SEKRETARIATET, STYREt OG RÅDet

Lege i spesialisering i medisinsk genetikk ved OUS

Jeg har i mange år jobbet med menneskerettighetsspørsmål og fred gjennom norsk medisinstudentforening (Nmf) og IFMSA, og ble presentert for situasjonen for atomvåpen i verden anno 2000-tallet her. Jeg ble forferdet over at vi fremdeles lever under terrorregimet atomvåpenstatene og deres allierte har skapt, stikk i strid med det verdens befolkning ønsker. Jeg vil kjempe for fred nå og i fremtiden, og ser på atomvåpen som den absolutt største trusselen mot menneskeheten. Jeg ble med i NLA for å bidra til å skape en tryggere verden og jeg er sikker på at vi kan få det til i fellesskap!

Stipendiat i kardiologi ved OUS og legevaktslege i Fredrikstad

Jeg er opptatt av at leger har et moralsk ansvar ikke bare å sikre helse til enkelte pasienter men også å forebygge sykdom. I dette ansvaret ligger å informere om hvordan atomvåpen utgjør en uakseptabel krise som kun kan løses på samfunnsnivå. Endring på samfunnsnivå starter alltid med, og krever, engasjerte og informerte samfunnsmedlemmer. Leger må derfor engasjere seg i informasjons- og påvirkningsarbeidet som en del av å forebygge bruk av atomvåpen.

Mitt engasjement i NLA grunner seg i den moralske forpliktelse jeg føler over for pasienter, samfunn og mest av alt mine barn. Så lenge atomvåpen eksisterer risikerer vi at de blir brukt. Enhver handling som virker mot atomvåpen må derfor foretas.

Styremedlem

Spesialist i allmennmedisin, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet

Jeg har vært engasjert av kampen mot atomvåpen siden jeg, 8 år gammel, ble skremt under Cubakrisen i 1962. Jeg har vært medlem av NLA siden starten i 1982, styremedlem siden 2015, og styreleder 2019 – 2023. Som leger må vi formidle kunnskap om de katastrofale skadevirkningene ved bruk av atomvåpen. Det vi ikke kan behandle, må vi forebygge. Under den kalde krigen bidro International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) til at Sovjet og USA reduserte atomvåpenarsenalene. Når verden nå er blitt farligere, må vi advare mot vrangforestillingen om at vi trenger atomvåpen som avskrekking. Vi må kjempe for en tryggere verden – uten atomvåpen.  

Medisinstudent

Jeg kom i kontakt med Norske leger mot atomvåpen for første gang i 2023, da vi som medisinstudenter ble invitert til en engasjementskonferanse. Der fikk vi en introduksjon til organisasjonens arbeid og mål, og dagen ble en stor inspirasjon for meg. 

Jeg engasjerer meg i NLA på grunn av de humanitære konsekvensene av atomvåpen – både fra historiske hendelser som Hiroshima og Nagasaki, og fra prøvesprengninger som fortsatt påvirker mennesker i dag. Jeg mener at så lenge atomvåpen eksisterer, er det en reell risiko for at de kan bli brukt igjen. Bombingen av Nagasaki bare tre dager etter Hiroshima illustrerer hvor lav terskelen kan være for å ta dem i bruk igjen.

Medisinstudent 

For meg handler atomvåpensaken først og fremst om hvor uetiske disse våpnene er. Det er absurd at vi fortsatt har atomvåpen på denne jord når vi vet hvor umenneskelig og ødeleggende de er. Hva slags verden er det vi forsvarer, når vi er villige til å rettferdiggjøre massedrap av sivile for å beskytte oss? NLA utfordrer forestillingen om at atomvåpen gjør oss trygge, og lar ikke argumentene for deres eksistens stå uimotsagt. Vi vet at flesteparten ønsker en verden fri for atomvåpen, og NLA bidrar til å vise at dette faktisk er mulig å oppnå.

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege ved BUP poliklinikk, Sykehuset Levanger

Jeg jobbet i 2019 sammen med en gruppe kollegaer for å etablere det som skulle bli Legenes klimaaksjon. Jeg dro på «Global Helse-dag» på NTNU, blant annet for å høre den australske legen Tilman Ruff holde foredrag om atomkrigens konsekvenser for klimaet. De rystende scenarier han la fram på nøkternt vis motiverte meg til å melde meg inn og ta en aktiv rolle i Norske leger mot atomvåpen. Jeg mener vi gjør et utrolig viktig arbeid med å gjøre kunnskap om de medisinske konsekvenser atomvåpen allment tilgjengelig, og for å holde trykket oppe i den offentlige debatten rundt disse våpnene.

Pensjonert overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim og professor emeritus ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU

Som arbeidsmedisiner arbeidet jeg i alle år med forskning og utvikling for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Jeg anser arbeidet i NLA som den ultimate forebygging; som leger må vi jobbe for at atomvåpen aldri blir brukt igjen, helst ved å avskaffe atomvåpen helt. Jeg har vært styremedlem i NLA siden 1998, som leder fra 1999 til 2004, og fra 2004 til 2025 hatt diverse tillitsverv i IPPNW, bl.a. 13 år som styreleder. 

Tidligere professor i sosialmedisin, nå pensjonist

Mitt engasjement skyldes troen på at kunnskap om atomvåpnenes humanitære virkninger er vårt viktigste forebyggende virkemiddel. Her har vi som leger et særlig ansvar. Jeg var med i NLA fra starten i 1982, og var styremedlem på 1980-tallet. I 2006 kom jeg inn i styret på ny, og var styreleder 2009-2017. Fra 2010-2017 var jeg også styreleder i ICAN Norge. Siden 2017 har jeg vært rådsmedlem og fra 2023, leder av Rådet. 

LIS3 i geriatri på Ullevål sykehus. Konstituert overlege ved indremedisinsk avdeling, for tiden i foreldrepermisjon. Tidligere allmennlege.

Jeg ble vervet til NLAs studentgruppe, MedFred, da jeg begynte studiene i Bergen. Da jeg senere flyttet til Oslo fortsatte jeg engasjementet, og gikk etterhvert over til NLA. Tematikken er viktig for meg fordi bruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser og ikke kan tillates innenfor folkeretten. Utvikling, testing, produksjon og bruk av atomvåpen må derfor forbys. Ingen helsevesen vil kunne håndtere de humanitære konsekvensene av en atomkrig. Vi må derfor jobbe for forebygging og et forbud.