Ny rapport viser at en begrenset atomkrig kan gi global hungersnød

Det er vel etablert at en omfattende atomkrig vil ende verden slik vi kjenner den. Men hva med en «begrenset» atomkrig – en konflikt begrenset til én region eller som bare involverer en liten brøkdel av verdens atomvåpenarsenaler?

Den nye rapporten " Nuclear Famine ," publisert av IPPNW, den Internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen, er basert på 21 fagfellevurderte studier. Rapporten viser at en såkalt "begrenset" eller "regional" atomkrig verken vil være begrenset eller regional. Tvert imot vil det føre til en global katastrofe. I en krig der mindre enn 5 prosent av verdens atomvåpen blir brukt, vil klimaet bli ødelagt og de globale matforsyningskjedene vil bryte sammen. 

Hungersnød og uro vil drepe hundrevis av millioner, kanskje til og med milliarder.

Når et atomvåpen detoneres skapes en ildkule varmere enn solen. Den setter fyr på alt i nærheten og disse brannene skaper aske. Denne asken vil stige opp i stratosfæren og legge seg som et teppe over jorden. Asketeppet blokkerer sollys og bidrar til nedkjøling av jorda.

Det er ikke nytt at en begrenset atomkrig vil kunne nedkjøle jorda. Det som er nytt er i hvilken grad det vil påvirke oss alle. Ifølge rapporten vil nedkjølingen og askeskyene føre til sultkatastrofer uten sidestykke.

Norge er et av de mest utsatte landene. I de fire scenarioene rapporten skildrer med flest brukte atomvåpen, kan 96 prosent av den norske befolkningen dø av sult.

– Norge er spesielt sårbart for slike endringer i klimaet fordi landet ligger langt i nord og allerede har et kaldt klima. Dersom man får en nedkjøling på for eksempel fem grader vil det bli utrolig vanskelig å dyrke noe som helst, sier Kim Scherrer, forsker ved Universitetet i Bergen, til NRK.

Askeskyene vil svekke det ozonlaget i atmosfæren. Ozonlaget er med på å beskytte oss fra skadelig stråling. I rapporten står det at en begrenset atomkrig kan føre til at 25 prosent av ozonet i ozonlaget forsvinner, enda mer i den nordlige delen av verden. Inntil 70 prosent av ozonet over Norge kan forsvinne. Det betyr at vi blir mer utsatt for UV-stråling som igjen fører til hudkreft, grå stær og nedsatt immunforsvar.

Atomvåpenpolitikk må baseres på fakta om humanitære konsekvenser. Den internasjonale domstolen (ICJ) har utredet lovligheten av bruk av atomvåpen og konkluderer at atomvåpen kun er lovlig dersom det ikke bryter med folkeretten. Det er ikke mulig å forene bruk av atomvåpen med folkeretten, hverken internasjonal miljørett med Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget eller humanitærretten med Genève-konvensjonene. Bruk av atomvåpen er både en miljø- og krigsforbrytelse.

Norge må være en pådriver for at de humanitære konsekvensene står i sentrum. Norske politikere og diplomater ønsker å hegne om en regelbasert internasjonal orden. Det er på tide at Norge styrker normen mot atomvåpen og tiltrer FNs atomvåpenforbud.