FNs atomvåpenforbud er lyspunktet i arbeidet for nedrustning

5. desember 2023

Hele 94 stater deltok på møtet i FNs hovedkvarter i New York som statspart eller observatør. Møtet ble avsluttet med en sterk politisk erklæring og en rekke nye beslutninger. Statene påpekte at kjernefysisk nedrustning er et sikkerhetsproblem og en trussel mot vår alles trygghet, som krever umiddelbar oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. Det ble uttrykket at det er behov for mer forskning på virkningene av atomvåpen, og at skadene forårsaket av atomvåpen, både bruk og prøvesprengninger, krever kontinuerlig oppmerksomhet. Under møtet har statspartene diskutert fremgangen under traktaten siden forrige statspartsmøte, og hvilke steg som kan tas for å styrke traktaten ytterligere. 

Åpningen av statspartsmøtet 

Det var en spent stemning i rommet da presidenten av statspartsmøte, Mr. Juan Ramón de la Fuente Ramírez fra Mexico, åpnet møtet. 

Vi lever i en tid hvor militærutgifter øker, kjernefysiske arsenaler moderniseres og geopolitiske spenninger vokser. Som en følge av dette er risikoen for bevisst eller utilsiktet bruk av atomvåpen større enn noen gang tidligere. 

Som presidenten påpekte “Det er derfor uakseptabelt for stater å tie i møte med stemmer som tar til orde for bevaring, trussel eller bruk av disse våpnene, som et instrument for tvang. [...] For å si det helt klart: Masseødeleggelsesvåpen garanterer ikke internasjonal sikkerhet, og det de egentlig gjør er å sette menneskehetens overlevelse i fare.”

Den første sesjonen åpnet med høy-nivå uttalelser fra FNs visegeneralsekretær og Høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, på vegne av FNs generalsekretær, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, og leder av ICAN, Melissa Parke. I sin uttalelse, viste Parke til betydningen traktaten har, og sa:

I likhet med andre masseødeleggelsesvåpen er atomvåpen nå internasjonalt forbudt. Og det i seg selv er et stort framskritt. Vår traktat har vært i kraft i mindre enn tre år, men allerede har den en tydelig effekt.

Les hele uttalelsen hennes her. Statspartene, observatørene og sivilt samfunn fikk også høre Mr. Sueichi Kido, generalsekretær i Nihon Hidankyo og overlevende fra da USA bombet Nagasaki i 1945, sin sterke uttalelse til statspartsmøte om de faktiske konsekvensene bruk av atomvåpen for mennesker og samfunnet rundt. 

Kjernefysisk avskrekking er en årsak til global ustabilitet og usikkerhet

En av beslutningene statspartene vedtok inkluderte, for første gang noensinne, en avtale om å jobbe sammen for å utfordre de falske fortellingene om kjernefysisk avskrekking. Statspartene ga land, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICAN og andre interessenter og eksperter mandat til:

«Å utfordre sikkerhetsparadigmet basert på kjernefysisk avskrekking ved å fremheve og fremme nye vitenskapelige bevis om de humanitære konsekvensene og risikoene ved atomvåpen og sette dette sammen med risikoene og forutsetningene som er iboende i kjernefysisk avskrekking.»

Det er fortsatt et informasjonsgap mellom hva som faktisk ville skje som et resultat av atomkrig og politikken til de atomvåpenstatene og deres allierte. Innsatsen for å bygge bro over dette gapet er hovedansvaret til de statene som baserer sin sikkerhetspolitikk på trusler om bruk av atomvåpen.

Nye bevis på virkningene av atomvåpen krever handling fra det globale samfunnet

Under møtet ble det også presentert ny forskning, inkludert forskning på effektene på matforsyninger, finanssystemet og energiforsyninger. Dette hjelper oss i å forutsi de sannsynlige konsekvensene av atomdetonasjoner.

Statspartene og forskerne som deltok var tydelige på at forskning alene ikke kan redusere risikoen for bruk av  atomvåpen, men at forskning kan informere publikum og beslutningstakere om skaden deres arsenaler og sikkerhetsdoktriner kan forårsake.

