Fredsprisdagene i Oslo

20. desember 2024

Tirsdag 10. desember ble Nobels Fredspris utdelt til organisasjonen Nihon Hidankyo i Oslo Rådhus. Nihon Hidankyo får prisen for innsatsen deres for at atomvåpen må avskaffes og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Under fredsprisdagene 9.-11. desember ble det gjennomført en rekke arrangementer i Oslo, som satt vitnesbyrdene og deres budskap om at atomvåpen må avskaffes, i sentrum. Her følger en oppsummering av arrangementene vi har vært involvert i. Se også bilder fra arrangementene her

Fredsprisdagene var et samarbeid mellom flere organisasjoner, som gikk sammen for å sette søkelys på budskapet til Nihon Hindankyo

 

Traner mot atomvåpen: Oppfordring til norsk lederskap

Stortinget, 9. desember kl 09:00

Fredprisuken startet med en markering utenfor Stortinget med utdeling av papirtraner, Nihon Hidankyos logo og et symbol på kampen mot atomvåpen.

Sammen med Hibakusha - overlevende etter atomvåpenengrepet mot Hiroshima og Nagasaki - møtte vi opp på Eidsvolls plass for å vise våre folkevalgte at atomvåpen må avskaffes. Beslutningstakere, sivilsamfunn og andre mottok papirtraner med budskapet om at Norge må signere FNs atomvåpenforbud. 

En barneskoleklasse viste at yngre generasjoner tar de overlevendes fortellinger videre, de delte ut papirtraner til politikere og pyntet juletreet på Eidsvolls plass med Nihon Hidankyos symbol.  

Under markeringen hørte vi nydelig sang fra Karoline Strømsrud, og appell fra Daniel Gudbrandsen, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen. 

Sammen åpnet vi uken med et tydelig budskap til Stortinget om at atomvåpen må avskaffes. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Frø for fred

Botanisk hage, 9. desember kl 15:00

Hibakujumoko er det japanske ordet for trær som overlevde atombombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Frø fra disse trærne har blitt symboler for fred, og blitt sendt rundt om i verden, også til Botanisk hage på Tøyen. Naturhistorisk museum inviterte i forbindelse med årets fredsprisutdeling til en frøseremoni for fred. 

Under frøseremonien, fikk Botanisk hage nye frø fra trærne som overlevde atomangrepet. Seremonien viste også fredstrærne som har vokst frem her i Oslo, siden det ble sådd frø i 2017, da ICAN fikk Nobels fredspris for sitt arbeid mot atomvåpen. Tøyen orkester spilte vakker musikk under seremonien. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Vitnesbyrd og lysseremoni

Deichman Bjørvika, 9. desember kl 18:00

Kvelden før fredsprisutdelingen, var i overkant av 150 mennesker samlet til å høre fra en av de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki , 79 år etter at atombombene ble sluppet over Japan. Dette ble et sterkt møte med vitnesbyrd fra Hashizume Bun, overlevende fra Hiroshima. Hun var 14 år da bomben ble sluppet. 

Arrangementet startet med den sterke filmen Hibakusha Testimonies, laget av Werner Anderson. 

Etter vitnesbyrdet, ledet Susi Snyder i ICAN internasjonalt en panelsamtale med Marianne Borgen, tidligere ordfører i Oslo, og Knut Mork Skagen, styreleder i Norske leger mot atomvåpen, om hvordan vi som mennesker og samfunn kan engasjere oss for nedrustning og hvorfor det nytter. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Etter arrangementet, ble det arrangert en lysmarkering på Anne-Cath. Vestlys plass. Sammen med overlevende etter atomvåpenangrepene mot Hiroshima og Nagasaki, tente vi lys for fred og kampen for en verden uten atomvåpen. De overlevende ba Norge ta lederskap i innsatsen for avskaffelse av atomvåpen. 

Charlie Dougherty, daglig leder i Norges Fredsråd, holdt appell og Det norske jentekor bidro med stemningsfull sang. Det var en sterk avslutning på den første dagen i årets fredsprisuke. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Stortingsseminar: Norge må styrke innsatsen for nedrustning

Stortinget, 10. desember kl 10:15

Dagen da Nobels Fredspris ble utdelt, åpnet med et stortingsseminar, arrangert av ICAN Norge i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Kunihiko Sakuma og Tamiko Nishimoto, begge overlevende fra Hiroshima delte sine vitnesbyrd. 

