyske og amerikanske atomvåpenprogrammene. Etter de amerikanske atomvåpenbombingene av Hiroshima og Nagasaki i 1945 beordret Stalin en hurtig utvikling av egne atomvåpen. Den første sovjetiske prøvesprengningen skjedde i 1949 av en plutoniumsbombe som var en kopi av den bomben USA brukte over Nagasaki. Samtidig arbeidet en gruppe fysikere som inkluderte Andrei Sakharov , med å utvikle en fusjonsbasert hydrogenbombe, som første gang ble testet i 1955. I en periode bygget Sovjet stadig større termonukleære våpen, som kulminerte i sprengningen av den såkalte Tsar-bomben på omkring 50 megatonn TNT i atmosfæren over Novaja Semlja i 1961. Denne bomben alene tilsvarte 10 ganger den samlede sprengkraften av alle eksplosiver brukt i den annen verdenskrig (1). Sovjet gjennomførte nær 1000 prøvesprengninger i Semipalantisk-området i Kasakhstan og nær Novaja Semlja, med omfattende lokal, regional og global radioaktiv forurensning som følge.

Under den kalde krigen satset Sovjet enorme ressurser på å ta igjen USAs forsprang i atomvåpenopprustningen. Det ble blant annet etablert minst 10 lukkede byer, såkalte ”atomgrad´er” for forskning og bygging av kjernefysiske våpen. På 1980-tallet brukte Sovjetsamveldet omkring 30 prosent av sitt samlede nasjonalbudsjett på militærformål, hvorav atomvåpnene utgjorde en stor del. På dette tidspunktet hadde Sovjet også langt flere atomstridshoder enn USA. Topppunktet kom i 1986: da besto det sovjetiske atomarsenalet av over 40 000 kjernefysiske våpen (figur 1). Antallet falt deretter raskt, dels som følge av USSRs elendige økonomi, men frem for alt som resultat av bilaterale nedrustningsavtaler med USA, som INF-avtalen (1987) og de senere START-avtalene. Russland har også fjernet et betydelig antall ikke-strategiske atomvåpen, selv om slike våpen ikke har vært omfattet av noen nedrustningsavtale.

Etter sammenbruddet av Sovjetunionen i 1991, ble atomvåpnene og lagrene av spaltbart materiale i Hviterussland, Ukraina og Kasakhstan overført til Russland. Russland er den eneste av statene i det tidligere Sovjetunionen som har beholdt sine atomvåpen.

Atomvåpenarsenalene nå

Per mars 2013 ble det anslått at Russland hadde 4300 operative atomstridshoder i sine arsenaler (2). Av disse var 1600 utplassert på raketter eller bombefly. Omkring 700 strategiske atomvåpen var på lager sammen med ca. 2000 operative taktiske atomvåpen. I tillegg kom et antall – antatt til å være 3500 – stort sett intakte atomvåpen som venter på å bli demontert. Samlet har altså Russland omkring 7800 atomstridshoder, eller nær halvparten av verdens atomvåpen (3).

Den nye START avtalen som ble undertegnet i april 2010, begrenser antallet russiske (og amerikanske) strategiske atomstridshoder til 1550 på hver side og sier at dette må være oppnådd senest i 2017. Russland antas å ha oppfylt dette kravet allerede nå.

Atomvåpentriaden

Det strategiske russiske atomvåpenprogrammet er satt sammen av tre deler – en såkalt atomvåpentriade (2,4).

Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM): Disse strategiske våpnene utgjør den største delen av Russlands atomvåpenarsenal og inneholder i dag i underkant av 1000 stridshoder montert på til sammen 313 missiler hvorav de nyeste er såkalte SS-27 (Topol-M). Den totale sprengstyrken er drøye 1000 Mt. Alle nye våpenbærerne tar flere enn ett atomstridshode, såkalte MIRV (Multiple Independently Targetable Re-entry Vehicle). De ulike ladningene i en MIRV-missil kan ha ulike, uavhengige mål. Mange av missilene er montert på en lastebil som stadig flyttes for at de ikke skal bli slått ut av et overraskende angrep (Figur 2). En ny variant, Topol M1, har ifølge Russlands president Vlamidir Putin et atomstridshode som kan manøvreres etter at det har gått inn i atmosfæren for å unnvike såkalte missilforsvar.
Ubåtbårne ballistiske missiler (SMBL): Russland har i dag omtrent 530 aktive strategiske atomstridshoder basert på totalt ni ubåter. Hver ubåt har 16 MIRV-missiler hovedsakelig av typene RSM-54 (Sineva) og RSM-56 (Bulava) som bærer henholdsvis 4 og 6 atomstridshoder på hver 100 kilotonn TNT. De eldste ubåtene er utstyrt med missilet RSM-50. Den nyeste klassen ubåter kalles Borei . Av i alt åtte planlagte nye Borei-ubåter, er hittil to levert, men så langt har man hatt tekniske problemer med våpensystemene på disse båtene. Fornyelsen av ubåtene vil neppe bli fullført før etter 2020. Inntil da vil den russiske ubåtflåten bestå av seks såkalte Delta IV ubåter bygget mellom 1985 og 1992 og tre eldre Delta III ubåter. Delta IV ubåtene er en del av Nord-flåten, som har base på Kola-halvøya, mens Delta III ubåtene tilhører Stillehavsflåten. De russiske ubåtene patruljerer fortsatt i ganske stor utstrekning under vann, men i langt mindre omfang enn de amerikanske, og de russiske ubåtene er ikke i stand til å avfyre raketter fra neddykket posisjon.
Bombefly: Russland har i dag til sammen ca 800 atomstridshoder fordelt på 72 strategiske bombefly. Alle bombeflyene kan bære både luftavfyrte kryssermissiler med atomvåpen og vanlige atombomber. De russiske bombeflyene gjennomgår en omfattende modernisering. Etter å ha vært redusert en tid, økte Russland i 2007 sine patruljeringer med strategiske bombefly og denne økte aktiviteten pågår fortsatt.

I tillegg til de strategiske våpnene har Russland omtrent 2000 taktiske atomvåpen tiltenkt plassert på henholdsvis fly (730) og båter (700), mens de øvrige er landbaserte. I 1992 lovet daværende president Boris Jeltsin at Russland skulle avskaffe sine landbaserte taktiske atomvåpen, men fortsatt har Russland omkring 170 slike plassert på kortrekkende raketter. Antallene er usikre fordi Russland ikke offentliggjør tall for sine taktiske atomvåpen. Russland har likevel erklært at alle slike våpen er lagret under betryggende kontroll (4).

Oppgradering av russiske atomvåpen

I motsetning til USA, som øker levetiden på sine atomsprengladninger, lager Russland kontinuerlig nye atomsprenghoder til erstatning for dem som tas ut av tjeneste. Selv om antallet russiske atomstridshoder nå bare er en ti-del av hva Sovjet hadde på det meste, har samtidig Russland de senere årene brukt store ressurser på å utvikle nye land- og vannbaserte atomvåpen og modernisere alle bæresystemene for atomvåpentriaden. I november 2006 uttalte president Vladimir Putin at det ikke bare er antallet våpen og atomstridshoder som er viktig, men også kvaliteten på våpnene (5). Selv om START I avtalen fra 1991 forbød avtalepartene å øke antallet atomstridshoder per missil, erklærte Russland i desember 2006 at landet ville plassere multiple atomstridshoder på sine Topol-M interkontinentale ballistiske missiler. Gjennom å øke antallet stridshoder per missil, kan Russland spare penger og samtidig i noen grad beholde strategisk likevekt med USAs moderniserte arsenaler. Russland planlegger også å oppgradere og forlenge levetiden til mange av sine missiler, blant annet for å kunne trenge gjennom missilforsvarssystemer. USA anklager nå Russland for å bryte INF-avtalen gjennom å utvikle og teste nye landbaserte krysserraketter som kan bære atomvåpen (6).

Spaltbart materiale

Russland har enorme lager av spaltbart materiale som kan brukes til å produsere nye atomvåpen. Russland har over 1000 tonn høyanriket uran i sine lagre. Landet har også store mengder plutonium. Dermed har Russland materiell for mange tusen atombomber. De store lagrene av spaltbart materiale for atomvåpen og antatte svake sikkerhetstiltak utgjør en ikke ubetydelig risiko for at slikt materialet havner i gale hender.

Atomvåpnenes rolle i nasjonal sikkerhetsstrategi

Betydningen av atomvåpen for Russlands nasjonale forsvar har variert fra tid til annen etter at Russland overtok det tidligere Sovjetsamveldets rolle som atomsupermakt i 1991 (3). I 1993 tok Russland bort den tidligere sovjetiske ”ikke-første bruk” politikken, men spesifiserte for øvrig ikke i hvilke situasjoner atomvåpen kunne bli brukt. I år 2000 offentliggjorde Russland en militær doktrine som beskrev flere scenarier der atomvåpen kunne bli brukt, inkludert en konvensjonell krig som ikke nødvendigvis truet Russlands eksistens. Denne skjerpelsen kom antakelig som en følge av både en alminnelig svekkelse av Russlands konvensjonelle styrker og en frykt for at Nato ville bruke våpenmakt for å oppnå politiske mål i øst- og sentraleuropa.

Russlands siste militære doktrine ble publisert i februar 2010 (7). Den nye militære doktrinen sier at mulig bruk av atomvåpen er begrenset til regionale mer omfattende kriger og at atomvåpen fortsatt er å anse som en viktig faktor for å forebygge at atomvåpen blir brukt. Doktrinen utelukker imidlertid ikke at enhver krig kan tenkes å eskalere slik at bruk av atomvåpen er mulig. En viktig nyanse er det imidlertid at man nå snakker om at selve eksistensen til Russland må være truet for at atomvåpen skal kunne brukes, mens man i 2000 brukte formuleringer om trussel mot rikets sikkerhet som tilstrekkelig begrunnelse for å ta i bruk atomvåpen. Det er også verdt å merke seg at den nye doktrinen legger størst vekt på strategisk avskrekking og dermed kanskje toner ned betydningen av taktiske atomvåpen (7).

Hjørnesteinen i dagens russiske atomvåpenpolitikk fokuserer fortsatt på å forsvare landet mot et atomvåpenangrep fra Nato. Den vestlige militæralliansens utvidelse østover er unektelig en torn i øyet for Russland. I den nåværende globale sikkerhetssituasjonen er det også et poeng at Russland tviholder på sine atomvåpen fordi landet er klart underlegent USA og Nato når det gjelder konvensjonell militær slagkraft.

Beslutningen fra 2000 om å redusere antallet landbaserte ballistiske missiler, og i stedet bygge opp den ubåtbaserte strategiske kapasiteten, er delvis reversert etter at USA i 2002 trakk seg fra ABM-avtalen. Russland har også truet med å installere nye landbaserte missiler som svar på USAs og Natos planer om et rakettskjold.

Russland har ikke ønsket å diskutere avtaler om nedbygging av antallet taktiske atomvåpen, før USA fjerner de omkring 200 tilsvarende våpnene som er utplassert i en del europeiske land (4).

Referanser

1. DeGroot, Gerard J. The Bomb: A Life . Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 2005. p. 254.

2. Norris RS, Kristensen HM. Russian nuclear forces, 2014. Bulletin of the Atomic Scientists 2014; 70: 75-80. http://bos.sagepub.com/content/70/2/75

3. World Nuclear Forces 2014. SIPRI Yearbook 2014 . Oxford University Press: Oxford. http://www.sipri.org/research/armaments/nuclear-forces/nuclear_forces_development_default

4. Country profile: Russia. The Nuclear Threat Initiative (NTI). http://www.nti.org/country-profiles/russia/nuclear/ Lest 28.07.2014

5. President Vladimir Putin, 16. november, 2006. http://www.kremlin.ru/eng/speeches/2006/11/16/2143_type82913type84779_113908.shtml

6. Gordon, M.R. U.S. Says Russia Tested Cruise Missile, Violating Treaty. The New York Times, July 28 ^th , 2014. http://nyti.ms/1uBhuEK

7. Sokov N. The New 2010 Russian Military Doctrine: The Nuclear Angle. CNS feature stories, Jan 17, 2010. http://cns.miis.edu/stories/100205_russian_nuclear_doctrine.htm

(Forfatter: John Gunnar Mæland. Artikkelen ble publisert i medlemsblad 3-2014)

Et åpent sår: De humanitære konsekvensene av prøvesprengningene i Semipalatinsk

Sun, 21 Dec 2014 21:30:00 GMT

Testprogrammet

De 456 prøvesprengningene ble utført innen et 18 300 kvadratkilometer stort område (det såkalte polygonet ). Det ble bygget en ny by for formålet: Semipalatnisk-21 , senere omdøpt til Kurchatov etter den ledende russiske atomfysikeren Igor Vasilievitj Kurchatov, som også var leder for testprogrammet de første årene. Denne lukkede byen hadde inntil 50 000 innbyggere og lå bare 50 km fra området hvor luft- og bakkesprengningene foregikk. Man regner imidlertid med at mellom en halv og en million mennesker ble utsatt for radioaktivt nedfall fra prøvesprengningene

Frem til 1962 ble atombombene sprengt enten i luften (86 prøvesprengninger) eller nær bakken (25 sprengninger). Som en følge av prøvestansavtalen i 1963 ble de påfølgende testene gjort under bakken. Samlet tilsvarte de atmosfæriske sprengningene mer enn 400 Hiroshima-bomber. Det er anslått at fire av disse testene (utført i perioden 1949-1956) sto for mer enn 95 prosent av det radioaktive nedfallet i nærområdet (2). Siden det ikke ble foretatt målinger utenfor det definerte test-området, vet man ikke nøyaktig hvor langt nedfallet spredte seg , men radioaktivt støv ble ved noen anledninger observert i Altai regionen som i dag er en del av Russland.

Selv fra noen av de underjordiske sprengningene kom der radioaktiv fjernspredning gjennom støv, men først og fremst medførte disse lokal forurensning av grunnvann. Forsøk på å bruke atomvåpen for såkalte fredelige formål, som å lage innsjøer, endte opp med så stor lokal radioaktiv forurensning at dette måtte oppgis.

Radioaktiv eksponering

Det enighet om at det først og fremst var den umiddelbare spredningen av radioaktiv materiale i nærområdet som har gitt medisinske konsekvenser, men man vet lite om de initiale helseeffektene. Prøvesprengningene var militære hemmeligheter, og de sovjetiske myndighetene brød seg lite om eventuelle helseskader i befolkningen. Bare ved én anledning – før den første hydrogenbomben ble sprengt i 1953 – ble deler av lokalbefolkningen evakuert. Først etter at en overflatesprengning i 1956 hadde medført akutt strålesykdom blant minst 600 innbyggere i byen Ust-Kamenogorsk 400 km borte, ble et forskningsinstitutt for strålerelatert sykdom etablert i byen Semipalatinsk, under dekknavnet Brucelloselasarett 4. Dette ble senere det statlige Research Institute of Radiation Medicine and Ecology (IRME) i Kasakhstan.