I tillegg presenterte Scientific Advisory Group (SAG), en gruppe med ekstperter under atomvåpenforbudet, forskningsresultater som viser at avskaffelse av atomvåpen er mulig, at det finnes måter å oppnå konvertering av anlegg til sivil bruk, og at det finnes måter å utvikle prosesser for våpenkontroll, som våpentelling og stridshoderautentisering.

SAG ba også om en ny FN-studie om konsekvensene av atomkrig, gitt at de siste omfattende studiene ble gjort på slutten av 1980-tallet.

Berørte samfunn i sentrum

Statene hørte vitnesbyrd fra medlemmer av lokalsamfunn som er berørt av bruk, prøvesprengninger og utvikling av atomvåpen, og hørte deres oppfordringer om anerkjennelse av skadene våpnene medfører og har hatt på mennesker, spesielt urfolk.

De hørte også om innsatsen som er gjort så langt for å reparere skadene forårsaket på mennesker og land, samt å åpne offisielle journaler og forske mer på helseeffekter og miljøkonsekvenser av atomvåpen.

Representanter fra berørte samfunn, støttet av et bredere sivilsamfunn, ba om opprydding og sanering av landområder - gjennom artikkel 6 og 7 under forbudet - at urfolk må involveres som de tradisjonelle eierne, og at behovet for forskning på atomvåpens konsekvenser for immateriell kulturarv.

En felles uttalelse fra 26 organisasjoner fra berørte samfunn , og støttet av ytterligere 45 allierte organisasjoner inkludert Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge, ble levert av Benetick Maddison, som erklærte:

"We are people bound together by what nuclear weapons have inflicted. Our lives, our lands, our waters, and our communities were permanently changed by the development, testing and use of nuclear weapons. Our struggles against radioactive violence have continued for many decades, throughout the generations. We have the right and responsibility to speak about what nuclear weapons really do… We call on States Parties to the TPNW to push relentlessly for its universalisation."

Andre aktører

En delegasjon på 23 parlamentarikere fra 14 land, hovedsakelig fra land som ennå ikke har undertegnet traktaten, møttes under statspartsmøtet. Denne gruppen av parlamentarikere ble enige om en en uttalelse, levert til statspartene av Guillaume Defossé (fra det belgiske parlamentet), som fordømte trusler om bruk av atomvåpen, samt oppfordret regjeringer til å undertegne og ratifisere traktaten snarest.

Finansmiljøet var også til stede, og leverte en felles uttalelse fra mer enn 90 investorer som til sammen representerte over 1 billion dollar. I uttalelsen ble stater oppfordret til å samarbeide med finansmiljøet for ytterligere å styrke normene og målene i traktaten, inkludert ved å trekke investeringer ut av atomvåpenindustrien.

I løpet av uken ble det holdt mer enn 65 arrangementer, inkludert kunstutstillinger, konserter, paneldiskusjoner, prisutdelinger og mer i forbindelse med møtet.

Norges deltagelse

Under generaldebatten leverte også Norge sin uttalelse til møtet. Det er bra at Norge er tilstede der samtaler om nedrustning foregår og går i dialog med statene som er part i avtalen. Det er en viktig anerkjennelse av FNs atomvåpenforbud og det arbeidet som gjøres under traktaten, men det er ikke nok. Norge tok ikke avstand fra atomvåpen, men støttet i stedet indirekte trusler om massedrap av sivile gjennom å støtte opp om ideen om kjernefysisk avskrekking, og utplasserte amerikanske atomvåpen i Europa. 

Regjeringen har vært tydelige på at russisk utplassering av atomvåpen i Belarus er en uansvarlig eskalering. Når regjeringen i sin uttalelse til møtet eksplisitt velger å støtte USAs utplassering av atomvåpen i fem europeiske stater, blir dobbeltmoralen og dobbeltstandaren svært påtagelig. Støtten til utplassering av atomvåpen er malplassert. I en tid der normen om ikke-spredning svekkes, må Norge bidra til å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for utplassering av atomvåpen. 

