25. mars kunngjorde Putin en avtale med presidenten i Belarus, Lukasjenko, om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.

25. mars kunngjorde Putin en avtale med presidenten i Belarus, Lukasjenko, om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.

- ICAN Norge fordømmer denne farlige eskaleringen. Dette øker faren for bruk av atomvåpen, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.  

Foreløpig har ikke Belarus fått overført kjernefysiske stridshoder, men Putin hevder at Russland allerede har gitt Belarus missiler som kan bære kjernefysiske stridshoder og at Russland neste uke vil begynne å gi belarusisk personell opplæring i bruk. Putin kunngjorde også at Russland ville fullføre byggingen av et lagringsanlegg for atomvåpen i Belarus innen juli.

- Putins stadige trusler om bruk  av atomvåpen svekker atomtabuet og senker terskelen for bruk. Utplassering av atomvåpen i flere land gjør situasjonen enda farligere. Risikoen øker, både for intendert eskalering og for atomvåpenbruk som et resultat av en feil eller en misforståelse, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Leger mot atomvåpen.   

Putins kunngjøring kommer i kjølvannet av Lukasjenkos endringer i den belarusiske grunnloven, som muliggjør utplassering av atomvåpen, og uttalelser fra Lukasjenko som ønsker russiske atomvåpen velkommen.

Å ha andre staters atomvåpen på eget territorium er eksplisitt forbudt under FNs atomvåpenforbud. Stater som allerede har andre staters atomvåpen stasjonert på deres territorium har 90 dager på seg til å fjerne dem etter at de har sluttet seg til forbudet. 

- Atomvåpen setter oss alle i fare. Det finnes ingen som kan gi nødvendig hjelp ved bruk, til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Stater som mener alvor med ønsket om å redusere faren for bruk av atomvåpen må signere FNs atomvåpenforbud, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.  

USA har utplassert atomvåpen i Belgia, Tyskland, Nederland, Italia og Tyrkia. Putin siterte dette eksemplet i sin kunngjøring, og sa: «USA har gjort dette i flere tiår. De har for lenge siden utplassert sine taktiske atomvåpen på territoriet til sine allierte land, NATO-land, i Europa.»

- FNs atomvåpenforbud er et godt virkemiddel for hindre spredning av atomvåpen. Traktaten forbyr utplassering av atomvåpen. Dersom Belarus hadde sluttet seg til forbudet, ville ikke Russland kunne utplassere atomvåpen der, avslutter Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

 

Mer informasjon om Belarus og atomvåpen

Belarus og atomvåpen

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, var det tusenvis av tidligere sovjetiske atomvåpen og hundrevis av interkontinentale ballistiske missiler og bombefly igjen på territoriene som nå tilhørte Belarus, Ukraina og Kasakhstan. Alle tre landene bestemte seg for å tilbakeføre disse til Russland. Verken Belarus, Ukraina eller Kasakhstan hadde egne atomvåpenarsenal.

I 1992 undertegnet Belarus, Ukraina og Kasakhstan Lisboa-traktaten, og ble enige om å slutte seg til Ikkespredninsgavtalen (NPT) som ikke-atomvåpenstater så snart som mulig. Belarus sluttet seg til NPT i 1994. 

I 1994 ble grunnloven til Belarus vedtatt, inkludert artikkel 18 som fastsatte landets atomvåpenfrie status: "The Republic of Belarus aims at making its territory a nuclear-free zone, and the state neutral."

 

Belarus fjernet status som atomvåpenfri

I november 2021, da den nye tyske koalisjonsregjeringen vurderte å fjerne amerikanske atomvåpen fra sitt territorium, foreslo NATOs generalsekretær Stoltenberg at disse våpnene  i stedet kunne baseres lenger øst. Samme måned svarte presidenten i Belarus, Lukasjenko, i et intervju at han ville invitere Russland til å stasjonere atomvåpen i Belarus dersom amerikanske atomvåpen ble utplassert i Øst-Europa.

27. februar 2022 gjennomførte Lukasjenko en folkeavstemning om endringer i grunnloven, inkludert å fjerne landets forpliktelse som en nøytral og atomvåpenfri sone. Endringene ble gjennomført og åpnet muligheten for at russiske atomvåpen kunne stasjoneres i Belarus.