Bilde: Skjermbilde fra regjeringen.no nett-TV, "Framlegging av rapporten frå etikkutvalet". Torsdag 15. oktober la Gjedrem-utvalget frem sin rapport om oljefondets etiske retningslinjer. Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge reagerer på at utvalget anbefaler å åpne for investeringer i atomvåpen, og stiller spørsmål ved hvordan dette skal gjøre Norge tryggere. Utvalget svarer ikke på hvorfor vi skal tjene penger på atomvåpen. Det har aldri vært så høy risiko for bruk av atomvåpen. Da er det skremmende at utvalget i dagens sikkerhetspolitiske situasjon bidrar til å bryte ned normen mot atomvåpen, sier Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN Norge Trumps arsenal utgjør 59 644 Hirsohimabomber i samlet sprengkraft. Macrons arsenal utgjør 1993 Hiroshimabomber. Utvalget ignorerer denne konstante trusselen om utslettelse, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Det fremstår i rapporten som at utvalget har forsøkt å finne smutthull som gjør at man kan investere i atomvåpen, fortsetter Maja Fjellvær Thompson. Utvalget sier at investeringer i atomvåpen er etisk. Når ble trusler om massedrap av sivil etikk?, sier Widskjold. Oljefondet får i dag ikke investere i selskaper som lager kjemiske og biologiske våpen, landminer, klaseammunisjon eller atomvåpen. Nå foreslås det at atomvåpen skal bli et unntak blant våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Når atomvåpen blir sett på som et investeringsobjekt, blir de også mer akseptable. Og jo mer akseptable de er, jo mindre terskel for at de brukes, fortsetter Fjellvær Thompson. Spørsmålet om investeringer blir gjemt bort i tekniske detaljer om europeisk forsvarsindustri og diskusjoner om avskrekking med atomvåpen. Egentlig handler dette om én ting: Vi må ha noen grenser for hva vi tjener penger på, sier Thompson. Utvalget legger til grunn at atomvåpen bidrar til fred. Dette er en voldsom politisering av fondet. Det er atomvåpenstatene som bidrar til økt spenning og krig. Å tjene penger på alliertes atomvåpen og mulige prøvesprengninger gjør oss ikke tryggere, snarere tvert imot, sier Widskjold. Utvalget tar for gitt at at det å legitimere tusler om massedrap, som kjernefysisk avskrekking er, gjør oss tryggere, men de unngår å svare på hvordan, legger Widskjold til. Alliertes atomvåpen har ikke færre humanitære konsekvenser. Når etikken tilpasses sikkerhetspolitikken, er det ikke lenger etikk. Det er en glidebane, sier Widskjold. Hvis sikkerhetspolitikk skal styre oljefondet, må utvalget vise regnestykket. Hvor er vurderingen av hva dette betyr for sikkerheten til folk i Norge, gitt den enorme risikoen atomvåpen innebærer? Avskrekking kan virke helt til den dagen den ikke gjør det, legger Thompson til. Stortinget stemte så sent som i juni 2025 ned et forslag om å åpne for investeringer i atomvåpen. Stortinget har allerede sagt nei til slike investeringer. Vi forventer at Arbeiderpartiet står ved det, og heller stiller spørsmålet om hvordan Norge best mulig kan styrke normen mot atomvåpen og slik gjøre oss alle tryggere, sier Thompson. Oljefondet skal sikre en fremtid for kommende generasjoner. Da kan det ikke investere i våpen som kan utslette den fremtiden, avslutter Widskjold.