Etter modell fra Hiroshima/Nagasaki, etablerte man på 1960-tallet en historisk kohort studie bestående av ca. 9000 antatt eksponerte personer fra et utvalg landsbyer samt et tilsvarende antall kontrollpersoner fra ikke-eksponerte områder. Disse er senere fulgt over tid med henblikk på sykdomsutvikling og dødelighet. Fastsettelse av individuell radioaktiv eksponering har bydd på store vansker, siden denne måtte gjøres retrospektivt og på basis av sparsomme data. Mens kontrollgruppen ble antatt å ha fått en individuell kumulativ atmosfærisk stråledose 20 mSv i perioden 1949-1960, lå gjennomsnittsverdien blant de eksponerte personene 30 ganger høyere, med individuelle variasjoner mellom 70 og 4140 mSv (3).

Imidlertid kan disse estimatene være for høye. Mens man tidligere antok at innbyggere i landsbyen Dolon , som var mest eksponert, hadde fått en ekstern stråledose på over 2 Gy, har nyere estimater konkludert med at slik ytre stråling neppe har vært mer enn 0,5 Gy (4).

Helsekonsekvensene

NUPI-rapporten (1) summerer opp helseskadene opp i tre tidsperioder:

1) Akutte og tidlige stråleskader (1950-1960): Spebarnsdødeligheten i nærområdet lå i denne perioden 3-4 ganger over kontrollområdet og i Kasakhstan for øvrig. Man fant også hyppigere medfødte misdannelser, særlig i hjerne og ansikt, samt en dobling av leukemi-dødsfall blant barn sammenliknet med nivået i 1945-48.

2) Tidlige langtidseffekter (1960-1985). I denne perioden sank spebarndødeligheten til nivåene før prøvesprengningene begynte. Derimot kom der en tydelig økning av kreftdødeligheten, opp til 3,5 ganger høyere enn i kontrollområdene. Kreftdødeligheten begynte å synke på 1980-tallet. Man rapporterte også om økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer, men mer avanserte epidemiologiske studier har indikert at dette kunne ha andre forklaringer (5). I denne perioden fant man også økt forekomst av medfødte misdannelse hos barn født av kvinner som hadde vært eksponert for radioaktiv stråling som barn.

3) Sene langtidseffekter (1985-2010). Mot slutten av 1980-tallet steg kreftdødeligheten i den eksponerte befolkningen påny, opp til tre ganger høyere enn i kontrollgruppen og Kasakhstan som helhet. Mens dødeligheten av magetarmkreft sank, økte den for kreft i lunger og bryst.

Kreft

En studie som så på kreftdødeligheten mellom 1960 og 1999, fant 2,4 ganger høyere kreftdødelighet blant eksponerte sammenliknet med kontroller (3). Mens risikoen for å dø av kreft ikke var forskjellig fra kontrollgruppen de første årene etter eksponeringen, økte den markant blant de eksponerte etter 10 år for deretter å falle jevnt mot slutten av den 40-årige oppfølgningsperioden. Størst overdødelighet fant man for spiserørskreft (RR 3,3) og lungekreft (RR 2,9), men den eksponerte gruppen hadde høyere dødelighet av de aller fleste kreftformer. Blant eksponerte kvinner var det en markant overdødelighet av kreft i spiserør (RR 7,3) og bryst (RR1,9).

Man fant dose-repons sammenhenger mellom beregnet ekstern stråledose og dødelighet av de aller fleste krefttyper. Disse sammenhengene var enda tydeligere enn i Life Span Study av overlevere etter Hiroshima/Nagasaki bombingene. En usikkerhet knytter seg til omfanget av intern bestråling via inntak av radioaktive isotoper i mat og vann.

Medfødte misdannelser

I følge en russisk artikkel (6) er det funnet økt forekomst av Downs syndrom, mikrocephali og multiple malformasjoner blant barn født både av 1. og 2. generasjons mødre eksponert for radioaktivt nedfall i Semipalatinskområdet. Videre fant man en sammenheng mellom antatt radioaktiv bestråling og forekomst av slike kromosomavvik og misdannelser. Også nyere studier, som inkluderer 3. generasjons overlevere, har påvist økt forekomst av kromosomskader og genetiske avvik knyttet til reparasjons- og detoksifikasjonsgener (7). Videre er det rappotert økt forekomst av mental retardasjon blant barn født av foreldre som var utsatt for radioaktivt nedfall (8).

Psykososiale og politiske følger

Befolkningen ble ikke informert om prøvesprengningene og hvilke helserisikoer disse kunne innebære. Dette ble først kjent lenge etter. Bekymringen for hva testene har gjort med deres egen og etterkommernes helse er stor og utbredt. Mange klager over helsevansker som de tilskriver prøvesprengningene. En studie fant at 70 prosent av befolkningen mente at deres helseproblemer skyldtes radioaktiv stråling (9). Mange er bekymret for pågående stråling i nærområdet eller for varige genetiske skader som vil affisere også kommende generasjoner.

I 1989 samlet tusenvis av mennesker seg i Alma Ata , den daværende hovedstaden i Kasakhstan, for å protestere mot uretten og kreve stopp i prøvesprengningene. En folkebevegelse Nevada-Semipalatinsk ble dannet for å kjempe mot videre atomvåpenproduksjon, og mer enn to millioner kasakhstanere undertegnet et krav om å stenge prøvefeltet. Få dager senere ble dette etterkommet. 29. August 1991 – på dagen 42 år etter den første prøvesprengningen – undertegnet president Nazarbayev et dekret som stengte prøvefeltet permanent. Senere har USA gitt økonomisk og teknisk støtte for å rense polygonet for radioaktivitet.

De kasakhstanske myndighetene har videre gitt 1,1 millioner innbyggere status som ofre for prøvesprengningene med spesielle rettighet til økonomisk kompensasjon, helsetjenester og andre privilegier. Mens dette systemet først bare var basert på bosted, har man siden 1995 også benyttet individuelle helsevurderinger i tildeling av økonomiske kompensasjoner (1). Mer enn 24 000 personer hadde inntil 2013 fått godtatt en sammenheng mellom sykdom eller død og tidligere stråleeksponering (1).

Referanser

1. Semipalantinsk nuclear testing: the humanitarian consequences. Report prepared for the Second Conference on Humanitarian Impact of Nuclear Weapons in Nayarit, Mexico 13 –14 February 2013. NUPI Report nr 1., 2014. Oslo: Norwegian Instititute of International Affairs.

2. Grosche B. Semipalantisk Test Site: Introduction. Radiation and Environmental Biophysics 2002; 41: 75–80.

3. Bauer S, Gusev BI, Pivina LM, Apsalikov KN, Grosche B. Radiation exposure due to local fallout from Soviet atmospheric nuclear weapons testing in Kasakhstan: Solid cancer mortality in the Semipalantinsk historical cohort. Radiation Research 2005; 164: 409–19.

4. Simon S, Baverstock KF, Lindholm, C. A summary of evidence on radiation exposures received near to the Semipalantinsk nuclear weapons test site in Kasakhstan. Health Physics 2003; 84: 718 – 25.

5. Grotsche B, Lackland D, Land C, Simon S, Apsalikov K et al. Mortality from cardiovascular diseases in the Semipalantinsk historical cohort, 1960–1999, and its relationship to radiation exposure. Radiation Research 2011; 176: 660–9.

6. Sviatova GS, Abil'dinova GZh, Berezina GM. [Frequency, dynamics, and structure of congenital malformations in populations under long-term exposure to ionizing radiation]. [Artikkel på russisk] Genetika. 2001;37(12):1696-704.

7. Bersimbayyev, R. The estimation of genetic risk at long-term influence of radiation on exposed population and its descendants . Innlegg: The 21th IPPNW World Congress, Astana, 28. August 2014.

8. Akanov S., Yamashita S, Merimanov A, Indershyiev A, Musakhanova A. [ Nuclear Explosions and Public Health Developments ]. (Russisk). Nagasaki-Almaty 2008, s 115-116.

9. Kawano N, Hirabayash K, Matsuo M, Taooka Y, Hiraoka T et al. Human suffering effects of nuclear tests at Semipalatinsk, Kasakhstan: established on the basis of questionnaire surveys. J Radiation Res 2006; 47: A209-A217.

(Forfatter: John Gunnar Mæland. Artikkelen ble publisert i medlemsblad 3-2014)

Gave til NLA kan gi skattefradrag – bruk anledningen!

Tue, 16 Dec 2014 21:49:00 GMT

Gaven må utgjøre til sammen minst 500 kroner til den enkelte organisasjon i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for gaver til en eller flere organisasjoner er 16 800 kroner per år. Fradrag i skattepliktig inntekt kan gis til både næringsdrivende og privatpersoner.

Om du vil benytte deg av denne muligheten, ber vi deg benytte konto 3060.18.15016

VIKTIG: For at vi skal kunne melde gaven til Skattemyndighetene, må vi få beskjed fra deg om navn, personnummer, beløpets størrelse og dato for innbetaling. Send disse opplysningene på e-post til: info@legermotatomvapen.no

Her kan du også opplyse om du ønsker at gaven din skal gå til:

IPPNWs internasjonale fond
nytt IPPNW hus i Boston
NLA

Takk for ditt bidrag!

Nytt prosjekt Medical Peace Work 3: utvikling av kasuistikk-basert læringsmateriell

Fri, 21 Nov 2014 23:08:00 GMT

Hva er Medical Peace Work?

Det er navnet på undervisnings- og læringsressurser for helsepersonell i fredsarbeid. På www.medicalpeacework.org finnes det allerede syv nettkurs og undervisningsmateriell som ble utviklet i to tidligere prosjektperioder. MPW-kursene er gratis tilgjengelig på nettet og har blitt akkreditert av den norske legeforeningen som tellende til legers videre- og etterutdanning. Kursene dekker mangfoldet av fredsarbeid som spesielt leger og annet helsepersonell kan utføre i kraft av sin rolle, status og tilgang, og på grunn av sine fredsrelevante ferdigheter, kunnskaper og verdier.

Hovedtemaene i MPW innbefatter helse og menneskerettigheter, nedrustningsarbeid og våpenkontroll, strukturell vold, rettferdig utvikling, fred-helse i væpnede konflikter, flyktnings- og migrasjonsutfordringer, samt forebygging av vold i nære relasjoner og av selvmord.

Hva er nytt ved MPW3?

For første gang skal kasuistikk-basert læring (case-based learning, eller CBL) introduseres som ny metodikk. Her står ikke undervisning av teori og kunnskap i fokus, men praksisnær og gruppebasert læring av hvordan reelle utfordringer og dilemma i feltet kan håndteres. CBL har lenge vært brukt ved handelshøyskoler og jusstudier. Det har også blitt introdusert i legeutdanning med kliniske kasuistikker som utgangspunkt. Den nye studieplanen i Tromsø, for eksempel, er bygget opp rundt 100 kliniske kasuistikker som studentene lærer å mestre i løpet av utdanningen. I samfunnsmedisin, hvor mye av medisinsk fredsarbeid har sin forankring, er kasuistikk-basert læring fortsatt så godt som fraværende. MPW3-prosjektet vil dermed bruke denne lovende metodikken også i krysningsfeltet mellom samfunnsfag og medisin. Formålet er å styrke helsepersonells praktiske ferdigheter innen voldsforebygging og fredsfremming.

MPW3-partnere

NLA ved Klaus Melf vil ha rollen som prosjektkoordinator og vil samarbeide med Senter for Internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, den tyske og britiske IPPNW-seksjonen, så vel som seks andre europeiske freds- og utdanningsinstitusjoner. Er du interessert i MPW3, ønsker å skrive en kasuistikk, eller har en god idé for en kasuistikk, ta kontakt: mpw@legermotatomvapen.no

(Forfatter: Klaus Melf. Artikkelen ble publisert i medlemsblad 3-2014)

Leger mot atomvåpen på P2

Fri, 26 Sep 2014 15:12:00 GMT

På FNs første internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen intervjues Kirsten Osen, rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen, på P2. Hør klippet her.

FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen

Fri, 26 Sep 2014 15:11:00 GMT

26. september er en symboltung dag. På denne dagen i 1983 avverget den russiske forskeren og offiseren Stanislav Petrov en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Petrov som var ansvarshavende på kontrollposten, valgte å lytte til magefølelsen i stedet for å tro på signaler om et amerikansk atomangrep, som i ettertid viste seg å være sollys reflektert fra et skylag. Det var noe som ikke stemte. Dataskjermene fanget bare opp fem signaler, mens et angrep ville bestått av et stort antall missiler. Han fikk ingen heder for å ha reddet verden fra utveksling av 20 – 30 000 atommissiler som sto ferdig til utskytning på den tiden. Han ble derimot avsatt på en ussel pensjon. Takk fikk han først i 1998 da saken ble internasjonalt kjent. Filmen “The man who saved the world” kommer til Norge våren 2015.

For ett år siden, på 30-årsdagen for den dramatiske hendelsen, arrangerte FN det første høynivåmøte om atomnedrustning noensinne. Møtet fant sted et halvt år etter Oslo-konferansen om de humanitære virkningene av atomvåpen. Statsledere, utenriksministre og høyere embetsmenn fra 124 land deltok, samt representanter fra sivilsamfunnet. Det var bred oppslutning om det humanitære sporet og behovet for å avskaffe atomvåpen.

I en oppfølgingsresolusjon om atomnedrustning i FN måneden etter, ble det foreslått å avskaffe atomvåpen og å gjøre 26. september til FNs dag for total avskaffelse av atomvåpen. Resolusjonen fikk 73 % av alle stemmene, inkludert atomvåpenstatene Kina, Nord-Korea, India og Pakistan. NATOs tre atomvåpenstater pluss Russland og Israel stemte nei. NATO-land sto for 20 av de 28 nei-stemmene. Norge var blant de åtte NATO-landene som stemte avholdende.

FNs første internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen 26. september 2014 vil markeres over hele verden (for informasjon se www.unfoldzero.org). Ukraina-krisen og den økende spenningen mellom Øst og Vest øker behovet for atomnedrustning, noe som også vil virke tillitsskapende. Som et strakstiltak, bør alle atomvåpen tas ut av høy beredskap for dermed å redusere faren for utilsiktet bruk, som så vidt ble avverget for 31 år siden. Den humanitære kampanjen bør forsterkes gjennom høstens sesjon i FNs førstekomite, oppfølgingskonferansen i Wien i desember og Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen til våren. På alle disse arenaene kan Norge spille en vesentlig rolle. Det foreløpige målet må være å få i gang forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Forhandlingene kan drives frem av atomvåpenfrie stater og sivilsamfunnet. Et forbud vil stigmatisere atomvåpen og dermed bidra til å avskaffe dem, slik det har skjedd med andre masseødeleggelsesvåpen. Atomvåpen må aldri brukes igjen. Ikke for noen pris. Den eneste garanti mot bruk er total avskaffelse.

