FNs atomvåpenforbud viser vei i en usikker sikkerhetspolitisk tid

87 land deltok på møtet som statspart eller observatør. Den omfattende debatten gjennom uken resulterte i at statspartene vedtok en politisk erklæring og en rekke beslutninger som vil ha betydning for nedrustningsarbeid. Møtet samlet også aktiv deltakelse fra rundt 1000 representanter fra 163 sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert representanter for berørte samfunn, samt ni internasjonale organisasjoner og rundt 20 norske representanter. Over 70 arrangementer fant sted i tilknytning til statspartsmøte, både i FN og rundt om i byen under Nuclear Ban Week.
 

Statspartene knyttet atomnedrustning til globale sikkerhetsspørsmål og utfordrer ideen om kjernefysisk avskrekking. I en tid med økende ustabilitet og flere oppfordringer til kjernefysisk opprustning i Asia og Europa, viser statspartene til FNs atomvåpenforbud lederskap i arbeidet med å få slutt på trusselen som atomvåpen og kjernefysisk avskrekking utgjør for deres – og alles – sikkerhet.

80 år etter at atomvåpen først ble testet og brukt, vedtok statspartene at den beste måten å styrke global sikkerhet og redusere trusselen fra atomvåpen på, er å styrke normen mot atomvåpen gjennom å få flere land til å slutte seg til FNs atomvåpenforbud. 

Per dags dato har 94 stater signert og 73 stater ratifisert forbudet. Statspartene erklærte at "atomvåpen utgjør en trussel mot sikkerheten, og til syvende og sist eksistensen, til alle stater, uavhengig av om de besitter atomvåpen, støtter kjernefysisk avskrekking eller motsetter seg det."

Under møtet ble det lagt frem en rapport med detaljerte anbefalinger om hvordan statspartene kan utfordre eksisterende atomvåpendoktriner og vise hvordan disse doktrinene truer deres sikkerhet – både i FNs sikkerhetsråd, i mediene og i bilaterale samtaler med atomvåpenstater. Erklæringen påpeker at kjernefysisk avskrekking er en trussel mot statspartene, og utfordrer den økende avhengigheten atomvåpenstatene og andre atomvåpenmedskyldige stater, som Norge, har til kjernefysisk avskrekking. Erklæringen fastslår at: "Kjernefysisk avskrekking hviler på eksistensen av atomrisiko, som truer overlevelsen til alle." Dette er den sterkeste fordømmelsen av kjernefysisk avskrekking som noen gang er sett i en multilateral prosess.
 

Samfunn berørt av bruk av, og prøvesprengninger med, atomvåpen, inkludert urbefolkning, sto i sentrum under hele møtet. Deres vitnesbyrd bidro sterkt til arbeidet, og statspartene fikk høre uttalelser fra Nobels fredsprisvinnerne, Nihon Hidankyo, og representanter for berørte samfunn fra Yankunytjatjara-folket, Kasakhstan, Sør-Korea, Maohi Nui (Fransk Polynesia), Kiribati, Fiji, Navajo Nation og andre. Alle ga innspill til hvordan statspartene kan støtte de som er berørt gjennom implementeringen av FNs atomvåpenforbud.

Representanter for berørte samfunn var aktive og tydelige i sin oppfordring til at statspartene må adressere skadene og ødeleggelsene fra bruk og prøvespregninger av atomvåpen. I den politiske erklæringen som ble vedtatt, forpliktet statene seg til å "fortsette å samarbeide gjennom en inkluderende tilnærming med alle stater, internasjonale organisasjoner, parlamentarikere, sivilsamfunn, forskere, finansinstitusjoner, ungdom, samt samfunn og enkeltpersoner berørt av atomvåpen, inkludert urfolk."
 

På første dag av statspartsmøtet ble det tydelig at Norge skulle avstå fra å delta på møtet. I en tid der atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler, produserer flere atomvåpen og skaper usikkerhet gjennom økt signalisering mot atomvåpen, valgte altså Norge å ekskludere seg selv fra et forum der stater diskuterte konkret innsats for nedrustning. 

ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen kommenterte Norges manglende deltakelse. 

- Den regelstyrte verdensorden er under sterkt press. Å stå opp for internasjonale regler er i norsk kjerneinteresse. Derfor er det skuffende at Norge ignorerer innsatsen til alle statene som faktisk jobber for nedrustning , sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge. 

- Vi kan ikke la statsledere som Trump, Putin, Kim Jong Un og Netanyahu holde en hel verden som gissel med sine atomvåpen. Nå møtes et stort antall stater for prøve å bryte denne trenden. Ved å ignorere denne innsatsen, bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene for press , avslutter Thompson.
 

Statene ble enige om å fortsette arbeidet med handlingsplanen som ble vedtatt under det første statspartsmøte i 2022. Under den kommende tilsynskonferansen i 2026 vil statene se på fremgangen av handlingsplanen og vedta nye punkter

Tilsynskonferansen til FNs atomvåpenforbud vil bli holdt ved FNs hovedkvarter i New York i 30. november til 4. desember 2026, med Sør-Afrika som president.

*Denne saken er en oversatt og noe endret versjon av ICAN sin sak.