Ira Helfand, IPPNW-styremedlem, sin uttalelse levert på det tredje forberedende komitémøtet for 2026 NPT-gjennomgangen, 30. april 2025, i FN-hovedkvarteret, New York

Jeg er ikke diplomat. Jeg er en akuttlege. I 50 år har jeg snakket med pasienter og deres familier.

Så jeg vil snakke til dere slik jeg ville snakket til familien til en pasient som ligger på intensiven med en sykdom hun ikke vil overleve dersom vi ikke gjør noe dramatisk annerledes enn det vi har gjort frem til nå.

Det er situasjonen vi alle står overfor.

Verden, den sivilisasjonen vi alle er del av og ansvarlige for, er alvorlig syk.

Den trues av ni nasjoner, hvorav fem er representert i dette rommet, som insisterer på deres påståtte rett til å bruke kjernefysiske våpen, våpen som uunngåelig vil forårsake katastrofale ødeleggelser, og som sannsynligvis vil avslutte sivilisasjonen og forårsake menneskehetens utryddelse dersom de brukes i full skala.

Ingen andre nasjoner har slike rettigheter.

Ingen organisasjon, ingen institusjon, ingen stat har rett til å drepe meg og min familie, deg og din familie, milliarder av mennesker, for å forsvare sine egne politiske eller økonomiske interesser.

Og de ni statene som krever denne retten, har ingen intensjon om å gi den opp.

De fem NPT-anerkjente kjernefysiske statene er juridisk forpliktet av artikkel VI i avtalen til å forhandle frem kjernefysisk nedrustning.

Men de har alle avvist å gjøre dette og erklært at de vil forbli atomvåpenmakter inn i det uendelige.

De fire statene utenfor NPT, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea, har nektet å bli med i avtalen og nektet å avstå fra deres atomvåpenprogrammer.

Disse statene, og ingen andre, er ansvarlige for at vi står overfor trusselen om kjernefysisk krig.

Ingen av dem kan unnskylde sin handling ved å vise til de andres.

Og ingen av dem skal få diktere resten av menneskehetens skjebne.

Dersom disse statene ikke er villige til å ta de nødvendige skrittene for å eliminere deres atomvåpenprogrammer, må resten av verden, flertallet av verden, kreve at de gjør det.

Og vi må gjøre mer enn å snakke.

Vi må ta økonomiske og politiske skritt som gjør det klart at vi ikke lenger vil akseptere deres trussel mot vår felles fremtid.

Som sivilsamfunnsrepresentant ber jeg dere: La oss ikke akseptere dette.

La oss forsvare vår rett til å leve.

La oss sikre vår felles fremtid.

Dette er en oversatt versjon fra originalen som kan finnes her.