Kirsten Osen, Norske leger mot atomvåpen

(Publisert i Adresseavisen 26.september og sendt som brev til de politiske partiene på Stortinget)

Leger må på ny ta ledelsen i arbeidet for å hindre atomkrig

Thu, 04 Sep 2014 15:31:00 GMT

Ny kunnskap om de humanitære og økologiske konsekvensene av selv en begrenset atomkrig gjør at dette arbeidet nå må intensiveres. Første steg er å samle verdens legeforeninger om en felles uttalelse om at atomvåpen må forbys, på WMA møtet høsten 2014.

her

Ukraina -ny oppfordring til våpenhvile og fred

Wed, 03 Sep 2014 16:16:00 GMT

Russiske, amerikanske, ukrainske og tyske leger ber på vegne av IPPNW om umiddelbar våpenhvile i Ukraina og oppfordrer på nytt til diplomatisk dialog mellom USA og Russland for å hjelpe Ukraina i å finne en fredelig løsning på konflikten. Les denne nye utalelse om situasjonene i Ukraina her.

Astana Declaration

Wed, 03 Sep 2014 15:52:00 GMT

Astana Declaration fra den 21. verdenskongressen i IPPNW er nå ute. Du finner den her.

Ny europeisk visepresident i IPPNW

Thu, 28 Aug 2014 18:57:00 GMT

Under IPPNWs verdenskongress i Astana har det nå blitt valgt nye regionale visepresidenter. Under den europeiske delegasjonens møte 27. august gav Lars Pohlmeier (midt i bildet, mot høyre) fra Tyskland stafettpinnen videre til Angelika Claussen (midt i bildet, mot venstre), også fra Tyskland.

Verdenskongress i Astana

Thu, 28 Aug 2014 18:44:00 GMT

Fire deltakere fra NLA er tilstede på dette familietreffet av tre generasjoner atomvåpenbekjempere. Programmet handler om kjente tema, som humanitære og medisinske konsekvenser av atomvåpen og hvordan leger kan bidra til å fjerne denne trusselen mot folkehelsen. Spesiell oppmerksomhet gis til de medisinske og økologiske følgene av Sovjets prøvesprengninger i Kasakhstan, som rammet 1,5 millioner mennesker og hvor man ser medisinske virkninger nå i 3. generasjon.

Internasjonal dag mot kjernevåpentesting

Sat, 23 Aug 2014 17:53:00 GMT

29.august er etablert som Den internasjonale dagen mot atomprøvesprengninger. Dagen ble etablert av FN - og datoen ble valgt fordi dette var dagen Kazakhstan i 1991 valgte å legge ned det sovjetiske prøvesprenngningsområdet på sitt territorium.

På sykkel mot atomvåpen

Wed, 20 Aug 2014 22:25:00 GMT

Legestudenter fra Tyskland, Østerrike, Kazakhstan, Kenya, Nepal, India, Estland og USA sykler for å sette fokus på atomvåpennedrustning og lader opp til Verdenskongress.

Følge dem på sosiale medier #IPPNWBikeTour eller på bloggen her .

Wien 2014: Sammen mot atomvåpen

Tue, 19 Aug 2014 22:25:00 GMT

Den 3. internasjonale konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen arrangeres i Wien 8.-9. desember 2014. Den første konferansen ble arrangert i Oslo i mars 2013 og stafettpinnen gikk etter dette videre til Mexico i februar 2014. Nå forbereder det østeriske utenriksdepartementet seg til ny konferanse og i forkant av denne arrangerer ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) Civil Society Forum 6.–7. desember 2014 .

Sivilsamfunnets rolle i å legge til rette for politiske gjennombrudd må ikke undervurderes og nå, mer enn noen gang, er det viktig å stå samlet og vise politikerne at det er på tide å avskaffe atomvåpen.

Følg med i Wien!

http://www.icanw.org/campaign-news/global/join-us-in-vienna-ican-civil-society-forum/

Våpenhvile og helsehjelp til Gaza

Tue, 29 Jul 2014 22:26:00 GMT

Official statement from the International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW):

IPPNW calls for an immediate cease fire between Israel and Hamas. We call on Israel to stop its air strikes and ground invasion of Gaza, and we call on Hamas to stop all rocket attacks on Israel We also call on both sides to allow full access to medical care for all those wounded in the fighting

Ukraina -oppfordring til våpenhvile

Wed, 23 Jul 2014 22:26:00 GMT

Official statement from the International Physicians for the Prevention of Nuclear War:

"IPPNW calls call for an immediate cease fire to the fighting in Ukraine and for all states to refrain
from any military intervention in Ukraine. We further call on Ukraine to reaffirm its historic decision to renounce nuclear weapons and for Russia to reaffirm the guarantee of Ukraine's territorial integrity that accompanied that decision. We further call for urgent UN mediation to achieve a diplomatic solution to the issues involved in this conflict."

Norsk initiativ blir tatt videre i Mexico

Fri, 14 Feb 2014 22:26:00 GMT

Fra Norge deltar representanter fra ICAN og Nei til atomvåpen, og Leger mot atomvåpens internasjonale representater kan følges på bloggen Peace & health blog . Allerede er det annonsert at den tredje konferansen i serien vil bli holdt i Østerrike. Dette kan du lese mer om på de internasjonale ICAN-sidene . Hele konferansen streames direkte her .

To milliarder mennesker i fare!

Tue, 10 Dec 2013 22:26:00 GMT

Nuclear famine: two billion people at risk Ira Helfand, IPPNW, 2. utg. 10. desember 2013. En rekke studier har de siste årene vist at en begrenset, regional atomkrig mellom India og Pakistan vil kunne føre til betydelige klimaendringer over hele jorden. I 2012 ble det publisert to studier om mulige virkninger av disse klimaendringene på produksjonen av mat. Den ene viste at maisavlingene i USA ville falle med gjennomsnittlig 10 % i en tiårsperiode, med det største fallet, ca. 20 %, i det femte året. Det ville bli et lignende fall i soyaproduksjonen, med det største fallet, igjen 20 %, i det femte året.1 Den andre viste et betydelig fall i Kinas risproduksjon, gjennomsnittlig 21 % i de fire første årene og 10% i de neste seks årene.2 En tredje studie, som ble ferdig høsten 2013, viste et enda større fall i Kinas produksjon av hvete, hele 50% i det første året og gjennomsnittlig 30% for resten av tiåret etter krigen.3 Knappheten på mat ville aggraveres av økte matpriser som ville gjøre mat uoppnåelig for hundrevis av millioner av verdens fattigste. Selv om landbruksmarkedene ville funksjonere normalt, ville ytterligere 215 millioner mennesker i løpet av ti år føyes til de 870 millioner som allerede er underernærte i utgangspunktet. Men, markedene ville ikke funksjonere normalt. Betydelig, vedvarende svikt i landbruket over en lengre periode ville nesten sikkert lede til panikk og hamstring i internasjonal skala fordi mateksporterende land ville innstille eksporten for å sikre adekvat mattilførsel for egen befolkning. Kaoset og sammenbruddet i landbruksmarkedene ville ytterligere bidra til knappheten på mat. De 870 millioner mennesker i verden som i dag er kronisk underernært har et basisforbruk på 1750 kalorier eller mindre per dag. Selv et fall på 10 % ville sette hele denne gruppen i fare. Dessuten ville den antatte eksportstansen fra kornproduserende land true mattilgangen til flere hundre millioner mennesker som har adekvat ernæring i dag, men som lever i land som er avhengige av matimport. Endelig ville også mer enn en milliard mennesker i Kina stå overfor alvorlig usikkerhet med hensyn til til mattilgang. Antallet mennesker truet av hungersnød etter en begrenset atomkrig kunne bli godt over to milliarder. Disse studiene demonstrerer behovet for flere undersøkelser og understreker det tvingende behovet for så raskt som overhodet mulig å starte forhandlinger om å forby og eliminere atomvåpen og faren for atomkrig. Les hele rapporten her ---------- 1, Ozdogan, Mutlu, Alan Robock, and Christopher Kucharik, 2012: Impacts of Nuclear Conflict in South Asia on Crop Production in the Midwestern United States. 2, Xia, Lili, and Alan Robok, 2012: Impacts of Nuclear Conflict in South Asia on Rice Production in Mainland China. Climatic Change. 3, Xia, L, Robock, A., Mills, M., Stenke, A., Helfand, I., “Global famine after a regional nuclear war” submitted to Earth’s Future October 2013.

Bergen med i Ordførere for fred

Wed, 27 Nov 2013 22:27:00 GMT

Odd Einar Erland (Medisinstudenter for fred og sosialt ansvar), Bergens Tidende, 27.11.2013: I 1982, samtidig som Ronald Reagan tok opp igjen den kalde krigens våpenkappløp, tok ordføreren i Hiroshima, Takeshi Araki, initiativet til å starte et program som lot byer over hele verden snakke sammen på tvers av landegrensene. Programmet heter Mayors for Peace (Ordførere for fred), og byene som er medlemmer av gruppen har til felles at de ønsket et totalforbud mot atomvåpen. Det finnes minst 19.000 atomvåpen i verden i dag, med mer enn nok kraft til å utslette alt liv på jorden. Faren er reell for at disse kan havne i gale hender, særlig i dagens spente internasjonale politiske klima. Siden 1950 har USA «mistet» 11 stykker. Disse våpnene er også et enormt pengesluk, bare i 2011 kostet de minst 600 milliarder kroner. For atomvåpen har ingen plass i et sivilisert verdenssamfunn. Dersom de skulle bli brukt, ved en feiltagelse eller med overlegg, vil våpnene drepe blindt. Sivilbefolkningen vil rammes like hardt, om ikke hardere, enn de militære. Livreddende, humanitær innsats vil være umulig på grunn av radioaktiviteten. I skrivende stund er 5804 byer i 158 land medlemmer av Mayors for Peace. Hele 90 byer i Norge er tilsluttet, deriblant Trondheim, Stavanger og Tromsø. Bergen er derimot ikke med. Derfor er det viktig at bystyret gir sin tilslutning til at ordfører Trude Drevland blir med i organisasjonen når medlemskapet skal opp til votering i bystyret i dag. Bergen hører hjemme blant byene som arbeider for en tryggere verden.

124 stater fordømmer atombombens virkinger

Fri, 25 Oct 2013 20:56:00 GMT

Uttalelsen ble overlevert Generalforsamlingev av New Zealands ambassadør, Dell Higgie sist mandag, og altså signert av 123 andre land, deriblant Norge. Leger mot atomvåpen er veldig fornøyde med vårt eget lands innsats i denne saken og ønsker initiativet velkommen. Sammen med ICAN håper vi at denne uttalelsen vil få flere land til å innse at den eneste naturlige konklusjonen er et forbud mot atomvåpen. Les hele uttalelsen på Reaching Critical Wills hjemmesider .

Atomvåpen i FN

Sat, 28 Sep 2013 20:57:00 GMT

Til tross for motstand fra atomvåpenstater, har et stadig økende antall anti-atomvåpenland og antiatomvåpenorganisasjoner ført til at FN igjen har satt atomvåpen på dagsorden da de avholdet et høynivå-møte (high level meeting) i New York denne uken, og ICAN og Leger mot atomvåpen ønsker initiativet velkommen.

Ny ILPI-rapport

Wed, 07 Aug 2013 20:58:00 GMT

"Risikoen for en atomvåpendetonasjon er uten tvil større i dag enn på høyden av den kalde krigen," sier utenriksminister Espen Barth Eide i forordet til ILPIs nye rapport. Rapporten oppsummerer konferansen om humanitære konsekvenser ved bruk av atomvåpen som ble holdt i Oslo i mars 2013, og forklarer i korte former hvorfor det internasjonale samfunnet vil ha store problemer med å nå fram til berørte med nok og riktig hjelp til rett tid dersom slike våpen skulle bli brukt. Les mer om konferansen på ILPIs hjemmesider .

Høyre sier nei til atomvåpen!

Sun, 05 May 2013 00:00:00 GMT

"[Høyre vil] arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og støtte utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler. Bruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Målet må derfor være en verden fri for atomvåpen."

Ett hundre milliarder dollar på våpen – én milliard mennesker i ekstrem fattigdom

Mon, 15 Apr 2013 20:59:00 GMT

Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) fremholder derfor at bare det at atomvåpen eksisterer, har humanitære konsekvenser. “Hver dollar brukt på atomvåpen, er en prioritering av offentlige ressurser vekk fra helse, utdanning og fattigdomsbekjempese,” sier Arielle Denis, ICAN-koordinator i Geneve. Kina, Nord-Korea, Frankrike, India, Israel, Pakistan, Russland, Storbritannia og USA har til sammen omtrent 17 300 atomvåpen (3). I følge Global Zeros statistikker investere mer enn 1 billion USD over de neste ti årene på modernisering og vedlikehold av sine atomvåpenarsenaler (1). Videre vil enhver bru av atomvåpen ha katastrofale humanitære konsekvenser. “I tillegg til kostanden ved å utvikle og vedlike holde atomvåpen, vil bruk av disse våpnene få alvorlige følger for utvikling, fattigdom, sult og sosialt likeverd,” sier Ray Acheson som er styremedlem I ICAN. Hennes kapittel i den nylig utgitte studien “Unspeakable Suffering” (4) beskriver hvordan en atomvåpensprengning vil skade og ødelegge liv, livsgrunnlag og infrastruktur. Dette vil føre overlevende på flukt, gi stor problemer med mat- og energileveranser i utsatte områder, påvirke lokal handel og global økonomi og få ringvirkninger i finanssektorer og aksjemarkeder verden over. Disse katastrofale følgene ble grundig diskutert på UDs konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i mars i år (5). På konferansen ble 130 land konfrontert med atomvåpenenes grusomhet, og innså at de både kan og må ta ansvar for å forhindre at atomvåpen brukes. Bruk av atomvåpen vil trolig føre til en nedgang i verdensøkonomien som igjen vil underminere arbeidet med å nå FNs tusenårsmål og annet arbeid mot fattigdom. Under slik økonomisk nedgang er det vanlig at industriallisete land kutter i sine bistandsbudsjetter, mens vi ser en nedgang i utviklingslandenes egen økonomi. “Utviklingen, moderniseringen og vedlikeholdet av atomvåpen og risikoen for en atomvåpenulykke eller krig finner sted i en verden hvor vi allerede sliter med å nå tusenårsmålene og hvor både både internasjonale og nasjonale ulikheter er utbredte,” sier Acherson. Som del av Aksjonsdagen mot militæret forbruk, oppfordrer ICAN statsledere og sivilsamfunner til å handle for et forbud mot atomvåpen. “At atomvåpen mister sin rolle og status, og folk stiller spørsmål til kostnadene disse våpnene fører med seg, gir rom for ikke-atomstatene til å utfordre verdens atomvåpenavhengighet og kreve et forbud mot atomvåpen,” avslutter Denis. 1 http://www.globalzero.org/files/scott/Global%20Zero%20Cost%20Study,%20June%202011.pdf 2 http://www.un.org/millenniumgoals/pdf/MDG%20Report%202012.pdf 3 http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html 4 http://www.reachingcriticalwill.org/resources/publications-and-research/publications/7422-unspeakable-suffering-the-humanitarian-impact-of-nuclear-weapons 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/humanitart-arbeid/humimpact_2013.html?id=708603 Øvrig informasjon: http://www.icanw.org http://www.article36.org/cat2-nuclear-weapons/banning-nuclear-weapons-2/

