"De overlevende er av de mest positive menneskene jeg har møtt i livet" - intervju med daglig leder Maja Fjellvær Thompson

Maja Fjellvær Thompson begynte i Norske leger mot atomvåpen som praktikant. I dag er hun daglig leder i organisasjonen.

Hun var en av tre praktikanter som ble ansatt høsten 2018 i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge. På spørsmålet om hvorfor akkurat hun ble valgt, svarer hun:

«Jeg fant ikke igjen søknaden min, men jeg kan se for meg at jeg skrev noe sånt som: Jeg er en blid trønder. Det tror jeg at jeg skrev i alle søknadene mine.»

Selv tror hun en av de viktigste grunnene var at hun hadde organisasjonserfaring:

«Jeg har lenge engasjert meg litt frivillig og i litt ulike organisasjoner. Det er jo veldig nyttig i dette feltet.»

Hun opplevde likevel at noe var annerledes med nettopp Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og nedrustningsbevegelsen:

«Nedrustningssaken retter seg virkelig mot alle. Det er en sak som prøver å favne alles rettigheter på lik måte. Atomvåpen gjør ikke forskjell på noen. Atomvåpen treffer der det treffer, og ingen er trygg fra det.»

Sammenlignet med noen av de andre sakene jeg har jobbet med, der jeg kanskje føler at det handler litt om privilegier.

 «Ja. Det slo meg nå»

Og så legger hun til, litt motvillig:

«Jeg tror det her er utrolig klisjé å si, men jeg tror veldig på fellesskapet.»

Fellesskapet og folkene i bevegelsen var også avgjørende for at hun takket ja til en deltidsstilling under studiene, siden til en rådgiverstilling, og senest til rollen som daglig leder:

«Fra jeg begynte, har jeg møtt folk jeg har lært helt sykt mye av. Folk som er veldig dyktige, som kan mye om saken, og som kan mye om å jobbe politisk i Norge generelt.

Det var hovedmotivasjonen: den gjengen må jeg jobbe med.»

Perioden hun kom inn i organisasjonen, beskriver hun som fylt av håp. Atomvåpenforbudet var nettopp vedtatt:

«Etter at forbudet ble vedtatt, var det veldig god energi i bevegelsen. Vi hadde noe konkret å jobbe med politisk i Norge. Det var mye energi. Det var mange muligheter.»

En annen stor opplevelse var da Nihon Hidankyo vant fredsprisen i 2024:

«Fredsprisen til de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki i 2024, det er en helt konkret ting som var virkelig inspirerende. Hele prosessen. Det var så kult å følge arbeidet som de overlevende gjorde i forbindelse med fredsprisen.»

På spørsmålet om hvorfor man skal lytte til de overlevende, er svaret entydig:

«Jeg tror alle som jobber med saken her er opptatt av at det er de overlevende som er de egentlige ekspertene. For det første er det de som virkelig forstår hva atomvåpen er. Hele grunnen til at det finnes en sterk bevegelse mot atomvåpen, er at de overlevende har fortalt hva som skjedde da USA angrep Hiroshima og Nagasaki - og også at de som er ofre for prøvesprengninger har vært så ærlige. Du kan aldri lære nok om hvor unikt destruktivt atomvåpen er.»

«De overlevende er av de mest positive menneskene jeg har møtt i livet. De er også ganske morsomme, ofte. De snakker om et tema som er så utrolig tungt, og så er de likevel så opptatt av at det går an å skape en endring. De har jobbet i årevis. De er helt unike.»

I årene siden hun begynte, har hun sett både jobben og debatten endre seg.

«Dengang var det ikke i pannebrasken til folk. Det var veldig sånn: atomvåpen, ja, det er en historietime.»

I dag er oppmerksomheten en helt annen, men misforståelsene eksisterer fortsatt:

«Nå snakker atomvåpenstatene selv mer om hvor viktig atomvåpnene er for sikkerheten deres. Og når debatten tilspisser seg og de mest ekstreme stemmene får plass, krever det enda mer av oss å holde fast ved fakta. Det er så lett å bli dratt med i å diskutere de ekstreme meningene.»

«Folk har nok lenge tenkt at atomvåpen er et fælt våpen, men kanskje også at kjernefysisk avskrekking har en effekt for meg, “det gjør meg tryggere”. Kanskje har du ikke nødvendigvis vært bevisst på det, men når du blir møtt av noen som prøver å ta vekk nettopp den slags “sikkerhet”, får du litt lyst til å utfordre det.»

Det gjør formidlingsjobben krevende

«Vi prøver å fremme en løsning som ikke alltid er så enkel å formidle. Kanskje særlig i Norge, for det er ikke så lett å få frem at Norge er en del av problemet. Det blir veldig fort tekniske detaljer.»

Men det er også her hun finner det mest givende ved jobben:

«Så å se at folk skjønner greia med atomvåpensaken, og nedrustningsbevegelsen, det er veldig gøy.»

Det er den forståelsen hun håper å flytte:

«Skape en større forståelse av at atomvåpen ikke er sikkerhet. Det hadde jo vært en seier hvis den offentlige debatten var preget av at vi er enige om at atomvåpen ikke er nyttig.»

Til spørsmålet om hva hun ellers ønsker å få til som daglig leder vender hun tilbake til felleskapet:

«Jeg tror jeg har lyst til å skape mer rom for at folk har lyst til å være med - som jeg selv fikk oppleve at andre gjorde.»