De siste ukene har det blitt debattert hvorvidt en burde satse på en utvidelse av de europeiske atomvåpenarsenalene, om dette er noe den norske regjeringen ønsker å stelle seg bak, og hva utviklingen vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål og svar, i tillegg til våre motargumenter.
Hvem har atomvåpen i Europa i dag?
Frankrike har 290 atomvåpen. Storbritannia har 225 atomvåpen, men leaser missilene for utskytning fra USA. Til sammen tilsvarer atomvåpnene til Storbritannia og Frankrike 3493 Hiroshima-bomber i estimert sprengkraft.
Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Tyrkia har amerikanske atomvåpen på sitt territorium.
Fra det vi vet har også Belarus utplassert russiske atomvåpen på sitt territorium.
Hva handler det egentlig om, når det diskuteres fransk eller britisk atomparaply, eller nordisk atomallianse?
En atomparaply betyr at en stat som besitter atomvåpen er villig til å bruke disse våpnene på vegne av andre stater, og at disse statene godtar dette. Emmanuel Macron, Frankrikes president, har fremmet forslag om en fransk “atomparaply”. Dette innebærer at franske atomvåpen skal kunne brukes på vegne av europeiske allierte. Beslutningsmyndighet for bruk skal fortsatt ligge hos Frankrike.
Flere europeiske ledere har uttrykt støtte til en europeisk “atomparaply”:
- Friedrich Merz, Tysklands kansler, har oppfordret til et tettere samarbeid med Frankrike og Storbritannia om atomvåpen.
- Ledere i Belgia, Polen og Finland har uttrykt interesse for en felles europeisk "atomparaply" eller for å stasjonere atomvåpen på eget territorium.
I Norge og Sverige har vi sett enkeltstemmer som har foreslått å utvikle nordiske eller norske atomvåpen.
Motargumenter
Det må stilles spørsmål til hvorvidt atomvåpentrusler er troverdige. Det har flere ganger blitt stilt spørsmål til troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen. Er USA virkelig villig til å ofre Washington for Paris? Det har lenge blitt ansett som lite sannsynlig at en amerikansk president ville være villig til dette. På samme måte er det lite troverdig at Frankrike vil ofre Paris for Oslo.
- Vil Emmanuel Macron – eller hans etterfølger – la seg trekke inn i en atomkrig mot Russland, på vegne av Norge?
Atomvåpen i Europa er ment å bli brukt i Europa. Diskusjoner om å opprette en fransk eller britisk atomparaply ignorerer ofte den mest åpenbare realiteten: disse våpnene er designet for å bli utplassert og detonert på europeisk jord. Ledere som vurderer å være vertskap for atomvåpen, vurderer i realiteten å gjøre sine egne land til mål for bruk av atomvåpen. Dette handler ikke om abstrakt avskrekking; det handler om reelle risikoer for millioner av sivile.
- Ønsker vi å gjøre Norge til et mål for bruk av atomvåpen?
Forslagene tar ikke hensyn til den praktiske betydningen. Ingen av utspillene som har tatt til orde for europeiske / nordiske / norske atomvåpen har forklart eller tatt opp hva et økt antall eller en bredere utplassering av atomvåpen på det europeiske kontinentet vil bety for europeisk sikkerhet. Verken risikoen for bruk av atomvåpen, eller i det hele tatt konsekvensene av en utilsiktet detonasjon, har blitt tatt med i diskusjonen. Det diskuteres ikke hva disse konsekvensene vil innebære for befolkningen i nærområdene. Selv om Europa skulle støtte opprustning av atomvåpen vil det ta år med stabil politisk vilje, enorme økonomiske investeringer og teknologisk utvikling.
- Hvor mange atomvåpen er nok for å gjøre oss trygge(re)?
- Ønsker vi å bidra til å finansiere de enorme kostnadene atomvåpenarsenal har?
- Ønsker vi å få atomvåpen utplassert i Norge, og gjøre oss selv sårbare og ansvarlige om noe skulle gått galt?
Kjernefysisk avskrekking ignorerer muligheten for feil. De som hevder at kjernefysisk avskrekking bidrar til vår sikkerhet, velger å 1) se bort fra muligheten for tekniske eller menneskelige feil og misforståelser. Disse finnes det flere av opp gjennom historien, hvor flaks har vært hovedingrediensen i forhindringene av katastrofene. 2) de velger også å se bort fra momenter hvor atomvåpenet ikke har hatt den avskrekkende eller beroligende effekten disse våpnene påstås å ha. Atomvåpenstater blir angrepet og trukket inn i krig og konflikter på lik linje med alle andre - om ikke litt oftere. Og 3) man ser bort fra den enorme risikoen atomvåpenstatene tar på vegne av menneskeheten, naturen og planeten vår.
