Nuclear Weapons Ban Monitor 2026

Norske leger mot atomvåpens årsmøte avholdes lørdag 26. september i Oslo sentrum.

Lurer du på hvilken parole du vil gå under på arbeidernes kampdag 1. mai? Her gir vi tips til nedrustningsparoler!

Onsdag 22. april inviterer vi, i samarbeid med Norsk medisinstudentforening, til arrangement om helsevesenet i ekstreme situasjoner for studenter i Tromsø.

Fredag kveld, 17. april 2026, arrangerer Nei til Atomvåpen markering på Youngstorget. Vi står opp mot nye atomvåpen i Europa, for å stoppe atomvåpenkappløpet, og for å styrke nedrustningsarbeidet. Bli med!

Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.

IPPNW og ICAN inviterer til webinar torsdag 26. mars kl. 19:00–20:30 om Europas rolle i kjernefysisk avskrekking og nedrustningsbevegelsens respons. Les mer om webinaret og meld deg på her. De siste ukene har debatten om europeisk kjernefysisk avskrekking tiltatt. Flere land tar til orde for at atomvåpen skal spille en større rolle, og Frankrike har igjen åpnet for å utvide sin atomparaply til europeiske allierte. Norge har foreløpig vært avventende, men regjeringen har samtidig signalisert at de vil delta i samtaler med Frankrike om mulig samarbeid. Webinaret Nuclear Deterrence and the Eurobomb: the Disarmament Community’s Response tar for seg disse utviklingene og diskuterer forslagene som nå fremmes for å gjøre Europa mindre avhengig av USAs atomvåpen. Hva innebærer egentlig disse alternativene, og hvilke konsekvenser kan de få? Vi får høre fra en interessant rekke forskere, diplomater og parlamentarikere, og deres tanker rundt hva som kan gjøres for å nedskalere spenningene, motsette oss økninger i atomvåpenarsenaler, og redusere troen på kjernefysisk avskrekking. Det blir en gjennomgang av ulike lands posisjoner og roller i utviklingen, med bidrag fra sentrale stemmer i nedrustningsbevegelsen i blant annet Belgia, Frankrike, Spania og Sverige. De vil dele erfaringer fra arbeidet sitt og hvilke strategier de ser for veien videre. Webinaret foregår på engelsk over Zoom, og arrangeres i regi av ICAN (Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen) og IPPNW (Den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen). Tematikken, tidspunktet og panelet i webinaret er svært aktuelt. Det vil gi god innsikt i det politiske landskapet som danner grunnlaget for arbeidet for en tryggere verden uten atomvåpen. Les mer om webinaret og meld deg på her.