Leger advarer mot kjernefysisk konfrontasjon på den koreanske halvøyen

Thu, 11 Apr 2013 21:00:00 GMT

IPPNW viser til konferansen i Oslo for en måned siden om de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Den vitenskapelige og medisinske analysen som ble presentert der – millioner døde, ytterligere millioner skadete, forbrente og strålesyke uten mulighet til medisinsk behandling, sosial og økonomisk kollaps, og muligheten for globale klimaendringer med hungersnød – overbeviste deltakerne om behovet for å delegitimere atomvåpen og å fjerne dem fra verdens arsenaler. Den aktuelle krisen understreker at det haster med å forhandle frem en omfattende global avtale om å forby og eliminere atomvåpen. Atomavskrekking vil før eller senere feile. Hvis det skjer i den aktuelle krisen, vil både Nord-Korea og Sør-Korea bli ødelagt. Selv om bruken av atomvåpen skulle bli begrenset til den koreanske halvøy, hvilket er lite sannsynlig, ville virkningene bli katastrofale også for resten av verden. IPPNW oppfordrer derfor partene til å avstå fra ytterligere retoriske maktdemonstrasjoner og å gjenåpne diplomatiske kanaler der den sunne fornuft kan råde. Se IPPNWs oppfordring her . Professor Bjørn Hilt (hilt krøllalfa legermotatomvapen.no) For Norske leger mot atomvåpen

Historic International Arms Trade Treaty Passed at UN!

Thu, 04 Apr 2013 00:00:00 GMT

Kronikk i tidsskriftet

Tue, 05 Mar 2013 00:00:00 GMT

her

Atomvåpentrusselen er større enn før

Mon, 04 Mar 2013 00:00:00 GMT

nrk.no

Resept for en verden uten atomvåpen

Sun, 10 Feb 2013 00:00:00 GMT

Denne høsten og vinteren har flere styremedlemmer vært engasjert i arbeidet med å få laget nye informasjonsbrosjyrer. Bakgrunnen for arbeidet er at vi som organisasjon ser behov for å ha skriftlig materiale på norsk til å bruke i i ulike sammenhenger. I tillegg har NLA som et punktene i sin handlingsplan å «informere den norske befolkningen om helseeffekter av atomvåpen og atomvåpentrusselen, herunder humanitære og folkerettslige forhold ved atomvåpen»

FNs førstekomite 2012 - Økt fokus på humanitære konsekvenser av atomvåpen

Sun, 10 Feb 2013 00:00:00 GMT

Kilder:

www.reachingcriticalwill.org

www.un.org

Delegasjon til Tehran

Sun, 27 Jan 2013 00:00:00 GMT

November 2012 reiste IPPNW-representanter fra Russland, Sverige, Danmark, Tyskland, Tyrkia og Norge til Tehran for et dialogmøte med Iranian Physicians for Social Responsibility (PSR), den iranske grenen av IPPNW. Målet var å øke forståelsen for de helsemessige konsekvensene av masseødeleggelsesvåpen, med fokus på kjemiske og kjernefysiske våpen.

KONTROLL MED VÅPENHANDEL (2012)

Thu, 22 Nov 2012 00:00:00 GMT

Artikkelen redegjør for to parallelle, men innbyrdes uavhengige internasjonale prosesser i FN-regi for kontroll med våpenhandel, ATT og UNPoA, som begge støttes av IPPNW og har som mål å spare mennesker for lidelser som følge av væpnet vold.

Døråpneren?

Wed, 07 Nov 2012 00:00:00 GMT

Dropp bomben

Wed, 07 Nov 2012 00:00:00 GMT

her

Tidsskrift fra Svenska läkare mot kärnvapen

Mon, 29 Oct 2012 00:00:00 GMT

her

Brev til Statsminister Jens Stoltenberg

Sun, 28 Oct 2012 00:00:00 GMT

I forbindelse med at regjeringen signerte Joint Statement on the humanitarian dimension of nuclear disarmament i FNs førstekomite 22. oktober har leder for NLA, John Gunnar Mæland på vegne av organisasjonenm, sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg for å påminne om viktigheten av arbeidet for en atomvåpenfri verden.

Da verden holdt pusten

Sun, 28 Oct 2012 00:00:00 GMT

Denne uken var det 50 år siden verden sto på randen av en utslettende atomkrig. Cubakrisen toppet seg etter at president Kennedy 22. oktober 1962 gjorde det kjent at Sovjetsamveldet hadde utplassert mellomdistanseraketter på Cuba som kunne nå Washington D.C. innen 20 minutter med atomvåpen i megatonnklassen.

Norges syn på atomnedrustning

Fri, 19 Oct 2012 00:00:00 GMT

Den 12. oktober holdt Geir O. Pedersen tale i FN om Norges syn på nedrustning. Talen kan leses i sin helhet her

"The world is over-armed and peace is under-funded"

Fri, 07 Sep 2012 00:00:00 GMT

The attached op-ed article (and below) of the United Nations Secretary-General on disarmament states that "massive military spending and new investments in modernizing nuclear weapons have left the world over-armed -- and peace under-funded". Billions of dollars allocated to military spending is difficult to explain in a context of the global financial crisis since more investments are needed in social and economic development in order to achieve the Millennium Development Goals.

Bilder fra IPPNW sin verdenskongress i Hiroshima

Tue, 04 Sep 2012 00:00:00 GMT

Bilder fra konferansen kan en se her

Hiroshima Congress Statement

Tue, 04 Sep 2012 00:00:00 GMT

Hiroshima Congress Statement gir en fin oversikt over hvordan status er i arbeidet for en atomvåpenfri verden og mål for verdenskonferansen. Se vedlagt fil for uttalelsen.

Hilsen fra Alyn Ware i forbindelse med 1. årsmarkeringen av 22. juli.

Mon, 23 Jul 2012 00:00:00 GMT

Markering av Hiroshimadagen

Mon, 09 Jul 2012 00:00:00 GMT

Det vil være markering i Oslo i forbindelse med Hiroshimadagen med et interessant program og gode foredragsholdere. Se plakat over for tid, sted og program.

Nuclear Abolition Day - 2. juni

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

I anledning Nuclear Abolition Day 2. juni har John Gunnar Mæland, Bent Natvig, Stine Rødmyr og Anne Marte Skaland forfattet brev til alle de norske stortingsrepresentantene. Brevet kan leses i sin helhet nedenfor.

ICAN-nyheter - Humanitært fokus tar over for sikkerhetspolitikk

Wed, 09 May 2012 00:00:00 GMT

her

Brev fra forsvarsministeren

Mon, 30 Apr 2012 00:00:00 GMT

MPI-gruppa bestående av NLA, Den Norske Pugwash komiteen og Nei til atomvåpen, henvendte seg i februar til forsvarsministeren for å få kartlagt regjeringen sin posisjon i kjernevåpenpolitikk og alliert territorielt misselforsvar før NATO sitt toppmøte i Chicago

Spennende Interpellasjonsdebatt

Thu, 19 Apr 2012 00:00:00 GMT

her

IPPNW Poster utstilling - Hibakusha

Fri, 16 Mar 2012 00:00:00 GMT

here

No military action will prevent nuclear proliferation

Sat, 18 Feb 2012 00:00:00 GMT

Dette er tittelen på et opprop fra IPPNW som oppfordrer til en diplomatisk løsning på konflikten mellom Iran, Israel og USA.

Jubileumskonferanse - NLA 30 år!

Mon, 16 Jan 2012 00:00:00 GMT

Konferanseprogram

Selskapelig program

Rakettskjold utviklingen

Mon, 19 Dec 2011 00:00:00 GMT

her

linken

NATOs atomvåpenpolitiske utfordringer i 2012

Mon, 19 Dec 2011 00:00:00 GMT

her

IFAR2

IPPNW HAR IGJEN VERDENSKONGRESS I HIROSHIMA

Mon, 12 Dec 2011 00:00:00 GMT

denne siden

IPPNW-møte om Midt-Østen i Ankara

Mon, 12 Dec 2011 00:00:00 GMT

IPPNW arrangerte 9.-10. desember 2011 et møte i Ankara med fokus på en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midt-Østen. Det ble lagt frem en resolusjon undertegnet av representanter for IPPNW-avdelingene i regionen, inkludert Israel og Iran.

Resolusjon vedtatt!

Wed, 30 Nov 2011 00:00:00 GMT

Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-komiteen vedtok den 26.11.11 en resolusjon som jobber for å eliminere atomvåpen. Den ble vedtatt i Geneve. Dette er et av de mest betydningsfulle vedtakene i nyere tid i arbeidet for å få et forbud mot atomvåpen.

ICAN vokser seg sterkere

Mon, 28 Nov 2011 00:00:00 GMT

Människan och kärnvapenhotet

Mon, 28 Nov 2011 00:00:00 GMT

Den 6. til 8. mai 2011 ble det avholdt nordisk lege- og studentkonferanse i Uppsala, naturlig nok i regi av Svenska läkare mot kärnvapen. Finland, Estland, Norge og selvsagt Sverige var representert. Fra Norge var det fire studenter og to leger som hadde funnet veien til Uppsala.

Lik rett for Loke og Tor

Mon, 28 Nov 2011 00:00:00 GMT

Det er mange gode grunner til å kritisere den iranske regjeringen: Utallige menneskerettighetsbrudd, systematisk kvinneundertrykkelse, og bestialske avstraffelsesmetoder har gitt Iran en velfortjent og prominent plass i verdenssamfunnets pariakaste.

Resolusjon lagt på is

Thu, 10 Nov 2011 00:00:00 GMT

På FNs første komitees siste plenums sesjon, mandag 31 oktober, valgte Mexico, Østerrike og Norge å avstå fra votering over resolusjon L.21 (Taking forward multilateral disarmement negotiations) som de hadde lagt frem tidligere.

Norske leger mot atomvåpen fyller 30 år i 2012!

Wed, 02 Nov 2011 00:00:00 GMT

Vi jubilerer 21. April 2012 Jonas Gahr Støre kommer – kommer du? NLA ble stiftet i 1982 og runder 30 år til neste år. Jubileet vil bli markert med et utvidet medlemsmøte med påfølgende bevertning og sosialt fellesskap.

Positivt atomutspill i FN

Mon, 24 Oct 2011 00:00:00 GMT

Det er i dag en bred og økende erkjennelse av at verden ville være bedre tjent uten atomvåpen. Spørsmålet er hvordan man skal greie å kvitte seg med dem fortest mulig.

Jonas Gahr Støre vil ha forbud

Sun, 23 Oct 2011 00:00:00 GMT

her

Blogg fra ICAN-konferansen

Sun, 25 Sep 2011 00:00:00 GMT

Trykk her for å lese bloggen fra ICAN-konferansen i Geneve, skrevet av ICAN Norges Magnus Løvold.

Hiroshimadagen i Oslo

Sun, 25 Sep 2011 00:00:00 GMT

her.

ICAN nettforum

Sat, 03 Sep 2011 00:00:00 GMT

her

Vil du lære hvordan man setter dagsorden i Norge?

Mon, 22 Aug 2011 00:00:00 GMT

her

Hiroshima-dagen

Tue, 02 Aug 2011 00:00:00 GMT

Lørdag 6. august markeres Hiroshima-dagen. Det vil skje en markering i Oslo på lørdagen, samt en gudstjeneste i Lillestrøm på søndagen. Arrangør er ICAN og Nei til atomvåpen. Mer informasjon finnes i artikkelen.

Hans Prydz in memoriam

Tue, 02 Aug 2011 00:00:00 GMT

Hiroshima og Nagasaki

Tue, 02 Aug 2011 00:00:00 GMT

www.icanw.no

Kondolansehilsener

Thu, 28 Jul 2011 00:00:00 GMT

Tragediene i Oslo og på Utøya

Mon, 25 Jul 2011 00:00:00 GMT

ICAN-Afrika

Fri, 15 Jul 2011 00:00:00 GMT

her

USAs ordførere vil eliminere atomvåpen.

Fri, 15 Jul 2011 00:00:00 GMT

her

Hvilke stater har best atomvåpenpolitikk?

Fri, 08 Jul 2011 00:00:00 GMT

her

Spektakulær ballongaksjon på lørdag

Thu, 23 Jun 2011 00:00:00 GMT

Lørdag 25. juni er det Nuclear Abolition Day. I Oslo markeres dagen med ballongutdeling til ambassadene. Tid: Lørdag 25. juni kl. 12:00 - 14:00 Sted: Møt opp ved Litteraturhuset, deretter går vi fra ambassade til ambassade og ender opp ved Frognerparken.

OPPDATERING: FALLUJAH OG KJØNNSFORDELING

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

I forrige nummer av medlemsbladet var en noe kritisk vurdering av en artikkel om mulige uheldige reproduksjonsutfall i Fallujah (1). Bl.a. ble det i artikkelen påstått en betydelig forskjøvet kjønnsfordeling blant barna. Endret kjønnsfordeling er en klassisk stråleeffekt beskrevet hos bananflue og andre eksperimentalorganismer men ikke sikkert funnet hos menneske. I medlemsbladet etterlystes en mer omfattende undersøkelse, i den grad dette lar seg gjennomføre i Irak for tiden. Det meldes nå i Th…

Global helse – opphold i Pakistan

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

Da valgterminavgjørelsen skulle taes var det for meg ikke noe spørsmål om hva jeg skulle velge. Jeg ville ha et frisemester, hvor jeg kunne reise og samtidig få en faglig forankring, og en ny innsikt i mangfoldet og utfordringene medisinen har globalt. Jeg ville studere global helse ved universitetet og reise til India.

25 år etter Tsjernobylulykken

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

8.-10. april 2011 arrangerte IPPNW i Tyskland en kongress for å markere at det har gått 25 år siden Tsjernobylulykken. Flere ganger ble det påpekt at atomvåpen og atomkraft er to sider av samme mynt.