Bilde: NATO Tirsdag startet Steadfast Noon, Natos årlige atomvåpenøvelse. Her øver deltakerlandene på å kunne bruke amerikanske atomvåpen som er utplassert i Europa. Årets øvelse holdes i Italia med 17 deltakerland, og Norge er ikke blant dem. Forsvaret understreker at årsaken er logistikk og ressurser, ikke politiske hensyn. Norske styrker skal i stedet dekke øvingsmålene sine innen kjernefysisk avskrekking gjennom annen øvingsaktivitet med nære allierte. Forsvaret åpner også for å delta igjen når øvelsen holdes nærmere Norge. Atomvåpnene det øves på å bruke, er amerikanske, og beslutningen om å bruke dem ligger hos USAs president. Norge har gått fra å ikke delta i 2022 til å være observatør, deretter å delta med stabsoffiserer, og i 2025 å delta med kampfly. Det er en kursendring i norsk atomvåpenpolitikk, og den har skjedd uten en reell offentlig debatt. Ett års fravær av praktiske grunner endrer ikke det. Under Warsaw Security Forum mandag sa Alexus Grynkewich, Natos øverste militære sjef i Europa, at Nato ikke har som mål å påføre motparten et strategisk nederlag, og at det heller ikke er nødvendig. Målet er å stoppe et angrep og hindre at motparten tar og holder på alliert territorium. Vi mener regjeringen fortsatt må svare på dette: Hvis atomvåpen ikke er ment å brukes, hvorfor skal norske styrker fortsatt øve på kjernefysisk avskrekking, bare gjennom andre øvelser? Hvis fraværet i år kun skyldes logistikk, ligger da linjen fra i fjor fast? Bulletin of the Atomic Scientists har stilt Dommedagsklokken til 85 sekunder før midnatt, det nærmeste den noen gang har vært. Hvordan mener regjeringen at atomvåpenøvelser og signalisering reduserer risikoen for at disse våpnene brukes? Har regjeringen veid den katastrofale risikoen atomvåpen innebærer opp mot det man vil oppnå ved å øve på avskrekking? Hvordan vurderer regjeringen norsk deltakelse i et amerikansk atomvåpenoppdrag i lys av dagens amerikanske administrasjon? Har regjeringen vurdert hvordan slik deltakelse påvirker Norges posisjon som mulig militært mål for atomvåpenstater i en konflikt? Hvordan kan Norge troverdig kritisere andre lands atomtrusler når vi selv bidrar til slik signalisering? Hvorfor er ikke dette lagt fram for Stortinget? Samarbeid med allierte er viktig. Men deltakelse i et atomvåpenoppdrag er ikke nødvendig for å være en lojal alliert. Det viser de mange Nato-landene som ikke deltar i øvelsen, og i år viser Norge det selv. Norge bør gjøre årets pause til en varig linje og være tydelig mot et masseødeleggelsesvåpen som ikke kan brukes i tråd med humanitærretten.
Samtidig som regjeringen gir støtte til fransk fremskutt atomavskrekking, foreslår de å kutte i støtten til organisasjonene som jobber for å spre informasjon om de humanitære konsekvensene av atomvåpen og for nedrustning. “Et budsjett for trygghet i en urolig tid”, sier Jens Stoltenberg. "Å kutte i støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning av masseødeleggelsesevåpen skaper ikke trygghet. I en urolig tid, der faren for bruk av atomvåpen øker, er det absurd å strupe arbeidet for nedrustning", sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge Regjeringen skriver at de fremhever satsing på forsvar, sikkerhet og beredskap. "Det er en misforståelse at atomvåpen er den ultimate sikkerhet. Økt satsing på atomvåpen innebærer en katastrofal risiko og det er umulig å bygge beredskap for konsekvensene. Overser regjeringen denne risikoen?", spør Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Regjeringen skriver i budsjettdokumentene at de prioriterer arbeid med humanitære konsekvenser av kjernevåpen og tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen. Tallene i budsjettet forteller en annen historie. I forslaget til statsbudsjett for 2027 reduseres støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra 13 i 2026 til 4 millioner kroner i 2027. "Vi trenger debatt om norsk forsvarspolitikk, og vi trenger organisasjoner med kompetanse som følger med på regjeringens atomvåpenpolitikk og som sprer kunnskap. Å kutte denne støtten bidrar til det motsatte", sier Gunnar Johnsen, daglig leder i Nei til Atomvåpen Leger mot atomvåpen, ICAN Norge, Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp er blant organisasjonene som har fått støtte de siste årene. Kuttet representerer en stor kilde til usikkerhet for organisasjonene. "For ICAN Norge kan Arbeiderpartiets budsjett bety at vi må legge ned" , sier Widskjold I år har regjeringen tatt et nytt steg ved å stille seg bak Frankrikes tilbud om fremskutt atomavskrekking i Europa. Samtidig deltok Norge i fjor med kampfly i atomvåpenøvelsen Steadfast Noon. Dette er vesentlige endringer i norsk atomvåpenpolitikk, som har fått lite offentlig debatt. "Det er skremmende å se at regjeringen fremhever at det er begrensede utsikter for nedrustning. Stortinget kan bidra til å stigmatisere atomvåpen og styrke innsatsen for nedrustning ved å reversere kuttet" , avslutter Thompson. Kontakt: Maja Fjellvær Thompson, tlf: 464 25 762, maja@legermotatomvapen.no