De siste ukene har det blitt debattert hvorvidt en burde satse på en utvidelse av de europeiske atomvåpenarsenalene, om dette er noe den norske regjeringen ønsker å stelle seg bak, og hva utviklingen vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål og svar, i tillegg til våre motargumenter. Hvem har atomvåpen i Europa i dag? Frankrike har 290 atomvåpen. Storbritannia har 225 atomvåpen, men leaser missilene for utskytning fra USA. Til sammen tilsvarer atomvåpnene til Storbritannia og Frankrike 3493 Hiroshima-bomber i estimert sprengkraft. Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen på sitt territorium. Fra det vi vet har også Belarus utplassert russiske atomvåpen på sitt territorium. Hva handler det egentlig om, når det diskuteres fransk eller britisk atomparaply, eller nordisk atomallianse? En atomparaply betyr at en stat som besitter atomvåpen er villig til å bruke disse våpnene på vegne av andre stater, og at disse statene godtar dette. Emmanuel Macron, Frankrikes president, har fremmet forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike. Flere europeiske ledere har uttrykt støtte til en europeisk “atomparaply”:  Friedrich Merz, Tysklands kansler, har oppfordret til et tettere samarbeid med Frankrike og Storbritannia om atomvåpen. Ledere i Belgia, Polen og Finland har uttrykt interesse for en felles europeisk "atomparaply" eller for å stasjonere atomvåpen på eget territorium. I Norge og Sverige har vi sett enkeltstemmer som har foreslått å utvikle nordiske eller norske atomvåpen. Motargumenter Det må stilles spørsmål til hvorvidt atomvåpentrusler er troverdige . Det har flere ganger blitt stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen. Er USA virkelig villig til å ofre Washington for Paris? Det har lenge blitt ansett som lite sannsynlig at en amerikansk president ville være villig til dette. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo. Vil Emmanuel Macron – eller hans etterfølger – la seg trekke inn i en atomkrig mot Russland, på vegne av Norge? Atomvåpen i Europa er ment å bli brukt i Europa . Diskusjoner om å opprette en fransk eller britisk atomparaply ignorerer ofte den mest åpenbare realiteten: disse våpnene er designet for å bli utplassert og detonert på europeisk jord. Ledere som vurderer å være vertskap for atomvåpen, vurderer i realiteten å gjøre sine egne land til mål for bruk av atomvåpen. Dette handler ikke om abstrakt avskrekking; det handler om reelle risikoer for millioner av sivile. Ønsker vi å gjøre Norge til et mål for bruk av atomvåpen? Forslagene tar ikke hensyn til den praktiske betydningen . Ingen av utspillene som har tatt til orde for europeiske / nordiske / norske atomvåpen har forklart eller tatt opp hva et økt antall eller en bredere utplassering av atomvåpen på det europeiske kontinentet vil bety for europeisk sikkerhet. Verken risikoen for bruk av atomvåpen, eller i det hele tatt konsekvensene av en utilsiktet detonasjon, har blitt tatt med i diskusjonen. Det diskuteres ikke hva disse konsekvensene vil innebære for befolkningen i nærområdene. Selv om Europa skulle støtte opprustning av atomvåpen vil det ta år med stabil politisk vilje, enorme økonomiske investeringer og teknologisk utvikling. Hvor mange atomvåpen er nok for å gjøre oss trygge(re)? Ønsker vi å bidra til å finansiere de enorme kostnadene atomvåpenarsenal har? Ønsker vi å få atomvåpen utplassert i Norge, og gjøre oss selv sårbare og ansvarlige om noe skulle gått galt? Kjernefysisk avskrekking ignorerer muligheten for feil . De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å 1) se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil og misforståelser. Disse finnes det flere av opp gjennom historien, hvor flaks har vært hovedingrediensen i forhindringene av katastrofene. 2) de velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten disse våpnene påstås å ha. Atomvåpenstater blir angrepet og trukket inn i krig og konflikter på lik linje med alle andre - om ikke litt oftere. Og 3) man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten, naturen og planeten vår. Vil vi fortsette å godta den enorme risikoen atomvåpen innebærer? Er vi sikre på at det aldri vil skje en ulykke, en teknisk feil, eller en misforståelse? Kjernefysisk avskrekking belager seg på rasjonelle aktører . Mennesker er ikke rasjonelle, og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer: spesielt i kaoset og uoversiktligheten krig medfører. Vil ledere, som Donald Trump, Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu, Kim Jong-Un, til enhver tid opptre rasjonelt og forutsigbart, selv i en presset og kaotisk situasjon? Atomvåpenstater deltar i krig . Atomvåpen skaper ikke stabilitet og hindrer ikke grusomme lidelser for sivile. Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Flere atomvåpenstater er til og med involvert i ulovlige og brutale kriger. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USA sine skip har blitt angrepet i Rødehavet. Atomvåpenstatene Pakistan og India har vært i væpnet konflikt med hverandre over Kashmir. Avskrekking er dermed langt fra en vanntett strategi. Vil vi fortsette å legitimere atomvåpen, med den risikoen det innebærer, til tross for at atomvåpen ikke skaper stabilitet eller forhindrer angrep? Norge må opprettholde sine forpliktelser . 191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). En fransk atomparaply som inkluderer utplassering av atomvåpen, vil bety brudd på Ikkespredningsavtalen og bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet. Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Det vil bidra til en rettferdiggjørelse og normalisering av at flere stater utvikler egne atomvåpen. Norge vil i tillegg sannsynligvis bli sanksjonert av andre land, noe som vil få store konsekvenser for økonomien vår. Nord-Korea er det eneste landet som har vært med i avtalen, og senere trukket seg for å begynne å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, i tillegg til atomstatene India, Pakistan og Israel, er land som aldri har vært del av avtalen. Ønsker vi å sende positive signaler om at flere (alle) land skal kunne skaffe seg egne atomvåpen? Hva ønsker Norge at andre stater som ikke har atomvåpen skal gjøre, som f.eks. Cuba og Venezuela? Mener vi at de bør følge vårt eksempel, og i så fall: hvilket eksempel ønsker vi å sette? Avskrekking innebærer at vi er villige til å bruke atomvåpen . Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer. En diskusjon om hvorvidt Norge i større grad skal basere seg på kjernefysisk avskrekking er nødt til å innebære en vurdering av hvilke konsekvenser truslene om, og bruken av, atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne og vilje til å bruke disse våpnene. For at våpen skal være avskrekkende må “motstandere” tro på at vi er villige til å bruke disse våpnene og vi må derfor kunne svare på i hvilke scenarioer vi mener det er legitimt å bruke atomvåpen. I hvilke situasjoner syns vi det er greit at atomvåpen brukes, gitt at det vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker, natur, byer og samfunn? Er vi villige til å godta at staten begår massedrap av sivile i et annet land, ved bruk av atomvåpen? Hvor syns vi det er greit at disse atomvåpnene brukes? På norsk territorium? På russisk territorium? Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser . Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Bruk av atomvåpen vil være en internasjonal katastrofe, men konsekvensene vil først og fremst være lokale. Det har befolkningen i de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki smertelig fått erfare, i tillegg til byer, øyer og lokalsamfunn bosatt i nærheten av steder der atomvåpenstatene har drevet med prøvesprengninger, som for eksempel Semej i Kasakhstan, Marshalløyene og atollene Mururoa og Fangataufa. En fullskala atomkrig vil påvirke oss alle i form av stråling, atomvinter og sammenbrudd i matproduksjon, og kan mulig ødelegge planeten vår. Er vi villige til å utsette sivile for risikoen for bruk av atomvåpen? Hvilken beredskap har vi for bruk av atomvåpen? Dette spørsmålet har vi imidlertid svaret på: det er umulig å ha tilstrekkelig med beredskap.