NATOs strategiske konsept 2010

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

Landsmøtet 2011 i Tromsø

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

NLA holdt sitt årlige landsmøte i Tromsø 26. mars 2011. Lokale arrangører var Klaus Melf og Tordis Sørensen Høifødt, som la en hyggelig sosial ramme rundt et faglig givende program.

Oppdatering fra Medfred og ICAN Bergen

Tue, 14 Jun 2011 00:00:00 GMT

ICAN Bergen kom på fote etter et matnyttig møte mellom ICAN-koordinator Anne Marte Skarland og studenter fra MedFred og Changemaker i februar 2011. Vi ble så inspirerte av hva de hadde oppnådd med den tverrfaglige seminarserien om atomvåpen i Oslo at vi bestemte oss for å lage en miniutgave av seminarserien med arrangering av to foredrag den påfølgende våren.

25 Jahre Tschernobyl

Mon, 06 Jun 2011 00:00:00 GMT

Link til presentasjon av Dr Hagen Scherb

her

Our Nuclear Sovereign Wealth

Wed, 01 Jun 2011 00:00:00 GMT

Tim Wright - kampanjedirektør for ICAN Australia har skrevet en artikkel hvor han tar opp etisk problemstilling i forhold til investering i produksjon av atomvåpen. Artikkelen i sin helhet kan leses her. Artikkelen er skrevet på engelsk.

REBECCA JOHNSON - Foredrag på skuret 26. mai

Tue, 24 May 2011 00:00:00 GMT

Dr Rebecca Johnson er leder for The Acronyme Institute for Disarmament Diplomacy og nestleder i ICANs internasjonale kjernegruppe. I tillegg til å være ekspert på atomvåpen, har Johnson lang erfaring som grasrotaktivist for en atomvåpenfri verden. I hele fem år teltet hun i fredsleiren Greenham Common i England. På Skuret den 26. mai kl. 19:30 har du mulighet til å høre Rebecca Johnsons foredrag: Can nuclear weapons be abolished in our lifetime? Les Ursul…

Nyvalgte studentrepresentanter til ESR

Sat, 14 May 2011 00:00:00 GMT

Danske Alexandra Schou og vår egen Saima Akhtar er valgte som nye europesike studentrepresentanter (ESR). Gratulerer til dem begge, og lykke til i arbeidet.

Hans Blix til Oslo 10. mai

Wed, 04 May 2011 00:00:00 GMT

her

Minneord over Odd Steffen Dalgard (1931-2011)

Thu, 14 Apr 2011 00:00:00 GMT

ABC til Kjernefysiske ulykker

Sat, 19 Mar 2011 00:00:00 GMT

I sammenheng med den situasjonen i Japan brukes mange ord og utrykk som ikke er like lette å forstå. I denne artikkelen tas det opp ulike begrep og en kan få en større innsikt i situasjonen. Artikkelen som PDF er skrevet på engelsk.

HELSEPROBLEMER I FALLUJAH ETTER IRAK-KRIGEN: EFFEKTER AV UTARMET URAN?

Mon, 07 Mar 2011 00:00:00 GMT

Det er liten tvil om at de amerikanskledete krigene i Irak, både Gulfkrigen under Bush senior og den nærmest pågående Irakkrigen etter Bush junior, har medført voldsomme lidelser for det irakiske folk og sikkert betydelige helseeffekter som all krig gjør. Flere publikasjoner har bl.a. antydet reproduksjonsskader og økning i kreftforekomst i områder. Chris Busby, en kjent miljøaktivist (1), har interessert seg for spørsmålene og nå senest publisert et arbeide (2) fra den sunnidominerte byen Fallu…

Nordisk konferanse Uppsala 6-8 mai

Sun, 06 Mar 2011 00:00:00 GMT

Informasjon om konferansen kan leses i link under til PDF.

Kommentar fra en utmelder og opplegg til en ny giv

Sun, 06 Mar 2011 00:00:00 GMT

Internasjonal humanitær rett og atomvåpen

Sun, 06 Mar 2011 00:00:00 GMT

her

ICAN NORGE

Sun, 13 Feb 2011 00:00:00 GMT

ICAN vokser seg sterkere

Hiroshimadagen i Oslo

ICAN nettforum

Hvilke stater har best atomvåpenpolitikk?

Oppdatering fra Medfred og ICAN Bergen

Rebecca Johnson - foredrag på Skuret 26. mai

Hans Blix til Oslo 10. mai

Norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen 2

Kampanjekoordinatorene presenterer seg

Vellykket åpningskonferanse

Norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen 1

Kampanjekoordinatorer ansatt

Ole Kopreitan

Mon, 31 Jan 2011 00:00:00 GMT

Europeiske helseorganisasjoner lanserer sju onlinekurs om voldsforebygging og fredsbygging

Mon, 31 Jan 2011 00:00:00 GMT

www.medicalpeacework.org

NORGE OG ATOMVÅPEN

Mon, 24 Jan 2011 12:01:00 GMT

Tungtvannet – norske helter og skurker? Under verdenskrigen hadde tyske forskere planer om å utvikle en atombombe. En nødvendig bestanddel i disse forsøkene var tungtvann, som bare ble produsert ved Norsk Hydros anlegg på Vemork i Rjukan. Imidlertid ble både produksjonen og forsøket på forsendelse av dette tungtvannet til Tyskland effektivt hindret av norske sabotører og alliert bombing av fabrikkanlegget. Kanskje nettopp dette gjorde at Tyskland ikke maktet å utvikle den nye bomben. Langt senere kom også norsk tungtvann til å spille en avgjørende rolle for ett lands atomvåpenprogram. Med fransk hjelp hadde Israel på 1950-tallet startet byggingen av en tungtvannreaktor i Dimona i Negev-ørkenen. Israelerne henvendte seg til Norge i 1958 og ba om å få kjøpe 20 tonn tungtvann. På denne tiden var det bare USA og Norge som kunne levere tungtvann i slike mengder. Mens USA satte klare betingelser for en slik leveranse for å hindre at tungtvannet ble brukt i atombombeproduksjon, gikk Norge med på å levere tungtvannet uten særlige betingelser. Israel måtte riktignok skrive under på at tungtvannet bare var til fredelige formål og gi Norge rett til kontrollere at dette ble etterfulgt. Norge gjennomførte imidlertid bare en slik kontroll, i 1961 to år før Dimonareaktoren kom i drift. Nyere opplysninger tyder på at de norske forhandlerne hadde sterke indikasjoner på at Israel hadde planer om å bygge atomvåpen, lenge før tungtvannsavtalen ble underskrevet (1).

Hovedpersonene i disse forhandlingene var tidligere norsk forsvarsminister Jens Chr. Hauge, sjefen for Institutt for Atomenergi Gunnar Randers og byråsjef Olaf Solli i Utenriksdepartementet. Statssekretæren i UD, Hans Engen var på den tiden overbevist om at Israelerne ønsket å lage atomvåpen, likevel var det ingen som stanset tungtvannssalget. I tillegg eksporterte Norge teknisk utstyr nødvendig for en plutoniumsfabrikk til Israel i 1960. Senere fikk israelerne tilgang til norsk reaktorteknologi i Halden.

At Israel virkelig brukte Dimonareaktoren til fremstilling av kjernemateriale for atomvåpen, ble bekreftet av den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu i 1986. Vanunu fikk senere en straff på 18 års i fengsel for sine avsløringer.

Israel antas i dag å ha mellom 100 og 200 atombomber. Da tungtvannsavtalen omsider ble annullert i 1991 og tungtvannet kjøpt tilbake til Norge, hevdet norske myndigheter at de var ført bak lyset av israelerne. Mye tyder altså på at de ansvarlige enten visste eller burde ha forstått at tungtvannet ville bli brukt i atomvåpenproduksjon.

Folkebevegelser mot atomvåpen i Norge

På slutten av 1940-tallet økte den internasjonale spenningen til samme nivå som før utbruddet av den andre verdenskrig. Øst sto mot vest i Europa. Krigen i Korea fra juni 1950, hvor amerikanske styrker etter hvert sto mot kinesiske, forsterket inntrykket av at det gikk mot en militær konfrontasjon mellom de tidligere allierte i kampen mot nazismen under verdenskrigen. At begge partene hadde bygget opp store arsenaler atomvåpen ga situasjonen en uhyggelig dimensjon. ”Angsten lå som et lammende trykk over alt og alle” (2).

Utover 1950-tallet vokste det frem stadig sterkere motstand i Norge mot atomopprustningen Spesielt inntrykk gjorde de sovjetiske prøvesprengningene over Novaja Semlja bare vel 60 mil fra Kirkenes. Det vakte voldsom oppsikt da man i januar 1958 fikk meldinger om at det var funnet økende mengder radioaktivt strontium 90 i melken. Angsten for atomvåpnene grep om seg i befolkningen.

Appellene fra Nobelprisvinnerne Linus Pauling og Albert Schweizer, fremført nettopp i Norge i 1957, men rettet mot hele verden, bidro sterkt til å mobilisere opinionen mot prøvesprengningene. Schweizers appell samlet en kvart million underskrifter i Norge. I juni 1958 gikk det første demonstrasjonstoget mot prøvesprengningene i Oslo og samlet 5000 deltakere (3). Da sprengningene fortsatte, mobiliserte dette til enda større demonstrasjoner. Den lammende angsten ble erstattet av troen på at en folkebevegelse mot atomvåpen kunne stanse det vanvittige kappløpet.

Demonstrasjoner og underskriftskampanjene fortsatte inntil USA og Sovjet avsluttet de atmosfæriske sprengningene tidlig på 1960-tallet. Etter dette fulgte en lengre periode med lite folkelig engasjement mot atomvåpen. Ikke før den internasjonale spenningen på steg på slutten av 1970-tallet, grep frykten for atomkrig om seg på ny. NATOs dobbeltvedtak i 1979 om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa som svar på Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i flere østeuropeiske land, utløste voldsomt engasjement. Organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) ble stiftet i 1981 og fikk straks stor oppslutning. Fagbevegelsen, kirken og politiske grupper engasjerte seg i nedrustningsspørsmålet og en rekke profesjonsorganisasjoner mot atomkrig ble også etablert, mellom dem Norske leger mot atomkrig i 1982. Titusener demonstrerte mot opprustningen og forlangte forhandlinger i Norge så vel som andre land. Heldigvis førte dette engasjementet etter hvert til flere nedrustningsavtaler mellom USA og Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet (4).

NATOs atomforsvar og Norge

I den betente situasjonen etter Ungarn-oppstanden i 1956 arbeidet mange for utplassering av amerikanske atomvåpen i alle NATOs medlemsland, inkludert Norge. Innad i Arbeiderpartiet var meningen delte. Utenriksminister Lange hevdet at Norge ikke kunne reservere seg mot NATOs linje, fordi dette ville være det samme som å melde seg ut. Andre var mer skeptiske. Et benkeforslag om at ingen atomvåpen skulle lagres på norsk jord, ble enstemmig vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i 1957. Likevel vakte det stor oppmerksomhet da statsminister Gerhardsen utvetydig slo fast på et NATO-toppmøte i desember 1957 at Norge ikke ønsket atomvåpen i Norge.

Norge ble dermed ett av de få land i NATO som sa nei til lagring av atomstridshoder i fredstid. Dette forhindret ikke at det ble bygget lagre for slike våpen flere plasser i landet, blant annet i Bodø, Setermoen, Asker, Våler, Trøgstad, Nes og Flesland utenfor Bergen. Bodø fikk et lager for atombomber til jagerbombefly, som sto ferdig i 1963. Også de fire luftvernsbatteriene med Nike-raketter rundt Oslo ble forberedt til utskytning av raketter med atomladninger. Dette kommer frem i en bok utgitt i 2001, som baserer seg på hemmelige arkiver og intervjuer (5).

Norge ble lenge utsatt for et press fra NATO og USA om å endre sin atom- og basepolitikk. Noe Norge måtte gå med på, var å bygge opp et navigasjonssystem for de amerikanske Polaris-ubåtene som var utstyrt med atomvåpen. Dette systemet ble lenge holdt hemmelig. Først da to stortingsrepresentanter brøt taushetsplikten i 1977, kom detaljene om dette prosjektet frem.

De politiske brytningene om atompolitikken toppet seg omkring 1980, i forbindelse med striden om nye utplasseringer av atomvåpen i sentral-Europa. I 1981 vedtok Arbeiderpartiet å arbeide for en nordisk atomvåpenfri sone, noe som utløste sterke reaksjoner i alliansen, særlig i USA.

Tamnes og Skogstrand (5) mener at Norges atompolitikk under den kalde krigen kan betraktes som et tillitskapende tiltak, som hadde en gunstig innvirkning på relasjonene i Nord-Europa i fredstid. Trolig bidro for eksempel Norges atombegrensninger til å dempe det russiske presset mot Finland. Norsk politisk arbeid for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning I en fersk stortingsmelding hevder regjeringen at Norge har en pådriverrolle for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning (6).

Fredsbevegelsen er ikke like imponert over Norges innsats på dette området. Sammenliknet med Norges engasjement for internasjonale forbud mot andre våpentyper, som landminer og klasevåpen, har Norge spilt en atskillig mer tilbakeholden rolle i atomvåpenspørsmålet. Dette henger naturlig nok sammen med vårt NATO-medlemsskap, hvor vi de facto aksepterer at atomvåpen har en rolle i sikkerhetspolitikken og den militære forsvarsstrategien. Norge har i det store og hele lojalt fulgt NATO-blokken i avstemningene i FNs hovedforsamling om ulike nedrustningsalternativ. Norge har de senere årene imidlertid tatt noen initiativ for å stimulere til en positiv endringsprosess (6). Sammen med Tyskland har Norge arbeidet for å få NATOs atomvåpenstrategi opp til diskusjon. Den norske regjeringen gir i stortingsmeldingen utrykk for at man ønsker at NATO skal arbeide for å redusere kjernevåpnenes betydning i internasjonal politikk. Norge leder det såkalte 7-lands samarbeidet for å støtte opp under ikke-spredingsavtalen og for å skape ny bevegelse i arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Samarbeidet omfatter foruten Norge, Australia, Chile, Indonesia, Romania, Storbritannia og Sør-Afrika. Samarbeidet startet etter den mislykkede tilsynskonferansen for NPT i 2005. Innenfor dette samarbeidet har man engasjert en rekke forskningsinstitusjoner til å gi bidrag. Særlig har dette nettverket levert bidrag til hvordan nedrustningstiltak kan verifiseres.

