Ett år etter at Russland invaderte Ukraina, er faren for bruk av atomvåpen uakseptabel høy. Russlands bruk av kjernefysisk utpressing har vist atomvåpens sanne ansikt; heller enn å skape stabilitet, har atomvåpen muliggjort en brutal og ødeleggende krig.

24. februar 2023 er det ett år siden Russland startet sitt brutale angrep på Ukraina. I løpet av dette året har vi sett en farlig normalisering av trusler om bruk av atomvåpen.

–  Det siste året har Putin har gjentatte ganger truet med bruk av atomvåpen. Slike trusler er totalt uakseptable. Vi vet at enhver bruk av atomvåpen over et befolket område vil føre til en humanitær katastrofe, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen. 

- Vi kan ikke svare på trusselen fra atomvåpen ved å tviholde på den feilslåtte ideen om kjernefysisk avskrekking, istedet må vi fordømme enhver trussel om bruk av atomvåpen, og vi må slutte oss til FNs atomvåpenforbud. Det vil styrke tabuet, stigmatisere atomvåpen og bidra på veien til gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

Tidligere denne uka annonserte president Putin at Russland “suspenderer sin deltakelse” i New START, den eneste gjenværende avtalen mellom USA og Russland om kontroll av atomvåpen. Under den kalde krigen var de to atommaktene enige om at rustningskontroll var et gode. Nå er verden på vei til å bli en helt annen.

–  Nyheten om New START er nok et steg i feil retning. For hver dag som går uten at verdens atommakter blir enige om nedrustning, samtidig som gamle avtaler forvitrer, øker faren for at atomvåpen brukes. Verdens stater må rette fokuset mot avskaffelse, sier Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.