Velkommen til konferanse på Ingensteds i Oslo 6. mars. Se programmet og meld deg på her. 

I verste fall: leger i krig og krise

Hva er din rolle som lege når krig, atomvåpentrusler og folkerettsbrudd får store konsekvenser for helse og beredskap?

Norske leger mot atomvåpen inviterer deg til å utforske hvordan konflikt og folkerettsbrudd påvirker medisinsk praksis, beredskap og legeprofesjonens ansvar, og hvilket handlingsrom leger faktisk har.

Se programmet her. 

TEMA FOR PROGRAMMET:

  • Leger i krig og krise
  • Erfaringer fra frontlinjen
  • Hva betyr folkeretten egentlig for helsepersonell i praksis?
  • Hva skjer hvis atomvåpen brukes?
  • Forebygging, beredskap og resiliens
  • Helse som drivkraft for politisk endring og kjernefysisk nedrustning

Dørene åpner kl. 08:00, og programmet begynner kl. 09:00.

Vi håper å få til en uformell samling på kvelden for de som har lyst.

Meld deg på her. 

Bor du utenfor Oslo? Få reisestøtte til å delta her: https://forms.gle/noGg8Aw6aLsRPmxn7

Bakgrunn for konferansen: 
Vi lever i en tid der ekstreme scenarioer ikke er fjerne eller hypotetiske situasjoner, men kriser vi får livestreamet gjennom sosiale medier og et kaotisk nyhetsbilde. Folkeretten utfordres, kriger og væpnede konflikter rammer sivile samfunn, og helsevesen og humanitær hjelp presses, angripes eller brukes som virkemidler i krigføring.

Samtidig er risikoen for bruk av atomvåpen høyere enn på flere tiår. Én misforståelse, teknisk svikt eller ulykke er nok til å utløse atomkatastrofen. Konsekvensene vil i verste fall være katastrofale langt utover det noe helsevesen kan håndtere.

Helsevesenet må alltid planlegge for “verste fall”. Beredskap handler om å kunne redde liv når kriser rammer, men også om å forebygge at katastrofer skjer. Dette gjelder også atomvåpen: når konsekvensene er ubegrensede, er forebygging den viktigste responsen.

Som leger og helsearbeidere ser vi hva krig gjør med mennesker, familier og lokalsamfunn. Erfaringene fra dagens konflikter viser hvordan helsevesen må prestere i ekstreme situasjoner, og hvor sårbare sivile er når beskyttelsen svikter. Denne kunnskapen er avgjørende både for å håndtere kriser, og for å forebygge de mest ekstreme scenarioene.

Sikkerhetspolitikk diskuteres ofte på et strategisk og militært nivå, langt fra menneskene som rammes. Helseperspektivet trekker diskusjonen ned på bakken: Hva skjer med barn, eldre og syke når samfunn kollapser? Hva skjer når sykehus ikke fungerer? Hvordan påvirkes liv og helse når krig rammer? Når helsevesenet belyser de humanitære konsekvensene av krig og konflikt, blir sikkerhetspolitikken konkret og menneskelig.

Konferansen setter søkelys på flere sentrale spørsmål:

  • Legers erfaring i krig og krise: Hva erfarer helsearbeidere som jobber under ekstreme forhold, og hvordan kan denne kunnskapen brukes til å forebygge fremtidige katastrofer?
  • Beredskap og resiliens: Hvordan kan helsevesenet styrkes til å håndtere kriser, samtidig som erfaringene brukes til å redusere risikoen for nye kriser?
  • Juss og helse: Hvordan kan dokumentasjon, folkerett og medisinsk kunnskap bidra til å beskytte sivile og styrke internasjonale normer når de presses?
  • Fra kunnskap til forebygging: Hvordan kan helsepersonell bruke sin erfaring og troverdighet til å påvirke politikk og redusere risikoen for nye katastrofer?

I en tid preget av opprustning, krig og press på internasjonale normer er legers rolle viktigere enn noensinne: å beskytte liv, styrke respekten for folkeretten og bidra til å forebygge katastrofer før de rammer. Velkommen til I verste fall: leger i krig og krise.