Hovedsporet for den norske regjeringen er inntil videre å satse på ikke-spredingsavtalen (6). Alle forpliktelser i NPT må følges opp, både hva gjelder ikke-spreding og nedrustning. Norge mener også at den omfattende prøvestansavtalen (CBBT) må tre i kraft så snart som mulig. Videre støtter Norge et forbud mot fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål (FMCT). Norge vil særlig arbeide for hvordan en slik avtale kan verifiseres og at avtalen også omfatter nedbygging av eksisterende lagre av slikt materiale. Norge ønsker likeledes at høyanriket uran (HEU) skal fases ut som brensel for kjernefysiske reaktorer.

Norsk atomforskning og kjernekraftplaner

Norge hadde allerede fra før oppdagelsen av røntgenstråling i 1895 en stor virksomhet innen strålingsrelaterte fag. Faktisk oppdaget antagelig den norske fysiker Kristian Birkeland strålene enda tidligere, men fattet nok ikke rekkevidden. Birkeland prøvde også i 1906 å samle inn penger til ”utvinning av energi ved oppløsning av atomets masse” basert på ”en fin oppdagelse jeg har gjort”. Ingen vet om han allerede da hadde oppdaget kjernespaltning, og han klarte heller ikke å samle nok penger før han døde i Egypt i 1917 (7). Den norske kjemikeren Ellen Gleditsch ble i 1907 assistent hos madame Marie Curie og ble senere vår første professor i kjernekjemi. Hun sørget for at Norge tidlig fikk tilgang til radium til stråleterapi-formål, og hun hadde brede kontakter (8).

Kjerneforskningen var omfattende i Norge opp til andre verdenskrig og norske forskere hadde utstrakt internasjonalt samarbeid. En viktig forutsetning for mye kjerneforskning var tilgang til tungtvann, tritium. Dette ble produsert på Norsk Hydros anlegg på Vemork ved Rjukan fra før krigen, og var sannsynligvis av strategisk interesse for de tyske atomvåpenbestrebelser (9).

Kort før krigsutbruddet ble en større mengde tungtvann ”utlånt” til Frankrike, trolig i forbindelse med atomreaktorkonseptet til Frédéric Joliot-Curie og som var patentert i 1939. Dette ble brakt i sikkerhet i England før den tyske invasjonen.

Ødeleggelsen av Vemorkanlegget i 1943 og senkning av en last tungtvann i Tinnsjøen i 1944 er av de mest spektakulære sabotasjeaksjoner i Norge, og er filmatisert 2 ganger (10).

Etter krigen var fremtidsoptimismen stor, og gjenoppbyggingen av landet med rask industrialisering var populært. Landflyktige forskere kom hjem med nye kontakter og ideer, og forsvaret skulle bygges opp. Forsvarets forskningsinstitutt ble etablert på Kjeller i 1946 (like ved den da viktige militære flyplassen der) og det er nok ingen tilfeldighet at det nye Institutt for atomenergi ble etablert i umiddelbar nærhet i 1948, i stor grad av Gunnar Randers som hadde kontakter i det amerikanske kjerneteknologimiljøet. Forsøk på å etablere et norsk-fransk reaktorprosjekt mislyktes (muligens på grunn av Joliot Curies politiske holdninger, han ble bl.a. tildelt Stalinprisen i 1951), og USA og England var lite villige til å bidra med uran. Men så lyktes man å etablerte et norsk-nederlandsk samarbeide, og atomreaktoren på Kjeller var faktisk nr. 2 som ble startet opp i Europa (11).

Den norske tusenkunstner og ingeniør Odd Dahl ledet arbeidet praktisk, og var senere sentral i oppbyggingen av det store kjerneforskningssenteret CERN i Geneve. De spede planer om en norsk atombombe rant forholdsvis raskt ut i sanden, ikke minst på grunn av at opinionen etter hvert fikk mer kjennskap til virkningene bombene i Hiroshima og Nagasaki hadde hatt. Det var også omfattende planer for å drive den store norske handelsflåten, selv etter krigen verdens tredje største, med atomkraft.

Kjernekraftplanene varte lenge men ble etter hvert mer og mer kontroversielle. Stortinget debatterte saken bl.a. i 1975 men uten at det ble flertall verken for å bygge kjernekraftverk eller å forby det. En kommisjon ble nedsatt, og dette Granliutvalget avga sin innstilling i 1978 med en konklusjon i hovedsak positiv til kjernekraft men med forbehold om et betydelig sikkerhetsarbeid. I 1980 vedtok Stortinget endelig å stoppe kjernekraftprogrammet ”men opprettholde kompetansen”, hvilket kunne være vanskelig å oppfylle.

Haldenreaktoren ble bygget i 1958 og startet opp i 1959. Energien, bare omkring en prosent av det som utvikles av et fullskala kjernekraftverk, ble brukt av Saugbrugsforeningen. Men den viktigste funksjon i dag er forskning, og den er nå organisert som et OECD-prosjekt. Statlige atomsikkerhetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og industribedrifter fra en rekke land deltar i forskningsprogrammene. Det forskes på brenselsteknologi, materialteknologi og komplekse tekniske systemer. Reaktoren er i dag blant de eldste i verden men har fått forlenget konsesjon. Risikoen for en ulykke ved Haldenreaktoren er antagelig liten, men prosjektet er omdiskutert.

Forskningen bidrar til økt sikkerhet og effektivitet ved kjernekraftverk, men kritikere hevder at dette nettopp kan forlenge kjernekraftverkenes levetid og bidra til profitt.

KILDER

1.http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/609438.htlm
2. Ustvedt, Y. Den varme freden – den kalde krigen. Det skjedde i Norge, bind 1, 1945-52. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 1978, side 402.
3. Ustvedt, Y. Velstand – og nye farer. Det skjedde i Norge, bind 2, 1952-61. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 1978, side 409.
4. Mærli, M.B. Atomvåpen. Det du ikke vet, det du ikke vil vite. Oslo: Pax forlag 2009
5. Skogrand, K., Tamnes, R. Fryktens likevekt. Atombomben, Norge og verden, 1945-1970. Oslo, Tiden norsk forlag 2001.
6. St.meld. nr 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning.
7. Egeland A: Kristian Birkeland. Mennesket og forskeren. Norges bank, Oslo 1994
8. Kronen T, Pappas AC: Ellen Gleditsch: et liv i forskning og medmenneskelighet. Aventura, Oslo 1987
9. Gallagher T: Assault in Norway: Sabotaging the Nazi Nuclear Program.Harcourt Brace Jovanovich, New York 1975
10. Haukelid K: Kampen om tungtvannet. Nasjonalforlaget, Oslo 1953
11. Forland A: På leiting etter uran. Institutt for atomenergi og internasjonalt samarbeide 1945-51. Forsvarsstudier 3/1987. Institutt for forsvarsstudier, Oslo 1987

Velkommen til Årsmøte 2011 i Tromsø

Mon, 24 Jan 2011 00:00:00 GMT

ICAN i det små

Mon, 24 Jan 2011 00:00:00 GMT

Til minne om Ole Kopreitan

Mon, 24 Jan 2011 00:00:00 GMT

Kampanjekoordinatorene presenterer seg

Sun, 23 Jan 2011 00:00:00 GMT

Anne Marte Skaland

Nosizwe Lise Baqwa

Magnus Løvold

En atomvåpenfri verden – i vår levetid!

Sun, 23 Jan 2011 00:00:00 GMT

President Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009 langt på vei for sin historiske tale i Praha april samme år. Her uttrykte han sin tro på at verden kunne befris fra atomvåpnene. Han føyde imidlertid til at dette ikke ville bli lett og at atomvåpnene kanskje ikke ville bli fjernet i hans livstid.

Norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen

Sun, 23 Jan 2011 00:00:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og Den norske Pugwashkomiteen gikk i 2010 sammen om en felles kampanje for et forbud mot atomvåpen. Med økonomisk støtte fra det norske utenriksdepartementet vil kampanjen de neste tre årene arbeide for et juridisk bindende forbud mot atomvåpen som omfatter en bindende tidsplan for full avskaffelse av slike våpen.

MØTE MELLOM NLA STYRE OG RÅD LØRDAG 11. DESEMBER 2010

Tue, 18 Jan 2011 00:00:00 GMT

Tradisjonen tro hadde NLA styret og rådet sitt årlige møte lørdag den 11.12.2010 på Rikshospitalet i Oslo. For et tyvetalls tilhørere på det åpne møtet innledet John Gunnar Mæland, Bent Natvig, Stine Rødmyr og Nosizwe Baqva om den norske Kampanjen for et forbud mot atomvåpen, etter hvert også kalt ICAN Norge.

US Senate does right thing; ratifies New START

Sun, 09 Jan 2011 00:00:00 GMT

For å lese IPPNW sitt syn på den nye START-avtalen kan du lese mer her.

VERVING AV NYE MEDLEMMER – ET WIDERBERGBILDE KAN BLI DITT

Mon, 20 Dec 2010 00:00:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen har en relativt stabil medlemsmasse, men vi ønsker gjerne nye medlemmer til organisasjonen. Vi prøver derfor for 2011 en litt annen strategi i forhold til rekruttering av nye medlemmer.

Letter from Nagasaki

Sun, 19 Dec 2010 00:00:00 GMT

Under "World Conference 2010 against A & H bombs" 2.-9.august i Hiroshima og Nagasaki ble det utformet et brev som ble sendt til alle verdens statsmyndingheter. Kravet i brevet var å starte forhandlinger om forbud et mot atomvåpen.

"Nuclear weapons are so typically twentieth century"

Sun, 12 Dec 2010 00:00:00 GMT

Gunnar Westberg skriver et veldig bra innlegg på IPPNW-bloggen hvor han reflekterer over Nobelprisen som IPPNW ved Eugeny Chazov og Bernard Lown mottok for 25 år siden. Innlegget kan leses her

Fredsprisvinnere går inn for et forbud mot atomvåpen

Wed, 01 Dec 2010 00:00:00 GMT

www.ippnw.org

her

Vellykket åpningskonferanse

Wed, 01 Dec 2010 00:00:00 GMT

Mandag den 25. oktober ble kampanjen for et forbud mot atomvåpen lansert i Oslo. Rundt 30 deltakere hadde møtt fram på åpningskonferansen til kampanjen som fant sted på Folkets hus.

Pressemelding om John og Chara Haas Award

Wed, 10 Nov 2010 00:00:00 GMT

Leger mot atomvåpen (IPPNW), Advokater mot atomvåpen (IALANA) og International Peace Bureau (IPB) mottar John og Chara Haas Award for internasjonal fred og sosial rettferdighet 8. november 2010 på Nuclear Futures-konferansen i Philadelphia.

Stortingsmelding om global helse

Wed, 10 Nov 2010 00:00:00 GMT

her.

Russisk gang of 4 vil starte en ny nedrustningsplan

Mon, 08 Nov 2010 00:00:00 GMT

her

Malaysia-resolusjonen i FN 2010

Mon, 08 Nov 2010 00:00:00 GMT

www.reachingcriticalwill.org

Look to Kazakhstan - Forbilde på atomnedrustning

Mon, 08 Nov 2010 00:00:00 GMT

En atomvåpenfri verden: atomnedrustningsstrategier, ikke-spredning og eksport kontroll var tittelen på et dagsseminar 12. oktober 2010 i Oslo i regi av Den kazakhstanske regjering, Det norske utenriksdepartement og Norsk utenrikspolitisk institutt. Kazakhstan er et av de landene som i størst grad har fått føle den kalde krigens atomvåpenkappløp på kroppen, bokstavelig talt. Som Sovjetrepublikk var Kazakhstan i 40 år vertsland for Sovjetunionens atomvåpentester.

Verdens lengste videokjedebrev

Wed, 27 Oct 2010 00:00:00 GMT

her

Nye studentrepresentanter

Wed, 27 Oct 2010 00:00:00 GMT

Norsk kampanje for et forbud mot atomvåpen

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

Etter mange års stillstand er det nå bevegelse i arbeidet for å fjerne atomvåpnene. En rekke kjente politikere, inkludert USAs president Barack Obama, har revitalisert visjonen om en atomvåpenfri verden.

Beskytt skaperverket! - Intervju med prost Trond Bakkevig

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

Trond Bakkevig er teolog og prost i Den norske kirke, i Vestre Aker Prosti i Oslo. Han har tidligere vært leder for Mellomkirkelig råd, jobbet i flere konfliktområder i verden og var i 1987-88 personlig rådgiver for utenriksministeren. På midten av 1980-tallet leverte han sin doktorgrad Ordningsteologi og atomvåpen. Her tok han for seg tre tyske teologer som var aktive både før og etter andre verdenskrig og har hatt stor innflytelse på norsk teologi, for å se på hvordan de håndterte spø…

Håpløst gammeldags forslag til nytt strategisk konsept fra NATO

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

Den 17. mai (av alle dager) presenterte NATOs ekspertgruppe ledet av USAs tidligere utenriksminister Madelaine Albright sitt forslag til et nytt strategisk konsept for NATO. Forslaget skal nå på høring i organisasjonen og vil ventelig bli vedtatt sent i år eller tidlig neste år. Det nye strategiske konseptet vil trolig, som det forrige, forbli gjeldende i opp mot 10 år.

Vaktbikkja for humanitær rett endelig på banen i atomvåpensaken?

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

På verdenskongressen i Basel glimret ICRCs president Jakob Kellenberger med sitt fravær. Den noe mindre profilerte visepresidenten, Christine Beerli, fikk jeg imidlertid spurt et par knappe spørsmål i trengselen ut av aulaen på kongressens første dag.

Tilsynskonferansen 2010 – Et vellykket utfall?

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

I forkant av årets tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen var et viktig stridspunkt hva som skulle til for å kalle utfallet vellykket, eller eventuelt mislykket. Grunnen til dette ordspikkeriet var regjeringens formulering i Soria Moria II, der de åpner for å ta del i forhandlinger om en atomvåpenkonvensjon dersom årets tilsynskonferanse skulle mislykkes. Dette har vært et krav fra deler av sivilsamfunnet i lang tid, og det var derfor viktig å definere på forhånd hva som burde kreves av et…

På verdenskongress med Leger mot atomvåpen

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

www.ippnw2010.org

ATOMVÅPENS VIRKNING PÅ MENNESKEKROPPEN

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

"Lær om atomvåpen"

Fredsbåt gjestet Bergen

Wed, 13 Oct 2010 00:00:00 GMT

PEACEBOAT besøker all verdens havner med sitt budskap om fred og nedrustning, og 10.juni var det Bergens tur til å få besøk. Ombord i det enorme skipet var mer enn 800 reisende, inkludert studenter, fredsaktivister og overlevende etter atombombene i Hirsoshima og Nagasaki.

