Atomvåpenforbudet behandles i Stortinget
26. januar 2019
Flere argumenter for hvorfor Norge bør bli del av atomvåpenforbudet finnes her
.
En oppsummering av våre innspill til Stortinget kan leses her
.
Les vår oversikt over mangler ved regjeringens utredning her.
- Atomvåpen er det mest destruktive og inhumane våpenet som finnes, og innebærer en enorm sikkerhetsrisiko. Atomvåpenstatene ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned, og det eksisterende rammeverket virker ikke godt nok. Atomvåpenforbudet bidrar til å stigmatisere atomvåpen og legge sterkere press på atomvåpenstatene til å ruste ned og avskaffe atomvåpen.
- En ny folkerettslig norm mot atomvåpen er etablert og vil forsterkes i tiden framover. Norge bør ikke stå i veien for denne utviklingen, men støtte opp under prosessen som FN-majoriteten har drevet fram. Atomvåpen kan ikke lenger forbindes med makt og prestisje, men må stigmatiseres på lik linje med andre masseødeleggelsesvåpen. Det må bli en belastning å ha og true med å bruke atomvåpen.
- Å støtte forbudet er en naturlig videreføring av norsk politikk. Norge har alltid hatt en selvstendig atomvåpenpolitikk i kombinasjon med NATO-medlemskap. NATO-land har allerede i dag veldig ulike posisjoner i atomvåpenspørsmål. Norge har en lang tradisjon for å fremme fred og nedrustning og engasjere seg i humanitære spørsmål, og hatt en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning.
- Norge er i dag en del av problemet. Vi tilhører et mindretall som insisterer på at atomvåpen er nødvendige og legitime. Ved å si nei til forbudet, skjermer vi atomvåpenstater fra diplomatisk press og står i veien for nedrustning. Å stå utenfor atomvåpenforbudet er ikke en nøytral posisjon.
- Fire av fem nordmenn mener at Norge bør signere atomvåpenforbudet, også om vi er det første NATO-landet som gjør det.
- Atomvåpenforbudet har flere ratifikasjoner etter et år enn noen annen traktat som regulerer masseødeleggelsesvåpen. Traktaten vil tre i kraft og gjelde som internasjonal rett i løpet av kort tid, kanskje allerede i 2019. Da vil Norge ha en militærstrategi som er basert på et våpen som er forbudt etter folkeretten.
- Det er ingen rettslige hindre for at Norge blir del av atomvåpenforbudet, men det krever politisk mot.
- Signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
- Arbeide for å flere NATO-land til å gjøre det samme. Norge bør ta initiativer i NATO for å få på plass de nødvendige betingelser for å kunne slutte oss til forbudet. Vi må si ifra om at andre land ikke kan bruke eller true med å bruke atomvåpen på våre vegne.
- Ha kjernefysisk nedrustning som en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk.
- Ønske forbudstraktaten velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene, i påvente av at vi selv blir del av avtalen.
Les forskernes rapport «The Treaty on the prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway».

Recent Posts

8. juli 2026
Bilde: New Zealands representanter ved Den internasjonale domstolen, 1973, som argumenterer mot Frankrikes atomprøvesprengninger på Mururoa. Foto: Creative Commons 2.0 generic license. Den 8. juli 1996 kom Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste rettsorgan, med en historisk rådgivende uttalelse om bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Uttalelsen var svaret på et spørsmål FNs generalforsamling stilte domstolen i 1995, etter en årelang kampanje fra sivilsamfunnet, "The World Court Project", ledet av blant andre IPPNW (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), IALANA (International Association of Lawyers Against Nuclear Arms) og International Peace Bureau (IPB). Domstolen slo enstemmig fast at ingen folkerett uttrykkelig tillater bruk av atomvåpen, samtidig som et flertall av dommerne mente at slik bruk generelt ville stride mot krigens folkerett. I anledning 30-årsjubileet har IPPNW publisert en artikkelserie i tre deler som går gjennom bakgrunnen for saken, historien bak World Court Project og hvilken langsiktig betydning uttalelsen har hatt: Advisory Opinion of the International Court of Justice on Nuclear Weapons 30 Years Later: The World Court Project The ICJ Advisory Opinion—What did it give us? Se også ICANs egen omtale av jubileet: "ICAN marks 30 years since historic legal ruling on nuclear weapons"