Hvordan snakker vi med barn om atomvåpen, krig og frykt, når vi selv er usikre på hva vi skal si? Nå har vi laget korte utgaver av veilederen Atomvåpen, krig og frykt , som kan skrives ut, henges opp og deles videre. Om kortversjonene Veilederen Atomvåpen, krig og frykt – trygge læringssamtaler med barn og ungdom er skrevet av professor i pedagogisk psykologi ved UiT Jon-Håkon Schultz og ble lansert 30. september. Den er laget for lærere og barnehageansatte, men er like nyttig for foreldre og andre voksne som møter barn med spørsmål. Barn får med seg bruddstykker av det som skjer i verden, men mangler livserfaring til å sette skremmende nyheter inn i en forståelig sammenheng. Overlater vi dem til seg selv, risikerer de å bli unødig engstelige. Derfor er det viktig at de voksne rundt dem er forberedt. Veilederen er omfattende, og i en travel hverdag er det ikke alle som har tid til å lese den i sin helhet. Vi har derfor laget to korte utgaver: seks huskeregler for trygge samtaler og alderstilpassede forklaringer på hva nedrustning er . Skriv ut, heng opp og send videre Begge kortversjonene er laget for å spres. Skriv dem ut og heng dem opp i lærerrommet eller på personalrommet. Du kan også sende dem videre på e-post eller i skolens og barnehagens interne kanaler, til kolleger, foreldre og andre som kan ha nytte av dem.
Over halvparten av norske barn og unge bekymrer seg for krig eller uro i Norge. Nå lanserer Norske leger mot atomvåpen en veileder som gir voksne konkrete verktøy til å svare på spørsmålene deres om atomvåpen uten å belaste dem unødig med frykt og bekymring. Veilederen Atomvåpen, krig og frykt – trygge læringssamtaler med barn og ungdom er skrevet av Jon-Håkon Schultz, professor i pedagogisk psykologi ved UiT. Den er først og fremst rettet mot lærere og barnehageansatte, men er også myntet på foreldre og andre voksne som snakker med barn. Gjennom intens mediedekning av krigene i verden ser vi skremmende bilder og hører grusomme historier. Det gjør barna også. I det siste Barnebarometeret om beredskap kom det fram at over halvparten av de spurte barna og ungdommene, 51 prosent, bekymrer seg for krig eller uro i Norge. Men hvordan snakker man med barn om atomvåpen, der ingen tilstrekkelig beredskap er mulig? Det er nettopp et av spørsmålene veilederen gir konkrete svar på, sammen med en rekke verktøy for å snakke om krig og kriser. – Vi som er voksne bør undersøke hva barna har fått med seg av skremmende nyheter, slik at vi kan trygge dem når de ikke trenger å være redde. Vi skylder dem gode, troverdige svar på spørsmålene de sitter med, og da må vi ha tenkt gjennom hva slags svar vi kan stå inne for, sier Knut Mork Skagen, styreleder i Norske leger mot atomvåpen. – Vi må tørre å være trygge voksne som kan snakke med barn om det som er skremmende, og samtidig tørre å arbeide aktivt for en tryggere framtid, fortsetter Skagen. Kunnskap som trygghet Den eneste kuren mot de dødelige konsekvensene av atomvåpen er avskaffelse. Norske leger mot atomvåpens overordnede mål er en verden fri for atomvåpen. På veien dit må barn og unge også trygges. En viktig trygghetsskapende faktor er å gi kunnskap om det pågående arbeidet for nedrustning. Derfor inneholder veilederen også aldersstilpassede forklaringer av hva nedrustning er, og av arbeidet for en tryggere verden. – Vi skaper trygghet hos barn ved å vise at vi voksne engasjerer oss for å gjøre noe med trusselen. Da må vi også tørre å snakke med dem om hva atomvåpen faktisk er, og hva konsekvensene er. , avslutter Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. . Veilederen lanseres onsdag 30. september og er tilgjengelig på legermotatomvapen.no. For mer informasjon, kontakt: Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen maja@legermotatomvapen.no Tlf. 464 25 762 Om Norske leger mot atomvåpen Norske leger mot atomvåpen er en yrkesspesifikk medlemsorganisasjon som arbeider for å synliggjøre de alvorlige humanitære konsekvensene av atomvåpen. Organisasjonen ble etablert i 1982 som den norske avdelingen av den internasjonale legebevegelsen IPPNW, International Physicians for the Prevention of Nuclear War, som mottok Nobels fredspris i 1985.