For representantene som var tilstede, var det helt tydelig at atomvåpen har katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker, byer og samfunn, og derfor må atomvåpen også avskaffes. 

De overlevende tilstede var tydelige i sitt budskap om at Norge må ta lederskap i arbeidet mot atomvåpen og signere FNs atomvåpenforbud. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Visning av fredsprisutdelingen med de overlevende 

Deichman Bjørvika, 10. Desember kl 13:00

Sammen med en gruppe overlevende, samlet de som ønsket det seg på Deichman Bjørvika, for å se utdelingen av Nobels Fredspris

Det var et sterkt øyeblikk for alle til stede, da Terumi Tanaka, medleder i Nihon Hidankyo, holdt nobelforedraget under utdelingen. De overlevende har jobbet utrettelig for at atomvåpen må avskaffes, og dette var en viktig anerkjennelse av arbeidet deres for å få fremgang for nedrustning. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Det årlige fakkeltoget

Brynjulf Bulls plass, 10. desember 17:15

Fakkeltoget for Nihon Hidankyo begynte på en ny og betydningsfull startlokasjon: Brynjulf Bulls plass ved Nobels Fredssenter! Over 1000 mennesker var samlet for å feire vinnerne av Nobels Fredspris. 

Under markeringen bidro Jonas Alaska med musikk og sang. Vi hørte også appeller fra Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Melissa Parke, leder i ICAN, Dag-Inge Ulstein, stortingsrepresentant for KrF og Gaute Børstad Skjervø, leder i AUF. 

En gruppe hibakusha ledet så fakkeltoget bort til Grand Hotel, for å gratulere medlederne i Nihon Hidankyo. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Vitnesbyrd med ungdomspartiene

Deichman Bjørvika, 11. desember kl 08:15

Dagen etter utdelingen, samlet ungdomspolitikere seg for å høre vitnesbyrd fra overlevende. 

Rumi Hanagaki, overlevende fra Hiroshima, og Shizuko Mitamura, overlevende fra Nagasaki delte begge sterke skildringer om hva som skjedde de grusomme dagene i 1945, og hvordan det har påvirket livene deres. 

Representanter fra Unge Sentrum, Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom og AUF var tilstede for å høre vitnesbyrdene. 

Medisinske konsekvenser av atomvåpen

Legenes hus, 11. desember kl 17:00

Leger og helsepersonell møttes på Legenes Hus for å høre vitnesbyrd fra Dr. Masao Tomonaga, overlevende fra Nagasaki og tidligere direktør for Røde Kors-sykehuset i Nagasaki. 

Dr. Tomonaga fortalte om hvordan et atomvåpen ødela byen Nagasaki, drepte over 900 leger, helsepersonell og medisinstudenter, og skapte en humanitær katastrofe hvor det ikke var mulig å yte tilstrekkelig medisinsk assistanse. 

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, ønsket velkommen og Helene Skovdahl, styremedlem i Norske leger mot atomvåpen, ledet arrangementet. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser

Vitnesbyrd på Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo, 11. desember kl 18:00

Over 350 mennesker møttes på Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo, for å høre fra medlemmer av Nihon Hidankyo

Hiroshi Kanamoto, Hideto Matsuura og Emiko Honma fortalte sine vitnesbyrd, og fortalte om de krevende, men også fine stundene gjennom deres liv. Hovedbudskapet var at atomvåpen må avskaffes!

I tillegg til de overlevende, deltok en delegasjon fra Hiroshima Nagasaki Peace Messengers. Organisasjonen består av skoleelever som jobber for å fortelle historiene til Hibakusha, og flere av elevene har selv besteforeldre og andre familiemedlemmer som opplevde de grusomme bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Natsuki Kai, Yuka Ohara, Haruna Shimazu og Rin Tsuda fortalte hvordan de jobber for å spre informasjon om de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen. 

Åse Gornitzka, pro-rektor ved Universitetet i Oslo ønsket velkommen. Samtalen ble ledet av Yoko Futani, fra Studenter uten Grenser. Filip Larsen fra Nei til Atomvåpen sitt studentlag i Oslo avsluttet arrangementet. 

