Et nytt felles opprop fra redaktørene for verdens ledende helsefaglige tidsskrifter advarer: Atomvåpen er en akutt trussel mot menneskeheten og helsesektoren må ta en langt tydeligere rolle i arbeidet for nedrustning.

80 år etter at den første atombomben ble testet i ørkenen i New Mexico, og senere sluppet over Hiroshima og Nagasaki, har trusselen på ny vokst dramatisk. Til tross for at antall atomvåpen globalt har sunket siden toppen i 1986, utgjør dagens våpenarsenal fortsatt en overveldende fare: tilsvarende over 146 000 Hiroshima-bomber.

Nå ber internasjonale helsetopper, inkludert redaktørene for BMJ, The Lancet, Medical Journal of Australia og Revista de Saúde Pública, om at Verdens helseorganisasjon (WHO) igjen tar en ledende rolle i å kartlegge og formidle helsekonsekvensene av atomkrig.

– Det er naivt å tro at vår sivilisasjon kan overleve en verdensorden hvor global sikkerhet er basert på atomvåpen, uttalte Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes under fredsprisutdelingen i 2024, hvor overlevende etter atombombene i Japan ble hedret.

En ny global studie er på vei

I desember i fjor vedtok FNs generalforsamling, med støtte fra blant annet Irland og New Zealand, å etablere en uavhengig vitenskapelig komité som skal gjennomføre en omfattende studie av konsekvensene av atomkrig. Rapporten skal være klar i 2027.

WHO er invitert til å bidra med ekspertise, data og faglige vurderinger, og et nytt forslag til Verdens helseforsamling (WHA) i mai tar sikte på å gjenopprette organisasjonens mandat på feltet, et mandat som har vært sovende siden 2020.

Blant initiativtakerne står Marshalløyene, Samoa og Vanuatu, støttet av organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW).

Et helseansvar

Forfatterne bak oppropet argumenterer for at helsearbeidere og forskere må bruke sin faglige autoritet til å informere, påvirke og presse myndigheter til handling. De trekker særlig frem tre umiddelbare tiltak som bør kreves av atomvåpenmaktene:

  • Forplikte seg til ikke å bruke atomvåpen først.
  • Fjerne våpnene fra "hårfin beredskap" (hair-trigger alert).
  • Avgi løfte om ikke å bruke atomvåpen i pågående konflikter.

De oppfordrer også alle stater til å tilslutte seg FNs traktat for forbud mot atomvåpen (TPNW).

Ingen tid å miste

– Vi har i årevis visst at en storskala atomkrig ville utløse et globalt klimakaos og hungersnød. Kun 2 % av dagens atomvåpenarsenal kunne føre til at to milliarder mennesker sulter, sier professor Tilman Ruff, medforfatter og tidligere IPPNW-president.

Verdens helseorganisasjon har tidligere hatt en viktig rolle i å kartlegge helserisikoen ved atomkrig. Nå ber ekspertene om at dette arbeidet reaktiveres - før det er for sent.

Dette er en oversettelse av artikkel fra Journal of Public Health Policy.