Norge må ta avstand fra verdens verste masseødeleggelsesvåpen og slutte seg til de statene som jobber for å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for bruk gjennom å slutte oss til FNs atomvåpenforbud.   

Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge var tilstede

Det var meningsfullt og inspirerende å være tilstede da et stort antall stater samlet seg for å vise sin motstand mot atomvåpen, og ta aktive grep for å få framgang for kjernefysisk nedrustning. Se gjerne våre kanaler i sosiale medier ( Facebook og Instagram ) for korte videooppdateringer fra møtet. 

Det tredje møtet mellom partene i traktaten vil finne sted 3.–7. mars 2025 i New York, ledet av Kasakhstan. 

Du kan se de daglige oppdateringene fra statspartsmøtet på MSP-TV.

 

Denne teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sine originale tekster om erklæringen og åpningen av møte

FNs atomvåpenforbud er lyspunktet i arbeidet for nedrustning

Recent Posts

21. april 2026
Norske leger mot atomvåpens årsmøte avholdes lørdag 26. september i Oslo sentrum.
17. april 2026
Lurer du på hvilken parole du vil gå under på arbeidernes kampdag 1. mai? Her gir vi tips til nedrustningsparoler!
15. april 2026
Onsdag 22. april inviterer vi, i samarbeid med Norsk medisinstudentforening, til arrangement om helsevesenet i ekstreme situasjoner for studenter i Tromsø.
14. april 2026
Fredag kveld, 17. april 2026, arrangerer Nei til Atomvåpen markering på Youngstorget. Vi står opp mot nye atomvåpen i Europa, for å stoppe atomvåpenkappløpet, og for å styrke nedrustningsarbeidet. Bli med!
10. april 2026
Hvert år lanserer Norsk Folkehjelp Nuclear Weapons Ban Monitor. Rapporten analyserer situasjonen for atomvåpen i verden og utviklingen i staters atomvåpenpolitikk. Vi trekker frem noen av årets nøkkelfunn. 
2. april 2026
Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.
24. mars 2026
IPPNW og ICAN inviterer til webinar torsdag 26. mars kl. 19:00–20:30 om Europas rolle i kjernefysisk avskrekking og nedrustningsbevegelsens respons. Les mer om webinaret og meld deg på her. De siste ukene har debatten om europeisk kjernefysisk avskrekking tiltatt. Flere land tar til orde for at atomvåpen skal spille en større rolle, og Frankrike har igjen åpnet for å utvide sin atomparaply til europeiske allierte. Norge har foreløpig vært avventende, men regjeringen har samtidig signalisert at de vil delta i samtaler med Frankrike om mulig samarbeid. Webinaret Nuclear Deterrence and the Eurobomb: the Disarmament Community’s Response tar for seg disse utviklingene og diskuterer forslagene som nå fremmes for å gjøre Europa mindre avhengig av USAs atomvåpen. Hva innebærer egentlig disse alternativene, og hvilke konsekvenser kan de få? Vi får høre fra en interessant rekke forskere, diplomater og parlamentarikere, og deres tanker rundt hva som kan gjøres for å nedskalere spenningene, motsette oss økninger i atomvåpenarsenaler, og redusere troen på kjernefysisk avskrekking. Det blir en gjennomgang av ulike lands posisjoner og roller i utviklingen, med bidrag fra sentrale stemmer i nedrustningsbevegelsen i blant annet Belgia, Frankrike, Spania og Sverige. De vil dele erfaringer fra arbeidet sitt og hvilke strategier de ser for veien videre. Webinaret foregår på engelsk over Zoom, og arrangeres i regi av ICAN (Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen) og IPPNW (Den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen). Tematikken, tidspunktet og panelet i webinaret er svært aktuelt. Det vil gi god innsikt i det politiske landskapet som danner grunnlaget for arbeidet for en tryggere verden uten atomvåpen. Les mer om webinaret og meld deg på her.
20. mars 2026
