Bilde: Skjermbilde fra regjeringen.no nett-TV, "Framlegging av rapporten frå etikkutvalet". Torsdag 15. oktober la Gjedrem-utvalget frem sin rapport om oljefondets etiske retningslinjer. Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge reagerer på at utvalget anbefaler å åpne for investeringer i atomvåpen, og stiller spørsmål ved hvordan dette skal gjøre Norge tryggere. Utvalget svarer ikke på hvorfor vi skal tjene penger på atomvåpen. Det har aldri vært så høy risiko for bruk av atomvåpen. Da er det skremmende at utvalget i dagens sikkerhetspolitiske situasjon bidrar til å bryte ned normen mot atomvåpen, sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge Trumps arsenal utgjør 59 644 Hirsohimabomber i samlet sprengkraft. Macrons arsenal utgjør 1993 Hiroshimabomber. Utvalget ignorerer denne konstante trusselen om utslettelse, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Det fremstår i rapporten som at utvalget har forsøkt å finne smutthull som gjør at man kan investere i atomvåpen, fortsetter Maja Fjellvær Thompson. Utvalget sier at investeringer i atomvåpen er etisk. Når ble trusler om massedrap av sivil etikk?, sier Widskjold. Oljefondet får i dag ikke investere i selskaper som lager kjemiske og biologiske våpen, landminer, klaseammunisjon eller atomvåpen. Nå foreslås det at atomvåpen skal bli et unntak blant våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Når atomvåpen blir sett på som et investeringsobjekt, blir de også mer akseptable. Og jo mer akseptable de er, jo mindre terskel for at de brukes, fortsetter Fjellvær Thompson. Spørsmålet om investeringer blir gjemt bort i tekniske detaljer om europeisk forsvarsindustri og diskusjoner om avskrekking med atomvåpen. Egentlig handler dette om én ting: Vi må ha noen grenser for hva vi tjener penger på, sier Thompson. Utvalget legger til grunn at atomvåpen bidrar til fred. Dette er en voldsom politisering av fondet. Det er atomvåpenstatene som bidrar til økt spenning og krig. Å tjene penger på alliertes atomvåpen og mulige prøvesprengninger gjør oss ikke tryggere, snarere tvert imot, sier Widskjold. Utvalget tar for gitt at at det å legitimere tusler om massedrap, som kjernefysisk avskrekking er, gjør oss tryggere, men de unngår å svare på hvordan, legger Widskjold til. Alliertes atomvåpen har ikke færre humanitære konsekvenser. Når etikken tilpasses sikkerhetspolitikken, er det ikke lenger etikk. Det er en glidebane, sier Widskjold. Hvis sikkerhetspolitikk skal styre oljefondet, må utvalget vise regnestykket. Hvor er vurderingen av hva dette betyr for sikkerheten til folk i Norge, gitt den enorme risikoen atomvåpen innebærer? Avskrekking kan virke helt til den dagen den ikke gjør det, legger Thompson til. Stortinget stemte så sent som i juni 2025 ned et forslag om å åpne for investeringer i atomvåpen. Stortinget har allerede sagt nei til slike investeringer. Vi forventer at Arbeiderpartiet står ved det, og heller stiller spørsmålet om hvordan Norge best mulig kan styrke normen mot atomvåpen og slik gjøre oss alle tryggere, sier Thompson. Oljefondet skal sikre en fremtid for kommende generasjoner. Da kan det ikke investere i våpen som kan utslette den fremtiden, avslutter Widskjold. 

Bilde: NATO I dag starter Steadfast Noon, Natos årlige atomvåpenøvelse. Her øver deltakerlandene på å kunne bruke amerikanske atomvåpen som er utplassert i Europa. Så vidt vi vet, deltar Norge også i år, sammen med 16 andre land. Atomvåpnene man planlegger for å bruke er amerikanske, og beslutningen om å bruke dem ligger hos USAs president. Det er altså Trumps atomvåpen Norge nå trener for. Norge har gått fra å ikke delta i 2022, til å bli observatør, delta med stabsoffiserer og i 2025 delta med kampfly. Det er en kursendring i norsk atomvåpenpolitikk, men den har skjedd uten en reell offentlig debatt. Under Warsaw Security Forum i går uttalte Alexus Grynkewich, Natos øverste militære sjef i Europa, at Nato ikke har som mål å påføre motparten et strategisk nederlag, og at det heller ikke er nødvendig. Målet er bare å stoppe et angrep og hindre at motparten tar og holder på alliert territorium. Hvis atomvåpen ikke er ment for å brukes, hvorfor må norske offiserer trene på å bruke dem? Risikoen for bruk av atomvåpen vurderes som høyere enn på flere tiår. Hvordan mener regjeringen at atomvåpenøvelser og signalisering bidrar til redusere risikoen for at disse våpnene brukes? Har regjeringen veid den katastrofale risikoen atomvåpen innebærer opp mot det man vil oppnå ved å delta i øvelsen? Hvordan vurderer regjeringen norsk deltakelse i et amerikansk atomvåpenoppdrag i lys av dagens amerikanske administrasjon? Har regjeringen vurdert hvordan deltakelsen påvirker Norges posisjon som mulig militært mål for atomvåpenstater i en konflikt? Hvordan kan Norge med troverdighet kritisere andre lands atomtrusler, når vi selv bidrar til slik signalisering? Hvis økt deltakelse år for år ikke er en endring i politikken, hva skulle i så fall til for at det var det?  Hvorfor er ikke dette lagt fram for Stortinge t? Samarbeid med allierte er viktig. Men deltakelse i et atomvåpenoppdrag er ikke nødvendig for å være en lojal alliert, noe de mange Nato-landene som ikke deltar i øvelsen viser. Norge må være tydelig mot et masseødeleggelsesvåpen som ikke kan brukes i tråd med humanitærretten.