ICAN Norge, Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen fordømmer Israels angrep på Iran, og advarer mot en eskalering som kan få katastrofale konsekvenser.
Natt til fredag 13. juni utførte Israel et massivt angrep inne i Iran. Over hundre mål er blitt angrepet av israelske jagerfly.
“Dette angrepet viser hvor farlig og absurd atomvåpen er. Vi våkner til et alvorlig angrep fra atomvåpenstaten Israel, begrunnet i frykt for at et annet land skal skaffe samme masseødeleggelsesvåpen som Israel selv besitter,” sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.
“Igjen ser vi at atomvåpen ikke skaper stabilitet, men gjør allerede spente situasjoner mye farligere. Risikoen for kjernefysisk eskalering gjør situasjonen mellom Iran og Israel til en trussel for alle,” sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge
Israel som atomvåpenstat
Israel besitter i dag 90 atomvåpen og regnes som en atomvåpenstat, men har ikke selv bekreftet at de har atomvåpen. Likevel hevder israelske myndigheter at Irans mulige evne til å utvikle atomvåpen utgjør en eksistensiell trussel.
“Israels atomvåpenarsenal utgjør en estimert sprengkraft tilsvarende mer enn 160 Hiroshima-bomber. Det er uakseptabelt at atomvåpenstatene tviholder på denne grusomme og umenneskelige evnen til masseødeleggelse”, sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen
“Det sies ofte at atomvåpen i ansvarlige hender med rasjonelle aktører er en garanti for stabilitet. I dag ser vi hvor livsfarlig det narrativet er”, fortsetter Gudbrandsen-Farsjø.
Iran bryter internasjonale forpliktelser
Iran har brutt flere av sine forpliktelser under Ikkespredningsavtalen, og senest dagen før Israels angrep ble det kjent at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) hadde vedtatt en resolusjon som erklærte at Iran hadde brutt sine internasjonale forpliktelser for å hindre utvikling av atomvåpen.
I 2015 inngikk Iran en atomavtale med de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, EU og Tyskland. Formålet var å hindre landet fra å utvikle atomvåpen. USA trakk seg fra avtalen i 2018, med støtte fra Israel. USA og Iran skulle møtes til forhandlinger nå på søndag, men det er nå uklart om forhandlingene vil finne sted.
“Iran har lenge hatt den tekniske evnen til å utvikle atomvåpen, men har av politiske grunner valgt å ikke gjøre det. Dette viser at politikk og normbygging fungerer, men da må andre stater, inkludert Israel, respektere folkeretten", sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator for ICAN Norge.
“Skal vi hindre at flere stater får atomvåpen, må vi bruke politiske verktøy. Israels motarbeidelse av avtalen mellom USA og Iran gjør verden farligere for oss alle,” sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.
En trussel mot menneskeheten krever at vi samarbeider om løsningen
Folkeretten og Genève-konvensjonene er grunnleggende vern for mennesker. De skal beskytte sivile, pasienter, helsearbeidere og medisinske fasiliteter. Når disse reglene brytes, rammes de mest sårbare først, og helsevesenet blir et mål, ikke en trygg havn.
“Vi vet hvor hardt krig rammer helsevesen”, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.
“Leger, sykehus og nødhjelp blir ekstremt presset. En eskalering med bruk av atomvåpen ville utløse en humanitær krise som ingen land, organisasjon eller helsevesen har kapasitet til å håndtere,” avslutter Thompson.
Et stort antall land har gått sammen om å styrke normen mot atomvåpen og sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, som trådte i kraft i 2021. Traktaten forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen.
“Hvis vi skal hindre spredning av atomvåpen, må vi styrke folkeretten og det regelbaserte verdenssamfunnet. Heldigvis finnes det en sterk bevegelse av stater, sivilt samfunn og akademikere som jobber med nettopp dette gjennom FNs atomvåpenforbud,” sier Daniel Gudbrandens-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen
“Jo flere land som slutter seg til FNs atomvåpenforbud, jo sterkere blir normen mot spredning av atomvåpen og mot våpenet i seg selv. 70 % av verdens stater støtter forbudet og tar ansvar for å gjøre oss alle tryggere”, avslutter Tuva Widskjold, koordinator for ICAN Norge