De siste ukene har det blitt debattert hvorvidt en burde satse på en utvidelse av de europeiske atomvåpenarsenalene, om dette er noe den norske regjeringen ønsker å stelle seg bak, og hva utviklingen vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål og svar, i tillegg til våre motargumenter. Hvem har atomvåpen i Europa i dag? Frankrike har 290 atomvåpen. Storbritannia har 225 atomvåpen, men leaser missilene for utskytning fra USA. Til sammen tilsvarer atomvåpnene til Storbritannia og Frankrike 3493 Hiroshima-bomber i estimert sprengkraft. Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen på sitt territorium. Fra det vi vet har også Belarus utplassert russiske atomvåpen på sitt territorium. Hva handler det egentlig om, når det diskuteres fransk eller britisk atomparaply, eller nordisk atomallianse? En atomparaply betyr at en stat som besitter atomvåpen er villig til å bruke disse våpnene på vegne av andre stater, og at disse statene godtar dette. Emmanuel Macron, Frankrikes president, har fremmet forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike. Flere europeiske ledere har uttrykt støtte til en europeisk “atomparaply”:  Friedrich Merz, Tysklands kansler, har oppfordret til et tettere samarbeid med Frankrike og Storbritannia om atomvåpen. Ledere i Belgia, Polen og Finland har uttrykt interesse for en felles europeisk "atomparaply" eller for å stasjonere atomvåpen på eget territorium. I Norge og Sverige har vi sett enkeltstemmer som har foreslått å utvikle nordiske eller norske atomvåpen. Motargumenter Det må stilles spørsmål til hvorvidt atomvåpentrusler er troverdige . Det har flere ganger blitt stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen. Er USA virkelig villig til å ofre Washington for Paris? Det har lenge blitt ansett som lite sannsynlig at en amerikansk president ville være villig til dette. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo. Vil Emmanuel Macron – eller hans etterfølger – la seg trekke inn i en atomkrig mot Russland, på vegne av Norge? Atomvåpen i Europa er ment å bli brukt i Europa . Diskusjoner om å opprette en fransk eller britisk atomparaply ignorerer ofte den mest åpenbare realiteten: disse våpnene er designet for å bli utplassert og detonert på europeisk jord. Ledere som vurderer å være vertskap for atomvåpen, vurderer i realiteten å gjøre sine egne land til mål for bruk av atomvåpen. Dette handler ikke om abstrakt avskrekking; det handler om reelle risikoer for millioner av sivile. Ønsker vi å gjøre Norge til et mål for bruk av atomvåpen? Forslagene tar ikke hensyn til den praktiske betydningen . Ingen av utspillene som har tatt til orde for europeiske / nordiske / norske atomvåpen har forklart eller tatt opp hva et økt antall eller en bredere utplassering av atomvåpen på det europeiske kontinentet vil bety for europeisk sikkerhet. Verken risikoen for bruk av atomvåpen, eller i det hele tatt konsekvensene av en utilsiktet detonasjon, har blitt tatt med i diskusjonen. Det diskuteres ikke hva disse konsekvensene vil innebære for befolkningen i nærområdene. Selv om Europa skulle støtte opprustning av atomvåpen vil det ta år med stabil politisk vilje, enorme økonomiske investeringer og teknologisk utvikling. Hvor mange atomvåpen er nok for å gjøre oss trygge(re)? Ønsker vi å bidra til å finansiere de enorme kostnadene atomvåpenarsenal har? Ønsker vi å få atomvåpen utplassert i Norge, og gjøre oss selv sårbare og ansvarlige om noe skulle gått galt? Kjernefysisk avskrekking ignorerer muligheten for feil . De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å 1) se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil og misforståelser. Disse finnes det flere av opp gjennom historien, hvor flaks har vært hovedingrediensen i forhindringene av katastrofene. 2) de velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten disse våpnene påstås å ha. Atomvåpenstater blir angrepet og trukket inn i krig og konflikter på lik linje med alle andre - om ikke litt oftere. Og 3) man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten, naturen og planeten vår. Vil vi fortsette å godta den enorme risikoen atomvåpen innebærer? Er vi sikre på at det aldri vil skje en ulykke, en teknisk feil, eller en misforståelse? Kjernefysisk avskrekking belager seg på rasjonelle aktører . Mennesker er ikke rasjonelle, og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer: spesielt i kaoset og uoversiktligheten krig medfører. Vil ledere, som Donald Trump, Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu, Kim Jong-Un, til enhver tid opptre rasjonelt og forutsigbart, selv i en presset og kaotisk situasjon? Atomvåpenstater deltar i krig . Atomvåpen skaper ikke stabilitet og hindrer ikke grusomme lidelser for sivile. Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Flere atomvåpenstater er til og med involvert i ulovlige og brutale kriger. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USA sine skip har blitt angrepet i Rødehavet. Atomvåpenstatene Pakistan og India har vært i væpnet konflikt med hverandre over Kashmir. Avskrekking er dermed langt fra en vanntett strategi. Vil vi fortsette å legitimere atomvåpen, med den risikoen det innebærer, til tross for at atomvåpen ikke skaper stabilitet eller forhindrer angrep? Norge må opprettholde sine forpliktelser . 191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). En fransk atomparaply som inkluderer utplassering av atomvåpen, vil bety brudd på Ikkespredningsavtalen og bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet. Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Det vil bidra til en rettferdiggjørelse og normalisering av at flere stater utvikler egne atomvåpen. Norge vil i tillegg sannsynligvis bli sanksjonert av andre land, noe som vil få store konsekvenser for økonomien vår. Nord-Korea er det eneste landet som har vært med i avtalen, og senere trukket seg for å begynne å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, i tillegg til atomstatene India, Pakistan og Israel, er land som aldri har vært del av avtalen. Ønsker vi å sende positive signaler om at flere (alle) land skal kunne skaffe seg egne atomvåpen? Hva ønsker Norge at andre stater som ikke har atomvåpen skal gjøre, som f.eks. Cuba og Venezuela? Mener vi at de bør følge vårt eksempel, og i så fall: hvilket eksempel ønsker vi å sette? Avskrekking innebærer at vi er villige til å bruke atomvåpen . Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer. En diskusjon om hvorvidt Norge i større grad skal basere seg på kjernefysisk avskrekking er nødt til å innebære en vurdering av hvilke konsekvenser truslene om, og bruken av, atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne og vilje til å bruke disse våpnene. For at våpen skal være avskrekkende må “motstandere” tro på at vi er villige til å bruke disse våpnene og vi må derfor kunne svare på i hvilke scenarioer vi mener det er legitimt å bruke atomvåpen. I hvilke situasjoner syns vi det er greit at atomvåpen brukes, gitt at det vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker, natur, byer og samfunn? Er vi villige til å godta at staten begår massedrap av sivile i et annet land, ved bruk av atomvåpen? Hvor syns vi det er greit at disse atomvåpnene brukes? På norsk territorium? På russisk territorium? Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser . Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Bruk av atomvåpen vil være en internasjonal katastrofe, men konsekvensene vil først og fremst være lokale. Det har befolkningen i de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki smertelig fått erfare, i tillegg til byer, øyer og lokalsamfunn bosatt i nærheten av steder der atomvåpenstatene har drevet med prøvesprengninger, som for eksempel Semej i Kasakhstan, Marshalløyene og atollene Mururoa og Fangataufa. En fullskala atomkrig vil påvirke oss alle i form av stråling, atomvinter og sammenbrudd i matproduksjon, og kan mulig ødelegge planeten vår. Er vi villige til å utsette sivile for risikoen for bruk av atomvåpen? Hvilken beredskap har vi for bruk av atomvåpen? Dette spørsmålet har vi imidlertid svaret på: det er umulig å ha tilstrekkelig med beredskap.
3. mars 2026