Foto: Nei til Atomvåpen | Olav Helland

Fra Hiroshima til Gaza

Chateau Neuf, 11. desember kl 18:30

Vitnesbyrdene fra Hiroshima og Nasaki har vært avgjørende for å vise hvilke konsekvenser bruk av atomvåpen hadde for menneskene, byene og samfunn. Vitnesbyrd er like avgjørende for at vi skal forstå hva som foregår i den pågående krigen i Gaza. 

Lex International, Aksjonsgruppa for Palestina, Palestinakomiteen i Norge, Norsk Folkehjelp og ICAN Norge inviterte til en samtale mellom Motaz Azaiza, palestinsk journalist, og Rumi Hanagaki, overlevende fra Hiroshima. Samtalen ble ledet av Nosizwe Baqwa, og Beatrice Fihn ønsket velkommen. 

Det var en sterk avslutning på fredsprisdagene, hvor det var tydelig hvorfor det er så viktig å flytte fokus fra strategiske militærplanlegging til hva krig og atomvåpen gjør med mennesker, byer og samfunn. 

Foto: ICAN | Kasper Fosser


Vi vil takke for innsatsen under fredsprisdagene for å fremheve budskapet til Nihon Hidankyo og de overlevende om at atomvåpen må avskaffes. Vi står i solidaritet med de overlevende gjennom handling. Bli med på laget og krev at Norge tar avstand fra atomvåpen og signerer FNs atomvåpen. 
 

