Tyskland følger etter Norge

24. november 2021

Den norske regjeringen har fått mye motbør for beslutningen om å delta som observatør på statspartsmøtene til FN-traktaten som forbyr atomvåpen som første medlemsland i NATO. Dersom de tyske partienes forslag til regjeringsplattform går gjennom internt i koalisjonspartiene er vi ikke lenger alene.

SPD, De grønne og FDP la i dag fram sin regjeringsplattform. Her gjør de som Norge, og sier at Tyskland skal delta som observatør på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

-       Det var modig av Norge å være det første medlemslandet i Nato som bekreftet observatørstatus. At Tyskland nå følger etter, viser at Norge tok et riktig skritt. Mener vi alvor med målet om en verden fri for atomvåpen, må vi være til stede der nedrustning diskuteres, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.


-       Tyskland kommer nok også til å møte mye motbør, særlig fra USA og Nato, slik Norge har gjort. Men å observere statspartsmøtene til atomvåpenforbudet burde ikke være kontroversielt. Dette er et FN-møte om nedrustning, og alle FNs medlemsland er invitert til å delta av FNs generalsekretær. Det kontroversielle er at atomvåpenstatene, som selv er med på målet om en verden fri for atomvåpen, ruster opp og moderniserer sine arsenaler, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

At flere Natomedlemmer ønsker å observere statspartsmøtene, er en anerkjennelse av atomvåpenforbudet. Dersom Norge og Tyskland virkelig vil styrke normen mot atomvåpen og støtte de122 statene som stemte fram forbudet i FN, og alle ofrene etter bruk, prøvesprenginger og produksjon av atomvåpen, må vi gå enda lenger. Vi er glade for at Senterpartiet støtter norsk tilslutning til forbudet, og at Arbeiderpartiet sier at dette er et mål på sikt. Nå håper vi at Norge og Tyskland sammen kan bidra til å legge forholdene til rette for at også medlemmer av Nato kan slutte seg til forbudet, fortsetter Tuva Widskjold.

Statene som støtter FNs atomvåpenforbud anerkjenner at nedrustningen går for sakte, og at atomvåpenstatene ikke overholder sine forpliktelser til ruste ned under Ikkespredningsavtalen. Erfaring tilsier at atomvåpenstatene ikke selv kommer til å ta initiativ for å avskaffe atomvåpen uten at det ikke legges press på dem. Atomvåpenforbudet gjør nettopp dette, det skaper en sterkere norm mot atomvåpen, og setter nedrustning på agendaen og legger press på atomvåpenstatene om å inngå forhandlinger om gjensidig og verifiserbar nedrustning. Nå bidrar også Norge og Tyskland til å løfte fram en helt nødvendig nedrustningsdebatt, avslutter Anja Lillegraven.

Tyskland følger etter Norge

Recent Posts

8. juli 2026
Bilde: New Zealands representanter ved Den internasjonale domstolen, 1973, som argumenterer mot Frankrikes atomprøvesprengninger på Mururoa. Foto: Creative Commons 2.0 generic license. Den 8. juli 1996 kom Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste rettsorgan, med en historisk rådgivende uttalelse om bruk og trussel om bruk av atomvåpen.  Uttalelsen var svaret på et spørsmål FNs generalforsamling stilte domstolen i 1995, etter en årelang kampanje fra sivilsamfunnet, "The World Court Project", ledet av blant andre IPPNW (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), IALANA (International Association of Lawyers Against Nuclear Arms) og International Peace Bureau (IPB). Domstolen slo enstemmig fast at ingen folkerett uttrykkelig tillater bruk av atomvåpen, samtidig som et flertall av dommerne mente at slik bruk generelt ville stride mot krigens folkerett. I anledning 30-årsjubileet har IPPNW publisert en artikkelserie i tre deler som går gjennom bakgrunnen for saken, historien bak World Court Project og hvilken langsiktig betydning uttalelsen har hatt: Advisory Opinion of the International Court of Justice on Nuclear Weapons 30 Years Later: The World Court Project The ICJ Advisory Opinion—What did it give us? Se også ICANs egen omtale av jubileet: "ICAN marks 30 years since historic legal ruling on nuclear weapons"
25. juni 2026
Vi gleder oss til årsmøtet - meld deg på her!
12. juni 2026
9.-10. juni ble den årlige konferansen om nedrustning på Alva Myrdalssenteret avholdt. Vi var til stede for å høre mer om verdenssituasjonen.
9. juni 2026
I 2025 brukte atomvåpenstatene 1,2 billioner kroner på atomvåpen. En ny rapport fra ICAN viser en ekstrem pengebruk på disse våpnene, med en økning på 19 % fra 2024 - og et forbruk på over 200 000 norske kroner i minuttet.
4. juni 2026
Én uke etter at Norge annonserte samarbeid om atomvåpen med Frankrike samlet vi fredsbevegelsen foran Stortinget i en markering for å si nei til norsk tilslutning til franske atomvåpen.
3. juni 2026
22. mai 2026 endte den tre uker lange konferansen uten enighet om en felles plan for nedrustning.
29. mai 2026
Vi markerer motstand mot nytt atomvåpensamarbeid med Frankrike, utenfor Stortinget onsdag 3. juni kl. 08:30. Bli med!
28. mai 2026
27. mai annonserte regjeringen en ny forsvarsavtale med Frankrike som inkluderer en støtte til franske atomvåpen og såkalt “fremskutt avskrekking”.
20. mai 2026
Forskningsrapporten som ble publisert 19. mai 2026 setter lys på svakheter ved det foreslåtte amerikanske missilforsvarssystemet.
13. mai 2026
Kom til Bergen lørdag 30. mai, og hør Toshiko Tanaka fortelle om atombomben hun overlevde.
Show More