Det kan virke som alt gikk feil vei i 2023, men i kampen mot atomvåpen tok vi noen viktige steg i riktig retning. Her er 10 viktige atomvåpenseire i 2023.

 

1. FNs atomvåpenforbud er et lyspunkt for nedrustning

Under statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud, vedtok statspartene en banebrytende politisk erklæring, hvor de blant annet identifiserte atomvåpen som et sikkerhetsproblem. Selv når det kan virke som alt går feil vei, viser disse statene lederskap i et krevende internasjonalt miljø, og viser at en atomvåpenfri verden er mulig. 

Noen av høydepunkt fra møtet:

  • Statspartene identifiserte kjernefysisk avskrekking som både et sikkerhetsproblem (i motsetning til løsningen atomvåpenstatene presenterer atomvåpen som) og et hinder for atomnedrustning.

  • Hele 94 stater deltok enten som statspart eller observatør

  • 26 berørte samfunn adresserte møtet i en felles uttalelse: “We have the right and responsibility to speak about what nuclear weapons really do. (...) We call on States Parties to the TPNW to push relentlessly for its universalisation”.

  • Over 90 investorer, som til sammen representerer over 1 billion dollar, oppfordret stater til å samarbeide med finansmiljøet for ytterligere å styrke normene og målene i FNs atomvåpenforbud.

  • En delegasjon med 23 parlamentarikere fra 14 land, deriblant Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV, deltok på en parlamentarikerkonferanse og leverte en felles uttalelse der de ba regjeringer signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud.

  • Statspartene fikk presentert ny forskning, blant annet om atomvåpens effekt på matforsyninger, finanssystemet og energiforsyninger.

  • Norge deltok som observatør. 

FNs atomvåpenforbud fortsetter å være lyspunktet i arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Les mer om statspartsmøtet. Daglige oppsummeringer fra statspartsmøtet i New York kan sees på MSP-TV.

 

2. Flere finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien!

Rapporten Moving Away from Mass Destruction viser at:

  • 55 finansinstitusjoner utelukker all økonomisk kontakt med atomvåpenprodusenter. 5 av disse er norske: KLP, DNB, Storebrand, SpareBank 1 og Folketrygdfondet.

  • 54 finansinstitusjoner har gjennomført tiltak for å begrense investeringer i atomvåpenindustrien, men har fortsatt smutthull som må endres. Der finner vi blant annet den norske Statens Pensjonsfond Utland.

 

3. 3 stater har signert eller ratifisert FNs atomvåpenforbud

Sri Lanka (tiltrådt), Bahamas (signert) og Djibouti (signert) har alle sluttet seg til FNs atomvåpenforbud i løpet av 2023. Normen mot atomvåpen blir stadig sterkere.

 

4. ICAN Act On It Forum - Stor internasjonal konferanse om atomvåpensaken i Norge

9. og 10. mars 2023 møttes over 200 deltakere; fra sivilsamfunn, journalister, parlamentarikere, diplomater, studenter, akademikere, religiøse ledere, leger og representanter fra berørte samfunn til ICAN Act On It Forum. 

På forumet delte deltakerne kunnskap og erfaringer, argumenter og verktøy vi kan bruke for å fremme kjernefysisk nedrustning og kreve handling fra atomvåpenmedskyldige stater som Norge. Les mer om ICAN Act On It Forum her, eller se opptak fra sesjonene på hovedscenen her.   
 

5. Parlamentarikere tar ansvar i kampen mot atomvåpen

Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre inviterte sammen med ICAN til parlamentarikerkonferanse på Stortinget i forbindelse med ICAN Act On It Forum 10. mars. 17 parlamentarikere fra 8 europeiske land møttes for å diskutere hvordan de kunne bidra til fremgang for kjernefysisk nedrustning og FNs atomvåpenforbud. Les mer om konferansen her.
 

6. 7 nye kommuner har sluttet seg til ICAN Cities Appeal

Flå, Tokke, Fjord, Hemsedal, Ål, Øvre Eiker og Ulstein har alle sluttet seg til ICAN Cities Appeal. Nå har hele 78 norske byer og kommuner sluttet seg til appellen.

 

7. Stort flertall av FNs medlemsland støtter arbeidet gjort under FNs atomvåpenforbud

Kasakhstan og Kiribati, som har ledet arbeidet med artikkel 6 og 7 i FNs atomvåpenforbud om støtte til ofre for atomvåpen, miljøsanering og internasjonalt samarbeid mellom statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud, fremmet under FNs generalforsamling en helt ny resolusjon. Resolusjonen Addressing the legacy of nuclear weapons: providing victim assistance and environmental remediation to Member States affected by the use or testing of nuclear weapons ble vedtatt med et overveldende flertall. Norge stemte for resolusjonen. Kun Russland, Nord-Korea, Frankrike og Storbritannia stemte mot resolusjonen. 

 

8. De humanitære konsekvensene av atomvåpen settes på dagsorden

Norske leger mot atomvåpen har satt de humanitære konsekvensene av atomvåpen på agendaen i rapporten Ingen hjelp å få: Atomvåpen og helsevesenets kollaps. I rapporten beregnes konsekvensene dersom et atomvåpen på 100 Kt TNT skulle detoneres over enten Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø. Rapporten viser at tusenvis vil miste livet, enda flere vil bli skadet og helsevesenet vil bli fullstendig overbelastet.

Fokuset på, og anerkjennelse av, de faktisk konsekvensene av atomvåpen er viktig for å kunne gjøre noe med den trusselen atomvåpen utgjør. 
 

9. Støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning opprettholdes

SV redder både pengene og øremerkingen til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning i statsbudsjettet for 2024. Etter at regjeringen foreslo å halvere støtten til Nei til Atomvåpen, Norsk Folkehjelp, Norges Fredsråd, Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norges arbeid for kjernefysisk nedrustning, har SV i budsjettenigheten fått forhandlet inn disse midlene. Støtten er helt essensiell for at vi skal kunne fortsette vårt arbeid. 
 

10. Norske ungdomspartier tar tydelig avstand fra atomvåpen 

Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF, Grønn Ungdom, Senterungdommen, Unge Sentrum, Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom tar alle avstand fra atomvåpen, er tydelige på at masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt og jobber for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.