Fredsprisdagene i Oslo

Recent Posts

21. april 2026
Norske leger mot atomvåpens årsmøte avholdes lørdag 26. september i Oslo sentrum.
17. april 2026
Lurer du på hvilken parole du vil gå under på arbeidernes kampdag 1. mai? Her gir vi tips til nedrustningsparoler!
15. april 2026
Onsdag 22. april inviterer vi, i samarbeid med Norsk medisinstudentforening, til arrangement om helsevesenet i ekstreme situasjoner for studenter i Tromsø.
14. april 2026
Fredag kveld, 17. april 2026, arrangerer Nei til Atomvåpen markering på Youngstorget. Vi står opp mot nye atomvåpen i Europa, for å stoppe atomvåpenkappløpet, og for å styrke nedrustningsarbeidet. Bli med!
10. april 2026
Hvert år lanserer Norsk Folkehjelp Nuclear Weapons Ban Monitor. Rapporten analyserer situasjonen for atomvåpen i verden og utviklingen i staters atomvåpenpolitikk. Vi trekker frem noen av årets nøkkelfunn. 
2. april 2026
Fredag 6. mars 2026 gikk konferansen I verste fall: leger i krig og krise av stabelen. Programmet var fullstappet av spennende paneler og foredrag av en unik rekke leger og nedrustningsforkjempere. Her er noen av høydepunktene.
24. mars 2026
IPPNW og ICAN inviterer til webinar torsdag 26. mars kl. 19:00–20:30 om Europas rolle i kjernefysisk avskrekking og nedrustningsbevegelsens respons. Les mer om webinaret og meld deg på her. De siste ukene har debatten om europeisk kjernefysisk avskrekking tiltatt. Flere land tar til orde for at atomvåpen skal spille en større rolle, og Frankrike har igjen åpnet for å utvide sin atomparaply til europeiske allierte. Norge har foreløpig vært avventende, men regjeringen har samtidig signalisert at de vil delta i samtaler med Frankrike om mulig samarbeid. Webinaret Nuclear Deterrence and the Eurobomb: the Disarmament Community’s Response tar for seg disse utviklingene og diskuterer forslagene som nå fremmes for å gjøre Europa mindre avhengig av USAs atomvåpen. Hva innebærer egentlig disse alternativene, og hvilke konsekvenser kan de få? Vi får høre fra en interessant rekke forskere, diplomater og parlamentarikere, og deres tanker rundt hva som kan gjøres for å nedskalere spenningene, motsette oss økninger i atomvåpenarsenaler, og redusere troen på kjernefysisk avskrekking. Det blir en gjennomgang av ulike lands posisjoner og roller i utviklingen, med bidrag fra sentrale stemmer i nedrustningsbevegelsen i blant annet Belgia, Frankrike, Spania og Sverige. De vil dele erfaringer fra arbeidet sitt og hvilke strategier de ser for veien videre. Webinaret foregår på engelsk over Zoom, og arrangeres i regi av ICAN (Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen) og IPPNW (Den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen). Tematikken, tidspunktet og panelet i webinaret er svært aktuelt. Det vil gi god innsikt i det politiske landskapet som danner grunnlaget for arbeidet for en tryggere verden uten atomvåpen. Les mer om webinaret og meld deg på her.
20. mars 2026
De siste ukene har det blitt debattert hvorvidt en burde satse på en utvidelse av de europeiske atomvåpenarsenalene, om dette er noe den norske regjeringen ønsker å stelle seg bak, og hva utviklingen vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål og svar, i tillegg til våre motargumenter. Hvem har atomvåpen i Europa i dag? Frankrike har 290 atomvåpen. Storbritannia har 225 atomvåpen, men leaser missilene for utskytning fra USA. Til sammen tilsvarer atomvåpnene til Storbritannia og Frankrike 3493 Hiroshima-bomber i estimert sprengkraft. Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen på sitt territorium. Fra det vi vet har også Belarus utplassert russiske atomvåpen på sitt territorium. Hva handler det egentlig om, når det diskuteres fransk eller britisk atomparaply, eller nordisk atomallianse? En atomparaply betyr at en stat som besitter atomvåpen er villig til å bruke disse våpnene på vegne av andre stater, og at disse statene godtar dette. Emmanuel Macron, Frankrikes president, har fremmet forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike. Flere europeiske ledere har uttrykt støtte til en europeisk “atomparaply”:  Friedrich Merz, Tysklands kansler, har oppfordret til et tettere samarbeid med Frankrike og Storbritannia om atomvåpen. Ledere i Belgia, Polen og Finland har uttrykt interesse for en felles europeisk "atomparaply" eller for å stasjonere atomvåpen på eget territorium. I Norge og Sverige har vi sett enkeltstemmer som har foreslått å utvikle nordiske eller norske atomvåpen. Motargumenter Det må stilles spørsmål til hvorvidt atomvåpentrusler er troverdige . Det har flere ganger blitt stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen. Er USA virkelig villig til å ofre Washington for Paris? Det har lenge blitt ansett som lite sannsynlig at en amerikansk president ville være villig til dette. