Påskemarsj mot atomvåpen 2026

Maja Fjellvær Thompson begynte i Norske leger mot atomvåpen som praktikant. I dag er hun daglig leder i organisasjonen. Hun var en av tre praktikanter som ble ansatt høsten 2018 i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge. På spørsmålet om hvorfor akkurat hun ble valgt, svarer hun: «Jeg fant ikke igjen søknaden min, men jeg kan se for meg at jeg skrev noe sånt som: Jeg er en blid trønder. Det tror jeg at jeg skrev i alle søknadene mine.» Selv tror hun en av de viktigste grunnene var at hun hadde organisasjonserfaring: «Jeg har lenge engasjert meg litt frivillig og i litt ulike organisasjoner. Det er jo veldig nyttig i dette feltet.» Hun opplevde likevel at noe var annerledes med nettopp Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og nedrustningsbevegelsen: «Nedrustningssaken retter seg virkelig mot alle. Det er en sak som prøver å favne alles rettigheter på lik måte. Atomvåpen gjør ikke forskjell på noen. Atomvåpen treffer der det treffer, og ingen er trygg fra det.» Sammenlignet med noen av de andre sakene jeg har jobbet med, der jeg kanskje føler at det handler litt om privilegier. «Ja. Det slo meg nå» Og så legger hun til, litt motvillig: «Jeg tror det her er utrolig klisjé å si, men jeg tror veldig på fellesskapet.»

Bilde: UN Web TV, Department of Global Communications (skjermbilde) 1. september var medlemsland, observatører, sivilsamfunn og ofre for atomvåpen og prøvesprengninger samlet i FNs hovedkvarter i New York. Møtet var avtalt etter at FNs generalforsamling i 2024 vedtok resolusjon 79/60 om å håndtere arven etter atomvåpen, med støtte til ofre og opprydding av miljøskader i berørte land. Også Norge var til stede med en tydelig uttalelse. Den norske delegasjonen understreket at atomvåpen den dag i dag fortsetter å prege lokalsamfunnene som ble ufrivillige ofre for skadene av disse våpnene, og at jenter og kvinner rammes særlig hardt. «The humanitarian and environmental consequences persist across generations. This bleak chapter of the nuclear legacy has often been overlooked and requires our collective attention.» Norge la også vekt på at ofrene selv må innviteres inn i møterommene i FN, sammen med forskere, slik at støtten som gis baseres på best mulig grunnlag. Delegasjonen understreket også at Norge støtter opp om det vitenskapelige panelet som er satt til å undersøke konsekvensene ved atomkrig. På tross av denne uttalelsen, har ikke Norge stemt for resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen (HCNW) i FNs første komité. Det er viktig at Norge igjen retter oppmerksomhet mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen, inkludert arbeidet med støtte til ofre og miljøsanering, og at ord følges opp med handling. Derfor håper vi også å se den norske delegasjonen i New York mot slutten av november, når fremgangen under FNs atomvåpenforbud for første gang skal evalueres. Les Norges uttalelse her . IPPNW ga også en uttalelse til møtet – les den her .

Bilde: New Zealands representanter ved Den internasjonale domstolen, 1973, som argumenterer mot Frankrikes atomprøvesprengninger på Mururoa. Foto: Creative Commons 2.0 generic license. Den 8. juli 1996 kom Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste rettsorgan, med en historisk rådgivende uttalelse om bruk og trussel om bruk av atomvåpen.  Uttalelsen var svaret på et spørsmål FNs generalforsamling stilte domstolen i 1995, etter en årelang kampanje fra sivilsamfunnet, "The World Court Project", ledet av blant andre IPPNW (International Physicians for the Prevention of Nuclear War), IALANA (International Association of Lawyers Against Nuclear Arms) og International Peace Bureau (IPB). Domstolen slo enstemmig fast at ingen folkerett uttrykkelig tillater bruk av atomvåpen, samtidig som et flertall av dommerne mente at slik bruk generelt ville stride mot krigens folkerett. I anledning 30-årsjubileet har IPPNW publisert en artikkelserie i tre deler som går gjennom bakgrunnen for saken, historien bak World Court Project og hvilken langsiktig betydning uttalelsen har hatt: Advisory Opinion of the International Court of Justice on Nuclear Weapons 30 Years Later: The World Court Project The ICJ Advisory Opinion—What did it give us? Se også ICANs egen omtale av jubileet: "ICAN marks 30 years since historic legal ruling on nuclear weapons"

Vi gleder oss til årsmøtet - meld deg på her!

9.-10. juni ble den årlige konferansen om nedrustning på Alva Myrdalssenteret avholdt. Vi var til stede for å høre mer om verdenssituasjonen.

I 2025 brukte atomvåpenstatene 1,2 billioner kroner på atomvåpen. En ny rapport fra ICAN viser en ekstrem pengebruk på disse våpnene, med en økning på 19 % fra 2024 - og et forbruk på over 200 000 norske kroner i minuttet.

Én uke etter at Norge annonserte samarbeid om atomvåpen med Frankrike samlet vi fredsbevegelsen foran Stortinget i en markering for å si nei til norsk tilslutning til franske atomvåpen.

22. mai 2026 endte den tre uker lange konferansen uten enighet om en felles plan for nedrustning.

Vi markerer motstand mot nytt atomvåpensamarbeid med Frankrike, utenfor Stortinget onsdag 3. juni kl. 08:30. Bli med!