Kampanjekoordinatorer ansatt

Tue, 14 Sep 2010 00:00:00 GMT

NLA styrker i disse dager arbeidet med en kampanje for et forbud mot atomvåpen, bl.a. inspirert av den tidligere vellykkede kampanjen for et forbud mot landminer. Den nye kampanjen vil bli drevet i samarbeid med Nei til atomvåpen (NTA) og Den norske Pugwashkomite, men tar mål av seg å skape en bred allianse av norske organisasjoner. I denne forbindelse er det opprettet et kampanjesekretariat som vil ha kontorplass hos Norges Fredsråd. To koordinatorer er ansatt i hver sin deltidsstilling, Anne M…

Rapport fra Europeisk studentkonferanse

Tue, 31 Aug 2010 00:00:00 GMT

Konferansen som ble arrangert med stor suksess i Oslo i april er nå ferdigstilt. For å lese rapporten kan du klikke her

Countdown to Zero

Mon, 23 Aug 2010 00:00:00 GMT

her

Atomvåpen og stråling

Tue, 17 Aug 2010 00:00:00 GMT

For oss som arbeider med stråling til daglig, er det ikke ukjent at stråling kan drepe. Det er jo det vi onkologer tilsikter, heldigvis bare på celle- og svulstnivå, for å kurere eller lindre våre pasienter. Og fra tid til annen blir vi stilt overfor stråleskader. Men selv om en ledende stråleonkolog som Jan-Willem Leer omtaler lineærakseleratorer som potensielle mordvåpen, blekner det i forhold til kjernevåpen.

Aldri mer Hiroshima

Tue, 17 Aug 2010 00:00:00 GMT

Tankevekkende lysbildeserie som er laget av overlevende atombombeofre som tenker tilbake og forsøker å uttrykke hva som hendte i Hiroshima i august 1945. Lagt ut med tillatelse fra Hiroshima Peace Memorial Museum.

Nuclear Abolition Day

Thu, 22 Jul 2010 00:00:00 GMT

her.

Blogg fra tilsynskonferansen i New York

Thu, 22 Jul 2010 00:00:00 GMT

NLA sendte to medlemmer, Kirsten K. Strømme og Vegard M. Lundevall, til tilsynskonferansen i New York mellom 3-28. mai. Deres blogginnlegg fra konferansen kan leses her eller klikk på bildet. ICAN's rapport fra tilsynskonferansen kan lastes ned her

Kampanjekoordinator søkes

Thu, 22 Jul 2010 00:00:00 GMT

Norske leger mot atomvåpen Nei til atomvåpen og Den norske Pugwashkomiteen søker kampanjekoordinator (100%) Søknadsfrist: 10.august 2010 Tiltredelse: 1.september 2010 Periode: 6 mnd med mulighet for forlengelse

Nuclear Abolition NOW

Thu, 10 Jun 2010 00:00:00 GMT

Oslo: Nuclear Abolition Day 5. juni 2010, kl. 1200-1600 Det ble en skikkelig markering i Oslo takket være godt samarbeid mellom flere organisasjoner. Ole Kopreitan hadde ordnet stand-plass for aksjonen midt i Karl Johans gågate der han som vanlig også var å finne med informasjonsmateriell og underskriftslister.

Atomnedrustning - en utfordring for sivilsamfunnet

Fri, 04 Jun 2010 00:00:00 GMT

Tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen er avsluttet. Optimismen som rådet ved konferansens begynnelse, etter Obamas erklæring om at atomvåpen bør avskaffes, ble ikke innfridd. Ni land har tilsammen atomvåpen nok til å utslette mennesker og annet liv på jorda mange ganger. Det kan skje ved et rent datauhell i løpet av timer. Intet annet truer vår verden i tilnærmelsesvis samme grad. Det store flertall av land og folk ønsker en tryggere verden uten atomvåpen. Under konferansen greide allikev…

Svarbrev fra utenriksministeren 10. mai

Tue, 11 May 2010 00:00:00 GMT

her

Tim Wrights referat fra NPT Review Conference

Mon, 10 May 2010 00:00:00 GMT

Rapport fra tilsynskonferansen kan lastes ned her

30.05 - Aspiring to Abolish Nuclear Weapons

ICAN-nytt mars 2010

Sat, 01 May 2010 00:00:00 GMT

Her hjemme I forrige nummer ble det redegjort for ICAN strategi i 2 faser for 2010: 1. Fram til mai 2010 NPT Review Conference 2. Etter konferansen i mai 2010 og framover I den første fasen skal det arbeides med å påvirke de ulike regjeringers holdninger til en konvensjon fram mot konferansen i mai 2010. NLA har forsøkt å følge opp dette. Det var 20.1. 2010 møte i Utenriksdepartementet. Til stede var Ole Kopreitan, Stine Rødmyr og Knut Tønsberg (Nei til Atomvåpen), Kirsten Strømme (…

2010 - Året det skjer?

Sat, 01 May 2010 00:00:00 GMT

NLAs landsmøte 20.mars fant sted på St.Olavs hospital i Trondheim. Tradisjonstro benyttes ikke helgen til landsmøteforhandlinger alene, men også til innlegg og diskusjon rundt aktuelle tema. Årets innleder var Stine Rødmyr, leder i Nei til Atomvåpen.

Nearly there!

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

"Peace, Health and Medical Work"

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

http://phmw.wikidot.com

World Congress 2010 Nuclear abolition: for a future!

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

www.ippnw2010.org

LÆR OM ATOMVÅPEN – en ny ressurs på internett

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

www.atomvåpen.no.

Medical Peace Work: further developments

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

www.medicalpeacework.org

Jan Helge Solbakk om atomvåpen og etikk

Fri, 30 Apr 2010 00:00:00 GMT

Jan Helge Solbakk er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Han er en markert samfunnsdebattant som ikke er redd for å si ifra hvis han mener noe er urett.

Sivilsamfunnet med historisk felleskrav om full atomnedrustning.

Sun, 25 Apr 2010 00:00:00 GMT

Utenriksdepartementet har etterlyst et bredt folkelig engasjement for atomnedrustning. Som svar vil det, under et åpent møte i UD mandag 26. april kl. 12.30-13.30 i anledning tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen 3.- 28. mai i New York, bli overlevert et brev til Regjeringen med klar oppfordring om å intensivere arbeidet for en atomvåpenfri verden. Blant de 44 underskriverne er humanitære organisasjoner, fagorganisasjoner, representanter for næringslivet, kirken, humanitære og politiske u…

Brev til utenriksdepartementet - 26.02.2010

Sun, 25 Apr 2010 00:00:00 GMT

Den norske regjering v/ Utenriksminister Jonas Gahr Støre Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 Oslo Ikkespredningsavtalen – krav til en vellykket tilsynskonferanse Atomvåpen er en av de aller største truslene mot menneskeheten og verdens stater har nå en unik mulighet til å hindre at de noensinne vil bli brukt igjen. De senere års press på ikkespredningsregimet og den tiltagende faren for at atomvåpen skal falle i hendene på ikke-statlige aktører gjør at atomtrusselen nå …

Suksessarrangement på Litteraturhuset

Tue, 20 Apr 2010 00:00:00 GMT

Helgen etter påske kom årets to viktigste hendelser samtidig til Oslo, nemlig våren og IPPNWs europeiske studentmøte. I hvert fall føltes det sånn for en gruppe på elleve studenter fra landets fire medisinske fakulteter. Etter over ett år med faste møter på Skype, søknadsskriving, optimistiske invitasjoner, engasjerte diskusjoner og ikke minst, hundrevis av e-poster, var konferansen her, og det ferdige resultatet ble bedre enn vi hadde turt å håpe på.

Storeuropeisk IPPNW samling i Helsinki

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Rakettskjold i Europa, en oppdatering

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

I Tsjekkia er ca. 70% av befokningen mot utplassering av et amerikansk rakettskjold. Tsjekkerne har i to år ført en aktiv antirakettskjold-kampanje, inkludert sultestreik, og begeistringen var stor da regjeringen den 25. mars 2009 falt for et mistillitsvotum (sannsynligvis pga andre forhold), og statsministeren som hadde undertegnet rakettskjold-avtalen med USA, måtte gå. Avtalen er ennå ikke godkjent av parlamentet. - Rakettskjold ble heller ingen stor sak på NATO toppmøte 2009. Sluttkommunikee…

Medisinsk appell til Obama og Medvedev om å avskaffe atomvåpen

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Stilt overfor faren for en storstilt spredning av atomvåpen til flere land og en økende fare for at slike våpen kan bli brukt, har IPPNW sendt et brev til presidentene i USA og Russland med appell om å få fart på forhandlingene om atomnedrustning. Brevet ble overlevert de to rett før deres første personlige møte i London 1. april 2009.

Interpellasjonsdebatt om NATOs atomstrategi

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Obama og innspillene fra flere av verdens tidligere toppledere har skapt en ny tro på at det går an å skape en tryggere verden uten atomvåpen. Interpellasjonsdebatten om NATOs strategiske konsept 2. april 2009 bærer preg av dette og av at det nå er stuerent å snakke om å avskaffe atomvåpen.

Revisjon av NATOs atomvåpenstrategi?

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

I Stortingsmelding 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning heter det at Norge har vært en pådriver for at NATO skal arbeide for å redusere kjernevåpnenes rolle i internasjonal politikk i samsvar med Soria-Moria-erklæringen. Vårt mål er fullstendig avskaffelse av atomvåpen.

IPPNW European Student Conference, Oslo 2010 – Nå er det vår tur

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Hvert år arrangeres IPPNWs europeiske studentkonferanse, et sted hvor nye og gamle studenter møtes gjennom faglige og sosiale arrangementer. Sist ble konferansen arrangert i Amsterdam, Nederland. Nå er det vår tur til å være vert for den 20. europeiske studentkonferansen.

Dialogmøte i Helsinki

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

I state clearly and with conviction Americas commitment to seek the peace and security of a word without nuclear weapons. Med Barack Obamas inspirerende ord i bagasjen satte vi kursen mot Helsinki (litt for) tidlig en torsdag morgen i slutten av april for å overvære et europeisk – russisk/CIS IPPNW dialogmøte.

Atomvåpen. Det du ikke vet, det du ikke vil vite - bokanmeldelse

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Det er ikke mange arter som har endt opp med å true sin egen eksistens med egenutviklede våpen. Vi er i mer trøbbel enn vi selv skjønner, eller vil skjønne. Slik åpner Morten Bremer Mærli sin nye bok om atomvåpen og atomvåpenpolitikk.

Årsmøtet 2009 Bergen

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

My fear and my love

Sat, 13 Feb 2010 00:00:00 GMT

Vakker og tankevekkende lysbildeserie om frykt for atomvåpen er lagt ut på vår hjemmeside. Hvis en klikker her kommer presentasjonen opp. Kirsten Osen har laget denne serien med god hjelp av Knut Osen.

Studentskildring fra konferansen Global Response 2010

Tue, 09 Feb 2010 00:00:00 GMT

To medisinstudenter fra henholdsvis Tromsø og Bergen var de heldige utvalgte som fikk overvære konferansen Global Response – Conference on Violent Conflict and Health i København den 22. – 25. januar 2010. Konferansen var rettet mot helsearbeidere, forskere, NGOere og andre som har arbeid relatert til helse i krigssoner. Det var også åpnet for studenter, og det visste seg tidlig at den lille massen med studenter i all hovedsak ble utgjort av nordmenn, NMF hadde i alt sendt ti delegater

ICAN-nytt november 2009

Sun, 10 Jan 2010 00:00:00 GMT

Ute i verden ICNND, International Commission on Nuclear Non-Proliferation and Disarmament; Rudd-kommisjonen. Bakgrunnsinformasjon om kommisjonen er redegjort for i Medlemsblad nr. 2/2009. Det foreligger ikke offisielle dokumenter fra kommisjonen ennå, men en del signaler er kommet. Det er grunn til å tro at kommisjonen ikke kommer til å foreslå tiltak som får konsekvenser i umiddelbar framtid og at de heller ikke kommer til å inkludere forslag om en konvensjon mot atomvåpen. Etter møte i Hi…

Flere ut av (atom)skapet

Sun, 10 Jan 2010 00:00:00 GMT

På tide å avmystifisere spørsmålene om atomvåpennedrustning

Sun, 10 Jan 2010 00:00:00 GMT

Overskriften er et utsagn fra avdelingsdirektør Steffen Kongstad i UDs Avdeling for sikkerhet og nærområder da han holdt innlegg på konferansen Reaching nuclear disarmament – The Role of Civil Society in Strengthening the NPT som ble arrangert i Stockholm en helg i begynnelsen av november.

Få nedrustningsprosessen i gang!

Sun, 10 Jan 2010 00:00:00 GMT

3. juni 2009 kom fem tidligere norske stats- og utenriksministre - Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Thorvald Stoltenberg - med et viktig utspill i atomvåpendebatten.

Internasjonale Røde Kors Komité vil forby atomvåpen

Sun, 10 Jan 2010 00:00:00 GMT

Internasjonale Røde Kors Komité (ICRC) er den eneste institusjonen nevnt under internasjonal humanitær rett som en kontrollerende myndighet (Wikipedia). Det kan bety et gjennombrudd i kampen mot atomvåpen at ICRC nå tar til orde for å eliminere og forby atomvåpen på humanitært grunnlag.

How to build a momentum towards a Nuclear Weapons Free World

Thu, 07 Jan 2010 00:00:00 GMT

Seminar 9. desember 2009, Ingeniørenes Hus, Oslo. Arrangører: Den norske Atlanterhavskomite, Nei til atomvåpen, Norges Fredsråd, Den norske Pugwash-komité og Norske leger mot atomvåpen.

Rapport fra NPT PrepCom 2009

Mon, 04 Jan 2010 00:00:00 GMT

Da jeg ankom fredag kveld 8/5 var den første uken av konferansen unnagjort. Etter hva jeg hadde lest på nettet og hørt fra andre som var der, var stemningen betydelig bedre enn på mange år. Et bevis for dette var at agenda og prosedyrer for neste års tilsynskonferanse var blitt vedtatt allerede onsdag første uken. Ettersom det før tilsynskonferansen i 2005 aldri ble enighet om en agenda, var dette et solid tegn på et nytt og annet samarbeidsklima enn i årene under Bush.

NATO med nytt strategidokument

Wed, 30 Dec 2009 00:00:00 GMT

her

Aktuelle atompolitiske saker

Wed, 30 Dec 2009 00:00:00 GMT

Nedenfor gjengis i lett redigert form innholdet i et brev 26. oktober 2009 fra lederne i NLA, NTA og Pugwash til Stortingets nye utenriks-og forsvarskomité som introduksjon og alternative talking points for et planlagt møte med komitéen.

Sikkerhetsrådets resolusjon 1887

Wed, 30 Dec 2009 00:00:00 GMT

Atomvåpen truer menneskeheten

Tue, 29 Dec 2009 00:00:00 GMT

I en kronikk trykket i Bergens Tidende 23 desember tar leder av NLA, John Gunnar Mæland, for seg atomvåpentrusselen som igjen har fått en økt oppmerksomhet etter tildelingen av Nobels fredspris til President Obama.

