Under den tredje dagen av statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud den 5. mars, leverte International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) sin uttalelse til generaldebatten. Uttalelsen ble levert av Walusungu Mtonga og Stella Ziegler, internasjonale studentrepresentanter i IPPNW. 

Les uttalelsen på engelsk her.

 

Kjære delegater, kolleger, gjester, 

Vi er her i dag som styremedlemmer av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), et globalt nettverk av helsepersonell forent i vårt oppdrag om å forhindre atomkrig og beskytte menneskers og planetens helse. Vi er medisinstudenter og en del av den generasjonen som reiser seg mot den dødelige arven som er atomvåpen.

Når vi nå markerer 80 år i atomalderen, står vi overfor den alvorlige realiteten at vi er den siste generasjonen som får høre direkte fra Hibakusha, overlevende fra atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Mens trusselen om atomkrig vokser, minner Hibakusha oss på vårt ansvar for å handle og sikre at slike grusomheter aldri gjentas.

Bevisene er tydelige: Det finnes ingen meningsfull medisinsk respons etter bruk av atomvåpen. Selv en enkelt Hiroshima-lignende bombe, som i dag betraktes som et «taktisk» atomvåpen, ville forårsake umiddelbar, katastrofal ødeleggelse. De som befinner seg i nærheten av eksplosjonen ville bli fordampet, mens overlevende ville lide av tredjegradsforbrenninger, livstruende knusningsskader, plutselig døvhet og midlertidig blindhet. Overlevende ville måtte navigere i et ødelagt landskap, uten mulighet til å kontakte nødetater eller medisinsk personell, som selv ville være blant de døde og skadde. Sykehus og moderne livreddende utstyr ville bli ødelagt, og de få legene og sykepleierne som overlever, ville ha svært lite å tilby pasientene.

Dette tar ikke engang hensyn til de dødelige effektene av stråling, som ikke kjenner noen grenser. Akutt strålesyke kan være dødelig i løpet av timer, dager og uker. På lang sikt står overlevende overfor en forhøyet risiko for å utvikle kreft, fosterskader og andre livstruende komplikasjoner, med uforholdsmessig stor skade på kvinner og jenter. De miljømessige konsekvensene ville være like ødeleggende, med langvarig forurensning av luft, vann, jord og matressurser, samt genetiske mutasjoner og psykiske traumer.

Dette er virkningene av én eneste bombe.

Atomkrig truer alt liv på jorden. Selv en «begrenset» atomkonflikt, som involverer mindre enn 3 % av verdens atomarsenal, ville føre til over 100 millioner direkte dødsfall, en global temperaturreduksjon på gjennomsnittlig 1,3 grader Celsius, og drepe hver tredje person på jorden. Delegater, en atomkrig som starter i et hvilket som helst hjørne av verden – en som etterlater 97 % av verdens atomvåpen ubrukt – ville forårsake uopprettelig skade på mitt lokalsamfunn i Lusaka. En fullskala atomkrig mellom USA og Russland ville senke de globale temperaturene til nivåer under den siste istiden. Dette er definisjonen på galskap.

Vi har begge nylig avlagt en profesjonell ed om å forhindre skade, der det er mulig. Det er derfor vi er her ved dette tredje statspartsmøtet og hvorfor vi har sluttet oss til bevegelsen for å universalisere atomvåpenforbud. Atomkrig kan forhindres.

Vi avviser den fremtiden disse våpnene truer med å skape for våre pasienter, familier og lokalsamfunn. Det er en fremtid vi ikke kan tillate skal bli virkelighet. Trusselen om atomkrig er en høyst reell fare, forsterket av de voksende utfordringene vi står overfor, inkludert undergravingen av rettsstaten, den eskalerende klimakrisen og integreringen av kunstig intelligens i atomkommando- og kontrollsystemer. Disse faktorene øker bare risikoen for bruk av atomvåpen og understreker hvor presserende det er at vi sammen arbeider for å avskaffe dem.

Men det finnes en vei videre. Atomvåpenforbudet baner vei for en irreversibel eliminering av atomvåpen – vår resept for overlevelse. Vi står sammen med og takker hver statspart i TPNW for fremskrittene som er gjort så langt, men vi har ikke råd til å hvile.

Kjære delegater,

I lys av de katastrofale humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen, foreskriver vi følgende tiltak:

  • Vi oppfordrer alle FNs medlemsland til å slutte seg til halvparten av verdens nasjoner og signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Det er med stor skuffelse at vi må erkjenne at våre hjemland, Tyskland og Zambia, ennå ikke har sluttet seg til traktaten, og vi ber dem innstendig om å gjøre det så snart som mulig.
  • Vi oppfordrer alle statsparter til, under veiledning av den vitenskapelige rådgivningsgruppen, å fortsette å bidra til og styrke arbeidet med å oppdatere og spre informasjon om de katastrofale humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen. Blant flere tiltak bør alle statsparter støtte og vurdere å være sponsor for den foreslåtte Verdens helseforsamling-resolusjonen, «Effektene av atomvåpen og atomkrig på helse og helsetjenester», for å fornye WHOs 1987-rapport «Effektene av atomkrig på helse og helsetjenester» og 1993-rapporten «Helse- og miljøeffektene av atomvåpen». Vi støtter også full finansiering av oppdateringen av disse studiene, som WHO har estimert til en total kostnad på 540 000 dollar over fire år.

Vårt felles arbeid for å kvitte oss med disse vilkårlige masseødeleggelsesvåpnene vil ikke være lett. Det vil kreve vedvarende engasjement, samarbeid og handling. Men det er ikke umulig – vi begynner å gå tom for tid, men vi har fortsatt muligheter.

Sammen kan vi skape en verden fri for trusselen om atomvåpen – en verden der våre pasienter, der menneskeheten, ikke lenger lever under den konstante trusselen om at atommaktene kan utslette mesteparten av livet på jorden i løpet av minutter. Vi oppfordrer dere alle til å gjøre det rette, det moralske, det ansvarlige – og handle nå for å beskytte helsen, livet og sikkerheten til fremtidige generasjoner.

Takk.