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo. Vil Emmanuel Macron – eller hans etterfølger – la seg trekke inn i en atomkrig mot Russland, på vegne av Norge? Atomvåpen i Europa er ment å bli brukt i Europa . Diskusjoner om å opprette en fransk eller britisk atomparaply ignorerer ofte den mest åpenbare realiteten: disse våpnene er designet for å bli utplassert og detonert på europeisk jord. Ledere som vurderer å være vertskap for atomvåpen, vurderer i realiteten å gjøre sine egne land til mål for bruk av atomvåpen. Dette handler ikke om abstrakt avskrekking; det handler om reelle risikoer for millioner av sivile. Ønsker vi å gjøre Norge til et mål for bruk av atomvåpen? Forslagene tar ikke hensyn til den praktiske betydningen . Ingen av utspillene som har tatt til orde for europeiske / nordiske / norske atomvåpen har forklart eller tatt opp hva et økt antall eller en bredere utplassering av atomvåpen på det europeiske kontinentet vil bety for europeisk sikkerhet. Verken risikoen for bruk av atomvåpen, eller i det hele tatt konsekvensene av en utilsiktet detonasjon, har blitt tatt med i diskusjonen. Det diskuteres ikke hva disse konsekvensene vil innebære for befolkningen i nærområdene. Selv om Europa skulle støtte opprustning av atomvåpen vil det ta år med stabil politisk vilje, enorme økonomiske investeringer og teknologisk utvikling. Hvor mange atomvåpen er nok for å gjøre oss trygge(re)? Ønsker vi å bidra til å finansiere de enorme kostnadene atomvåpenarsenal har? Ønsker vi å få atomvåpen utplassert i Norge, og gjøre oss selv sårbare og ansvarlige om noe skulle gått galt? Kjernefysisk avskrekking ignorerer muligheten for feil . De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å 1) se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil og misforståelser. Disse finnes det flere av opp gjennom historien, hvor flaks har vært hovedingrediensen i forhindringene av katastrofene. 2) de velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten disse våpnene påstås å ha. Atomvåpenstater blir angrepet og trukket inn i krig og konflikter på lik linje med alle andre - om ikke litt oftere. Og 3) man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten, naturen og planeten vår. Vil vi fortsette å godta den enorme risikoen atomvåpen innebærer? Er vi sikre på at det aldri vil skje en ulykke, en teknisk feil, eller en misforståelse? Kjernefysisk avskrekking belager seg på rasjonelle aktører . Mennesker er ikke rasjonelle, og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer: spesielt i kaoset og uoversiktligheten krig medfører. Vil ledere, som Donald Trump, Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu, Kim Jong-Un, til enhver tid opptre rasjonelt og forutsigbart, selv i en presset og kaotisk situasjon? Atomvåpenstater deltar i krig . Atomvåpen skaper ikke stabilitet og hindrer ikke grusomme lidelser for sivile. Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Flere atomvåpenstater er til og med involvert i ulovlige og brutale kriger. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USA sine skip har blitt angrepet i Rødehavet. Atomvåpenstatene Pakistan og India har vært i væpnet konflikt med hverandre over Kashmir. Avskrekking er dermed langt fra en vanntett strategi. Vil vi fortsette å legitimere atomvåpen, med den risikoen det innebærer, til tross for at atomvåpen ikke skaper stabilitet eller forhindrer angrep? Norge må opprettholde sine forpliktelser . 191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). En fransk atomparaply som inkluderer utplassering av atomvåpen, vil bety brudd på Ikkespredningsavtalen og bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet. Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Det vil bidra til en rettferdiggjørelse og normalisering av at flere stater utvikler egne atomvåpen. Norge vil i tillegg sannsynligvis bli sanksjonert av andre land, noe som vil få store konsekvenser for økonomien vår. Nord-Korea er det eneste landet som har vært med i avtalen, og senere trukket seg for å begynne å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, i tillegg til atomstatene India, Pakistan og Israel, er land som aldri har vært del av avtalen. Ønsker vi å sende positive signaler om at flere (alle) land skal kunne skaffe seg egne atomvåpen? Hva ønsker Norge at andre stater som ikke har atomvåpen skal gjøre, som f.eks. Cuba og Venezuela? Mener vi at de bør følge vårt eksempel, og i så fall: hvilket eksempel ønsker vi å sette? Avskrekking innebærer at vi er villige til å bruke atomvåpen . Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer. En diskusjon om hvorvidt Norge i større grad skal basere seg på kjernefysisk avskrekking er nødt til å innebære en vurdering av hvilke konsekvenser truslene om, og bruken av, atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne og vilje til å bruke disse våpnene. For at våpen skal være avskrekkende må “motstandere” tro på at vi er villige til å bruke disse våpnene og vi må derfor kunne svare på i hvilke scenarioer vi mener det er legitimt å bruke atomvåpen. I hvilke situasjoner syns vi det er greit at atomvåpen brukes, gitt at det vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker, natur, byer og samfunn? Er vi villige til å godta at staten begår massedrap av sivile i et annet land, ved bruk av atomvåpen? Hvor syns vi det er greit at disse atomvåpnene brukes? På norsk territorium? På russisk territorium? Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser . Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Bruk av atomvåpen vil være en internasjonal katastrofe, men konsekvensene vil først og fremst være lokale. Det har befolkningen i de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki smertelig fått erfare, i tillegg til byer, øyer og lokalsamfunn bosatt i nærheten av steder der atomvåpenstatene har drevet med prøvesprengninger, som for eksempel Semej i Kasakhstan, Marshalløyene og atollene Mururoa og Fangataufa. En fullskala atomkrig vil påvirke oss alle i form av stråling, atomvinter og sammenbrudd i matproduksjon, og kan mulig ødelegge planeten vår. Er vi villige til å utsette sivile for risikoen for bruk av atomvåpen? Hvilken beredskap har vi for bruk av atomvåpen? Dette spørsmålet har vi imidlertid svaret på: det er umulig å ha tilstrekkelig med beredskap.
3. mars 2026
Foto: Faces Of The World, Flickr.com Mandag 2 mars 2026 kunngjorde president Macron at Frankrike vil øke sitt atomvåpenarsenal og “åpne for midlertidig utplassering av elementer fra strategiske luftstyrker til allierte land", samtidig som han understreket at kontrollen over våpnene vil forbli i franske hender.  Frankrike har i dag 290 atomvåpen i sitt arsenal. I sin tale annonserte Macron at landet nå vil øke antallet atomvåpen. Samtidig skal det heller ikke rapporteres utad hvor mange atomvåpen landet har, noe Frankrike har gjort i flere tiår. Det åpnes også for at Frankrikes atomvåpen vil kunne utstasjoneres i Europa. Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen advarer om at vi ikke blir tryggere av økt antall atomvåpen og kjernefysisk avskrekking. - Vi er bekymret over at Frankrike senker terskelen for å benytte atomvåpen så kraftig. Det finnes ingen scenarioer hvor bruk av atomvåpen ikke leder til videre atomvåpeneskalering. Dette understreker bare at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, daglig leder i Nei til Atomvåpen. - Når nedrustningen uteblir og atomvåpen normaliseres gjennom nye doktriner, sender det et farlig signal til resten av verden. Det gjør det vanskeligere å argumentere for at andre land skal avstå fra å utvikle egne atomvåpen, fortsetter Gudbrandsen-Farsjø. Tirsdag 3. mars ble det klart at Norge vil diskutere en partnerskapsavtale med Frankrike. - Norge takket nei til å bli nevnt i Macrons tale. Under videre samtaler må Norge fortsette å være tydelige på at normalisering og spredning av atomvåpen ikke er en konstruktiv vei å gå. Det er et akutt behov for å styrke normen mot atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot Atomvåpen. - Forestillingen om atomvåpen skaper trygghet og at et atomangrep kan være «begrenset» er en farlig illusjon. Ethvert bruk av atomvåpen vil få katastrofale humanitære konsekvenser og øker risikoen for eskalering vi ikke kan kontrollere, avslutter Thompson.
2. mars 2026
Foto: Emir Kenter, Pexels.com Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USAs og Israels angrep mot Iran. Tidlig lørdag morgen, 28. februar 2026, gikk USA og Israel til militære angrep mot Iran, med henvisning til det påståtte iranske atomvåpenprogrammet. Angrepene skjer til tross for at USA har påstått at atomprogrammet ble ødelagt etter at de samme landene angrep atomfasilitetene i 2025, og samtidig som diplomatiske forhandlinger pågikk. Norske leger mot atomvåpen (NLA) fordømmer USA og Israels militære angrep. - Dette er en farlig eskalering. Militær makt rammer alltid sivile hardest og setter helsepersonell, sykehus og kritisk infrastruktur i stor fare. Nå må det internasjonale samfunnet stå samlet for å hindre ytterligere eskalering, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. Regimet i Iran har i lang tid undertrykt befolkningen, slått ned fredelige demonstrasjoner og brukt uakseptabel og grusom vold mot sivile. Samtidig viser uavhengige vurderinger, inkludert fra IAEA (det internasjonale atombyrået) at Iran ikke har et aktivt atomvåpenprogram. Militære angrep mot landet kan ikke løse utfordringen med spredning av atomvåpen, og eskaleringen truer ytterligere liv og stabilitet i regionen. Israel er den eneste atomvåpenstaten i Midtøsten og er ikke en del av Ikkespredningsavtalen (NPT). Nå har to atomvåpenstater angrepet en ikke-atomvåpenstat, noe som svekker tilliten til internasjonale avtaler og regelverk. - Når to atomvåpenstater angriper en ikke-atomvåpenstat, undergraver det grunnlaget for en regelstyrt verdensorden, sier Thompson. Internasjonale avtaler som Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud (TPNW) er avgjørende for å forhindre spredning, beskytte sivile og helsepersonell, og sikre at atomvåpen aldri brukes. Alle parter, inkludert USA, Israel og Iran, må umiddelbart trekke seg tilbake, gjenoppta samarbeid med IAEA og prioritere multilaterale, diplomatiske løsninger. - Når spenningen er høy og faren for eskalering stor, må vi samle oss rundt internasjonale avtaler og styrke normen mot atomvåpen, blant annet gjennom å støtte opp om FNs atomvåpenforbud, avslutter Thompson.
Show More