Maja Fjellvær Thompson begynte i Norske leger mot atomvåpen som praktikant. I dag er hun daglig leder i organisasjonen. Hun var en av tre praktikanter som ble ansatt høsten 2018 i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge. På spørsmålet om hvorfor akkurat hun ble valgt, svarer hun: «Jeg fant ikke igjen søknaden min, men jeg kan se for meg at jeg skrev noe sånt som: Jeg er en blid trønder. Det tror jeg at jeg skrev i alle søknadene mine.» Selv tror hun en av de viktigste grunnene var at hun hadde organisasjonserfaring: «Jeg har lenge engasjert meg litt frivillig og i litt ulike organisasjoner. Det er jo veldig nyttig i dette feltet.» Hun opplevde likevel at noe var annerledes med nettopp Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og nedrustningsbevegelsen: «Nedrustningssaken retter seg virkelig mot alle. Det er en sak som prøver å favne alles rettigheter på lik måte. Atomvåpen gjør ikke forskjell på noen. Atomvåpen treffer der det treffer, og ingen er trygg fra det.» Sammenlignet med noen av de andre sakene jeg har jobbet med, der jeg kanskje føler at det handler litt om privilegier. «Ja. Det slo meg nå» Og så legger hun til, litt motvillig: «Jeg tror det her er utrolig klisjé å si, men jeg tror veldig på fellesskapet.»
Bilde: UN Web TV, Department of Global Communications (skjermbilde) 1. september var medlemsland, observatører, sivilsamfunn og ofre for atomvåpen og prøvesprengninger samlet i FNs hovedkvarter i New York. Møtet var avtalt etter at FNs generalforsamling i 2024 vedtok resolusjon 79/60 om å håndtere arven etter atomvåpen, med støtte til ofre og opprydding av miljøskader i berørte land. Også Norge var til stede med en tydelig uttalelse. Den norske delegasjonen understreket at atomvåpen den dag i dag fortsetter å prege lokalsamfunnene som ble ufrivillige ofre for skadene av disse våpnene, og at jenter og kvinner rammes særlig hardt. «The humanitarian and environmental consequences persist across generations. This bleak chapter of the nuclear legacy has often been overlooked and requires our collective attention.» Norge la også vekt på at ofrene selv må innviteres inn i møterommene i FN, sammen med forskere, slik at støtten som gis baseres på best mulig grunnlag. Delegasjonen understreket også at Norge støtter opp om det vitenskapelige panelet som er satt til å undersøke konsekvensene ved atomkrig. På tross av denne uttalelsen, har ikke Norge stemt for resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen (HCNW) i FNs første komité. Det er viktig at Norge igjen retter oppmerksomhet mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen, inkludert arbeidet med støtte til ofre og miljøsanering, og at ord følges opp med handling. Derfor håper vi også å se den norske delegasjonen i New York mot slutten av november, når fremgangen under FNs atomvåpenforbud for første gang skal evalueres. Les Norges uttalelse her . IPPNW ga også en uttalelse til møtet – les den her .
Bilde: New Zealands representanter ved Den internasjonale domstolen, 1973, som argumenterer mot Frankrikes atomprøvesprengninger på Mururoa. Foto: Creative Commons 2.0 generic license. Den 8. juli 1996 kom Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste rettsorgan, med en historisk rådgivende uttalelse om bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Uttalelsen var svaret på et spørsmål FNs generalforsamling stilte domstolen i 1995, etter en årelang kampanje fra sivilsamfunnet, "The World Court Project", ledet av blant andre IPPNW (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), IALANA (International Association of Lawyers Against Nuclear Arms) og International Peace Bureau (IPB). Domstolen slo enstemmig fast at ingen folkerett uttrykkelig tillater bruk av atomvåpen, samtidig som et flertall av dommerne mente at slik bruk generelt ville stride mot krigens folkerett. I anledning 30-årsjubileet har IPPNW publisert en artikkelserie i tre deler som går gjennom bakgrunnen for saken, historien bak World Court Project og hvilken langsiktig betydning uttalelsen har hatt: Advisory Opinion of the International Court of Justice on Nuclear Weapons 30 Years Later: The World Court Project The ICJ Advisory Opinion—What did it give us? Se også ICANs egen omtale av jubileet: "ICAN marks 30 years since historic legal ruling on nuclear weapons"
Vi gleder oss til årsmøtet - meld deg på her!
9.-10. juni ble den årlige konferansen om nedrustning på Alva Myrdalssenteret avholdt. Vi var til stede for å høre mer om verdenssituasjonen.