- Vil vi fortsette å godta den enorme risikoen atomvåpen innebærer?
- Er vi sikre på at det aldri vil skje en ulykke, en teknisk feil, eller en misforståelse?
Kjernefysisk avskrekking belager seg på rasjonelle aktører. Mennesker er ikke rasjonelle, og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer: spesielt i kaoset og uoversiktligheten krig medfører.
- Vil ledere, som Donald Trump, Vladimir Putin, Benjamin Netanyahu, Kim Jong-Un, til enhver tid opptre rasjonelt og forutsigbart, selv i en presset og kaotisk situasjon?
Atomvåpenstater deltar i krig. Atomvåpen skaper ikke stabilitet og hindrer ikke grusomme lidelser for sivile. Den siste tiden er det flere eksempler på atomvåpenstater som har blitt angrepet. Flere atomvåpenstater er til og med involvert i ulovlige og brutale kriger. Atomvåpenstaten Israel har blitt angrepet av Hamas, Iran og Hizbollah. Ukraina har angrepet mål langt inne på atomvåpenstaten Russlands territorium. Atomvåpenstaten USA sine skip har blitt angrepet i Rødehavet. Atomvåpenstatene Pakistan og India har vært i væpnet konflikt med hverandre over Kashmir. Avskrekking er dermed langt fra en vanntett strategi.
- Vil vi fortsette å legitimere atomvåpen, med den risikoen det innebærer, til tross for at atomvåpen ikke skaper stabilitet eller forhindrer angrep?
Norge må opprettholde sine forpliktelser. 191 land, inkludert Norge, har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). En fransk atomparaply som inkluderer utplassering av atomvåpen, vil bety brudd på Ikkespredningsavtalen og bidra til å rive ned det internasjonale ikkespredningsregimet.
Om Norge skulle utvikle nordiske atomvåpen, så må vi trekke oss fra denne avtalen. Det vil bidra til en rettferdiggjørelse og normalisering av at flere stater utvikler egne atomvåpen. Norge vil i tillegg sannsynligvis bli sanksjonert av andre land, noe som vil få store konsekvenser for økonomien vår. Nord-Korea er det eneste landet som har vært med i avtalen, og senere trukket seg for å begynne å utvikle atomvåpen. Sør-Sudan, i tillegg til atomstatene India, Pakistan og Israel, er land som aldri har vært del av avtalen.
- Ønsker vi å sende positive signaler om at flere (alle) land skal kunne skaffe seg egne atomvåpen?
- Hva ønsker Norge at andre stater som ikke har atomvåpen skal gjøre, som f.eks. Cuba og Venezuela? Mener vi at de bør følge vårt eksempel, og i så fall: hvilket eksempel ønsker vi å sette?
Avskrekking innebærer at vi er villige til å bruke atomvåpen. Politikken vi utformer må også ta hensyn til den enorme risikoen atomvåpen innebærer. En diskusjon om hvorvidt Norge i større grad skal basere seg på kjernefysisk avskrekking er nødt til å innebære en vurdering av hvilke konsekvenser truslene om, og bruken av, atomvåpen har. En kan ikke utforme politikk basert på argumenter som “de skal ikke brukes”, når avskrekking i seg selv innebærer en troverdig evne og vilje til å bruke disse våpnene. For at våpen skal være avskrekkende må “motstandere” tro på at vi er villige til å bruke disse våpnene og vi må derfor kunne svare på i hvilke scenarioer vi mener det er legitimt å bruke atomvåpen.
- I hvilke situasjoner syns vi det er greit at atomvåpen brukes, gitt at det vil ha katastrofale konsekvenser for mennesker, natur, byer og samfunn?
- Er vi villige til å godta at staten begår massedrap av sivile i et annet land, ved bruk av atomvåpen?
- Hvor syns vi det er greit at disse atomvåpnene brukes? På norsk territorium? På russisk territorium?
Atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser. Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Bruk av atomvåpen vil være en internasjonal katastrofe, men konsekvensene vil først og fremst være lokale. Det har befolkningen i de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki smertelig fått erfare, i tillegg til byer, øyer og lokalsamfunn bosatt i nærheten av steder der atomvåpenstatene har drevet med prøvesprengninger, som for eksempel Semej i Kasakhstan, Marshalløyene og atollene Mururoa og Fangataufa. En fullskala atomkrig vil påvirke oss alle i form av stråling, atomvinter og sammenbrudd i matproduksjon, og kan mulig ødelegge planeten vår.
- Er vi villige til å utsette sivile for risikoen for bruk av atomvåpen?
- Hvilken beredskap har vi for bruk av atomvåpen? Dette spørsmålet har vi imidlertid svaret på: det er umulig å ha tilstrekkelig med beredskap.