Foto: Faces Of The World, Flickr.com Mandag 2 mars 2026 kunngjorde president Macron at Frankrike vil øke sitt atomvåpenarsenal og “åpne for midlertidig utplassering av elementer fra strategiske luftstyrker til allierte land", samtidig som han understreket at kontrollen over våpnene vil forbli i franske hender.  Frankrike har i dag 290 atomvåpen i sitt arsenal. I sin tale annonserte Macron at landet nå vil øke antallet atomvåpen. Samtidig skal det heller ikke rapporteres utad hvor mange atomvåpen landet har, noe Frankrike har gjort i flere tiår. Det åpnes også for at Frankrikes atomvåpen vil kunne utstasjoneres i Europa. Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen advarer om at vi ikke blir tryggere av økt antall atomvåpen og kjernefysisk avskrekking. - Vi er bekymret over at Frankrike senker terskelen for å benytte atomvåpen så kraftig. Det finnes ingen scenarioer hvor bruk av atomvåpen ikke leder til videre atomvåpeneskalering. Dette understreker bare at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, daglig leder i Nei til Atomvåpen. - Når nedrustningen uteblir og atomvåpen normaliseres gjennom nye doktriner, sender det et farlig signal til resten av verden. Det gjør det vanskeligere å argumentere for at andre land skal avstå fra å utvikle egne atomvåpen, fortsetter Gudbrandsen-Farsjø. Tirsdag 3. mars ble det klart at Norge vil diskutere en partnerskapsavtale med Frankrike. - Norge takket nei til å bli nevnt i Macrons tale. Under videre samtaler må Norge fortsette å være tydelige på at normalisering og spredning av atomvåpen ikke er en konstruktiv vei å gå. Det er et akutt behov for å styrke normen mot atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot Atomvåpen. - Forestillingen om atomvåpen skaper trygghet og at et atomangrep kan være «begrenset» er en farlig illusjon. Ethvert bruk av atomvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser og øker risikoen for eskalering vi ikke kan kontrollere, avslutter Thompson.

Foto: Emir Kenter, Pexels.com Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USAs og Israels angrep mot Iran. Tidlig lørdag morgen, 28. februar 2026, gikk USA og Israel til militære angrep mot Iran, med henvisning til det påståtte iranske atomvåpenprogrammet. Angrepene skjer til tross for at USA har påstått at atomprogrammet ble ødelagt etter at de samme landene angrep atomfasilitetene i 2025, og samtidig som diplomatiske forhandlinger pågikk. Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USA og Israels militære angrep. - Dette er en farlig eskalering. Militær makt rammer alltid sivile hardest og setter helsepersonell, sykehus og kritisk infrastruktur i stor fare. Nå må det internasjonale samfunnet stå samlet for å hindre ytterligere eskalering, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Regimet i Iran har i lang tid undertrykt befolkningen, slått ned fredelige demonstrasjoner og brukt uakseptabel og grusom vold mot sivile. Samtidig viser uavhengige vurderinger, inkludert fra IAEA (det internasjonale atombyrået) at Iran ikke har et aktivt atomvåpenprogram. Militære angrep mot landet kan ikke løse utfordringen med spredning av atomvåpen, og eskaleringen truer ytterligere liv og stabilitet i regionen. Israel er den eneste atomvåpenstaten i Midtøsten og er ikke en del av Ikkespredningsavtalen (NPT). Nå har to atomvåpenstater angrepet en ikke-atomvåpenstat, noe som svekker tilliten til internasjonale avtaler og regelverk. - Når to atomvåpenstater angriper en ikke-atomvåpenstat, undergraver det grunnlaget for en regelstyrt verdensorden, sier Thompson. Internasjonale avtaler som Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud (TPNW) er avgjørende for å forhindre spredning, beskytte sivile og helsepersonell, og sikre at atomvåpen aldri brukes. Alle parter, inkludert USA, Israel og Iran, må umiddelbart trekke seg tilbake, gjenoppta samarbeid med IAEA og prioritere multilaterale, diplomatiske løsninger. - Når spenningen er høy og faren for eskalering stor, må vi samle oss rundt internasjonale avtaler og styrke normen mot atomvåpen, blant annet gjennom å støtte opp om FNs atomvåpenforbud, avslutter Thompson.