Hvert år lanserer Norsk Folkehjelp Nuclear Weapons Ban Monitor. Rapporten analyserer situasjonen for atomvåpen i verden og utviklingen i staters atomvåpenpolitikk. Vi trekker frem noen av årets nøkkelfunn. 

Nuclear Weapons Ban Monitor er et forskningsprosjekt ledet av Norsk Folkehjelp, med bidrag fra en rekke eksterne institusjoner og eksperter. Rapporten gir en samlet oversikt over utviklingen i arbeidet for å avskaffe atomvåpen globalt, og trekker frem aktiviteter som fremmer eller hindrer fremgangen. Som målestokk bruker rapporten først og fremst FNs atomvåpenforbud (Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons, TPNW). Dette gjør den til et nyttig verktøy for å forstå hvor enkeltland står i nedrustningsarbeidet.

Vi følger med på rapportene fordi de gir en spesielt god oversikt over hvert lands arbeid for atomvåpenforbudet, og et detaljert innblikk i nedrustningspolitikk både globalt og nasjonalt. Du kan laste ned og lese hele rapporten her. 

Begreper
For å gjøre rapporten lettere å lese, er det nyttig å ha oversikt over noen sentrale begreper:
En atomstat eller atommakt er et land som eier atomvåpen. I 2026 finnes det ni slike stater: Russland, USA, Kina, India, Pakistan, Israel, Nord-Korea, Frankrike, og Storbritannia.
En atomparaply er et løfte fra en atomstat om å bruke sine atomvåpen i forsvar av land som ikke eier atomvåpen under bestemte omstendigheter.
En paraplystat er en stat som har fått et slikt løfte, og som “står under” atomparaplyen til en atomstat. 

Paraplystater
Av de 197 statene som omfattes av rapporten, er det så få som 42 stater som fortsetter å aktivt støtte atomvåpen som del av sikkerhetspolitikken sin, og dermed setter hele verden i fare. De 42 landene består av de ni atomstatene i tillegg til 33 paraplystater. Blant paraplystatene er kun Belarus under Russlands atomparaply, mens de resterende 32 er tilknyttet USA.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har støtten til kjernefysisk opprustning økt blant paraplystater. Flere deltar nå mer aktivt i militære øvelser, og bidrar med økte økonomiske ressurser. Atomvåpen har igjen fått en større rolle i sikkerhetspolitikken.

Atomstater
Hver av de ni atomstatene har uttrykt støtte til kjernefysisk nedrustning. Likevel er det lite som tyder på at dette følges opp i praksis. Atommaktene besitter til sammen 12 187 kjernefysiske stridshoder, ifølge rapporten. 2025 var det niende året på rad med økning i antallet operative, militære stridshoder, en utvikling som forventes å fortsette.

I 2026 har Frankrike annonsert at de vil øke sitt atomvåpenarsenal for første gang siden 1992. Samtidig vil de slutte å offentliggjøre detaljerte tall, og har åpnet for at flere stater kan slutte seg til en fransk atomparaply. Norsk Folkehjelp viser til stor bekymring rundt utviklingen. Økt opprustning øker sjansene for eskalering, miskalkulasjoner og uhell. 

FNs atomvåpenforbud
Heldigvis finnes det tydelige motkrefter til opprustningen. Ved årsskiftet 2025-2026 hadde 99 stater tilsluttet seg FNs atomvåpenforbud, og det er grunn til å tro at flere vil følge etter. At over halvparten av verdens stater er med på forbudet sender et sterkt signal og legger press på atomstatene. Ser man også på land som i praksis handler i tråd med forbudet, gjelder dette hele 152 stater, tilsvarende 77 prosent av verdens befolkning.

Landene som har sluttet seg til avtalen, bruker varierte og mange strategier for å implementere deres obligasjoner til å oppmuntre andre stater til å signere og ratifisere forbudet, og arbeider aktivt for å styrke normene mot atomvåpen.

Støtten til atomvåpenforbudet er sterk i alle verdensdeler, med kun ett tydelig unntak. Europa skiller seg ut med lav oppslutning. Totalt er det 44 land som motsetter seg FN-forbudet, hvorav 33 er europeiske.

Norge
Norge har ikke sluttet seg til atomvåpenforbudet, og regnes som en paraplystat under USAs atomparaply gjennom NATO. I øvelsen Steadfast Noon deltok Norge blant annet med kampfly. 14. mars 2025 fraktet norske F-35-fly et atomvåpen over Oslo i uvanlig lav høyde. Samtidig valgte Norge å ikke sende noen delegasjon til statspartsmøtet for atomvåpenforbudet i 2025, til tross for tidligere deltakelse. I mars 2026 åpnet norske myndigheter dessuten for samtaler om en mulig fransk atomparaply.

På den mer positive siden har Norge, i samarbeid med Brasil, tatt en ledende rolle i opprettelsen av GSTE (Group of Scientific and Technical Experts). Gruppen arbeider i FN med å identifisere tekniske utfordringer og mulige løsninger knyttet til verifisering av atomnedrustning.

Rapporten peker på flere anbefalinger for Norge:

  1. Norge bør ta avstand fra all besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på egne vegne, og fullstendig redusere atomvåpens rolle i egen sikkerhetspolitikk.
  2. Norge bør overholde sine eksisterende forpliktelser under Ikkespredningsavtalen og føre reelle forhandlinger om nedrustning.
  3. Norge bør snarest slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Inntil staten er i stand til å gjøre dette bør Norge ønske forbudet velkomment som et verdifult komponent i den globale nedrustnings- og ikkespredningsarkitekturen, samarbeide med traktatens statsparter om praktiske skritt mot nedrustning, og delta på statspartsmøtene som observatør. 

Som medlem i Leger mot atomvåpen er du med på å legge press på regjeringen om å jobbe for nettopp disse stegene mot kjernefysisk nedrustning! 
Her kan du lese Ban Monitors stats-profil for Norge, eller søke opp andre land.

Konklusjon
Årets rapport tegner et sammensatt bilde. På den ene siden vokser støtten til atomvåpenforbudet, og et flertall av verdens land arbeider for nedrustning. På den andre siden fortsetter et lite antall stater å ruste opp, og utvider sine atomparaplyer. Denne utviklingen gir grunn til bekymring. Økt opprustning øker risikoen for både ulykker og eskalering, og setter ikkesprednings-normen under press.

Samtidig minner Nuclear Weapons Ban Monitor oss om noe viktig: Motstanden mot atomvåpen er i dag global og omfattende. Når et stort flertall av verdens land trekker i samme retning, utgjør det en reell politisk kraft.

Alle faktaene presentert i denne teksten er fra side 8-11, 69, og 97 i årets rapport. Om du ønsker å lese mer, kan rapporten lastes ned og leses i sin helhet her.