Les bloggen til Dr. Ira Helfand

Mon, 28 Dec 2009 00:00:00 GMT

her.

her

Kronerulling for IPPNW

Mon, 28 Dec 2009 00:00:00 GMT

Fem år som forandret verden

Mon, 28 Dec 2009 00:00:00 GMT

Den amerikanske kardiologen Bernhard Lown tok initiativet til dannelsen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War og ble organisasjonens første ko-president sammen med Evgeni Chazov.

Flere veivisere til en atomvåpenfri verden

Mon, 28 Dec 2009 00:00:00 GMT

Time to reconsider the role of nuclear weapons

Imagine theres no bomb

Nuclear suicide

ICAN-nytt

Mon, 28 Dec 2009 00:00:00 GMT

ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) er en prioritert arbeidsoppgave for alle IPPNWs 58 nasjonale avdelinger, inkludert NLA. ICAN (www.icanw.org) er en internasjonal opplysnings- og påvirkningskampanje med det mål å mobilisere til en verdensomspennende opinionsbølge for et omfattende, juridisk bindende forbud mot atomvåpen.

Nobels Fredspris 2009

Wed, 21 Oct 2009 00:00:00 GMT

Atomvåpen i media

Sun, 27 Sep 2009 00:00:00 GMT

Hjemmesiden til vår svensk søsterorganisasjon SLMK har en mediaoversikt til tema atomvåpen.

Obama viser vei!

Sun, 27 Sep 2009 00:00:00 GMT

24. september ble en god dag for alle som ønsker slutt på atomvåpen. Sikkerhetsrådets resolusjon, vedtatt enstemmig av topplederne i medlemslandene under ledelse av USAs president Barack Obama, tar sikte på å skape forutsetningene for en verden uten atomvåpen.

NLAs hjemmesider utsatt for hacker-angrep

Sun, 27 Sep 2009 00:00:00 GMT

Hjemmesidene til NLA ble i sommer utsatt for et hackerangrep. Dette har ført til tap av alle artikler, bilder, pressemeldinger, medlemsblad, faktaark, etc. for tidsrommet høst 2006 til sommer 2009. Styret har startet arbeidet for å bygge opp hjemmesidene på ny. Dette er en nokså omstendelig prosess, men vi håper at det meste vil være på plass i løpet av høsten. Vi ber om forståelse for at hjemmesidene inntil videre er ufullstendige. For styret, Klaus Melf, Web-ansvarlig John Gunnar M…

Atomvåpen og valget

Wed, 09 Sep 2009 00:00:00 GMT

Fordi mange toneangivende krefter i verden ønsker det, er det større mulighet enn noen gang for å avskaffe atomvåpen. Til tross for dette har atomvåpen så langt vært et ikke-tema i valgkampen. Av partiene som nå er på Stortinget er det bare SV, Sp og V som i sine partiprogrammer går uforbeholdent inn for et forbud mot atomvåpen.

En atomvåpenfri sone i arktis?

Thu, 13 Aug 2009 00:00:00 GMT

Danske Pugwash inviterte 10.-11. august 2009 til en todagers konferanse om en atomvåpenfri sone i Arktis. En god debatt la for dagen en rekke utfordringer, men også en god del mulige løsninger.

Pelindaba-avtalen trer i kraft

Thu, 13 Aug 2009 00:00:00 GMT

Med det 28. instrumentet for ratifisering, oversendt av Burundi 15. juli 2009, trår den afrikanske atomvåpenfrie sonen - Pelindabaavtalen - i kraft, 13 år etter at avtalen først ble signert. Dette er et viktig skritt fremover på veien mot atomnedrustning, og det bidrar også til å øke sjansene for et positivt resultat under tilsynskonferansen i 2010. NLA gratulerer!

Kontroll med våpenhandelen? (2006)

Thu, 02 Nov 2006 00:00:00 GMT

ETT AV VERDENS største problemer i dag er det ukontrollerte salget av våpen, som forverrer konflikter, vold og menneskerettighetsbrudd i hele verden. På bakgrunn av dette vil FNs førstekomité, som behandler saker angående sikkerhet og nedrustning, nå diskutere muligheten for en Arms Trade Treaty (våpenhandelkonvensjon). Norge leder i år førstekomiteen ved ambassadør Mona Juul.

Utarmet uran – hvor stor er helsefaren? Aktuelle artikler

Mon, 02 Oct 2006 00:00:00 GMT

Ulrich Abildgaard, Kjersti Johnsrud og Gunnar Velde skrev en artikkel om utarmet uran og vurderte helsefaren i medlemsblad nummer 5, 2005, side 6-7. Nedenfor følger en liste over artikler om emnet, for de som er interessert i å lese mer.

Atomkrigsfaren kan reduseres

Mon, 02 Oct 2006 00:00:00 GMT

Fortsatt finnes tusenvis av atomvåpen i høyeste beredskap, der avgjørelsen om å sende dem avgårde eller ikke skal tas på noen få minutter. Dette systemet skaper store problemer og fare for utilsiktede konsekvenser ved menneskelige feilvurderinger.

Atomkraft øker atomvåpenspredning

Sun, 01 Oct 2006 00:00:00 GMT

Ny morgengry for kjernekraft?

Plakatserie om atomkraft

mer bakgrunnsinfo

BBC-bakgrunnsinfo om atomkraft

Nye kjernevåpen - Gammel logikk

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Et forskningsprogram for utvikling av en ny generasjon kjernevåpen, såkalte "mini-nukes", med "lav" sprengvirkning på 5 kilotonn eller mindre (Hiroshima-bomben var til sammenligning på 12 kilotonn) er startet opp ved Los Alamos National Laboratory, USA. De nye våpnene skal brukes mot forsterkete og underjordiske mål, eksempelvis kommandobunkere.

Atomtrusselen fra dypet

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Da atomubåten "Kursk", selve juvelen i Nordflåten, sank til bunns rett utenfor russiske marinebaser på Kola-halvøya, mistet 118 russiske sjømenn livet. Utover skjebnen til de innstengte og spekulasjoner om årsaken, dreide det meste av den norske mediedekningen seg om mulighetene for radioaktive utslipp fra ubåtens reaktor med tanke på stråledoser til folk og fisk.

Nydelige Napoli

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Det er en prestasjon i seg selv å få unge studenter til å bli sittende inne i en borg mens Napoli lokker med italiensk is og flørting på piazzaen. På den annen side hadde vi det vi trengte der inne: God mat, hyggelige olleger og engasjerende debatter.

Bruk av utarmet uran i krig

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Prosjektiler av utarmet uran ble brukt i krig for første gang i Golf-krigen og senere i krigen mot Jugoslavia. Dette har fått en del oppmerksomhet i media som delvis har vært misvisende. Utarmet uran har ingen ting med atomvåpen å gjøre, og påstandene om at utarmet uran skulle være årsak til de mangfoldige helseskader som omfattes av det såkalte Golf-syndromet mangler tilstrekkelig vitenskapelig belegg.

Atomalderens avskrekkende arv

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Selv om atomvåpen ikke er brukt i krig siden 1945, har avskrekkingsdoktrinens vanvittige logikk forårsaket alvorlige helse- og miljøskader over store deler av verden. Flere millioner tonn giftig og radioaktivt avfall er stuet bort i rustnende tanker eller er lekket ut i omgivelsene ved uhell eller planlagte utslipp. Under dekke av å ivareta rikets sikkerhet og med massiv hemmeligholdelse har myndighetene i USA, Kina, Storbritannia, Frankrike og det tidligere Sovietunionen satt til side helse- og…

Temahefte om biologiske våpen

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

temaheftet

Position Paper by the International Physicians for the Prevention of Nuclear War

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Prepared for the Second Preparatory Committee Meeting for the 2005 Review Conference

Fakta om landminer

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Landminer kan produseres billig og enkelt, og de er lett tilgjengelig tiltross eksport-forbud i noen land. Den vanlige sprengningsminen kan kjøpes for US3$ eller mindre, og moderne plastikkminer for under US7$ hver. Fjerning av en mine koster fra US300$ til US 1.000$.

World Court Project 10 år

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Den internasjonale domstolen i Haag avga den 8. juli 1996 sin rådgivende uttalelse om lovligheten av bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Ti-årsdagen markeres med et møte i Europa-parlamentet i Brussel 6.-7. juli 2006.

Appell til verden ved 60-års markeringen av atombombingen av Hiroshima og Nagasaki

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

Den 6. og 9. august 1945 opplevde befolkningen i Hiroshima og Nagasaki atombombens massive redsel og traume. De fikk en smakebit av den infernalske undergangen som atomvåpnene kan lede til. I 60 år har de overlevende gjort alt som står i deres makt for å kommunisere ett budskap: Dette må aldri skje igjen. Vil de lykkes i å vekke verden fra dens sinnssyke kjernefysiske trance? Eller vil det forgagne bli glemt, og gjentatt?

Rakettforsvar og atomopprustning

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

USAs intensjoner om et nasjonalt rakettforsvar, National Missile Defense (NMD), dreier seg både om teknologi og internasjonal rustningskontroll. New York Times hadde 16. januar i år en artikkel som omtalte Philip E. Coyle, som da hadde vært sjef for Pentagons operasjonelle våpentestinger og evalueringen av disse siden 1994.

Israel´s Secret Weapon

Thu, 10 Aug 2006 00:00:00 GMT

NRK 1 viste TV-dokumentaren fra BBC "Correspondent" som fikk Israel til å erklære offisiell boikott av BBC.

Nyheter

Årsmøte 2026

Norske leger mot atomvåpens årsmøte avholdes lørdag 26. september i Oslo sentrum.

1. mai: Paroler for nedrustning

Lurer du på hvilken parole du vil gå under på arbeidernes kampdag 1. mai? Her gir vi tips til nedrustningsparoler!

Helsevesenet i ekstreme situasjoner

Onsdag 22. april inviterer vi, i samarbeid med Norsk medisinstudentforening, til arrangement om helsevesenet i ekstreme situasjoner for studenter i Tromsø.

Markering mot atomvåpen 17. april

Nuclear Weapons Ban Monitor 2026

Leger i krig og krise - se hele konferansen nå!

Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.

Webinar: Nedrustningsbevegelsens svar på europeiske atomvåpen

Spørsmål & Svar: Europeiske atomvåpen

Motargumenter

Pressemelding: Frankrike øker atomvåpenarsenalet, Norge takket nei til å bli nevnt

Vi fordømmer angrepene på Iran

Strømmes digitalt: I verste fall: leger i krig og krise

Global Classroom: IPPNW lanserer nytt kurs

I verste fall: leger i krig og krise

Velkommen til konferanse på Ingensteds i Oslo 6. mars. Se programmet og meld deg på her. I verste fall: leger i krig og krise

Høydepunkt i kampen mot atomvåpen i 2025

Gi et bidrag til NLA i julegave!

Ny rapport viser hvordan barn rammes hardest av atomvåpen

Pressemelding: Norge må fordømme Trumps atomvåpenutspill

Norske leger mot atomvåpen er nå en apartheidfri sone

Pressemelding: Regjeringen gjør voldsomme kutt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning

Norge deltar i atomvåpenøvelse

Vil du bidra til å bygge en sterkere norm mot atomvåpen?

Nytt Vitenskapspanel i FN om atomvåpens konsekvenser

Faglig seminar: Barn, helse og atomvåpen

Velkommen til vårt årsmøte

Hva mener partiene om FNs atomvåpenforbud?

Pressemelding: 80 år siden Hiroshima og Nagasaki: Norske leger krever handling

80 år etter Hiroshima og Nagasaki: Norsk delegasjon til Japan for å minnes ofrene og kreve handling

Norge er ett av få land i verden som fortsatt bygger sin forsvarsstrategi på mulig bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Årsmøte 2025

Hiroshimadagen 2025: Bli med på 80-årsmarkering

Pressemelding: Militærmakt løser ikke atomvåpenutfordringen

Mellom håp og avmakt: Hva kan én gjøre?

Vi fordømmer Israels angrep på Iran

ICAN Spending rapport lansert

Menneskelige konsekvenser av atomvåpen - åpent arrangement i Bergen

Verdenskongressen i Nagasaki

Historisk resolusjon: WHO skal vurdere konsekvensene av atomkrig

Gratis filmvisning og panelsamtale: JARA – Radioactive Patriarchy, 28. mai på Sentralen

Ny vervepremie: NLA sin egne genser!

Fredsprisvinnere skriver til presidentene Donald J. Trump og Vladimir V. Putin

Verdens helseeksperter: Atomvåpen må avskaffes før de utsletter oss

Uttalelse om eskalering mellom India og Pakistan

Ikke la atomvåpenstatene lede oss ned dødsstien

Leger i front for fred: Medisinsk aktivisme mot atomvåpen

Hold hodet kaldt! Ny podcast

Uttalelse: Internasjonalt sivilsamfunn advarer mot brudd med Minekonvensjonen

Pressemelding: Høyre bryter med etablerte humanitære prinsipper

Minneord: Einar Kringlen

FAQ: Europa og kjernefysisk avskrekking

Hva innebærer kjernefysisk avskrekking?

Hvorfor øker oppmerksomheten rundt ideen om kjernefysisk avskrekking?

Hvorfor er en økt normalisering av kjernefysisk avskrekking farlig?

Hvilke forpliktelser har Norge?

Hvilke steg kan Norge ta for å heve terskelen for at atomvåpen brukes?

FNs atomvåpenforbud viser vei i en usikker sikkerhetspolitisk tid

Ideen om kjernefysisk nedrustning

Berørte samfunn krevde handling

Norge var ikke til stede

En ambisiøs vei videre for FNs atomvåpenforbud

Pressemelding: FNs atomvåpenforbud er alternativet til atomopprustning

Legebevegelsen mot atomvåpen taler til FN

Parlamentarikere for FNs atomvåpenforbud oppfordrer til handling

Pressemelding: Norge ignorerer FN-møte om atomnedrustning

Engasjementkonferansene i Tromsø og Bergen: Inspirasjon for leger og studenter

Statene som ønsker nedrustning møtes i New York!

Ny rapport: Oljefondet finansierer atomvåpenproduksjon

Utlysning av FN-panel for konsekvensene av atomkrig

Pressemelding: Vi er 89 sekunder fra midnatt

Verdens viktigste 4-åring!

Fredsprisdagene i Oslo

Traner mot atomvåpen: Oppfordring til norsk lederskap

Frø for fred

Vitnesbyrd og lysseremoni

Velkommen til konferanse på Ingensteds i Oslo 6. mars. Se programmet og meld deg på her.

I verste fall: leger i krig og krise