Foto: Faces Of The World, Flickr.com Mandag 2 mars 2026 kunngjorde president Macron at Frankrike vil øke sitt atomvåpenarsenal og “åpne for midlertidig utplassering av elementer fra strategiske luftstyrker til allierte land", samtidig som han understreket at kontrollen over våpnene vil forbli i franske hender.  Frankrike har i dag 290 atomvåpen i sitt arsenal. I sin tale annonserte Macron at landet nå vil øke antallet atomvåpen. Samtidig skal det heller ikke rapporteres utad hvor mange atomvåpen landet har, noe Frankrike har gjort i flere tiår. Det åpnes også for at Frankrikes atomvåpen vil kunne utstasjoneres i Europa. Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen advarer om at vi ikke blir tryggere av økt antall atomvåpen og kjernefysisk avskrekking. - Vi er bekymret over at Frankrike senker terskelen for å benytte atomvåpen så kraftig. Det finnes ingen scenarioer hvor bruk av atomvåpen ikke leder til videre atomvåpeneskalering. Dette understreker bare at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, daglig leder i Nei til Atomvåpen. - Når nedrustningen uteblir og atomvåpen normaliseres gjennom nye doktriner, sender det et farlig signal til resten av verden. Det gjør det vanskeligere å argumentere for at andre land skal avstå fra å utvikle egne atomvåpen, fortsetter Gudbrandsen-Farsjø. Tirsdag 3. mars ble det klart at Norge vil diskutere en partnerskapsavtale med Frankrike. - Norge takket nei til å bli nevnt i Macrons tale. Under videre samtaler må Norge fortsette å være tydelige på at normalisering og spredning av atomvåpen ikke er en konstruktiv vei å gå. Det er et akutt behov for å styrke normen mot atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot Atomvåpen. - Forestillingen om atomvåpen skaper trygghet og at et atomangrep kan være «begrenset» er en farlig illusjon. Ethvert bruk av atomvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser og øker risikoen for eskalering vi ikke kan kontrollere, avslutter Thompson.
2. mars 2026
Foto: Emir Kenter, Pexels.com Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USAs og Israels angrep mot Iran. Tidlig lørdag morgen, 28. februar 2026, gikk USA og Israel til militære angrep mot Iran, med henvisning til det påståtte iranske atomvåpenprogrammet. Angrepene skjer til tross for at USA har påstått at atomprogrammet ble ødelagt etter at de samme landene angrep atomfasilitetene i 2025, og samtidig som diplomatiske forhandlinger pågikk. Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USA og Israels militære angrep. - Dette er en farlig eskalering. Militær makt rammer alltid sivile hardest og setter helsepersonell, sykehus og kritisk infrastruktur i stor fare. Nå må det internasjonale samfunnet stå samlet for å hindre ytterligere eskalering, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Regimet i Iran har i lang tid undertrykt befolkningen, slått ned fredelige demonstrasjoner og brukt uakseptabel og grusom vold mot sivile. Samtidig viser uavhengige vurderinger, inkludert fra IAEA (det internasjonale atombyrået) at Iran ikke har et aktivt atomvåpenprogram. Militære angrep mot landet kan ikke løse utfordringen med spredning av atomvåpen, og eskaleringen truer ytterligere liv og stabilitet i regionen. Israel er den eneste atomvåpenstaten i Midtøsten og er ikke en del av Ikkespredningsavtalen (NPT). Nå har to atomvåpenstater angrepet en ikke-atomvåpenstat, noe som svekker tilliten til internasjonale avtaler og regelverk. - Når to atomvåpenstater angriper en ikke-atomvåpenstat, undergraver det grunnlaget for en regelstyrt verdensorden, sier Thompson. Internasjonale avtaler som Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud (TPNW) er avgjørende for å forhindre spredning, beskytte sivile og helsepersonell, og sikre at atomvåpen aldri brukes. Alle parter, inkludert USA, Israel og Iran, må umiddelbart trekke seg tilbake, gjenoppta samarbeid med IAEA og prioritere multilaterale, diplomatiske løsninger. - Når spenningen er høy og faren for eskalering stor, må vi samle oss rundt internasjonale avtaler og styrke normen mot atomvåpen, blant annet gjennom å støtte opp om FNs atomvåpenforbud, avslutter Thompson.
Show More