FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen

26. september er en symboltung dag. På denne dagen i 1983 avverget den russiske forskeren og offiseren Stanislav Petrov en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Petrov som var ansvarshavende på kontrollposten, valgte å lytte til magefølelsen i stedet for å tro på signaler om et amerikansk atomangrep, som i ettertid viste seg å være sollys reflektert fra et skylag. Det var noe som ikke stemte. Dataskjermene fanget bare opp fem signaler, mens et angrep ville bestått av et stort antall missiler. Han fikk ingen heder for å ha reddet verden fra utveksling av 20 – 30 000 atommissiler som sto ferdig til utskytning på den tiden. Han ble derimot avsatt på en ussel pensjon. Takk fikk han først i 1998 da saken ble internasjonalt kjent. Filmen “The man who saved the world” kommer til Norge våren 2015.

For ett år siden, på 30-årsdagen for den dramatiske hendelsen, arrangerte FN det første høynivåmøte om atomnedrustning noensinne. Møtet fant sted et halvt år etter Oslo-konferansen om de humanitære virkningene av atomvåpen. Statsledere, utenriksministre og høyere embetsmenn fra 124 land deltok, samt representanter fra sivilsamfunnet. Det var bred oppslutning om det humanitære sporet og behovet for å avskaffe atomvåpen.

I en oppfølgingsresolusjon om atomnedrustning i FN måneden etter, ble det foreslått å avskaffe atomvåpen og å gjøre 26. september til FNs dag for total avskaffelse av atomvåpen. Resolusjonen fikk 73 % av alle stemmene, inkludert atomvåpenstatene Kina, Nord-Korea, India og Pakistan. NATOs tre atomvåpenstater pluss Russland og Israel stemte nei. NATO-land sto for 20 av de 28 nei-stemmene. Norge var blant de åtte NATO-landene som stemte avholdende.

FNs første internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen 26. september 2014 vil markeres over hele verden (for informasjon se www.unfoldzero.org). Ukraina-krisen og den økende spenningen mellom Øst og Vest øker behovet for atomnedrustning, noe som også vil virke tillitsskapende. Som et strakstiltak, bør alle atomvåpen tas ut av høy beredskap for dermed å redusere faren for utilsiktet bruk, som så vidt ble avverget for 31 år siden. Den humanitære kampanjen bør forsterkes gjennom høstens sesjon i FNs førstekomite, oppfølgingskonferansen i Wien i desember og Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen til våren. På alle disse arenaene kan Norge spille en vesentlig rolle. Det foreløpige målet må være å få i gang forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Forhandlingene kan drives frem av atomvåpenfrie stater og sivilsamfunnet. Et forbud vil stigmatisere atomvåpen og dermed bidra til å avskaffe dem, slik det har skjedd med andre masseødeleggelsesvåpen. Atomvåpen må aldri brukes igjen. Ikke for noen pris. Den eneste garanti mot bruk er total avskaffelse.

Kirsten Osen, Norske leger mot atomvåpen

(Publisert i Adresseavisen 26.september og sendt som brev til de politiske partiene på Stortinget)